Kan gutten ha en diagnose?

[AnonymBruker]

Jeg har en stesønn som jeg et par ganger har tenkt tanken om det er noe diagnose inne i bildet (adhd feks). Jeg vil på ingen måte ytre dette for far bare så det er sagt, langt i fra, det er noe biologiske foreldre får finne selv ut av i så fall. Jeg vil kun høre hva andre tenker her inne og så eventuelt skrinlegge de tankene jeg har.

Vi har et godt forhold så det handler ikke om noe dårlig stemor her, synes alle er så raske til å melde dårlig stemor med en gang noe blir tatt opp. Men ja, jeg har vært sammen med far i 5 år og fulgt sønnen fra han var 6 til nå 11 år. Han har aldri kunne sitte stille i sofaen/ved bordet og lignende. Her snakker vi hoppe opp og ned i sofaen mens vi ser film og måtte konstant bevege kroppen ganske kraftig. Han sitter fortsatt urolig på stolen, hvis han sitter på paden i sofaen så «går kroppen» konstant. Han har et enormt snakkebebov og behov for fokus på seg nesten hele tiden og snakker konstant. Han skriver fortsatt dårlig (ser ut som min niese på 6 år sin skrift) og han er virkelig ikke «glad i lekser». Så kanskje det handler om at han sliter med å holde konsentrasjonen. Han har talevansker og klarer ikke si R og snakker hakkete og fort og sliter med å svelge unna spytt så til tider vanskelig å høre hva han sier. Det har blitt jobbet med, far har jobbet hardt med dette. Det er andre tegn også. Mulig kanskje bare umodenhet her og gutter er jo aktive. Bare vil lufte med hva andre tenker. 

Anonymkode: acd04...ba1

[AnonymBruker]

"Sensory seeker". Kan godt være adhd. Anbefaler at far snakker med lærer om evne til ro og konsentrasjon i klassen, og at dere ser om det er nytte av sansestimulerende aktiviteter, leker og figdets, f.eks. 

Anonymkode: a42af...2b6

[AnonymBruker]

Man har vel strengt tatt ingen diagnose før en eller annen lege har stilt/gitt/dokumentert en diagnose. 

Men han har jo en del symptomer som kanskje kan føre til at en lege kan plassere ham i en eller annen "diagnoseboks".

Anonymkode: 96fa1...0f3

[AnonymBruker]

har man noen som helst diagnoser, så burde dette selvfølgelig bestemmes av kvalifisert helsepersonell. 

ikke på grunn av noen få kommentarer fra en tilfeldig gjeng her på Kvinneguiden, som ikke har peiling på noe som helst.  

Anonymkode: 08896...49f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

"Sensory seeker". Kan godt være adhd. Anbefaler at far snakker med lærer om evne til ro og konsentrasjon i klassen, og at dere ser om det er nytte av sansestimulerende aktiviteter, leker og figdets, f.eks. 

Anonymkode: a42af...2b6

Det med sensory seeker var interessant. Googlet og leser om det nå. Han er ikke en typisk guttegutt og synes å hoppe fra stupebrett er skummelt, eller så har han fortalt oss at å gå tur nærme en elv er skummelt. Så på det punktet passer det ikke. Men han skal alltid ta på alt. Han plukker opp alt han finner hjemme og fikler og holder på. Veggen langs trappa er skitten og vinduene har konstant fingermerker. Han er ikke glad i å være på stranda og liker ikke sanden i skoene og synes det er ekkelt. Han snakker veldig høyt inne og skjønner ikke konseptet innestemme. 

Anonymkode: acd04...ba1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det med sensory seeker var interessant. Googlet og leser om det nå. Han er ikke en typisk guttegutt og synes å hoppe fra stupebrett er skummelt, eller så har han fortalt oss at å gå tur nærme en elv er skummelt. Så på det punktet passer det ikke. Men han skal alltid ta på alt. Han plukker opp alt han finner hjemme og fikler og holder på. Veggen langs trappa er skitten og vinduene har konstant fingermerker. Han er ikke glad i å være på stranda og liker ikke sanden i skoene og synes det er ekkelt. Han snakker veldig høyt inne og skjønner ikke konseptet innestemme. 

Anonymkode: acd04...ba1

Hva sier lærerne han har hatt opp i gjennom årene? Hvordan fungerer han sosialt? Jeg heller muligens mot både autisme og adhd ut i fra hva du beskriver her. Samtidig så er det jo ikke rart at vi sykeliggjør en stadig større andel av norske barn, da det eneste som er akseptert i Norge er å sitte på rumpa og ti stille i 5-10 timer hver eneste dag fra man er 4-5 år.

