Vanskelig situasjon med bonusbarn

[Herofromthepast]

Edit

 

Endret 8. oktober 2025 av Herofromthepast
Edit

[Surriball]

Her ligger det jo mer bak. Ungdommen har det åpenbart vanskelig siden han ikke er i stand til å holde på noen jobb eller skole. 

Skaff ham en psykolog og sett krav til deltakelse i livet. 

[AnonymBruker]

Surriball skrev (7 minutter siden):

Her ligger det jo mer bak. Ungdommen har det åpenbart vanskelig siden han ikke er i stand til å holde på noen jobb eller skole. 

Skaff ham en psykolog og sett krav til deltakelse i livet. 

Enig i dette.

Anonymkode: 23eae...e08

[AnonymBruker]

Herofromthepast skrev (8 minutter siden):

Jeg og min samboer har vært sammen i over 15 år. Hun har et barn fra før. Etter å ha bodd hos far de to første årene av vgs, flyttet han hjem for å ta siste året hos oss. Kun noen uker inn i skoleåret ser vi at noe ikke stemmer, og det ender opp med at han blir anbefalt å avbryte skoleåret for å prøve på nytt neste år, da han henger for langt etter faglig og møter ikke opp i timene eller så fraværende i timene at det ikke vil være mulig å gjennomføre. Det viser seg også at han mangler to fag fra tidligere, hvor han ikke har møtt opp på eksamen… Fra oktober dette året og helt til neste skoleår skjer det ingenting. Får seg en deltidsjobb men blir sagt opp innenfor prøvetiden etter kun noen måneder fordi han ikke har møtt opp på jobb og ellers bare surret når han har vært der. Det blir 10 måneder med gaming og døgnrytme som er helt bakvendt. Kan gå dagevis uten at han er ute av huset, og da kun på butikken for å kjøpe energidrikk og snus.

Neste skoleår starter han på nytt på skolen, men igjen er det minimalt med oppmøte, og hele tiden unnskyldninger om at de har ikke lærer, jobber med prosjekt som ikke krever oppmøte, selvstudium osv. Når dette har pågått frem til november tar vi kontakt med kontaktlærer og spør hva som skjer. Han sier han ikke kan uttale seg da eleven er over 18 år og myndig. Knapt en uke senere har han sluttet på skolen igjen. Kontaktlærer har tydeligvis hatt en prat med han. Han sier skolen har et opplegg hvor han skal gå på skole 2 dager i uken, og være lærling 3 dager i uken fra 1.januar. Mor mener dette er en bra løsning, og «godkjenner» dette. Litt nærmere viser det seg at det ikke stemmer, men at han skal være 100% lærling via et opplegg på skolen. Det viser seg at det ikke stemmer heller, men at han skal søke lærlingplass fra høsten av. Når jeg spør hva som skjer med alt dette får jeg bare beskjed om at han har misforstått. Det blir nye 10mnd med gaming og energidrikk og sitte oppe halve natta. 

 

Det ender ikke med noen lærlingplass (snevert studie han har gått). Og med hjelp fra NAV ungdomsteam får han plass på voksenopplæring til høsten. 

Skolestart kommer, og voksenopplæringen starter. Han møter opp de fire første dagene, men etter dette har han kun møtt opp to dager. Dette er nå ila 6 uker totalt. Når jeg spør hva som skjer med timeplanen og at han skulle ha oppmøte og skoletimer hver dag sier han bare at han hadde misforstått og at det ikke gjaldt. Når han blir spurt sier han bare at han skal på skolen den og den dagen, men når dagen kommer blir det aldri til at han drar og diverse unnskyldninger. Sier han skal ha prøve den uka, men drar ikke på skolen hele uka. Vet ikke når han skal møte opp neste gang, vet ikke når tentamen er, vet ikke når eksamen er, vet ingenting. Han sier han får 4-er og 5-er på prøver, da vet han at mor tror at alt går som det skal og at hun ikke trenger å mase. Samme skjedde de to foregående årene også. Jeg tenker at en som har måttet avbryte tredjeåret 2 ganger pga manglende kunnskaper ikke automatisk får de karakterene kun noen uker inn i et skoleår uten å møte opp,

 

Jeg prøver å ta opp dette med mor, men det er ikke lett. Vi hadde en stor greie med det samme i fjor høst, hvor hun også mente ting var på stell. Hun sier han er voksen og har kontroll på dette selv. Jeg er i utgangspunktet enig i at han er alt for gammel til å «passes på» men når ting åpenbart ikke går riktig vei, så synes jeg det er vanskelig. Jeg er rett og slett drit lei av å ha et «barn» på 20 år sittende i kjelleren og surre bort hver eneste dag og som åpenbart ikke forteller sannheten. Som er våken til langt på natt og oppe og spiser «middag» klokka to om natta.

Jeg tror han allerede har sluttet på skolen, mens mor mener at han gjør det kjempebra.

Jeg hadde sett frem til denne tiden da vi skulle ha mer «barnefri» og at han kanskje hadde flyttet ut, og påvirkes nok ekstra av dette.

Er jeg urimelig?

Jeg tenker du ser litt feil på det i form av at du vil bare ha fyren ut og i gang med livet, sånn at dere endelig kan ha barnefri..

Det er jo tydelig at de to første årene hos far har gitt ham NULL, eller hva sier far om skoletiden der, har dere spurt? Det hjelper ikke at mor stikker huet i sanda og sier han et voksen og fikser det selv, det gjør han åpenbart ikke.

