Min dagbok del 2...

[*Lillian*]

Jeg har vært ute i dag! *litt stolt*

Men hva er det som skjer med meg??? Jeg har blitt like potte tett igjen jo! Stemmen min er helt forferdelig :-?

Sto opp rundt klokka 10.00, ordnet meg og kledde meg godt inn og gikk ut.. Så gikk jeg meg en tur en times tid ca. før jeg kom hjem og gikk inn for å få i meg litt varme. (Det er kaldt!!) Det var vanskelig å få i seg varmen igjen, så jeg satte meg på ergometersykkelen og syklet hardt en liten stund... Da ble jeg varm :blunke: Gikk og la meg på sengen og leste litt.....Så sovna jeg :oops: Og våkna igjen for ikke så veldig lenge siden

I går kveld snakka jeg med den ene søsteren min, fortalte hva som har skjedd de siste dagene osv... Hun ba meg innstendig om å ringe mamma og fortelle, fordi mamma syntes det var vondt at jeg ikke åpna meg for henne og mamma var visst veldig bekymra for meg og greier.... Men jeg klarer ikke ringe mamma... Føler jeg har sviktet henne fordi jeg har gått inn i denne fallgruven selv, og ikke klarer å være der for henne. Jeg vet jo at mamma vet hvordan det er å ha det sånn, hun har jo slitt så mye selv og gått på antidepressiva tidligere og greier.. Men jeg klarer bare ikke... Ikke mamma... Hun skal slippe å bekymre seg for meg... Jeg takler det rett og slett ikke Så jeg vet ikke, jeg...

Jeg har heller ikke fortalt pappa enda at sambo og jeg skal flytte fra hverandre.. Nå er pappa den eneste som ikke vet, og jeg må få ringt ham og fortelle det.. Men jeg synes det er vanskelig også.. Pappa er liksom... Næ, jeg vet ikke.. Pappa synes nok vi har et fint forhold og alt det der, men jeg føler ikke det.. Vi går hverandre på nervene og klarer nesten ikke snakke sammen uten at det blir en diskusjon for ett eller annet.. Derfor er det vanskelig.. Dessuten kjenner jeg ham så godt at han kommer straks til å dra slutningen om at sambo ikke er snill nok eller at...ja, ett eller annet.. Pappa og jeg er til tider litt for like, på andre måter altfor ulike...

Jaja....

Lillian

[*Lillian*]

Sitter her og løfter av telefonrøret for å ringe mamma, begynner å slå nummeret......så legger jeg på igjen :oops: Jeg klarer bare ikke ringe mamma! :oops: Hva skal jeg si da?? Synes dette er himlende vanskelig... Så jeg har diktet litt igjen

MAMMA

Jeg har sviktet deg, mamma

Jeg er ikke så sterk lenger

Jeg har vært der for deg

Holdt familien sammen

Løftet deg når bena sviktet

Prøvd å gi deg styrke til hverdagen

Fortalt hvor mye du betyr

Hindret deg fra å dø

Stoppet dine små forsøk

Vært din støttende klippe

Jeg kan ikke mer, mamma

Jeg klarer ikke være der

Kan ikke gi deg håp og mot

Jeg har ikke mer å gi

Mine ben har blitt for svake

*sukk*

Lillian

[Gjest Donna]

Huff da ...

men det er ikke du som skal støtte alle ...du trenger støtte du også ....og hun er din mor og vil vel ha del i dine gleder og sorger ? Lillian kan ikke være sterk for hele verden - Nå må du være sterk for DEG SELV ! ...det er DU som teller nå ...........prøv heller å få litt tilbake av hva du har gitt tidligere til andre .........sånt bør gå begge veier vettu ... men jeg forstår det er ikke lett ...........bare så synd du ikke fikk psykologhjelp - så kunne du lesset litt over på hans skuldre isteden for å bære det selv .... eller få deg skuldre som alt som blir for mye sklir av på ....så slipper det å samle seg der ....

kan godt hende forkjølelsen benytter sjansen nå når du er nedfor og svak og sikkert har dårligere motstandskraft - og kommer tilbake igjen ...jeg ser ikke bort fra det ....husk også at sånt henger i kroppen en stund ...jeg går på tredje uken jeg nå ....irriterende .... :-? Så ikke ta deg helt ut da ......og sov mye - søvn er god medisin mot det meste ....

ønser deg en fin kveld lillian ....nu er det min tur å gå ut i kulden og lufte meg ...og hunden .....

[Gjest mattahara]

Har ikke så mye å si jeg lillan...... Er ikke så god til å formulere meg..

men vil gi deg en stooooor klem

[Maskemannen]

Klem!

