Min dagbok del 2...

[*Lillian*]

JEG TENKER….

Jeg har alltid tenkt

At det er bedre å være

ensom sammen med noen

enn å være helt alene

Jeg tok feil!

Er jeg alene

Kan jeg kanskje finne noen

kanskje slippe ensomheten

få det livet jeg ønsker

Jeg vil klare meg!

Jeg kan takle ensomhet

Alle angstanfall og våkenetter

jeg tror det er verdt det

for det vil gå over

En dag blir jeg lykkelig!

Lillian

[Tilde]

:D

Er ikke noe sår i rompa nå da Lillian?

Jepp,du vil klare deg!!!

[*Lillian*]

*vondt i magen*

*grue seg*

*hopper i det*

Lillian

[Gjest Donna]

*Sende masse støttende og oppmuntrende tanker i en sådan stund*

Du er tøff!

*krysse fingre og tær for lillian*

Det ordner seg sikkert

*klemme* :trøste:

[fruenge]

Ønsker deg lykke til!

[*Lillian*]

Lettet

Det gikk så bra

Vi var enige

Ingen krangling

ingen trygling

Vi er voksne mennesker

som bryr oss om hverandre

men ikke nok

til å klare et liv sammen

våre veier skal skilles

vi skal vandre videre

for å finne oss selv i det hele

og noen som passer oss bedre

som vi vil leve med

som vi kan elske og ære

i hvert vårt nye liv...

Et helt spontant "dikt" til ære for min dagbok... Siden jeg nå er så letta innvendig og jeg føler meg 20kg lettere.. Jeg er på vei til å avslutte en epoke av livet mitt, for å starte på ny alene....mot en ny dag, nye utfordringer og nye mennesker.... Og jeg er ikke så rent lite stolt av meg selv! Det tok meg nesten to år og ta denne endelige beslutningen, men jeg klarte det! Og jeg klarte å stå frem med den, holde meg hard og bli enig med min samboer. Forresten var han overraskende enig med meg :blunke: Det hjalp på veldig mye... Nu ser jeg lysere tider i møte, selv om det vil bli hardt og vondt, så vil jeg få det bedre..... Og kanskje, kanskje, jeg en vakker dag kan finne en som jeg kan elske og vil dele livet mitt med.

Innerst inne er jeg vettskremt nå....Jeg er i ferd med å avslutte et over 5år langt forhold... Jeg skal lære meg å stå på egne ben.... Men det finnes vel håp for meg også? Jeg vil vel ikke bli ensom for resten av livet selv om jeg ender dette her? *prøve å skyve vekk dårlige tanker om meg selv*

Lillian

[Gjest Donna]

*klemme masse*

Stå på jenta mi !! :D Synes du er tøff jeg !!! Glad det gikk så bra da !!!

[Smurfa]

Lykke til i framtiden, Lillian!

Så godt for deg at du endelig turte å ta steget til å gjøre det slutt!

Syns du er tøff, jeg! :D

Ta godt vare på deg selv i tiden som kommer!

Lykke-til-klemmer fra meg!

[Gjest the imp]

synes du er tøff som gjorde det valget du gjorde. Gjorde det samme selv etter 4 år, det er vondt, men man overlever. Ta godt vare på deg selv framover så skal du se at alt blir bra Lykke til.

[Tilde]

:D Bra Lillian!

Fint at det gikk så godt.

[Gjest Anonymous]

ååååååååååå................

*klemme maaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaasse*

[fruenge]

Dette var modig og voksent gjort. 100 voksenpoeng til deg.

Lykke til fremover.

[*Lillian*]

I can see clearly now the rain is gone....

*litt stolt av meg selv*

Lillian

[Tilde]

Måtte bare legge den inn hos deg...

[*Lillian*]

Aaah, tusen takk Tildemor! :D (klikk på nikke-smiley folkens) :blunke:

Lillian

[pia1006]

Har lest litt i dagboka de nå, du er jammen ei knalltøffdame

som det kommer til å gå supert med!!!

Lykke til

klem fra pia

[*Lillian*]

Tusen takk!! Det var veldig koselig sagt :D

Jeg har det etter forholdene BRA! Jeg er ikke så skremt over det å skulle være alene nå, og jeg er bare veldig letta for at jeg endelig(!!) har klart å ta beslutningen jeg har tatt. Det føles som en befrielse å skulle ta fatt på en ny epoke i livet mitt nå.. Og så mange koselige støtteerklæringer og oppmuntringer (for ikke å glemme oder ) som jeg får her så blir jeg iallfall i bedre humør!!

