Har dritet meg ut i livet!

[AnonymBruker]

Jeg jobber i godt betalt høystatus-yrke. Flere av partnerene her hadde ikke engang begynt på sin utdanning før slutten av 20-årene. Du har tid til alt du gidder å gjøre. Det er vanlig å ha jobb pluss studere på siden.

Anonymkode: 2db73...223

[AnonymBruker]

Hvorfor er du avhengig av full inntekt?

Hvorfor så lang reisevei til jobb?

Om du bor langt unna fordi du bor hos familie, kan det ikke være så kritisk med den inntekten. Om du bor for deg selv, bør det være en enkel sak å flytte?

Gjør hverdagen enklere for deg selv så du får litt mer tid og overskudd. 
Så tar du kontakt med opplæringskontor/vgs/rådgiver og får hjelp til å se på mulighetene dine. Kanskje kan du få ordnet deg studiekompetanse, eller tatt et fagbrev. Du er ung og har masse tid på deg, det eneste som står i veien for deg er deg selv. 

Anonymkode: 07e8a...967

[AnonymBruker]

Du er helt i starten av livet, så her har du mange muligheter til å snu opp på tilværelsen din  

Du sier du vil gå på skole, er det for å studere noe helt annet, eller ønsker du jobbe innenfor næringsmiddelproduksjon? 

Du vil få studielån/stipend om du velger skole, og du vil kunne jobbe ved siden av. Alt etter hva du vil studere, så kan det være mulig jobbe opp mot fulltid. Men ikke med tre timers reisevei. Det er ikke rart at du er sliten når du har tre timers reisevei i tillegg til en fysisk jobb. 

Jobber dere skift, eller er det kun dagtid? 
Eier du bolig? Er det mulig flytte nærmere jobben, for å kunne jobbe der mens du går skole? 

Jeg jobbet selv i næringsmiddelindustri rett etter vgs, så testet jeg litt innenfor både IT og reiseliv, før jeg tok noen fag fra vgs igjen da jeg var 23-24 år, og så begynte jeg studere. Jeg valgte gå tilbake til næringsmiddelindustri og jobber i dag som kvalitetsleder. 
Du er fortsatt ung, du har fortsatt god tid. 
Men om du ønsker endringer, så må du tenke ut hvilke endringer du ønsker, og se hvordan du skal få det til. Økonomi er en utfordring, og utfordringer kan løses. Reisevei er en utfordring, og utfordringer kan løses. 
Det aller største hinderet for endringer, er vilje. Er viljen der, så kan man finne løsninger for det aller meste. 

Anonymkode: e20ba...192

[AnonymBruker]

Hovedproblemet er at du sløser bor tre timer hver dag i pendling. 15 timer hver uke. Hver måned sløser du bort ca. 60 timer. 

Anonymkode: 49c3c...807

[AnonymBruker]

Du har ikke driti deg ut, du er bare i ferd av å finne ut av veien du går ❤️ 

Ta kontakt med en studierådgiver, det hjelper å ha noen å «tenke høyt» sammen med og som kanskje kan hjelpe deg å se muligheter du ikke har tenkt på selv. Uansett hva du ender opp med så bør du vurdere å flytte nærmere jobben, evt. søke  jobber nærmere der du bor.

Én ting er sikkert: du kommer til å befinne deg i samme situasjon mange ganger i løpet av livet, hvor alt føles tungt og meningsløst. Da er det et tegn på at det er på tide å justere kursen så du lever mer i tråd med dine verdier og interesser. «If you don’t like where you are, change it. You’re not a tree».

Tenk på hva som har pleid å gi deg glede før, og jobb for å få inn mer av det nå. Det kan være vennskap, idrett, tid med familien osv.

Og du: det kan også være greit med en liten sjekk hos fastlegen for å være sikker på at du ikke mangler vitaminer eller andre næringsstoffer, da mangler ofte kan gjøre at hverdagen føles veldig tung.

Ta grep. Lykke til!