Anonymkode: ea91c...806

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det med sensory seeker var interessant. Googlet og leser om det nå. Han er ikke en typisk guttegutt og synes å hoppe fra stupebrett er skummelt, eller så har han fortalt oss at å gå tur nærme en elv er skummelt. Så på det punktet passer det ikke. Men han skal alltid ta på alt. Han plukker opp alt han finner hjemme og fikler og holder på. Veggen langs trappa er skitten og vinduene har konstant fingermerker. Han er ikke glad i å være på stranda og liker ikke sanden i skoene og synes det er ekkelt. Han snakker veldig høyt inne og skjønner ikke konseptet innestemme. 

Anonymkode: acd04...ba1

Man kan være både sensorisk søkende og unnvikende, for ulike typer stimuli og sansekvaliteter. Og hyposensitiv for noen stimuli og hypersensitiv for andre. 

Anonymkode: a42af...2b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva sier lærerne han har hatt opp i gjennom årene? Hvordan fungerer han sosialt? Jeg heller muligens mot både autisme og adhd ut i fra hva du beskriver her. Samtidig så er det jo ikke rart at vi sykeliggjør en stadig større andel av norske barn, da det eneste som er akseptert i Norge er å sitte på rumpa og ti stille i 5-10 timer hver eneste dag fra man er 4-5 år.

Anonymkode: ea91c...806

Enig med deg. Barn og særlig gutter burde ikke måtte sitte stille en hel dag. Lærerne sier han er urolig men det har nok aldri vært i el så stor grad at det har vært tema med henvisning til PPT eller lignende. Han fungerer greit sosialt men veldig rettighetsorientert i lek med andre og nekter leke noe annet enn det han selv vil. Han gråter veldig raskt om han føler noe motgang i leken med venner og har egentlig ofte konflikter. Han er på padden døgnet rundt og blir stressa hvis han har vært for lenge unna den og løper opp på rommet. Det kan jo egt handle om bare at man blir litt avhengig dessverre. Men han får en sånn desperasjon. Han er klossete og koordinasjon er særdeles dårlig.  

Anonymkode: acd04...ba1

[AnonymBruker]

I tillegg er han veldig lite påpasselig med hygiene og må minnes på å dusje og grer seg ikke og kan gå med samme skitne klær. Ikke spesielt opptatt av utseende men det kan jo handle om umodenhet. Han har også fortsatt et koseteppe han konstant må ha med seg og han samler på alt. Ørten pinner og steiner på rommet. Og han er så ekstremt knyttet til tingene sine. Han blir helt panisk om en av bamsene har et hull eller hvis han ikke har bamsene sine med seg over 

Anonymkode: acd04...ba1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Man kan være både sensorisk søkende og unnvikende, for ulike typer stimuli og sansekvaliteter. Og hyposensitiv for noen stimuli og hypersensitiv for andre. 

Anonymkode: a42af...2b6

Ah, skjønner. Han er også veldig sær i matveien og vil ikke smake på ting. Han har drevet og holdt på brekke seg om han må smake kokt potet. Og svelge unna med masse vann og løper på do. Det er noe med konsistensen han sier er problemet. Mye som er «så rart». 

Anonymkode: acd04...ba1

[AnonymBruker]

Slik dagens diagnose system er lagt opp, ville han lett fått en diagnose ut i fra alle opplysningene dine her ja. Ville tenkt i baner autismespekteret. Spørs derimot om han har kriterierene for at en utredning ville vært nødvendig. Det får tiden vise. Jo eldre han blir jo mer forventes av ham. Klarer han ikke å innfri forventningene ut i fra alder og modning slik at det skaper store funksjonsnedsettelser i hverdagen. Det kommer oftes tydelig frem i løpet av . Da bør du kunne lufte det for barnefar på en fin måte, om han kanskje burde trengt litt (utredning) med hjelp og veiledning.

Anonymkode: c65c5...964

[AnonymBruker]

Tenker det gjerne kan være innen adhd eller autismespekteret ut fra det du sier.

Men hvorfor ikke diskutere det med far? Det er da vel helt naturlig å kunne snakke om slike ting når man bor sammen og har gjort det lenge, og er involvert i hverandres barn.

Anonymkode: 24061...398

[AnonymBruker]

Fem år har gått, du er bekymret og skal IKKE nevne det for far? Du er i familie med gutten. Og far. Selvfølgelig skal du «ytre deg»! 