L

[Gjest Donna]

oi - ikke noe fra Lillian i dag :o ..Hvordan har du det vennen?? Håper ikke du er værre. Pass på å hold deg varm - drikk varm Te eller noe .....slimløsende hostesaft om du går og surkler og har slim i brystet.....og kusk å drikke masse - det er viktig ....

Vi snakkes

[*Lillian*]

Klem tilbake til mattahara og Lasse

Jeg lever, Virgo, ingen fare

Jeg har blitt verre i den fysiske tilstanden, så jeg har stort sett holdt senga i hele dag.. Feber som kommer og går, vondt i hele kroppen og all den møkka der :-? Skal dette ingen ende ta??? *sukk*

Er oppe en liten tur nå for å få i meg litt mat og greier... Må spise litt, selv om halsen føles som en kaktus

Jaja...Ellers er det intet nytt å melde under solen Det går opp og ned, men jeg har ikke felt flere tårer *bank i bordet* og i går kveld og i dag har jeg faktisk smilt litt også

Jeg har tatt mine Cipralex sålangt, men jeg synes ikke noe særlig om å ta dem... Selvfølgelig merker jeg ingenting av dem - men jeg har ikke lyst å bruke dem så jeg skjønner ikke egentlig hvorfor jeg gjør det Sannsynligvis fordi jeg stoler for mye på leger

I morgen skal jeg inn til Oslo og besøke min kompis - uansett hvordan formen min er så skal jeg! hehe..

Akkurat nå vil jeg helst bare tulle meg inn i dyna og legge meg ned igjen siden jeg føler meg tygd på og spyttet ut... Men - jeg skal dusje og sånt, formen blir som oftest litt bedre av det! :blunke:

Fikk et dikt i dag, som jeg bare måå skrive inn her.. Det var vakkert og tankevekkende...Here goes:

Legg din hånd i min hånd

så er vi sterke sammen

så er vi svake sammen

så er vi sammen

Men tyng meg ikke ned

med din kjærlighet

Legg ikke ditt liv i min hånd

Lev selv!

Og Lillian følte seg så truffet Det skal jeg jammen huske på!!!

Vakkert var det iallfall, synes jeg...

Vel - til i morgen så MÅÅÅÅ jeg være frisk, jeg SKAL være frisk!! *sta*

Akkurat nå har jeg et sterkt behov for en klem...Noen som kan gi meg en?

Lillian

[Gjest Donna]

Klart det vennen

hehe

[anonyma]

Vel - til i morgen så MÅÅÅÅ jeg være frisk, jeg SKAL være frisk!! *sta*

Akkurat nå har jeg et sterkt behov for en klem...Noen som kan gi meg en?

Klart du kan få en klem! :klem2: :klem2:

Men det var vel kanskje noen andre du heller ville ha fra?

Spøk til side. Jeg har lest de siste dagene i dagboka di og får vondt inni meg. Jeg vet så godt hva du går gjennom, har vært i samme situasjon selv for noen år siden da jeg flytta fra samboeren min. Det er lov å være trist og lei og ha det fælt.

Men samtidig så vet jeg at du er en sta og sterk jente, og at du med tiden kommer til å få det godt igjen. Jeg ser at du tar tak i situasjonen og gjør noe med det! Og det er bra! Det hjelper IKKE å synke ned under dyna.

Jeg synes også du skulle ringe mamman din. Selv om hun har egne problemer og du ikke vil bry henne. Selv om du ikke vil at hun skal bekymre seg for deg. For mammaer gjør alltid det uansett. Er det ikke det ene så er det det andre. Det kan sikkert lette litt både for deg og henne om dere får snakka sammen. (Jada, jeg vet at mammaer kan være vanskelige å forholde seg til, jeg har en selv..........)

Vel, jeg skal gi meg nå, jeg vil bare gi deg en god klem :klem2: til og husk: fra nå av går det bare oppover!

anonyma

[*Lillian*]

Klart du kan få en klem! :klem2: :klem2:

Men det var vel kanskje noen andre du heller ville ha fra?

Hehe, neida Det var ingen spesielle jeg ville ha klem av - jeg bare trengte det! Så tusen takk!!

Okei, jeg har ikke ringt mamma enda :oops: Tenkte jeg skulle be han som bor sammen med meg om å reise en tur så jeg får snakke med mamma'n min i fred i telefonen

Du har rett, anonyma... Jeg er STA og lar meg ikke knekke så lett, jeg gidder ikke å legge meg ned for å dø allerede!!! Jeg fikk en knekk nå som gjorde meg midlertidig svak, men jeg er en FIGHTER så jeg reiser meg igjen fortere enn dere aner Allerede merker jeg at jeg er mer sånn "jeg skal reise meg igjen selv og det skal skje nu!" istedenfor å være der jeg var her om dagen - dynket ned i selvmedlidenhet og sorg.. Det gidder jeg ikke, det er ikke noe for meg! :blunke: Jeg har hatt noen dager nå hvor jeg har gjort lite, vært apatisk, sovet mye og ikke orket å gjøre noe - latt være å kjempe... Nå har jeg kommet dithen at jeg sier til meg selv "ikke faen, Lillian - du skal ikke gi opp så lett".....

