Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest Gjest
Skrevet
Min bror har blitt pappa til en nydelig liten tulle. Han og barnets mor har aldri vært sammen. Bare vært venner med "litt attåt" når det har passet seg.

Broren min ønsker å få tatt en dna-test av den lille for å være sikker på at han er faren. Mor blånekter på dette.

Jeg kan på en måte skjønne henne. For hun vet jo hva hun har gjort, men det vet jo ikke min bror. I tillegg vet broren min om flere som har vært med henne hjem etter fuktige byturer. Men som sagt hun blånekter på dna-testen.

Som sagt, på en måte kan jeg skjønne henne. Men på en måte ikke. Hvorfor ikke ta denne testen og bli ferdig med det. Har hun noe å skjule siden hun blånekter? Hvorfor skal broren min evt. bli nødt til å ta det til retten for å få denne testen. Skjønner ikke helt tankegangen henne egentlig. Det beste for barnet er jo at det blir gjort noe nå før hun er stor nok til å skjønne. Hun er jo ikke mere enn et par mnd. nå.

Moren er hvist nok ganske pyton og ha med å gjøre. Jeg trodde egentlig det bare ble blåst litt opp av broren min, men så fikk min mor oppleve det hun også en gang hun var med på besøk. Han fikk omentrendt ikke røre ungen. Blir nektet å ta del i stell av henne osv. Broren min jobber med unger og er en veldig barnekjær kar. Han har blitt veldig glad i jenta si, men vil alikevel ha visshet. Det ligger jo hele tiden og murrer i bakhodet hans at det kan hende han ikke er pappan. Han vil så gjerne være det.

Han har foreslått å få satt opp en skriftlig avtale ang. samvær, mor nekter å gjøre det. Jeg har anbefalt han å ta kontakt med familievernkontoret, men han vegrer seg litt for det "spetakkeltet" hun kan finne på å stelle i stand.

Dette er en svært vanskelig sak for broren min, sikkert for moren til barnet også. Men dette må gjøres noe med raskt. Han betaler jo barnebidrag også. Kjipt om det ikke skulle være hans barn, men verst er nok det følelsesmessige.

Min bror har en kammerat som har måttet gå til rettsak for å få samvær med sitt barn. Så skjedde det noe da barnet hadde begynt på skolen og det kom frem at han ikke var faren. Barnets mor hadde hele tiden holdt skjult at han ikke var faren.

Regner meg jeg får masse pepper her nå. Men kan dere ikke heller gi råd om hvordan broren min bør gå frem her. Jeg er også litt opptatt av at mor ikke skal bli for fornærmet heller.

Det som forbauser meg mest er hvor kuet en mann kan bli av et kvinnemenneske.

Mor kan ikke nekte.

Så hvorfor gjør han ikke noe nå, før båndene blir mer bundet mellom far/barn

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest
Skrevet
Det som forbauser meg mest er hvor kuet en mann kan bli av et kvinnemenneske.

Mor kan ikke nekte.

Så hvorfor gjør han ikke noe nå, før båndene blir mer bundet mellom far/barn

Kan det tenkes at han forstår at dette vil kunne oppleves vondt for denne moren at han sår tvil om farsskapet? Og at om han presser igjennom dette så kanskje han ikke får et så veldig enkelt forhold til barnemoren senere om det viser seg at han er faren? Det overrasker meg at mange synes å tro at alt er så enkelt i slike situasjoner, at menn bare kan "kjøre på" uten at dette vil få konsekvenser liksom.
Skrevet
Jeg var hverken gift eller sambo da barnet ble født. Far var heller ikke med på fødselen. Det er ikke blitt krevd noen dna test av meg. Da jeg var i kontakt med trygdekontoret i forbindelse med bidrag så spurte de meg om jeg ville godta dna test vist far ikke godkjente farskap/eller forlangte det. Jeg svarte ja. De sa at å svare nei ikke hjelper vist far forlanger dna-test før han skriver under på farskap. Ergo så er det ikke noe som blir krevd automatisk selv om foreldrene ikke lever sammen. Det blir kun tatt vist far vil ha det selv, og det kan og bli tatt vist far nekter farskap. Det var info jeg fikk på trygdekontoret. Og man tar ikke dna av mor da.

Jeg og barnefaren til min er heller ikke sammen, og var det heller ikke da Lille ble født. Han ba om DNA-test, og det syntes jeg var helt greit. Jeg så ingen vist i å krangle, like greit å få det på papirer først som sist slik at det slipper å ligge på lur å gnage i BF's hode. Det jeg ville fram til er iallefall at moren også DNA-testes når DNA-analyser taes.

Gjest Gjest
Skrevet
DNA-test fra moren?  :overrasket:

Mannen min skrev under på farskapet da barna ble født. Men kan ikke huske at vi måtte oppgi om vi bodde sammen?

Barnefar og jeg bodde ikke sammen når barnet vårt ble født. Han var heller ikke til stede under fødselen, og skreiv heller ikke under på farskapet.