Anonymkode: 89ab3...331

[Valkyren]

Du har rett til videregående opplæring helt frem til du enten har studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Du har også rett til studielån. Som voksen deltaker i videregående opplæring kan du få tilpasset opplæringsløpet ditt slik at det er mulig å arbeide litt ved siden av. Sjekk ut din fylkeskommunes nettside. Der finner du helt sikkert informasjon om opplæring for voksne. Ett karrieresenter kan hjelpe deg med å finne ut hvilken utdanning som passer deg. Det finnes i tillegg mange fullføringsprosjekter der NAV og fylkeskommunen samarbeider om å gi voksne utdanning. Det er aldri for sent å ta utdanning, du har mange muligheter foran deg! Lykke til!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.9.2025 den 2.56):

Hei jeg er gutt 21 år har bare fullført grunnskole og jobber som industri baker 100% som masse produserer pizza  

 

jeg trives absolutt ikke vær dag er en kamp føler meg bare som et verdiløst nummer

Dagene mine går ut på og våkne og ha 1 time på og gjøre meg klar til jobb så bruker jeg 1time og 30 minutter til jobb så jobber jeg 8 timer også bruker jeg 1time og 30 minutter på vei hjem så har jeg 2-3 timer jeg bare bruker på og slappe av fordi jeg er så sliten at jeg ikke orker og gjøre noe som helst også må jeg sove 8timer eller så fungerer jeg veldig dårlig. 
 

jeg jobber også vær 3 lørdag 
og i tillegg så er det forventet på jobben at men skal ‘’jobbe overtid når man blir spurt om det’’ så jobber en del overtid også

 

jeg har ikke energi til og gjøre noe i helgene fordi helgene må jeg forberede meg til en ny uke som da vil si at jeg bare slapper av i helgene. Møter ikke venner eller gjør noe sosialt fordi jeg har ikke energi til det.

jeg angrer veldig på at jeg ikke har tatt noe utdanning eller i det hele tatt startet på videregående skole 

så dette er minste siste 3år sagt veldig kort 

jeg har lyst til og starte på skole men er avhengig av inntekt 

jeg begynner og bli veldig deprimert og lei

 

er jeg bare en sutrete unge som må ta seg sammen fordi det er bare sånn livet er ?

 

eller har noen noe tips eller innspill?

 

Anonymkode: 69c59...176

hey, ps, man har lov til å drite seg ut når man er så ung som du er, vil bare nevne det. ingen som tenker noe på det. 

Anonymkode: 76925...5be

[DuxFemina]

Rødvinsfilosofen skrev (På 9.9.2025 den 3.15):

Hvis du skal stå 45-50 år til i jobb så kan det være klokt å investere i å ta en utdanning.

Men orker du å ta VGS? 
Det er et ganske mange teoritunge fag, og man må prestere på et mye høyere nivå enn ungdomsskolen. 
 

Jeg er litt redd for at du skal starte på VGS og droppe ut, og plutselig stå uten både jobb og skole. 
 

Da tror jeg det er kort vei til en lang periode med arbeidsledighet og kanskje uføretrygd 

Kunne du forsøkt å søke andre jobber? 

Kanskje du kan ta noen fag av gangen mens du jobber?

Du kan også ta vgs over flere år gjennom voksenopplæringen. Dette kan gjøres på kveldstid eller dagtid, avhengig av hva de tilbyr der du bor. Du kan forhøre deg ved å søke på «voksenopplæring» og legge til fylket ditt i googlesøket. Her kan du i aller første omgang be om møte med en studierådgiver. De kan høre på dine behov og hva du har tid til og derfra komme med en anbefaling eller tips til hva du kan gjøre og hvordan for å oppnå en yrkesfaglig utdanning eller generell studiekompetanse.

 

(redigert: du må dessverre være 23 for å komme inn på voksenopplæringen. Men det er en mulighet da i alle fall. Eventuelt kan du gå som privatist i noen av fagene du mangler i vent på å bli 23. minuser der er at du må ta eksamen for å bestå + det koster deg penger. Det er ikke nødvendigvis tilfellet med voksenopplæring.) 
 

