Gå til innhold

Er dette et sensitivt barn?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Hei! Har et barn på 2-3 år som har vist tegn til et litt mer reaktivt nervesystem siden hen ble født. Jeg har tenkt at barnet vil vokse det av seg men begynner så smått å tvile. 

barnet har nå gått i barnehage i over ett år og har slitt flere runder med stor separasjons angst fra både meg og far, noe som har krevd flere tilvenninger i barnehagen. Jeg er den som har levert mest og fått oppleve mest av barnets store følelsesmessige utbrudd når jeg drar. Stort sett får jeg beskjed om at barnet trives og finner seg i lek og sprell når jeg har gått. 

 

Men er det normalt med så kjipe og triste overleveringer så ofte vi har hatt i over et år? 

Det har blitt uttrykt flere ganger fra ansatte at barnet viser tegn til å lett gråte om andre barn gråter, har noe vanskelig med overganger fra en aktivitet til en annen. Selv merker vi hjemme at barnet er avhengig av rolige og «glade» omgivelser for at overganger skal gå bra. hvis noen i familien diskuterer politikk så reagerer barnet med usikkerhet. 

Barnet bruker også mer tid enn andre barn på å observere nye folk og steder før barnet tør å utforske, og fremstår for andre som skeptisk. Likevel varmer barnet tilslutt opp og utforsker.

Barnet liker ikke kliss på hendene og jeg har prøvd i et år på å eksponere barnet for klissete situasjoner gjennom matlaging, maling og andre aktiviteter. På gode dager bryr ikke barnet seg men er dagsformen noe kjip kan det bli hyl og skrik om det er kliss eller leverpostei på hånda. Det samme gjelder hvis barnet ser rusk i badekaret, hår på fingrene etc. vi prøver stadig å vise barnet at det ikke er noe galt med det og det går etter noe tid (uker) over men så er det noe nytt som dukker opp🤷‍♀️

Hva tenker dere? Er barnet sensitivt, er dette et personlighetstrekk? grunnen til at jeg legger meg oppi dette er fordi overleveringene i barnehagen har vært så tøffe så lenge nå, og jeg får ikke inntrykk av at det er normalt.

Anonymkode: 69030...ee0

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ja, han høres sensitiv ut. Og ja, det er et medfødt persontrekk. Men du kan hjelpe ham ved å bidra til at han blir mer robust. Hvis han gråter for småting, ikke gjør nummer ut av det. Vis med ansikt og stemme at det går bra. Han vil lære etter hvert. Vær også bevisst på om du selv er veldig sensitiv. Vis ham at verden er et trygt sted, og at det ikke er farlig når noen gråter. Smil og vær trygg. 

Anonymkode: 343aa...5ef

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...