Ungdom som sliter psykisk, 13 år

[AnonymBruker]

Hei.

Vi har en jente som sliter med humøret. Hun har mye fravær på skolen og er veldig opp og ned.

har ingen diagnose, foreløpig og har vært velfungerende frem til puberteten. Nå kommer alt ser det ut til.

Jenta er skoleflink og har venner men føler likevel på mange tunge følelser og frustrasjon.

Vi er i kontakt med familieteamet i vår kommune, hun har snakket med helsesøster.

Hva skal vi gjøre mer, burde vi forsøke å finne en privat psykololog?

Dere som har barn og ungdom som sliter, hva har hjulpet?

Jeg kjenner dette er veldig tungt og slitsomt. Akkurat som det drar energien ut av meg. På den ene siden føler jeg med henne og kjenner på sympati og på den andre siden skjønner jeg ikke hva hun som er frisk, fin og har et godt liv egentlig kan være så tungsindig av.

Anonymkode: 7d7ea...3fd

[AnonymBruker]

Få henne i fysisk aktivitet! det hjelper veldig. Gå turer, svømme osv. 
Og så må du være mer på ballen angående fravær. Det sklir lett ut til å bli skolevegring, så du MÅ få henne på skolen. Kicking and screaming om det trengs. 
Mange tenåringer er tungsindige i den alderen (var det selv), store kroppslige og hormonelle endringer og en stor livsomveltning å gå fra barn til tenåring og så voksen. Gi det tid og tålmodighet. 

Anonymkode: 9b5a4...89f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Få henne i fysisk aktivitet! det hjelper veldig. Gå turer, svømme osv. 
Og så må du være mer på ballen angående fravær. Det sklir lett ut til å bli skolevegring, så du MÅ få henne på skolen. Kicking and screaming om det trengs. 
Mange tenåringer er tungsindige i den alderen (var det selv), store kroppslige og hormonelle endringer og en stor livsomveltning å gå fra barn til tenåring og så voksen. Gi det tid og tålmodighet. 

Anonymkode: 9b5a4...89f

Vi er på ballen med fravær, det var over en måned forrige år. Hva skal jeg gjøre når hun nekter. Her om dagen gikk hun ikke på skolen, selv om jeg dro henne ut av sengen med makt. Jeg fikk helt angst i går når jeg trodde jeg så et blåmerke på armen hennes. 

Det er ikke så lett å dra en 50 kilos jente på skolen når hun ikke vil.

Og fysisk aktivitet er jeg enig i, men hun vil jo ikke. Alt jeg foreslår,  det er bare nei.

Anonymkode: 7d7ea...3fd

[AnonymBruker]

Hvorfor vil hun ikke på skolen da?

Anonymkode: f6ed5...a6e

[AnonymBruker]

Får dere vite noe etter at hun har snakket med helsesøster? Vet at helsesøster har taushetsplikt, men vår datter på samme alder har gitt helsesøster og andre instanser som er inne i bildet lov til å dele ting med oss, altså ikke detaljer, men hvordan det går, og om det er noe spesielt vi bør vite/gjøre. Hun vil nemlig ikke kommunisere med oss selv, så det er lettere for henne at fagpersonene gjør det.

Vår datter fikk nylig aspergersdiagnosen, og her er skolevegringen knyttet til manglende tilrettelegging (støyu i klasserommet, hyppig skifte av plass i klasserommet, store saler uten skjermede plasser der hun kan trekke seg tilbake osv, hyppig gruppearbeid og mange andre ting som til sammen har gjort henne helt utbrent. I tillegg til at det ble en psykisk belastning for henne at hun ikke fikk faglig utfordring på skolen. Ikke det sosiale, for det er hun ikke interessert i likevel.

I ditt tilfelle, TS, kan det være helt andre ting - krangel i vennegjengen, mobbing, kjærlighetssorg, noe helt annet? 