Som det blir sagt: du har nærmere 50 år med arbeid foran deg, det er absolutt ikke for sent å gjøre noe med dette. Kanskje du kan høre med nav eventuelt angående omskolering?

jeg er 36 år nå og jobber som lærer. Holder på å skrive masteren min ferdig. Jeg droppa ut av vgs, jobba til jeg var 27, begynte å ta opp fagene jeg manglet via voksenopplæring på kveldstid (spedd over 3 år, tok 6 fag totalt) og fikk studiekompetanse. Begynte så på universitetet på lektorutdanning og jobber nå som lærer (men er ikke helt ferdig enda). 
 

alt kan gå hvis du finner ut hva du vil og hvordan du skal tilrettelegge for å klare det. Det krever viljestyrke, tiltak og energi. Men du kan så absolutt gjøre det du vil, men du må finne ut hva du vil, enten det er yrkesfag (fagbrev) eller høyere utdanning. Ta kontakt med fylkeskommunen der du bor så får du hjelp ❤️

 

lykke til!

Endret 10. september 2025 av DuxFemina
Lagt til info

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (På 9.9.2025 den 2.56):

Hei jeg er gutt 21 år har bare fullført grunnskole og jobber som industri baker 100% som masse produserer pizza  

 

jeg trives absolutt ikke vær dag er en kamp føler meg bare som et verdiløst nummer

Dagene mine går ut på og våkne og ha 1 time på og gjøre meg klar til jobb så bruker jeg 1time og 30 minutter til jobb så jobber jeg 8 timer også bruker jeg 1time og 30 minutter på vei hjem så har jeg 2-3 timer jeg bare bruker på og slappe av fordi jeg er så sliten at jeg ikke orker og gjøre noe som helst også må jeg sove 8timer eller så fungerer jeg veldig dårlig. 
 

jeg jobber også vær 3 lørdag 
og i tillegg så er det forventet på jobben at men skal ‘’jobbe overtid når man blir spurt om det’’ så jobber en del overtid også

 

jeg har ikke energi til og gjøre noe i helgene fordi helgene må jeg forberede meg til en ny uke som da vil si at jeg bare slapper av i helgene. Møter ikke venner eller gjør noe sosialt fordi jeg har ikke energi til det.

jeg angrer veldig på at jeg ikke har tatt noe utdanning eller i det hele tatt startet på videregående skole 

så dette er minste siste 3år sagt veldig kort 

jeg har lyst til og starte på skole men er avhengig av inntekt 

jeg begynner og bli veldig deprimert og lei

 

er jeg bare en sutrete unge som må ta seg sammen fordi det er bare sånn livet er ?

 

eller har noen noe tips eller innspill?

 

Anonymkode: 69c59...176

Skulle virkelig ønske jeg bare kunne være 21 igjen. Og så tatt de rette valgene allerede da.

Nå er jeg 39 og hater livet mitt. Hvis du ikke vil bli som meg, så ta de rette valgene fra nå av. Ta videregående, deretter et fagbrev eller en høyere utdannelse. Det viktigste er at du trives. Ikke bli som meg og råtne bort i et tungt, underbetalt sliteyrke.

[DuxFemina]

Nowayback skrev (3 minutter siden):

Skulle virkelig ønske jeg bare kunne være 21 igjen. Og så tatt de rette valgene allerede da.

Nå er jeg 39 og hater livet mitt. Hvis du ikke vil bli som meg, så ta de rette valgene fra nå av. Ta videregående, deretter et fagbrev eller en høyere utdannelse. Det viktigste er at du trives. Ikke bli som meg og råtne bort i et tungt, underbetalt sliteyrke.

Det er jammen ikke for sent for deg heller ❤️

[Nowayback]

DuxFemina skrev (9 minutter siden):

Det er jammen ikke for sent for deg heller ❤️

Nei, men stor forskjell på 21 og 39. Og tro meg, de årene går fort. Plutselig er man akterutseilt i forhold til jevnaldrende fordi man ikke fulgte med i timen.

Man bør legge grunnlaget for livet mens man er ung, og ikke middelaldrende. Derfor er det så viktig at ts gjør de riktige valgene fra nå av, ikke om 10 år. Da er det mange muligheter som går tapt.

[AnonymBruker]

Det er bare å hoppe i det. Du er 21 år. Utdanning gikk skeis for meg også i 20-årene, siden jeg syntes festing, alkohol og narkotika var mye mer spennende. Begynte å utdanne meg da jeg var 30. Starter på min andre bachelor nå i en alder av 45.

