Vi er for påkoblet som foreldre.

[AnonymBruker]

Meg og min mann har utslettet oss selv helt som mennesker etter at vi fikk barn for 5,5 år siden. Vi tilpasser oss ungen vår 100% og aner ikke hvordan vi skal klare å snu det. 

Hver eneste ettermiddag så er vi påkoblet barnet begge to, vi leker eller finner på noe. Vi voksne kan ikke ha en vanligvis samtale, for barnet vil være med eller ha fokus. Vi har aldri noensinne hatt på tv og sett noe vi vil. Enten er tv av eller så er det barne tv. 

Når det er leggetid, som fort tar en time. Så er vi begge to på rommet med barnet eller i naborommet. 

Nå begynner jeg å bli utbrent av å kun være mor. Skjønner at dette ikke er en sunn dynamikk, men trenger hjelp til å snu det.

Anonymkode: 77b52...7d0

[exictence]

Er det ikke sånn å være forelder da, spesielt i småbarnsfasen. Kanskje dere kan bli enige om å ha hver sin dag i uken der en av dere ikke er påkoblet hele tiden. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hver eneste ettermiddag så er vi påkoblet barnet begge to, vi leker eller finner på noe. 

Når det er leggetid, som fort tar en time. Så er vi begge to på rommet med barnet eller i naborommet. 

 

Anonymkode: 77b52...7d0

Begge to hele tiden?

Hva i alle dager.

Anonymkode: adda3...bf4

[AnonymBruker]

exictence skrev (2 minutter siden):

Er det ikke sånn å være forelder da, spesielt i småbarnsfasen. Kanskje dere kan bli enige om å ha hver sin dag i uken der en av dere ikke er påkoblet hele tiden. 

Er det egentlig sånn det er? Jeg ser jo vennepar av oss som fortsatt er egne individer. De har gjerne tv på, de har vanlige samtaler sammen og barna finner på noe.

Jeg overdriver ikke når jeg sier at vår datter aldri noensinne har satt alene. 

Anonymkode: 77b52...7d0

[fru Alving]

Men sett da bare på tv om det er noe dere ønsker og se. Dere kan vel snakke sammen dere voksne om ting som dere er opptatt av. Det er faktisk kun dere som kan gjøre noe med dette.

Slik du beskriver det så er det nok ikke særlig stas for venner og familie å være med dere, alt spinner rundt en 5 åring.

[Gidavmeg]

Kanskje dere kan begynne med å bare være en som legger barnet? 

[AnonymBruker]

Sett på en timer på ipaden på 10 minutter og si til barnet ditt at du trenger å få ligge på soverommet uforstyrret til tiden har gått ut. Hvis du er alene med barnet så kan du legge deg på sofaen. Ikke bruk telefonen når du ligger der.

Da får du øvd deg på mindfullnes og barnet får øvd seg på å se på foreldre som egne individer med egne behov.

Anonymkode: 123f5...4a9

[AnonymBruker]

Oi, her må dere øve på endringer. Dere har vel ting som skal gjøres av husarbeid og sånt? Er dere aldri ute på trening, kino med venner, at en drar og handler osv? Skjønner godt at du er lei om all fritid for begge har handlet om barnet i 5 år. Ikke er det bra for barnet heller.

Begynn i det små. Si at nå skal mamma lage middag, lese/se nyheter, lese bok, jobbe i hagen eller noe i en time, så du må leke, og ikke forstyrre om det ikke er kjempeviktig. Vis henne på klokken. Dere kan også begynne med at hun har besøk av venninne/besøker venninne innimellom. 

Er det trygt uteområde, og hun har venner i nabolaget, så er det på tide at de er ute og leker alene.

Anonymkode: 06d7f...6df

[AnonymBruker]

Tror det blir enklere å endre på situasjonen når du innser at dere gjør barnet en enorm bjørnetjeneste, som ikke kommer til å gagne det i fremtiden. 

Barn må lære å være selvstendige. Barn må lære å ikke være verdens midtpunkt. Barn må lære at verden ikke surrer rundt dem.

Ved å sette dere selv fremst av og til, så lærer dere barnet sunne verdier og holdninger. 

Anonymkode: c6ee2...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Barn må lære å være selvstendige. Barn må lære å ikke være verdens midtpunkt. Barn må lære at verden ikke surrer rundt dem.

Ved å sette dere selv fremst av og til, så lærer dere barnet sunne verdier og holdninger. 

Anonymkode: c6ee2...28d

Og barn må se at foreldrene også er selvstendige.

Anonymkode: adda3...bf4

[AnonymBruker]

Det er flott at du har innsett at dette er problematisk. Både for dere som foreldre og for barnet. Er mannen enig i dine tanker og observasjoner? 
 

Det minste dere kan gjøre er å kun være en som legger. Så kan dere øve på at en av dere er ute av huset en hel ettermiddag. 

Det er også utrolig viktig at dere jobber med at dere voksne kan ha en samtale som barnet ikke må ta del i. Hvis barnet avbryter må dere be barnet vente litt. Det er uholdbart med barn som tror at bør de prater skal alle voksne avbryte sin samtale for å høre etter. 

Anonymkode: 4feac...320

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Er det egentlig sånn det er? Jeg ser jo vennepar av oss som fortsatt er egne individer. De har gjerne tv på, de har vanlige samtaler sammen og barna finner på noe.

Jeg overdriver ikke når jeg sier at vår datter aldri noensinne har satt alene. 

