Stoler du på mannen din

[Gjest Minnie Emmerdale]

Jeg leste her ett sted at det var en som sa at hun ikke stolte nok på mannen sin til å la han ta seg av barnestellet. Hun mente også at mange menn tok lett på dette med pedofili og overgrep mot barn.

Er det flere som tenker slik? Tør dere la mannen bade og stelle deres baby/barn? Og ligger denne frykten hele tiden i bakhodet når mannen er alene med barnet? Hva med å ansette en mannlig barnevakt- ville dere hatt motforestillinger mot det?

Milla

[anett2]

Hei Milla

Helt ærlig, selvfølgelig lar man mannen få stelle barnet sitt. Tenk deg hvordan han ville føle seg om han ikke fikk stelle barnet sitt. Kan forstå at de som har opplevd misbruk kan tenke slik,men da bør de få hjelp, å mistenke sin kjære for slikt er ganske ille.

Nei,jeg tenker så absolutt ikke slik, nå har ikke jeg en mann lenger desverre, men hadde ingen problem med å la han stelle barna. Når det gjelder mannlig barnevakt, der ville jeg vært mer reservert, liker å kjenne den personen godt som jeg overlater ungene til. Mange tenker som så at en mann som jobber med barn må være en overgriper,desverre så er det slik at det har skjedd og da er det lett å skjære alle menn over en kam...

Man har vel alltid i tankene en frykt for at det skal skje noe med barna,men nei, famile er jeg trygg på,selv om jeg vet det skjer innen famile også

[Tilde]

:o

Håper da virkelig ikke at mange tenker slik...

Nå har jeg ikke barn selv, men ja, jeg ville stolt på mannen min.Tror ikke det er noen sjans for at han vil forgripe seg på barn.Og da mener jeg ikke at jeg er naiv.. Jeg tror nemlig ikke at alle menn er potensielle overgripere.

Å ansette mannlig barnevakt er jeg litt mer skeptisk til, siden jeg nok ikke vil kjenne han så godt som jeg kjenner min mann.Dermed mer usikkerhet,men det er ikke utenkelig for meg, selv om det er litt "unaturlig"..

[Lisen]

Hei

Jeg blir litt skremt over hva som rører seg i hodene til folk innimellom!

Tankem har overhodet ikke streifet meg, det er klart jeg har den tilliten til mannen min. Hvis ikke hadde vi ikke fått barn sammen. Vi hadde vel heller ikke vært gift. Hele fundamentet er jo tilitt. Men min mann derimot har tenkt en del over dette, da vårt yngste barn er født rett føre Bjung-saken. Han var redd barnet skulle komme i parken og si "Jeg har sett tissen til pappa" og hva slags konsekvenser dette kunne få. På den tiden vaar de fleste litt på tuppa, forstålig nok. Dette har heldigvis roet seg.

Men har man selv vært utsatt for overgrep, da stiller situasjonen seg helt annerledes.

Lisen

[Gjest Minnie Emmerdale]

famile er jeg trygg på,selv om jeg vet det skjer innen famile også

Det er vel innen familien de fleste overgrep skjer, uten at jeg skal si noe for sikkert. Uansett så må det være fælt og tenke slik om en mann som man tross alt elsker.

Milla

[Ylvalin]

Hvis man ikke stoler på sin mann og er redd for å la ham være alene med barnet dere har sammen så tenker jeg som følger:

1) Kvitt deg med denne mannen!

og 2) Få for all del ikke barn med ham!

eventuelt 3) Søk hjelp dersom det er du som bare er paranoid.

Jeg synes forøvrig at mange er lite selektive i valg av mann og barneavl. Det er noen som går mer møysommelig til verks hvis de skal pare hunden sin enn når de selv vil bli gravide! :o

Når det gjelder barnevakt ville jeg vært skeptisk til ukjente. Jeg ville aldri overlate mitt barn til en person jeg ikke følte meg trygg på, uansett kjønn.