Anonymkode: 1bf4b...6f4

[DuxFemina]

Nowayback skrev (10 minutter siden):

Nei, men stor forskjell på 21 og 39. Og tro meg, de årene går fort. Plutselig er man akterutseilt i forhold til jevnaldrende fordi man ikke fulgte med i timen.

Man bør legge grunnlaget for livet mens man er ung, og ikke middelaldrende. Derfor er det så viktig at ts gjør de riktige valgene fra nå av, ikke om 10 år. Da er det mange muligheter som går tapt.

Helt enig! Men jeg mente at du kan også melde deg på voksenopplæring hvis det er utdanning du tenker på. Et fag om gangen går også. Tiden går uansett om du jobber med det eller ikke. Forskjellen er at du gjør noe med det, og for deg selv. Men jeg skjønner veldig godt hva du mener. Og jeg skjønner også at det er mange faktorer i livet som ikke kan gjøre dette så lett som det høres ut også

[AnonymBruker]

Oppsøk fastlegen og sjekk om du kan få psykolog. Om du ikke kan få psykolog så gå regelmessig til fastlegen og snakk om tankene dine. Du trenger noen å snakke med.  Ikke fordi det å snakke i seg selv er nok, men fordi du trenger noen som kan fortelle deg hvilke muligheter du har. Ser du har fått mange forslag her i tråden. Men, jeg tror du bør ha noen som følger deg opp. Det øker sjansene for at du faktisk gjennomfører tiltakene.

Du kan helt klart få et langt bedre liv. 

Anonymkode: cc53f...502

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Oppsøk fastlegen og sjekk om du kan få psykolog. Om du ikke kan få psykolog så gå regelmessig til fastlegen og snakk om tankene dine. Du trenger noen å snakke med.  Ikke fordi det å snakke i seg selv er nok, men fordi du trenger noen som kan fortelle deg hvilke muligheter du har. Ser du har fått mange forslag her i tråden. Men, jeg tror du bør ha noen som følger deg opp. Det øker sjansene for at du faktisk gjennomfører tiltakene.

Du kan helt klart få et langt bedre liv. 

Anonymkode: cc53f...502

Hvorfor skal ts til psykolog? Ts er sliten pga. en jobb som føles meningsløs og lang reisevei. Man skal gjennom et nåløye for å få psykolog.

Til ts: Som andre sier, dette kan ordne seg. Jeg oppfordrer deg til å oppsøke offentlig karriereveiledning. Det er gratis, og du kan hjelpe deg å se hvilke muligheter du har. Tvi tvi!

Anonymkode: d736b...4d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor skal ts til psykolog? Ts er sliten pga. en jobb som føles meningsløs og lang reisevei. Man skal gjennom et nåløye for å få psykolog.

Anonymkode: d736b...4d5

Jeg tror at grunnen til at trådstarter ikke har skaffet seg ny jobb er fordi han er deprimert. Om det er feil, så er jeg enig i at han ikke bør oppsøke fastlegen. Om trådstarter  bruker de neste dagene på å ta tak i livet sitt fordi han fikk gode råd på Kvinneguiden, så er jeg enig i at det ikke er noe vits å gå til fastlegen. Men om trådstarter ikke gjør noen grep. Om han ikke søker på nye jobber i nærheten av der han bor, ikke tar kontakt med venner, ikke begynner å tenke over hvilke utdanninger han vil ta. Da tror jeg at det er lurt å kontakte fastlegen. For jeg tror dette handler om depresjon. 

Jeg skrev også at om han ikke får psykolog så bør han bruke fastlegen som psykolog. Fastlegen er lavterskel.  Kommunene har også andre lavterskel-tilbud.  Det er ikke så viktig om det er psykolog eller andre han snakker med. Det som teller er at han har noen som følger han opp slik at det ikke går 3 nye år uten at trådstarter har skaffet seg ny jobb. 