Anonymkode: 77b52...7d0

Nei, det er ikke egentlig helt sånn det er. De absolutt aller fleste foreldre har rom for å gjøre sine egne ting i hverdagen mens partner henger med ungen. I alle fall de som har bare én. 

Selvsagt er det noe som må bortprioriteres om man ønsker å være en tilstedeværende forelder, men at absolutt alt kretser rundt barnet er på ingen måte sunt. Kanskje aller minst for barnet, som ikke får gjennomgå den naturlige løsrivelsesprosessen og oppdage sitt selvstendige jeg. Det er heller ikke sunt for barnet å oppleve å være foreldrenes midtpunkt i så stor grad som dette. 

Jeg tenker at du og mannen må snakke sammen (etter leggetid høres det ut for) og legge en slagplan for hvordan dere gradvis kan selvstendiggjøre barnet til et aldersadekvat nivå. En god start kan kanskje være at én tar legging og den andre tar kjøkkenet? 

Den store fordelen dere kan dra ut av dette etter hvert som dere får snudd situasjonen er at fordi begge har vært så tilstede de første fem årene har barnet sannsynligvis en god og trygg tilknytning til begge to, det vil etter hvert komme godt med.

Anonymkode: acf58...d2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Vi har aldri noensinne hatt på tv og sett noe vi vil. Enten er tv av eller så er det barne tv. 

 

Anonymkode: 77b52...7d0

Tv kan utnyttes. Finn deg en serie du vil se og hold ut.

Tv er ikke bare barnet sin.

Anonymkode: adda3...bf4

[AnonymBruker]

Her må dere begynne å dele på ansvaret, man trenger ikke være to for å legge ett barn. Barnet må også lære seg å ikke bli underholdt av dere 24/7. Å leke litt for seg selv skal være fullt mulig. Høres ikke bærekraftig ut sånn som dere holder på, og det er heller ikke vanlig. Barnet har bare godt av litt egenutforsking 

Anonymkode: 87f9d...46d

[AnonymBruker]

Jeg kjenner jo noen hvor begge foreldrene måtte stå opp for å få ungdomskolebarnet opp og klar for skolen. De foreldrene stoppet etter ett barn, og jeg forstår jo hvorfor.

Anonymkode: 47409...6b2

[AnonymBruker]

Vi har 3 barn og de har stort sett spesialdager på skolen alle 3 hver eneste uke. Skidag, turdag, svømming med skolen, ha med dag, skolefotografering, vennegruppe osv. Hvis du ikke er 100 % påkoplet på det tredje skiftet til enhver tid, så er det ditt barn som møter opp uten svømmeutstyr til svømming og må sitte og de på de andre. Da er det ditt barn som ikke har med leke på ha med dag osv. Bare dropp å få flere barn i dagens samfunn, for det er helt jævlig. Bare på Spond (barnas fritidsaktiviteter), så har det rent inn dusinvis med meldinger i dag. På en søndag! 

Anonymkode: bb5e3...4e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kjenner jo noen hvor begge foreldrene måtte stå opp for å få ungdomskolebarnet opp og klar for skolen. De foreldrene stoppet etter ett barn, og jeg forstår jo hvorfor.

Anonymkode: 47409...6b2

Det er da mange som må, helt uten at det er feil og hva vet vel du om grunnen til ett barn 

Anonymkode: 87058...f4f

[AnonymBruker]

Selvsagt er det hyggelig å være påkoblet barnet sitt. Men her høres det ut som om det har gått for langt.. 

 

Hvordan er det når det har med venner hjem på ettermiddag, eller er ute og leker med venner. Er dere med da også, eller er det kun når dere er inne alene? 

Voksne skal kunne ha en samtale selv om barnet er i rommet. Dere kan jo starte der.. at snakker dere voksne sammen og barnet avbryter, så sier dere at han må vente til dere er ferdig. Om barnet fortsetter å avbryte, så overhører dere det og snakker ferdig, før dere sier til barnet at nå kan du si det du skulle si. 
 

Ved legging, så kanskje dere kan bytte på å gå en tur Slik at det kun er en forelder der? 
 

 

Anonymkode: 5db3b...53d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vi har 3 barn og de har stort sett spesialdager på skolen alle 3 hver eneste uke. Skidag, turdag, svømming med skolen, ha med dag, skolefotografering, vennegruppe osv. Hvis du ikke er 100 % påkoplet på det tredje skiftet til enhver tid, så er det ditt barn som møter opp uten svømmeutstyr til svømming og må sitte og de på de andre. Da er det ditt barn som ikke har med leke på ha med dag osv. Bare dropp å få flere barn i dagens samfunn, for det er helt jævlig. Bare på Spond (barnas fritidsaktiviteter), så har det rent inn dusinvis med meldinger i dag. På en søndag! 

Anonymkode: bb5e3...4e1

Å få med seg hva ungene skal på skolen er da ikke det samme som TS snakker om? Det er forskjell på å få med seg at minstemann har skidag, og at foreldrene ikke kan ha en samtale sammen uten at barnet avbryter og må være i fokus.

Anonymkode: 5db3b...53d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg kjenner jo noen hvor begge foreldrene måtte stå opp for å få ungdomskolebarnet opp og klar for skolen. De foreldrene stoppet etter ett barn, og jeg forstår jo hvorfor.

Anonymkode: 47409...6b2

Vi har 3 barn og må purre dem alle x-antall ganger på morgenen, eldste er 19 år å lærling og har alltid sovet svært tungt 

Anonymkode: 6a7ff...1fe