Da vi jobbet med å få henne på skolen, hadde vi også møter med henne, oss, avdelingsleder og kontaktlærer, der de gjorde det klart at man MÅ gå på skolen hvis man ikke er syk, at det ikke er så frivillig som mange elever later til å tro i disse dager. Dette hjalp lite, men om ikke annet fkk vi henne i dialog med skolen, og en spesialpedagog som avtalte å ha en time hver uke som hun måtte komme på, og hvis hun ikke kom måtte de ringes. Det at hun så at skolen prøvde det de kunne for å få henne dit, tror jeg kanskje hjalp litt, i alle fall.

I tillegg til at du bør snakke med henne om grunnen, eller få kontakt med helsesøster eller andre fagpersoner, som kan videreformidle, bør du få til et møte med skolen. Kanskje de har observert noe i klassen som kan kaste lys over dette?

Anonymkode: ecb46...e3a

[Gjest Vanessa01]

E har ei datter på 15 og jeg har hatt utrolig mange runder med skole, BUP og barnevern og you name it altså. Ho e veldig sint - ofte. Og da ete ho enormt mye godteri og chips osv. Det gjør jo ting bare værre, ikke sant, for da blir ho ganske stor - og da e det også et problem. Så e skulle vel ønske at penga hadde strekt til da ho var lita, så hadde e kjøpt tima hos både psykolog og hadd ho på privatskule og vi kunne svømt og gjort positive ting sammen med andre. Men det toget har gådd. Nå er det bare gaming gaming gaming og aldri no skule - ever. Får ho ut når vi skal  ta bussen til Charlottenberg for å kjøpe godis og no godt å drekke, så kose vi oss og ser på ting. Men dette kan vi jo ikke gjør hver dag, for vi har ikke penga what so ever. Så det eneste e vil si til deg er at du må satse tidlig på alt som er sunt og fungera for dere begge. Ellers vokse berre problemet, og så ender du opp i en forferdelig situasjon uten penga og bare hyl og skrik heile dagen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her om dagen gikk hun ikke på skolen, selv om jeg dro henne ut av sengen med makt. Jeg fikk helt angst i går når jeg trodde jeg så et blåmerke på armen hennes. 

Du drar henne ut av sengen med makt? 

Jeg har en på 13 som også har mye følelser ( adhd og autisme trekk )  Men å dra et barn ut av sengen med tvang høres jo ut som en fæl opplevelse for henne. 

Hvordan snakker deres sammen om ting da? Sånn er det jo å ha barn. Vi som er foreldre, skal ikke bare tilby tak over hodet, men vi skal også trygge barna på følelser, vanskelige opplelveser, snakke med dem om leie ting, og sette dem først. Vi er jo voksne. Når vi er triste og leie eller stresset, så må vi roe oss ned selv. Når barna sliter, så må vi roe dem ned. Sånn er det å væer voksen. 

Vi skal ikke ta vårt stress utover barna og DRA barnet ut av sengen deres. 

Anonymkode: 3f381...03e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Du drar henne ut av sengen med makt? 

Jeg har en på 13 som også har mye følelser ( adhd og autisme trekk )  Men å dra et barn ut av sengen med tvang høres jo ut som en fæl opplevelse for henne. 

Hvordan snakker deres sammen om ting da? Sånn er det jo å ha barn. Vi som er foreldre, skal ikke bare tilby tak over hodet, men vi skal også trygge barna på følelser, vanskelige opplelveser, snakke med dem om leie ting, og sette dem først. Vi er jo voksne. Når vi er triste og leie eller stresset, så må vi roe oss ned selv. Når barna sliter, så må vi roe dem ned. Sånn er det å væer voksen. 

Vi skal ikke ta vårt stress utover barna og DRA barnet ut av sengen deres. 

