Sint 12 åring

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 

 

Hadde det vært tidligere på dagen hadde jeg latt han få løpe sin vei. Det begynte å bli mørkt, i tillegg til at det begynte å nærme seg innetid for han.. Han har utfordringer med å regulere seg seg, og det er ingen av oss som stoler på han når han blir så sint som da… 

Anonymkode: 2605a...01f

Adhd ? skaff han hjelp...

Anonymkode: 56a35...400

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette er jo et valg foreldrene har gjort. Andre foreldre hadde kanskje valgt andre løsninger og unngått fysisk fastholding. Flere her sier jo de hadde latt gutten gå ut og rase ifra seg. Jeg skjønner imidlertid at foreldrene ikke vil la en 12-åring gå ut når det begynner å bli mørkt. 

Anonymkode: 98a28...0a1

Er det slik at deres barn er inne hele ettermiddagen på på høsten og vinteren siden dette med at det begynner å bli mørkt er en greie? Å utøve fysisk makt på et barn er å lage problemene større enn de trenger å være.

Eneste gangen det er lov å utøve fysisk makt på et barn/tenåring er når de er til fare for seg selv eller andre. At han får løpe rundt å roe seg ned ville vært et bedre alternativ enn å traumatisere barnet hver gang det kjenner på frustrasjon og aggresjon, legger jo veien klar for en framtid der han lærer han må legge lokk på egne følelser helt til han eksploderer og da klarer man kanskje ikke å holde han fast lenger.

Anonymkode: ae50f...52a

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (45 minutter siden):

En venn sin sønn var tildels sånn - de skjønte ikke hvorfor.

Viste seg at han hadde blitt mobbet mye i lang tid. I over ett år holdt han det skjult for alle. 
 

I andre tilfeller er det jo reguleringsvansker. Om det er adhd ville dere sett denne atferden eller liknende for lenge siden.  
 

Å brøle blant andre er ikke helt vanlig vil jeg si, men hva sier han selv i fredstid da? 

I fredstid så forstår han godt når vi prøver å snakke med han… Problemet oppstår når følelsene tar overhånd. Og jeg må jo si at det er jo ikke en vanlig greie at han eskalerer så ekstremt som nå, men man blir jo fortvila som forelder. Takk for en fin tilbakemelding og heller en støttende/veiledende tone. Det er vanskelig å være forelder når man føler man ikke er god nok og kanskje kunne reagert på en annen måte…

Anonymkode: 2605a...01f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Alvorlig talt…

Alt i dag skal løses med kurs og utredninger opp og i mente. 

Gutten er mest sannsynlig helt normal, men en hormonell pre-teen. La han få være det uten å bli stemplet som syk. Har aldri vært enkelt å være i den alderen. Hadde blitt mange med diagnoser dersom alle hormonelle tenåringer skulle blitt utredet og fått bokstav-diagnoser. 

Anonymkode: 98a28...0a1

Når han sliter med å regulere seg ?? og sinne som det?? nei! de trenger hjelp og han! Utredning på sin plass her!

Anonymkode: 56a35...400

[AnonymBruker]

Lillemy8 skrev (17 minutter siden):

Gutten går i krisemodus altså flight - fight respons, så spørsmålet er hvorfor ser han på tilsnakk som en så stor trussel? Dere trenger sikkert ikke utredning, men jeg tror jeg ville hatt fagkyndig hjelp til hvorfor denne overregulering i hjernen skjer. 

Det med å bruke fysisk makt ville jeg prøvd å unngått og heller latt han gå ut. Om han ikke er tilbake innen 20 min, ville jeg tatt en gå/sykkel/kjøre runde selv. Hva er dere foreldre redde for at skal skje om han går ut? Hvis dere som foreldre er redd for at han skader seg selv når han er ute alene og sint, anbefaler jeg i alle fall at dere søker hjelp fra psykolog💚

Han er veldig tander med en gang det er noe annet enn positiv feedback… Vanskelig situasjon føler jeg. Men helt enig, det er en god ide å snakke med noen som er god på dette. 
 