I dag fikk jeg reise før fra jobben, det var få barn der.. Så da ilet jeg hjem og koset meg i mitt eget selskap med KG Så satt jeg her altfor lenge :oops: før jeg gjorde husarbeid og dusjet og diktet litt... Så satte jeg meg her for å surfe litt før jeg nu skal finne senga.. Det er jobb igjen i morra... Er litt ekkelt å være på jobben, for jeg er nedfor og gliser om hverandre, så de på jobben har jo lurt litt i dag... Vil ikke si noe riktig enda der, liksom.. Jeg er jo ikke offisielt singel enda, vi må bli kvitt huset først. Men jeg må si at jeg er veldig klar for at vi skal bli kvitt det fort...For jeg er sååå klar for å bli sterk og selvstendig og klare meg på egen hånd! Vi har blitt enige om å fortsette som vanlig til vi blir kvitt huset, for ingen av oss har råd til å leie noe samtidig som vi fortsatt sitter med gjelden på dette her...så det kan ta tiiid :-? Men - jeg får vel bare klare det og.. Er jo vår egen dumskap at vi gikk hen og kjøpte sammen da vi begge innerst inne visste hvor dette ville ende.. Men, jeg har lært av dette også :blunke: En erfaring rikere - ikke forhaste seg... Så snart vi blir kvitt kåken, altså enten ved å få hevet kjøpet (pga diverse rotter og greier som kom frem fra skjul etter vi flyttet inn) eller får solgt, så flytter vi hvert til vårt, og starter på ny frisk. Vi er venner og prater sammen, så vi klarer oss....Men det er litt vanskelig likevel, da - særlig når jeg helst skulle ha bodd alene i går! Som dere sikkert merker, - nå som jeg endelig har fått ut beslutningen min fra tankene og fått frem det jeg føler så ER JEG VELDIG FERDIG før vi har begynt å finne slutten Det har nok sin naturlige årsak i at jeg har vært ferdig ganske lenge, har bare ikke hatt mot til å si noe høyt liksom... Har derfor lurt meg selv til å tro lenge at det kunne bli bedre, men det gjorde det jo ikke.. Og det er like greit... Vi var ikke meant to be, tydeligvis.... Så da får man lære seg å leve med det og satse på at den som er "meant to be" finnes der ute et sted for oss begge likevel

Håper husgreiene ordner seg kjapt, for jeg orker ikke at vi skal sitte her et halvt år før vi kommer oss videre. Det er greit med en myk overgang, men det går da være måte på liksom....Men, det ordner seg sikkert! Hvis ikke får jeg sikkert låne sofaen til noen for et par måneder *håper iallfall*

Nå er det lalletid........ skulle gjerne ha postet diktet jeg har skrevet i dag, men jeg dropper det nå....Det er ikke passende

Lillian

[kalle]

*hoppe innom og hilse på*

Har brukt en god halvannen time på å lese gjennom hele (!!) dagboka di nå.. Og veit ikke hva jeg skal si.. Bare lurer på hva du er lagd av som kommer deg gjennom sånt. *Beundre*

Vel, nå er det mørkt ute og natt og sånt. Tata

[*Lillian*]

Wow, at du gadd, Kalle Var jo hyggelig da! Hva jeg er lagd av? Kjøtt og blod som alle andre her, tror jeg... Det finnes mennesker som har og har hatt det mye tyngre enn meg, tror ikke jeg er noe spesiell som har kommet meg gjennom det som har skjedd med meg..

I dag våkna jeg med vondt hele kroppen, potte tett, hodepine og en særdeles sår hals... :-? Så etter å ha stått opp og prøvd meg litt oppe, fant jeg ut at i dag holder jeg meg hjemme.. Jeg orker rett og slett ikke å gå på jobben i denne tilstanden.. :-? Som vanlig kjempedårlig samvittighet, men da jeg prata med en kollega på telefonen ba hun meg om å kose meg hjemme og slappe av, - det var ikke noe stress at jeg ikke kommer i dag. Takk!

Så nå sitter jeg og prøver å få varme i dette huset, for jeg holder på å fryse ihjel... Om en liten stund skal jeg gå og legge meg igjen og prøve å få sove litt mer.. Har ikke sovet så godt i natt heller nemlig. Hvis jeg ikke får sove så står jeg opp igjen bare..

Vil ikke bli sjuk igjen nå :-? Jeg får prøve å gjøre det beste ut av det og prøve å slappe av og kose meg som best hjemme..Min blivende X har reist på jobben, så det er godt å få være alene i dag da, i det minste

Lillian

[MarianneE]

Wow!!

Du er skikkelig tøff som klarer dette!

Ville bare ønske deg lykke til på ferden mot singellivet.

Håper du vil trives der!

(og god bedring!!)

Klem!