"Slitsom" baby

[AnonymBruker]

Min mann har fått et barnebarn som nå er drøyt halvåret.

Jeg kjenner jeg sliter med å vise fortsatt interesse. Barnet gråter etter fem minutter "underholdning" og ingen av oss greier å roe. Ikke engang barnets far kan komme på besøk for barnet begynner å gråte straks det våkner og han klarer heller ikke roe og må bare dra hjem. 

Vi drar bare på besøk dit for der er mor som er den eneste som duger. Ofte lar jeg bestefar dra alene for dette er da overhodet ikke noe koselig.

Jeg tror de overlever pga mekaniske innretninger. 

Er dette normalt? 

Når kan man eventuelt forvente en forbedring?

 

 

Anonymkode: f7d3a...4ef

[AnonymBruker]

Dette var et merkelig innlegg. Svært selvsentrert. 

Anonymkode: 7fa9b...356

[AnonymBruker]

Kan være baby har kolikk? Noen sliter til de er 1 år med det. Eller utviklingssprang, de har forskjellige faser som krever mer og er utfordrende. Kan være mye som ligger bak , men et uansett alltid en årsak:) når ting roer seg er jo veldig forskjellig, kommer også ann på hva som er årsaken.

Anonymkode: c2f8e...500

[AnonymBruker]

Ja stakkars DERE 🙃 

Anonymkode: f59cb...fd6

[AnonymBruker]

Dette er barnet til mannens særkullsbarn?

Du synes nok ikke barnet er så interessant fordi det ikke er ditt barnebarn. Det er bare biologi. Besteforeldre elsker barnebarna sine, og ikke mindre om en baby er «krevende». Alle babyer er det, og de er som regel mammadalter. Er de ekstra krevende vil besteforeldre ofte komme oftere på besøk fordi de synes synd på barnets foreldre (deres egne barn). Det er jo de som står i dette 24/7.

La mannen dra alene om du ikke klarer å «fake» entusiasme.

Anonymkode: c87dd...d40

[AnonymBruker]

Ja stakkars deg som har et "ste"barnebarn som har det vanskelig.

Vi hadde et ekstremt krevende første år med barn som hadde både kolikk og diverse mageplager. Heldigvis var besteforeldrene aldri dømmende og nedlatende som deg, de så bare det fine i barnebarnet sitt og syntes han var verdens beste. 

Anonymkode: 76753...c13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja stakkars deg som har et "ste"barnebarn som har det vanskelig.

Vi hadde et ekstremt krevende første år med barn som hadde både kolikk og diverse mageplager. Heldigvis var besteforeldrene aldri dømmende og nedlatende som deg, de så bare det fine i barnebarnet sitt og syntes han var verdens beste. 

Anonymkode: 76753...c13

Du tror at at foreldrene kjenner til mine tanker som jeg deler anonymt her? 

Er det ikke ikke lov å være ærlig om å ha slike tanker her inne?

Jeg vil tro foreldrene vil si det samme som du skriver - at jeg synes barnet er verdens fineste. 

Men ut fra hva du skriver kan vi håpe på litt mindre krevende tilstand etter barnets første leveår.

Anonymkode: f7d3a...4ef

[tussi84]

Babyen er neppe så slitsom eller vanskelig. Det gråter fordi det har et behov som dere ikke finner ut hva er. Kanskje sulten? Trenger bleieskift? Er trøtt, kald, varm, trenger nærhet, eller kanskje har vondt? Kanskje deres metode for å roe ned barnet er feil? Kanskje dere må prøve andre metoder..

Dessuten så er det ikke så rart at babyen søker mor mest det første leveåret. Det er mor som er hjemme med barnet mesteparten av første leveår, så barnet forholder seg derfor mest til mor som omsorgsperson.

Men, det kan også være at mor ikke lar far eller andre slippe til i særlig stor grad når det gjelder omsorgsoppgaver. Det er mødre  som har så lite tillit til feks far  eller besteforeldre uten noen grunn, og tar vekk barna fra disse så fort barnet gråter litt. Da får ikke barnet knyttet seg særlig til andre heller..