Jobb situasjon

[AnonymBruker]

Hei dere! 
Først og fremst, takk til de som tok seg tid til å lese og svare på dette innlegget. ❤️

Jeg synes det er litt feigt gjort av meg å gå inn på denne nettsiden, men akkurat nå vet jeg ikke helt hva som skjer. Med dette innlegget håper jeg på et svar fra flere perspektiver. Som kan hjelpe meg med å se på de ulike situasjonene på en bedre måte, og hvordan jeg kan bli bedre på om det er noe jeg må endre meg på. 
 

Jeg har begynt i en ny jobb. Det er service bransjen. Når jeg begynte i denne jobben så var det 4 år siden jeg jobbet i samme bransje. Dette har jeg gjort klart for mine kollegaer. Da de alltid spurte meg i starten om jeg hadde noen form for erfaring med denne bransjen fra før. 
Det er ikke lenge jeg har jobbet her. Rundt 2 og en halv måned. I starten vil jeg si at jeg fikk en veldig fin oppstart, med 2 dager med opplæring. Prøvde å ta med meg alt på de to dagene. Så var det egentlig bare å sette i gang. 
 

Det som er mitt problem. Er at jeg føler ingen syns jeg er flink på jobb. Jeg får som regel alltid veldig fin og positiv respons fra våre kunder. Men kollegaene mine har alltid noe å si. Jeg kan ikke gå på jobb en eneste dag uten å høre at jeg gjør noe feil. Selvfølgelig vet jeg selv når jeg gjør feil. Å er det en ting jeg kan skyte på meg selv, så er det å alltid innrømme mine egne feil å prøve å gjøre opp for meg. Jeg er ikke en person som liker at det jeg gjør går utover andre. 
Nå er det sånn at jeg er også helt klar over at det er helt normalt å gjøre feil i denne bransjen hele tiden. Det er bare det at jeg får nye beskjeder, forskjellig beskjeder og får høre hele tiden at jeg gjør feil.

Det har til og med vært episoder der jeg har gjort riktig, men sjefen lyger og sier at jeg ikke har gjort det riktig. Et eksempel på dette kan være: 

jeg tar en bestilling, og puncher på riktig bord, men noen andre tar maten til feil bord. Da bønnnekter sjefen at det jeg hadde punchet på riktig bord selv om jeg er helt sikker på at jeg gjorde riktig. Med vitner. 
 

Jeg tørr ikke å si ifra, og jeg vet gjerne at da må jeg bare leve med det. 
Heller har jeg ikke kommet inn i miljøet. Jeg har ingen venner. Prøver og prøver. For er ganske utdatvendt av meg. 
 

Men det kan jeg er veldig egocentrick og ikke ser noen andre sider. Det kan godt også være at jeg gjør feil hele tiden. Men jeg griner hver eneste pause. For jeg er aldri god nok.

 

 

Anonymkode: 0c3fe...669