Anonymkode: b66fe...98c

[AnonymBruker]

jeg så et intervju med Mel Robins og Dr Gabor Matè der han beskriver adhd og grunnen til dem, anbefaler alle som opplever at barna kanskje har en diagnose på autismespekteret å lytte til hva han sier for det er ikke sikkert barna er "syke" slik vi tror, kanskje er det mye vi som voksne kan gjøre for å hjelpe som vi ikke tar ansvar for. 

Anonymkode: 32b53...68f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Enig med deg. Barn og særlig gutter burde ikke måtte sitte stille en hel dag. Lærerne sier han er urolig men det har nok aldri vært i el så stor grad at det har vært tema med henvisning til PPT eller lignende. Han fungerer greit sosialt men veldig rettighetsorientert i lek med andre og nekter leke noe annet enn det han selv vil. Han gråter veldig raskt om han føler noe motgang i leken med venner og har egentlig ofte konflikter. Han er på padden døgnet rundt og blir stressa hvis han har vært for lenge unna den og løper opp på rommet. Det kan jo egt handle om bare at man blir litt avhengig dessverre. Men han får en sånn desperasjon. Han er klossete og koordinasjon er særdeles dårlig.  

Anonymkode: acd04...ba1

Han høres autistisk  ut.

Anonymkode: bb051...22a

[AnonymBruker]

Hvor mye er han hos dere?

Mødre pleier å være ganske diagnoseivrige, så det kan godt hende hun har undersøkt dette på sin side.

Anonymkode: 061a3...5e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

jeg så et intervju med Mel Robins og Dr Gabor Matè der han beskriver adhd og grunnen til dem, anbefaler alle som opplever at barna kanskje har en diagnose på autismespekteret å lytte til hva han sier for det er ikke sikkert barna er "syke" slik vi tror, kanskje er det mye vi som voksne kan gjøre for å hjelpe som vi ikke tar ansvar for. 

Anonymkode: 32b53...68f

Maté legger jo all skyld på traumer... det stemmer jo ikke. 

Anonymkode: 829a3...f3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fem år har gått, du er bekymret og skal IKKE nevne det for far? Du er i familie med gutten. Og far. Selvfølgelig skal du «ytre deg»! 

Anonymkode: b66fe...98c

Jeg skrev det mest for å slippe negative kommentarer, for det får stemødre så innmari kjapt her inne på kvinneguiden.  «Dette har vi ikke noe med» og «alvorlig å gå rundt å tro ungen har diagnose» osv osv. Men nå ble jo dette gærent! Man kan virkelig aldri vinne. 
 

Men ja, selvfølgelig burde jeg ta opp dette med far om det er noe jeg tror ville hjulpet for gutten. Per dd tror jeg ikke det. Det ville vært sårt for far, han tror ikke på «adhd-diagnoser» og jeg blir fort den store stygge ulven. Uansett, Jeg vil vel tro at skole ville ha plukket det opp om han trengte henvisning til PPT feks? 

Anonymkode: acd04...ba1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvor mye er han hos dere?

Mødre pleier å være ganske diagnoseivrige, så det kan godt hende hun har undersøkt dette på sin side.

Anonymkode: 061a3...5e9

Han er annenhver uke hos oss (50/50). Mor i dette tilfellet er ganske fraværende, hun hadde aldri brukt tid på å følge opp noe slikt. Hun var ingen forkjemper for logoped (alltid far som måtte følge han dit). Hun følger så vidt gutten til tannlegen eller møter opp på fritidsaktiviteter. Det er ganske så begredelig og trist egentlig. Så har lurt flere ganger på om hans personlighetstrekk egentlig handler om vanskeligheten med delte hjem (han har holdt på med delt hjem siden han var 1år)

Anonymkode: acd04...ba1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Tenker det gjerne kan være innen adhd eller autismespekteret ut fra det du sier.

Men hvorfor ikke diskutere det med far? Det er da vel helt naturlig å kunne snakke om slike ting når man bor sammen og har gjort det lenge, og er involvert i hverandres barn.

Anonymkode: 24061...398

Joda, enig i det, men synes tegnene hans er ganske vage og derfor er jeg forsiktig med å si noe til far. Det kan også handle om umodenhet, mangel på oppdragelse (unnskyld meg der, men han har hatt veldig frie tøyler hele veien og lite veiledning), og han synes det har vært vanskelig med delte hjem(derav klamrer seg til tingene sine), traumer etter mor som «stakk en periode da han var 1 år» og lignende. Det ville vært sårt for far om jeg ytrer at det skulle være noe «galt med gutten». 

Anonymkode: acd04...ba1