Anonymkode: 3f381...03e

Dette var et svar til en som sa jeg skulle tvinge henne opp og ut av huset. Jeg snakker med henne men skjønner ikke egentlig hva som er problemet. Hun vil ikke på skolen fordi hun ikke har sminket seg, ikke sitter med den hun vil, fordi folk ikke snakker med henne i friminuttet(opplever hun) osv, det er ikke snakk om mobbing og utenforskap. Hun føler på vonde ting fordi hun overtolker og analyserer. De andre spiller kanskje håndball og danser, hun vil ikke. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal tvinge henne ut av huset når hun ikke vil det.

Anonymkode: 7d7ea...3fd

[AnonymBruker]

Ingen telefon, ingen tv, ingen internet, ingen venner på besøk. Hva gjør hun da?

Anonymkode: 4d8dd...822

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ingen telefon, ingen tv, ingen internet, ingen venner på besøk. Hva gjør hun da?

Anonymkode: 4d8dd...822

Ligger i senga og depper. Kan ikke skjønne at det er stas.

Anonymkode: 7d7ea...3fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ingen telefon, ingen tv, ingen internet, ingen venner på besøk. Hva gjør hun da?

Anonymkode: 4d8dd...822

Hvorfor i alle dager skal du *straffe* et barn, med helt random greier som ikke har noe som helst med "forbrytelsen" å gjøre, for å ha det vanskelig? 

Det du foreslår er overhodet IKKE anbefalt på noen som helst måte. Et barn som allerede har det vondt og vanskelig, trenger ikke straff, det trenger hjelp, medfølelse, omsorg, og kjærlighet. Det stikk motsatte av det du foreslår. 

Anonymkode: 654f8...795

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor i alle dager skal du *straffe* et barn, med helt random greier som ikke har noe som helst med "forbrytelsen" å gjøre, for å ha det vanskelig? 

Det du foreslår er overhodet IKKE anbefalt på noen som helst måte. Et barn som allerede har det vondt og vanskelig, trenger ikke straff, det trenger hjelp, medfølelse, omsorg, og kjærlighet. Det stikk motsatte av det du foreslår. 

Anonymkode: 654f8...795

Dette med skolevegring er veldig vanskelig. Det blir jo ikke bedre av å være hjemme, alt blir egentlig verre. Det er litt som å skulke trening, det er bare tyngre å komme i gang igjen.

 

Anonymkode: 7d7ea...3fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor i alle dager skal du *straffe* et barn, med helt random greier som ikke har noe som helst med "forbrytelsen" å gjøre, for å ha det vanskelig? 

Det du foreslår er overhodet IKKE anbefalt på noen som helst måte. Et barn som allerede har det vondt og vanskelig, trenger ikke straff, det trenger hjelp, medfølelse, omsorg, og kjærlighet. Det stikk motsatte av det du foreslår. 

Anonymkode: 654f8...795

Kanskje for å gjøre det mindre attraktivt å være hjemme. Men selvfølgelig hvis det er diagnose i bildet, mobbing da er en annen sak. 

Anonymkode: 4d8dd...822

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Få henne i fysisk aktivitet! det hjelper veldig. Gå turer, svømme osv. 
Og så må du være mer på ballen angående fravær. Det sklir lett ut til å bli skolevegring, så du MÅ få henne på skolen. Kicking and screaming om det trengs. 
Mange tenåringer er tungsindige i den alderen (var det selv), store kroppslige og hormonelle endringer og en stor livsomveltning å gå fra barn til tenåring og så voksen. Gi det tid og tålmodighet. 

Anonymkode: 9b5a4...89f

Regner med du ikke har stått i det selv? Kan være ekstremt mange grunner til at det er sånn! Søk hjelp! Ikke bare bare å tvinge de avgårde.. Kan bunne i mye, og de trenger hjelp for det! Lege,helsesykepleier,bup eller familiehjelpen!

Anonymkode: 25ce0...ad6

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei.

Vi har en jente som sliter med humøret. Hun har mye fravær på skolen og er veldig opp og ned.

har ingen diagnose, foreløpig og har vært velfungerende frem til puberteten. Nå kommer alt ser det ut til.

Jenta er skoleflink og har venner men føler likevel på mange tunge følelser og frustrasjon.