[Gjest Minnie Emmerdale]

Men min mann derimot har tenkt en del over dette

Han var redd barnet skulle komme i parken og si "Jeg har sett tissen til pappa" og hva slags konsekvenser dette kunne få. På den tiden vaar de fleste litt på tuppa, forstålig nok. Dette har heldigvis roet seg.

Det var jo vært skrevet artikler om menn som etter all fokuseringen på pedofili og overgrep ikke lenger tør og bade barna eller ta de på fanget. Bestefedre som ikke tør å gi barna en klem osv.

Milla

[Gjest Minnie Emmerdale]

Jeg synes forøvrig at mange er lite selektive i valg av mann og barneavl. Det er noen som går mer møysommelig til verks hvis de skal pare hunden sin enn når de selv vil bli gravide!

Ha Ha, knallbra sagt og det er jo sant også. Kvinner som får barn med menn som er dømt for vold etc. Argumentet deres er jo alltid "nå har han forandret seg". Kommer aldri til å skjønne meg på slike kvinner.

Milla

[anett2]

Hei Milla

Det er vel ikke ført noen statestikk over hvor det gjøres mest overgrip?

Tror det er veldig forskjellig, alt fra fedre,onkler,besteforeldre,naboer,barnepassere,ansatte på skole/barnehage,i kirken,på treningsleir, damer som gjør overgrep ,vi hører jo om alle tilfeller!

[Gjest Anonymous]

Enig,

stoler du ikke på mannen din til å ta seg godt av barnet, så bør du ikke få barn med ham. Jeg vil overhodet ikke ha betenkeligheter med å la min mann gjøre alt med barna den dagen vi får. Jeg vil gjerne at han skal føle like mye ansvar og nærhet til barnet som meg, og det får man jo gjennom omsorgskontakten.

For øvrig, da jeg var liten var det to nabogutter som pleide å være barnevakt for meg. De var vel 15-16 år, og likte veldig godt å passe meg, og tok godt vare på meg. Mamma og Pappa kjente dem godt da, og visste at de ikke var dårlige mennesker. Men jeg tror ikke de var nødt til å drive med så mye nakenhet som bading og bleieskift, da hadde de kanskje ikke likt å passe meg så godt :-?

Min onkel pleide å ha de to døtrene sine i badekaret med seg da de var små, alle tre lekte og koste seg, og han sier at hadde det vært idag hadde han sikkert blitt kastet i fengsel for lenge siden.

[Gjest Minnie Emmerdale]

Så mye fokus som det er på pedofili og overgrep mot barn i mediene så vil jeg tro at de fleste kvinner med barn nok har tenkt tanken; "hva om han...." for så og slå det fra seg. Men hva med de som ikke klarer å slå det fra seg og heller begynner å gjøre alt stellet selv og skyve mannen vekk.

Milla

[Gjest Zalomine]

Jeg hadde seriøst ikke engang tenkt tanken enda. Nå har iv ikke barn heller da. Men om jeg ikke stolte på ham, så ville jeg heller ikke bodd sammen med ham. slett ikke fått barn med ham. Han er fantastsik med barn (jeg trur han er preget av at han fikk søsken da han var 10 og 12 år, vant med små barn, og slett ikke "redd" dem slik jeg opplever noen gutter er). Det ville ikke falt meg inn at han skulel gjøre noe annet enn å leke med dem, og at de ville være HELT trygge alene sammen med ham.

Jeg kan skjønne at de som selv er utsatt for overgrep er engstelige, men man kan ikke mistenke alle fordi NOEN...

Ja, jeg stoler på min samboer. Og jeg vil fortsatt stole på ham den dagen vi får en baby.

[asterix]

Selvfølgelig stoler jeg på mannen min, ellers ville han aldri vært mannen min, ganske enkelt.

[Gjest Minnie Emmerdale]

Selvfølgelig stoler jeg på mannen min, ellers ville han aldri vært mannen min, ganske enkelt.

Det finnes jo de kvinner som også lukker øynene for pedofili, enda barna forsøker å vise at noe er galt. Kjenner dere barna deres godt nok til å kunne fange opp evt. signaler.