Ungdommen må ta tak i eget liv, han kan tydeligvis sitte oppe og game, så noe tak er det i ham. Dere får sette dere på samme lag og gi ham alternativer

Feks

1. Søke jobb, tjene penger og bidra hjemme.

2. Gå skole og gjøre en jævla ordentlig innsats eller så er det tilbake på 1.

3. Flytte ut.

Hvis det er så at det skranter med psyken og ikke bare viljen, så må han oppfordres til å snakke med noen først. 

Anonymkode: b706b...316

[AnonymBruker]

Det er ganske farlig for barna når foreldrene ikke evner å se realitetene rundt barna sine. Da blir de fort opplært til å bare kunne sluntre sånn unna.

Anonymkode: f5635...960

[AnonymBruker]

Det er ikke urimelig å ha normale forventninger til livet, men så må man nå engang forholde seg til realiteten  som er at dere har et voksent barn som sliter (og ja, dere har - du har jo vært en del av livet hans siden barnehagealder). Et barn hvis liv jeg for øvrig synes du bretter ut unødvendig detaljert her. Han trenger sannsynligvis både hjelp og krav, men ikke med det utgangspunktet at du vil ha "barnefri".

Anonymkode: d248e...e17

[Biloba]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han trenger sannsynligvis både hjelp og krav, men ikke med det utgangspunktet at du vil ha "barnefri".

Anonymkode: d248e...e17

Helt naturlig å bli frustrert i ts sin situasjon, der betyr ikke at han ikke er bekymret pga ungdommens beste også. 

Mor er jo helt blåst her. Ungdommen har et problem, sannsynlig flere. Det kan være bakenforliggende diagnoser, store faglige hull,  sosial angst eller sosiale vansker som gjør at han ikke klarer å stå i en skole- eller arbeidssituasjon. Så vet han ikke hva som kan hjelpe og stikker hodet i sanden, og situasjonen blir bare mer låst for hver måned som går, mens hullet i CV og avstanden mellom jevnaldrendes fremgang og hans egen stagnasjon bare øker.

Det er riktig at dere ikke har rett til informasjon, så dere må prøve å jobbe med tillitsforholdet til gutten. Dere kan kontakte NAV,  fastlege og skoler han har tilknytning til for å varsle om behov for tett oppfølging,.slik at de kan tilpasse tilnærming når de er i kontakt med ham. Det er viktig å prøve å få til en åpen dialog og vise at dere vil hjelpe ham og ikke dømme, slik at det blir mulig for ham å betro seg. 

[AnonymBruker]

Krev at han opphever taushetsplikten på skolen til dere hvis han fortsatt skal bo hjemme.. han greier tydeligvis ikke det «normale» livet og kravene uten hjelp. 

Anonymkode: c4125...fba

[AnonymBruker]

Grøss… Det er mitt største mareritt å se barna mine i en slik situasjon. 
Her tenker jeg mor må våkne av dvalen og komme på banen. 
Denne gutten trenger krystallklare regler og grenser for å fungere. 
Jeg ville sagt at om han ikke begynner å bidra så er det rett på hodet ut. 
Han må bidra økonomisk som et voksent menneske (ikke bare en symbolsk sum). 
han må snu døgnet så han står opp senest kl 08 og legger seg senest kl 24. 

dusje hver dag (renslighet er det første som ryker ved psykiske utfordringer).

Han må ha huslige plikter 

Han må delta i felles måltider og ikke bruke fellesrom om natten (du skriver han lager middag kl 02? Galskap!!) 

Viktigst av alt: Han skal dra på skole eller jobb/Nav HVER DAG! 
Dere lar ham ødelegge livet sitt på denne måten! 
Gaming er sterkt avhengighetsskapende, og jo lenger han får holde på jo mere skadet blir hjernen hans. 

Som mor så er instinktet å beskytte og verne om barna. Men dette er en voksen mann, og han trenger åpenbart en STERK mannlig rollemodell som kan fortelle ham hvor skapet skal stå! 
Dessverre blir det kanskje din rolle… 

Alt ovenfor fordrer jo at han ikke er psykisk syk. 
om han ikke er det, så blir han det jo ved å fortsette dette tullet 

Hilsen mor til 2 ungdommer som IKKE får sydd puter under armene 

Anonymkode: 9d80f...c53

[AnonymBruker]

Hvor får han penger da? Er no første jeg hadde skrudd igjen hvis mine barn begynte å sluntre unna med skolen. Her må dere få inn noen andre og snakke med dere alle sammen tenker jeg. Hva tenker han selv om framtiden? Har selv et barn som ikke har fullført videregående. Men hun jobber 100%. Hun er samme alder som han. Men hun har jo tanker og drømmer. Dere må finne ut av det. Å sitte i kjelleren resten av livet går ikke. 

Anonymkode: d37e0...89c

[AnonymBruker]

Jeg ville jo tatt en lang samtale med han. Hva han tenker som er grunnen til at dette ikke går. Hva som har skjedd de siste årene, og hva han tenker rundt det. Hvilke endringer han har tenkt å gjøre- Ingen endring = samme resultat. 

Hvis han ikke sover, så kommer han ikke seg opp om morgenen. Slik er det bare. Så kanskje kan man kreve døgnrytme. 

Det høres jo ut som om han spiller vekk livet sitt..

Anonymkode: f8bca...24a

[Lønnesirup01]

Jeg hadde klikket for lenge siden. Og det gamingutstyret hadde gått på dynga.

Dere har tolerert altfor mye altfor lenge.

Er far i live? Er det kanskje slik at han flyttet til dere fordi far ikke dullet like mye med ham?