 

Anonymkode: cc53f...502

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror at grunnen til at trådstarter ikke har skaffet seg ny jobb er fordi han er deprimert. Om det er feil, så er jeg enig i at han ikke bør oppsøke fastlegen. Om trådstarter  bruker de neste dagene på å ta tak i livet sitt fordi han fikk gode råd på Kvinneguiden, så er jeg enig i at det ikke er noe vits å gå til fastlegen. Men om trådstarter ikke gjør noen grep. Om han ikke søker på nye jobber i nærheten av der han bor, ikke tar kontakt med venner, ikke begynner å tenke over hvilke utdanninger han vil ta. Da tror jeg at det er lurt å kontakte fastlegen. For jeg tror dette handler om depresjon. 

Jeg skrev også at om han ikke får psykolog så bør han bruke fastlegen som psykolog. Fastlegen er lavterskel.  Kommunene har også andre lavterskel-tilbud.  Det er ikke så viktig om det er psykolog eller andre han snakker med. Det som teller er at han har noen som følger han opp slik at det ikke går 3 nye år uten at trådstarter har skaffet seg ny jobb. 

 

Anonymkode: cc53f...502

Utfordringen er ikke å skaffe ny jobb, men å få tatt vgs, sånn at han kan studere og skaffe seg en annen jobb på sikt. 

Jeg synes karriereveiledning for å se på løsninger og hvilke muligheter som finnes er et bedre råd, basert på det ts selv skriver, ikke din tolkning.

Anonymkode: d736b...4d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Utfordringen er ikke å skaffe ny jobb, men å få tatt vgs, sånn at han kan studere og skaffe seg en annen jobb på sikt. 

Jeg synes karriereveiledning for å se på løsninger og hvilke muligheter som finnes er et bedre råd, basert på det ts selv skriver, ikke din tolkning.

Anonymkode: d736b...4d5

Det eneste som teller er om trådstarter får det bedre eller ikke.  Om trådstarter leser dine innlegg og alt løser seg så  er det fantastisk.. Jeg har ikke noe behov for  at noen skal tenke at mitt råd var bedre enn andres.   

Anonymkode: cc53f...502

[AnonymBruker]

Du bidrar jo til samfunnet, så synes ikke du har driti deg ut. Det tar litt lenger for noen å se verdien i utdanning og/eller ha evne til det. Du er bare 21 år, og du har massevis av tid foran deg. Ville ha tatt kontakt med opplæringskontoret i fylkeskommunen, og se på hva slags muligheter du har. Selv om du mistrives i situasjonen du er i nå, er det et godt tegn at du ønsker endring og det kan du absolutt oppnå. Om 5 år er du nok i en helt annerledes posisjon enn nå. 

Anonymkode: 9d376...8eb

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (På 9.9.2025 den 2.56):

Hei jeg er gutt 21 år har bare fullført grunnskole og jobber som industri baker 100% som masse produserer pizza  

 

jeg trives absolutt ikke vær dag er en kamp føler meg bare som et verdiløst nummer

Dagene mine går ut på og våkne og ha 1 time på og gjøre meg klar til jobb så bruker jeg 1time og 30 minutter til jobb så jobber jeg 8 timer også bruker jeg 1time og 30 minutter på vei hjem så har jeg 2-3 timer jeg bare bruker på og slappe av fordi jeg er så sliten at jeg ikke orker og gjøre noe som helst også må jeg sove 8timer eller så fungerer jeg veldig dårlig. 
 

jeg jobber også vær 3 lørdag 
og i tillegg så er det forventet på jobben at men skal ‘’jobbe overtid når man blir spurt om det’’ så jobber en del overtid også

 

jeg har ikke energi til og gjøre noe i helgene fordi helgene må jeg forberede meg til en ny uke som da vil si at jeg bare slapper av i helgene. Møter ikke venner eller gjør noe sosialt fordi jeg har ikke energi til det.

jeg angrer veldig på at jeg ikke har tatt noe utdanning eller i det hele tatt startet på videregående skole 

så dette er minste siste 3år sagt veldig kort 

jeg har lyst til og starte på skole men er avhengig av inntekt 

jeg begynner og bli veldig deprimert og lei

 

er jeg bare en sutrete unge som må ta seg sammen fordi det er bare sånn livet er ?

 

eller har noen noe tips eller innspill?

 

Anonymkode: 69c59...176

Ta kontakt med voksenopplæringa for å få karriereveiledning. Det er gratis og du kan få god hjelp der 👍