Milla

[Lisen]

Hei

Det er veldig vanskelig å finne ut av dette, da "symptomene" kan være alt mulig. Og det er vanskelig å si om man kjenner barna sine godt nok til å avdekke dette. Man vil gjærne tro at man gjør det, men barn er fryktlig lojale. (desverre i disse tilfeller) Men har man den minste misstanke er det kansje lurt å søke profesjonell hjelp? Jeg tror dette er litt av et minefelt, og en million hensyn å ta. Tenk om man tar feil? Ikke lett det her. Håper ingen kommer i denne situasjonen. Litt naivt, men håpet er lysegrønt

Lisen

[Bettie]

Ja, de fleste overgrep skjer i familien. Men vi kan ikke leve livet som om overgrep vil skje i egen familie. Vi kan ikke legge opp livene våre slik at det unormale blir styrende.

Barn trenger kontakt med menn og kvinner, og det blir håpløst hvis menn skal være redde for å ta barn på fanget - fordi det er noen som ikke klarer å håndtere det, og forgriper seg. De er dog i mindretall.

Min mann har stelt og badet barna våre, og jeg har ikke vært redd for det.

Da ungene var små hadde jeg også "barnegutt", ikke barnepike. Jeg kjente ham godt, og ungene storkoste seg når han var barnevakt.

Men skulle jeg fått mistanke om at noe var galt, da hadde jeg nok satt himmel og jord i bevegelse, ja......

[Gjest Minnie Emmerdale]

Men har man den minste misstanke er det kansje lurt å søke profesjonell hjelp? Jeg tror dette er litt av et minefelt, og en million hensyn å ta. Tenk om man tar feil?

Det må da være bedre og ta feil enn å la ett barn lide bare fordi man ikke ville innse sannheten.

Husk på at de kvinnene som oppdaget at ens ektemann forgrep seg på dere felles barn sikkert også "stolte 100%" på sine ektefeller og sikkert ville garantere det.

Men jeg er interessert i flere synspunkter på mannlige barnevakter.

Milla

[Gjest Lea]

Det er farlig å ta feil!!!

Har selv opplevd at det har vært mistanker til fedre i en barnehage jeg jobbet i. Det ble koblet inn en haug med folk etter at en overivrig styrer hadde hørt en kommentar fra en liten jente.

Foreldrene ble kalt inn til møter og det ble satt inn spesialister som skulle observere barnet. Til slutt klarte de faktisk å få gjennom en legeundersøkelse for å få bekreftet overgrep.

Det viste seg at det ikke fantes noe bevis for overgrep.

Hvordan følte denne faren seg? Hvordan var dette for barnet?

Dette er farlige saker!!

[Gjest sandix]

Tør dere la mannen bade og stelle deres baby/barn? Og ligger denne frykten hele tiden i bakhodet når mannen er alene med barnet? Hva med å ansette en mannlig barnevakt- ville dere hatt motforestillinger mot det?

Ja.

Nei.

Nei.

[Gjest Hilde - Ikke innlogget]

Har aldri en gang tenkt tanken om mannen min i barnas oppvekst, og takk for det.

Hva med onkler og morfar / farfar ? Jeg er sjeleglad for at mine unger har hatt så god kontakt med morfaren sin, eldstegutten har vært med mormor og morfar på ferie i inn- og utland - etter at mor døde så har han vært på ferie alene med faren min helt til han ble syk. Broren min var 17 da jeg fikk min eldste sønn, han har vært barnevakt mange ganger - en skikkelig yndlingsonkel.

Mener virkelig Milla at vi skal vi skal gå rundt og mistenke alle mannlige familiemedlemmer ?

Det med å engasjere en mannlig barnevakt må du nesten forklare nærmere. Dersom det er en i familien eller en som vi kjenner godt, så hadde jeg ikke vært i tvil om at vedkommende var egnet til å passe barna mine.

Jeg kunne aldri hatt en ukjent barnevakt til mine barn enten det dreide seg om en kvinne eller en mann.