Vil si takk for en fin tilbakemelding; en veiledende og støttende en. Vanskelig å be om råd, og bare oppleve å få negative tilbakemeldinger som egentlig bare gjør at jeg føler meg enda verre enn før jeg la ut innlegget. Jeg vil tro de fleste foreldre har stått i situasjoner de skulle ønske var annerledes. Jeg må jo bare si at det er jo ikke noe som skjer daglig dette, svært sjeldent, kanskje så lite som en gang i året til og med. Og normalt lar jeg han gå seg en tur, men jeg opplever en stor forskjell på han når han sier ifra at han trenger en tur ut (tar med telefon og sier fra) og når han blir så sint at det er tydelig at han ikke skjønner hvordan han skal håndtere seg selv… 

Anonymkode: 2605a...01f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Når han sliter med å regulere seg ?? og sinne som det?? nei! de trenger hjelp og han! Utredning på sin plass her!

Anonymkode: 56a35...400

Ts sier det er sjelden at det skjer. Man er ikke syk og trenger diagnoser fordi man blir sint av og til, herlighet…Dette diagnose greiene har tatt fullstendig overhånd. Også mange fagfolk mener det er altfor mange som får diagnoser. 

Anonymkode: 98a28...0a1

[AnonymBruker]

Har en stesønn som er slik. Har vært dårlig på selvregulering hele tiden, og nå er det begynnende pubertet i tillegg.

Det er lettere å prate sammen i «fredstid», men han sliter litt med å snakke med voksne generelt og tåler dårlig tilsnakk. Mønsteret blir at han får tilsnakk på en vennlig måte, men begynner å kverulere og krangle og til slutt blir lei seg og såret av at far blir streng. Så er han langsint og far må trøste. Det er aldri en situasjon der han aksepterer irettesettelsen. Jeg er litt urolig for om han har evnen til å reflektere noe rundt egen oppførsel, og synes han er stor nok for det…

Kombinasjonen sensitiv og utagerende er veldig vanskelig. Men begge deler vitner vel om en slags overreaksjon.

Hva sier han om disse utbruddene når han er rolig?

Anonymkode: 05337...0c0

[AnonymBruker]

La ham gå seg en tur. Nå blir det mørkt en gang mellom 1645 og 1830, avhengig av hvor i landet man er. En 12-åring kan fint være ute en stund etter at det har blitt mørkt nå om høsten. 

Anonymkode: ca30a...92b

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (På 11.10.2025 den 19.57):

I fredstid så forstår han godt når vi prøver å snakke med han… Problemet oppstår når følelsene tar overhånd. Og jeg må jo si at det er jo ikke en vanlig greie at han eskalerer så ekstremt som nå, men man blir jo fortvila som forelder. Takk for en fin tilbakemelding og heller en støttende/veiledende tone. Det er vanskelig å være forelder når man føler man ikke er god nok og kanskje kunne reagert på en annen måte…

Anonymkode: 2605a...01f

Hadde forsøkt å avtale alternativer til selvregulering, og at dere skal minne ham på det i rolig tone der og da.

Og at dere skal snakke om det i etterkant og evaluere - synes han det hjalp litt eller ei. 

Han klikker nok ekstra av å bli holdt fast/bært fordi det føles ekstra provoserende og veldig triggende når andre ser på i tillegg. 
 

Hormoner i den alderen er rimelig heftig avogtil. Holdt på å kakke hull i huet på lillebroren min 🙈🤦‍♀️ Vi lever begge i dag og er venner 😆

Men om det oppstår jevnlig, prøv å få han til å bekrive konkret hva som skjer innvendig uten at han skal «forklare seg for dårlig oppørsel». 
 

Da lærer han å gjenkjenne og sette ord på de ulike responsene. 
Og kanskje lettere å regulere ned selv.