Hva ofrer du for barna?

[AnonymBruker]

Hvor mye ofrer/tilrettelegger du for at du har barn? Jeg har en jobb jeg ikke liker, men siden det er dagjobb så er jeg "stuck". Bor et sted fordi barna har det best der, jeg ville helst flytta til et annet type hus et annet sted. Så er det det sosiale som selvsagt er mye borte siden barna tar tid og energi så det er ikke så mye igjen.

Barna begynner å bli større. 8 og 9. Det betyr egentlig mer frihet, men jeg kjenner at jeg ikke har lyst til noe lenger. Jeg vet faktisk ikke lenger hva som gleder meg. Vet heller ikke hva jeg egentlig vil jobbe med. Vet bare alle tingene som føles feil for meg. Men jeg tenker det er mitt ansvar å gjøre det beste for barna mine så da havner mine behov tilside. Og det gjør det vel for de fleste eller? 

Jeg kjenner jeg egentlig bare vil ligge på en sofa og spise masse usunt og se på en serie. 

Og ja, jeg trener og spiser sunt. Føler alltid jeg får svar på noe sånt når jeg lager klageinnlegg her inne 😅

Anonymkode: 3f541...2bc

[fru Alving]

Jeg tror du ofrer litt for mye ts. Kanskje er du deprimert og.

Man skal selvsagt legge til rette for barn når de ført er der. Likevel, som Åsne Seierstad sier når hun blir spurt om hvorfor hun fortsatt reiser til farlige land, barna har nå en gang den mammaen de har.

Og det er det en del sannhet i, vi skal ikke forstrekke oss av hensyn til barna.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri tenkt over hva jeg har ofret, men her er en liste:

- flytta til mindre by og et tryggere område, hvilket koster mer

- lot begge få litt senere bhg-start, et ganske stort økonomisk offer jeg fortsatt merker

- blir værende med faren deres, selv om jeg egentlig ikke elsker ham lenger og tror vi begge hadde fått det bedre uten hverandre

- ofret drømmejobben for en tryggere, bedre betalt jobb

- ofret et aktivt liv med trening tre ganger i uken for "kvalitetstid"

 

Mine er fortsatt veldig små, da. Kanskje jeg kan få tilbake mye av dette senere...

Anonymkode: 04969...9a7

[AnonymBruker]

Alt som er verdt noe, koster noe.

Anonymkode: 717a3...2b3

[Abra]

Ofra jobben. Ble ufør. Nå går hele mitt overskudd til barna. 

[AnonymBruker]

Abra skrev (4 minutter siden):

Ofra jobben. Ble ufør. Nå går hele mitt overskudd til barna. 

Hva skjedde?😮

Anonymkode: f649f...678

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hvor mye ofrer/tilrettelegger du for at du har barn? Jeg har en jobb jeg ikke liker, men siden det er dagjobb så er jeg "stuck". Bor et sted fordi barna har det best der, jeg ville helst flytta til et annet type hus et annet sted. Så er det det sosiale som selvsagt er mye borte siden barna tar tid og energi så det er ikke så mye igjen.

Barna begynner å bli større. 8 og 9. Det betyr egentlig mer frihet, men jeg kjenner at jeg ikke har lyst til noe lenger. Jeg vet faktisk ikke lenger hva som gleder meg. Vet heller ikke hva jeg egentlig vil jobbe med. Vet bare alle tingene som føles feil for meg. Men jeg tenker det er mitt ansvar å gjøre det beste for barna mine så da havner mine behov tilside. Og det gjør det vel for de fleste eller? 

Jeg kjenner jeg egentlig bare vil ligge på en sofa og spise masse usunt og se på en serie. 

Og ja, jeg trener og spiser sunt. Føler alltid jeg får svar på noe sånt når jeg lager klageinnlegg her inne 😅

Anonymkode: 3f541...2bc

Kan du ikke gjøre det da? Hvis det er noe du sjelden gjør?

[Goodtimes]

Jeg ofrer det faktum at jeg holder hus i barndomshjemmet til barna. Ekskona har flytta 4 ganger de siste 5 årene, så jeg har bastant valgt å bo der jeg bor rett og slett for at ungene skal ha en stabil plass når det er pappauke. 

Ellers brukes all fritid på barna. Jeg er fotballtrener og har droppa å spille fotball selv 😛 

Har siden barna ble født alltid vært kjørbar (dvs at jeg alltid har vært beredt om noe skulle skje), har dog fått et mye bedre liv helsemessig etter jeg slutta med alkohol Så har vel ikke ofra spesielt mye der når jeg tenker meg om. 

[AnonymBruker]

Ofrer å komme inn på boligmarkedet igjen etter å ha flyttet fra eksen. Han eier leilighet i et av Norges dyreste strøk og jeg har ikke sjans til å kjøpe her alene. Ønsker at barna skal få bo i nærheten av venner, far og skole, de er tenåringer nå. Når barna har flyttet ut får jeg se om jeg kan kjøpe meg noe igjen, det blir i så fall på en annen kant av byen.

Anonymkode: 56d4d...d8d

[AnonymBruker]

Hvorfor fokusere på hva en har ofret og ikke hva en har fått?

Ved alle valg en tar så får en noe, og en ofrer noe. Jeg tror en kommer lengre, og er lykkeligere, om en fokuserer på det positive og ikke henger seg opp i hva som kunne ha vært anderledes.

 

Anonymkode: 8761b...417

[AnonymBruker]

Jeg har ikke råd til bolig med 2 soverom så jeg har vært uten soverom i mange år.

Skaffet jobb med  kontortid.

Ofrer å gjøre gøye ting for meg selv. 

Anonymkode: 4dfe8...077

[Abra]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Hva skjedde?😮

Anonymkode: f649f...678

Bekhterevs som bare ble verre og verre. Slet meg igjennom jobben i flere år før kona satt ned foten. Lå utslått i senga hver dag etter middag. 

[AnonymBruker]

Jeg kan virkelig ikke fordra martyrer og har derfor "ofret" minimalt selv. Jeg sørger for at jeg tar valg som er gode for barna og for meg. De koster tid og penger, absolutt, men det er ikke noe offer, det var et valg. Og ellers ofrer jeg ikke meg selv på morsalteret. 

Anonymkode: 31fc4...a3d

[AnonymBruker]

Jeg ofret karrieren min. Måtte flytte nærmere familien når jeg ble enslig. Men det var verdt det. Det er bare jobb.

Anonymkode: 371af...cb9

[AnonymBruker]

En klok mann sa til meg for mange år siden da jeg snakket om ofring for barna.

Han sa at noe av det styggeste han hører foreldre si er at de ofrer ting for barna sine. Sine egne selvvalgte barn. Barna ba ikke om å bli født, det gjorde foreldrene. Da er det foreldrenes oppgave å gjøre livet til barna så godt som mulig.

Jeg har bar selv, jobber, holder hjem i orden osv osv, men det er ikke ett offer. Det er en oppgave som følger med det å være voksen og forelder.

Det er mye jeg kunne tenkt meg å gjøre, men jeg velger barna istede. Min tid kommer da de flytter ut😊

Anonymkode: b0ecb...aae

[AnonymBruker]

Sluttet i jobben og valgte å studere heltid så jeg kunne få rolige dager med barna i noen år og bedre arbeidstider etter studie, men er et stort økonomisk tap selvfølgelig.  Men i lengden så lønner det seg. Hadde aldri begynt å studere igjen hvis det ikke hadde vært til det beste for barna. 

Anonymkode: 64048...aa0