Vi er i kontakt med familieteamet i vår kommune, hun har snakket med helsesøster.

Hva skal vi gjøre mer, burde vi forsøke å finne en privat psykololog?

Dere som har barn og ungdom som sliter, hva har hjulpet?

Jeg kjenner dette er veldig tungt og slitsomt. Akkurat som det drar energien ut av meg. På den ene siden føler jeg med henne og kjenner på sympati og på den andre siden skjønner jeg ikke hva hun som er frisk, fin og har et godt liv egentlig kan være så tungsindig av.

Anonymkode: 7d7ea...3fd

Få henne til fastlegen for å ta blodprøver og henvise til BUP. 

Endret 11. september 2025 av Fighter83

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dette var et svar til en som sa jeg skulle tvinge henne opp og ut av huset. Jeg snakker med henne men skjønner ikke egentlig hva som er problemet. Hun vil ikke på skolen fordi hun ikke har sminket seg, ikke sitter med den hun vil, fordi folk ikke snakker med henne i friminuttet(opplever hun) osv, det er ikke snakk om mobbing og utenforskap. Hun føler på vonde ting fordi hun overtolker og analyserer. De andre spiller kanskje håndball og danser, hun vil ikke. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal tvinge henne ut av huset når hun ikke vil det.

Anonymkode: 7d7ea...3fd

Her man man ihvertfall inn med en del mentalisering. Viktig at barnet lærer dette og blir møtt på en god måte for å øke evnen til å reflektere over sin egen situasjon og følelser. 

Ellers synes jeg trening var en god ide. Ta henne med på styrketrening og gruppetimer på treningssenter. Økt aktivitet øker mestringsfølelse og velvære noe som gjør at man har det bedre med seg selv. 

[AnonymBruker]

Ta selv kontakt med PPT eller be om henvisning til BUP.

Anonymkode: 97416...098

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Ta selv kontakt med PPT eller be om henvisning til BUP.

Anonymkode: 97416...098

Det er ikke bare-bare å få henvisning til BUP altså. Ser mange foreslår det. BUP tar kun i mot de sykeste av de syke barna. De med så hemmende angst at de ikke fungerer, er suicidale eller andre alvorlige symptomer. Det vet legen, og legen må ha rapport fra helsesykepleier på skolen eller lignende for å i det hele tatt kunne henvise. 

TS: Vi har vært der dere er nå. Denne jobben står dere, dessverre litt alene med. Dere må snakke skikkelig med jenta, er det noe underliggende eller bare gidder hun ikke? Mange barn i den alderen blir både tiltaksløse og er mye trøtte. Men skole skal man på.  Det er bare noe dere må bestemme dere for, og ikke minst involvere skolen! Kontakt sosiallærer og rektor. Dere må legge en plan for å få henne dit, om så en ansatt må møte opp hjemme hos dere og følge henne dit(ja, noen skoler gjør det faktisk slik) Jeg har kommet utallige ganger for sent på jobb, fordi jeg ikke gir meg. Hun skal dra. Og hun vet jeg ikke gir meg. Vet alle ikke kan komme for sent på jobb, men du bestemmer, ikke ungdommen. 

Det er alvor å skulke skolen, og det må hun vite. Vi har måtte være beinhard med vår. Kun omgangssyken eller infeksjoner som kan merkes (feber og andre sterke symptomer) er gyldig grunn. Ta også blodprøve for å utelukke mangler. Vår jente var tom for blant annet jern i kroppen. 
 

Så koble på skolen og lag en plan. 

Anonymkode: 52e97...f99

[Stor pike]

Her i kommunen har vi noe som heter "Tidlig inn". Et lavterskeltilbud hvor man kan komme og snakke. Jeg har vært der selv. Guttungen har også vært der, men sluttet for det var så kjedelig 🥴 de sendte meg videre til DPS derfra, men det gled ut i sanden. Guttungen blir ikke fulgt opp videre (så vidt jeg vet). Men det er, var, i hvertfall en start.