Når jeg la fram krav om bidrag på trygdekontoret så fikk jeg beskjed om at det var vanlig praksis å ta DNA av mor, far og barn når foreldrene ikke bodde sammen.

Jeg måtte ta med meg barnet på sykehuset for å ta blodprøver, å det var en mann som skulle ta blodprøvene på barnet å meg. H*n var vel ca 3 mnd den gangen, og mannen på sykehuset presterte å spørre om barnet hadde legitimisjon :overrasket:

Er dere gift så blir mannen din automatisk oppført som barnefar. Er dere samboere eller kjærester må han selv skrive under på farskapsattesten.

Skal barnet DNA-testes må det taes prøver fra mor og far og barn.

Å samboers X fikk barn med en annen mens de fortsatt var gift, å da måtte samboer underskrive et papir der han frasa seg farskapet.

Jeg var hverken gift eller sambo da barnet ble født. Far var heller ikke med på fødselen. Det er ikke blitt krevd noen dna test av meg. Da jeg var i kontakt med trygdekontoret i forbindelse med bidrag så spurte de meg om jeg ville godta dna test vist far ikke godkjente farskap/eller forlangte det. Jeg svarte ja. De sa at å svare nei ikke hjelper vist far forlanger dna-test før han skriver under på farskap. Ergo så er det ikke noe som blir krevd automatisk selv om foreldrene ikke lever sammen. Det blir kun tatt vist far vil ha det selv, og det kan og bli tatt vist far nekter farskap. Det var info jeg fikk på trygdekontoret. Og man tar ikke dna av mor da.

Tror nok det eksisterer ulik praksis rundt om i landet på det med DNA som med masse annet. Selv om det heter seg at det ikke skal ha noe å si hvor man bor.

Skrevet
H*n var vel ca 3 mnd den gangen, og mannen på sykehuset presterte å spørre om barnet hadde legitimisjon :overrasket:

Man skal faktisk ta med legitimasjon til barnet også - en fødselsattest er gyldig. Som jeg nevnte har jeg også vært igjennom DNA-analysering, og da vi ble innkalt til å ta prøvene stod det også i brevet at jeg skulle ta med legitimasjon til meg og barnet. Men jeg vet ikke hvor streng man vanligvis er på det, jeg hadde ikke med leg til babyen og det godtok de, men jeg bor i en liten bygd hvor alle de som jobber på helsesenteret vet hvem jeg og sønnen min er.

Gjest Gjest1
Skrevet
Ser det ofte  på rikki lake. Plutselig viser det seg at ingen av aktuelle  kandidater  i studio er faren :overrasket:

:ler:

Det har aldri blitt tatt noen DNA-test av hverken meg eller min datter, selv om jeg og barnefaren ikke bodde sammen da hun ble født. Om han har skrevet under på farskapet vet jeg ikke, vi var ikke på talefot på den tiden. Men han står uansett oppført som barnefar, fordi jeg oppga han som barnefar. (Det var forresten mitt første møte med trygdekontoret. Ble møtt med mistenkelig blikk over brillene, og spørsmålet: Er du sikker på at han vil påta seg ansvaret? Den gang ble jeg sjokkert. Noe annet hadde aldri falt meg inn. Nå ville jeg ikke blitt overrasket over samme spørsmål.)

Bortsett fra det så lurer jeg på hvordan de vil ordne samværet (trådstarter nevnte at faren ønsket samvær i startinnlegget) når barnet er så lite?

Skrevet

Da søs skulle ta en dna test i forb med sønnen sin og farskap for to år siden, sa hun at dersom mor og far var enige om å ta dna test var det gratis. Men dersom en av partene nektet, kostet det penger.

Er det sant?? Synes det høres så rart ut!

Skrevet

Det er feil.

Hvis de ønsker en privat test (som alikevel kommer fra rettsmedisinsk evnt. bestilt fra nettet) for å sjekke så må de betale selv.

Hvis testen viser at far ikke er far så må far gå videre med saken og få tatt en ny test hos sin lege og da er testen gratis.

Hvis far nekter for farskap rett etter fødselen, så krever trygdekontoret en test og ingen betaler for den.

Gjest ricky lake
Skrevet
Dersom en dame stiller seg tvilende  til å  ta  en  dna test i en sånn situasjon tyder det på at hun ikke har rent mel i posen. Ser det ofte  på rikki lake. Plutselig viser det seg at ingen av aktuelle  kandidater  i studio er faren :overrasket:

Som regel har de hjernedøde damene plukket seg ut den antatt mest "ressurssterke" til å være faren, for det er det de innerst inne  håper på i forhold til barnenidrag osv.

Herregud..... Kanskje dama synes det er frekt av fyren å be henne teste seg om de avr kjæster på det tidspunkt hun ble gravid? AT han krever dnatest er jo det samma som å si at hun er ei flyfille som han ikke stoler på.

