Forutsetninger for antall barn

[AnonymBruker]

Heisann! 

Jeg har hatt en tråd her med spørsmål om barn og lurer på hvilke forutsetninger dere tenker er lurt å legge mest vekt på når man skal planlegge (hvis man er så heldige å kunne gjøre dét) barn;

Er det lurt å stoppe på 1-2 hvis man ikke har mulighet for barnevakt og annen hjelp? Eller oppleves det som en vane at de minste "henger med" på lasset?

Bør en ha usedvanlig god kapasitet for oppfølging av barna sine hvis man skal ha flere enn gjennomsnittet, i dagens samfunn som krever stadig mer? 

Jeg har lyst på flere barn, men selv om det holder greit økonomisk osv så er jeg bekymret for hvordan samfunnet utvikler seg, og hvordan livet med flere større barn og tenåringer kan arte seg om noen år... 

 

Anonymkode: 45c3b...a2a

[AnonymBruker]

Jeg tenkte alltid på hvordan jeg skulle klare å følge opp barna tilstrekkelig dersom mannen falt falt fra, eller vi ble arbeidsledige. 

Vi stoppet på to, og var begge to enige om at det holdt. Han steriliserte seg etter siste. Vi kunne hatt råd til en til, og hadde fint klart å følge opp en til, men så tenkte vi på nedgangstider og fant ut at to holdet. I tillegg er jo også potensialet der for at noe går galt. Der var ikke verdt det for oss. To friske barn holder. 

Anonymkode: eb37c...96e

[Bokormsen]

Du kan jo starte med en og se hvordan det går?

[AnonymBruker]

Bør absolutt tenke på hva du klarer uten den andre foreldren der. Det være seg om den skulle falle fra eller gå fra deg. Men om du skulle bli alene med ungene, må du kunne klare det uansett hva årsaken er. 

Anonymkode: 33d9f...be0

[Pås]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg tenkte alltid på hvordan jeg skulle klare å følge opp barna tilstrekkelig dersom mannen falt falt fra, eller vi ble arbeidsledige. 

Vi stoppet på to, og var begge to enige om at det holdt. Han steriliserte seg etter siste. Vi kunne hatt råd til en til, og hadde fint klart å følge opp en til, men så tenkte vi på nedgangstider og fant ut at to holdet. I tillegg er jo også potensialet der for at noe går galt. Der var ikke verdt det for oss. To friske barn holder. 

Anonymkode: eb37c...96e

Dette kunne jeg skrevet selv, akkurat de samme avveiningene vi selv tok.

[AnonymBruker]

For oss var det viktig at ungene våre skulle følge opp også som ungdommer. At en ting er å følge opp små barnehagebarn, som til nøds går på turn en gang i uken.
Noe annet er ungdommer som Ønsker å være med på aktiviteter med dertil dugnad/kjøring/kamper etc.

samt at vi ønsket å fortsette å reise verden rundt med ungene våre - og da tenkte det er praktisk med to i stedet for tre. 
 

Der siste var at vi hadde fått to friske barn, og man ikke vet hva som kommer. 

Anonymkode: ba136...f79

[AnonymBruker]

Du bør tenke på at det kan bli brudd/miste partner og hvor mange du har kapasitet og nettverk til å følge opp da. Jeg har mine 2 barn 60 prosent og har flere ganger hatt behov for en ekstra voksen de gangene far ikke kan stille, feks foreldremøter, bursdager eller annet to forskjellige steder, dugnader etc. 

 

Anonymkode: 7c227...650

[AnonymBruker]

Vi venter nr 4 Vi har økonomi, stort nettverk og liker tanken på en stor barneflokk. Og føler vi har kapasitet til å følge opp alle.

Jeg ville også klart meg alene med de. Det eneste vi "forsaker" er dyre ferier hvert år, men vi bor midt i naturen og har barn som elsker turlivet, så de lider foreløpig ingen nød. 

Anonymkode: a1edb...c5f

[AnonymBruker]

Vi har to. For oss var det viktig å være sikker på at vi har kapasitet til å følge de godt opp, både med tanke på skole og fritidsaktiviteter. Samtidig liker vi å reise, og med to er det veldig greit. Usikker på om det ville vært det med tre eller flere. Aldersforskjellen ville i hvertfall vært større, slik at opplevelser måtte vært tilpasset på en annen måte enn nå. 

Har også vært innom tanken at vi skal kunne følge de opp også hvis den ene faller fra, blir syk eller vi går i fra hverandre.

Økonomisk hadde vi fint kunne hatt flere, men ønsker det altså ikke.

Anonymkode: ea13d...219

[AnonymBruker]

Tja, vi har fire barn. De fikk vi før vi visste hvor stor den jobben skulle bli… 

De er store nå, ingen diagnoser, og veldig greie barn. 
 

Men det har tatt på å komme hit, og jeg sitter igjen med kronisk sykdom, etter mange år med mye kjør. 
 

De første årene med barn er lette, da skal de ha mat og kos. Så begynner de på skolen, da begynner lekser, møter, vennegrupper, bursdager, aktiviteter +++ Når dette ansvaret kan legges mer over på barnet, kommer pupertet og ungdomstid. Da trenger de oss mer en noen gang. Tilstedeværelse, for samtaler, veilednig og trøst må prioriteres. Det kan bli utfordrende med mange barn, med ulike behov. Når jeg hadde alvorlige samtaler med ett barn, kom ofte de andre for å mase, lytte eller blandet seg inn. 
 

Økonomisk har det også bremset oss med mange barn, men det alene hadde ikke vært avgjørende. 
 

Vi burde stoppet på to. 

Anonymkode: 687dc...819

[AnonymBruker]

Å få barn innebærer ansvar – ikke bare mens de er små, men hele livet. Foreldrerollen endrer seg, men oppfølgingen tar aldri slutt. Barn trenger støtte også som ungdommer og voksne, når de skal finne sin plass i verden. Derfor mener jeg det er viktig å tenke langsiktig: Har man tid, energi og økonomi til å følge opp alle barna, også når de blir eldre?

Mange regner med at de får hjelp fra familie eller barnevakt, men jeg ser på det som en bonus – ikke som noe man kan ta med i planleggingen. Barnevaktordninger kan endre seg, besteforeldre kan bli syke, og vennskap kan ta slutt. Det som til slutt står igjen, er foreldrenes egen kapasitet og evne til å håndtere hverdagen.

Livet er uforutsigbart. Sykdom, uførhet eller dødsfall kan drastisk endre både tid, energi og økonomi. Det samme gjelder skilsmisse – en situasjon som splitter familier og gjør at én forelder ofte må bære en langt tyngre byrde alene. Når slike ting skjer, blir det tydelig hvor sårbart et familieliv kan være dersom man allerede ligger på grensen av hva man klarer å håndtere.

Derfor mener jeg at man bør planlegge antall barn med tanke på mer enn bare øyeblikksbildet av livet her og nå. Spørsmålet bør ikke være: Hvor mange barn ønsker jeg meg? – men heller: Hvor mange barn kan jeg gi et trygt og stabilt liv, også hvis alt ikke går som planlagt?

Anonymkode: eff5d...8a2