Kansje det er litt ydmykende for henne å bli bedt om test?

Du ser for mye på Ricky Lake...

Skrevet
Jeg var hverken gift eller sambo da barnet ble født. Far var heller ikke med på fødselen. Det er ikke blitt krevd noen dna test av meg. Da jeg var i kontakt med trygdekontoret i forbindelse med bidrag så spurte de meg om jeg ville godta dna test vist far ikke godkjente farskap/eller forlangte det. Jeg svarte ja. De sa at å svare nei ikke hjelper vist far forlanger dna-test før han skriver under på farskap. Ergo så er det ikke noe som blir krevd automatisk selv om foreldrene ikke lever sammen. Det blir kun tatt vist far vil ha det selv, og det kan og bli tatt vist far nekter farskap. Det var info jeg fikk på trygdekontoret. Og man tar ikke dna av mor da.

Jo man tar dnaprøve av mora også.

Gjest Gjest
Skrevet
Kan det tenkes at han forstår at dette vil kunne oppleves vondt for denne moren at han sår tvil om farsskapet? Og at om han presser igjennom dette så kanskje han ikke får et så veldig enkelt forhold til barnemoren senere om det viser seg at han er faren? Det overrasker meg at mange synes å tro at alt er så enkelt i slike situasjoner, at menn bare kan "kjøre på" uten at dette vil få konsekvenser liksom.

he he,men mor kan kjøre på uten at det får konsekvenser? Spar meg. Skjønner ikke problematikken din.

Far kan ta en test via nett og om det viser seg om det er tvil, så kan han forlange senere dna.

skal en mann gå rundt å være redd for konsekvensene for mor, en mor han ikke ar forhold til.

ikke rart det r mye sutring fra jenter her inne ang fedre om det er slik de oppfører seg

Skrevet
Herregud..... Kanskje dama synes det er frekt av fyren å be henne teste seg om de avr kjæster på det tidspunkt hun ble gravid? AT han krever dnatest er jo det samma som å si at hun er ei flyfille som han ikke stoler på.

Kansje det er litt ydmykende for henne å bli bedt om test?

Du ser for mye på Ricky Lake...

Så det er viktigere at mannen ikke oppfattes som frekk, en at han skal være sikke på at barnet er hans barn?

Er det viktigere at barnemoren ikke blir ydmyket, av en vattpinne i munnhulen som hun kan ta hjemme i sin egen stue uten vitner, en at faren skal gå å lure på om barnet virkelig er hans barn.

Hvordan kan du sammenligne dette?

Hadde min datters barnefar spurt etter en DNA-test så værsågod. Jeg hadde ikke blitt snurt, fornærmet eller vondbråten av den grunn. Jeg ønsker da ikke at mannen skal gå rundt med tvil om en så viktig sak. Og jeg hadde da ikke trodd at han mente jeg var en flyfille av den grunn.

Gjest Gjest
Skrevet
Du tror ikke det muligens kan ha noe med at de kvinnene disse mennene gjør gravid, også knuller med andre menn, slik at det er grunnlag for å tvile på at de faktisk er faren?

Har du hørt om kondom? Den gummigreia som beskytter mot svangerskap og sykdom? Menn som virkelig har sirkulasjon i BEGGE hoder bruker en slik når han dupper den i en dame han ikke har svart ja til!

Skrevet
Har du hørt om kondom? Den gummigreia som beskytter mot svangerskap og sykdom? Menn som virkelig har sirkulasjon i BEGGE hoder bruker en slik når han dupper den i en dame han ikke har svart ja til!

Det finnes ikke noe slikt som sikker sex. Selv med kondom kan det gå galt. Personlig gikk jeg på p-piller da jeg ble gravid.

Gjest Gjest
Skrevet
Er dere gift så blir mannen din automatisk oppført som barnefar. Er dere samboere eller kjærester må han selv skrive under på farskapsattesten.

Skal barnet DNA-testes må det taes prøver fra mor og far og barn.

Det er helt riktig det Titti72 sier!!!!

Far kan ikke få DNA test uten at mor samtykker før barnet er fylt 18 år, da kan barnet selv bestemme! Dette har vært oppe før i stortinget om far skal kunne ha like stor rett som mor til å få utført en DNA test om han er i tvil, men jeg tror ikke det ble vedtatt.

Skrevet
Det er helt riktig det Titti72 sier!!!!

Far kan ikke få DNA test uten at mor samtykker før barnet er fylt 18 år, da kan barnet selv bestemme! Dette har vært oppe før i stortinget om far skal kunne ha like stor rett som mor til å få utført en DNA test om han er i tvil, men jeg tror ikke det ble vedtatt.

Etter den nye barneloven kan far, hvis han har grunn til å tvile, kreve DNA test. Moren ikke lenger nekte slik hun kunne tidligere (før 2004).

Skrevet

Titti72 har rett i sin beskrivelse ovenfor.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...