Forresten så tror jeg på bedre tider Jeg tror ikke, jeg VET!! *overbevise seg selv*

Oki...Slutter av her, jeg...

Lillian *tries to be a fighter*

[*Lillian*]

Både anonymas og mitt eget innlegg sist her inspirerte meg - og ikke minst oppmuntret meg selv såpass mye at et nytt dikt falt ned i hodet mitt Må bare skrive det inn her mens jeg føler meg fit for fight! Litt sånn "protest mot meg selv"-dikt, da

FIGHTER

Jeg skal kjempe

Og reise meg

Jeg gir ikke opp

Så lett som du tror

Jeg skal stå oppreist

Med ryggen rak

Jeg lar ikke smerten

Få ødelegge meg

Jeg skal kjempe

Med nebb og klør

Jeg skal klare det

Komme meg gjennom

En dag vil solen skinne

Og jeg vil skinne med

Jeg skal stråle ut en glede

En dag vil livet le

Lillian

[Gjest Donna]

:D :D :D :D

[Skusla]

Sender en STOOOR trøsteklem din vei vennen.. :klem2:

Du er sterkere enn mange jeg vet om!!

Stå på.

Natta da!!!

Klem fra Skusla

[Thea]

:klem2: :klem2: :klem2: :klem2: :klem2: :klem2: :klem2: :klem2: :klem2: fra tuppa her også

[Tilde]

Håper du blir frisk! :blomst_opp:

[*Lillian*]

Takk alle sammen - dere er nå skjønne!! :kysse: Her kommer det støttemeldinger i hytt og pine, både i dagbok, per PM og SMS :D :D Dere er ufattelig gode alle sammen!!! Utrolig at man kan bli så rørt av mennesker man ikke engang har truffet! (Vel, noen av dere har jeg jo truffet, da, men dere er i fåtall )

I dag har jeg hatt en utrolig bra dag!!! Jeg la meg ikke før klokka var 05.30 da fordi jeg satt og fjåset med Virgo og Kalle på msn Men jeg kjente at jeg steg i formen, altså følte meg mer lettere til sinns og sånt.. Deilig følelse - så befriende for jeg satt faktisk og LO en hjertelig latter!

Så sto jeg opp senere enn planlagt i dag, men skitt au... Så ordnet jeg meg, sminket meg tilogmed!! Etter det reiste jeg inn til byen og storkosa meg i noen timer - gikk og gikk stort sett hele tiden - før jeg tok toget hjem. Da jeg kom hjem lagde jeg pizza og nu har jeg spist pizza og resten av kvelden (det som er igjen av den) skal jeg nyte i fred og ro.. Så deilig å slappe av og føle jeg har fått noe ut av dagen - og ikke minst at jeg har smilt og ledd MASSE i dag!!

En som sa til meg i dag at det er bra det er mer kamplyst hos meg, men at jeg må være klar for nye nedturer...for de kommer...men etter dem kommer det bedre dager igjen... - Det er så sant, så sant.. Og jeg er klar over at nye nedturer vil komme, men det er ingen vits i å sette seg på gjerdet og vente på dem eller noe....Ingen som gjør det, jeg mener ikke det.. Men jeg er forberedt, jeg VET nye nedturer vil komme - men bare det at jeg allerede nu er forberedt vet jeg vil gjøre at jeg kan ta imot dem med litt mer styrke iallfall.... Håper jeg Det som var med den smellen jeg fikk nå denne uken, var at den kom så totalt overraskende på meg, jeg hadde jo ikke regnet med at den skulle komme enda! Det var det som gjorde at den ble så kraftig, tror jeg.. Men det er typisk meg dette - at jeg faller ned i en uke eller noen dager, så går det en F i meg og jeg blir STA og ikke minst FORBANNA og da får jeg mer pågangsmot og får igjen den lysten til å kjempe!!!

Hadde bare jeg husket på det fra gang til gang nå, så hadde jeg klart å klamre meg fast fortere og heise meg opp igjen...hehe... Men, men - man tenker ofte ikke særlig rasjonelt når man faller ned i den mørke, dystre gruven da... Godt jeg ikke er der så lenge av gangen! Men nå må det jo sies, da - at jeg vet neste nedtur ikke er så langt unna den heller, men da skal jeg være litt mer forberedt enn jeg var nå!

Ellers har jeg mennesker rundt meg her irl som er de mest fantastiske til å støtte og oppmuntre...Det setter jeg utrolig stor pris på!

Jeg leste i graviditetsdagboken min (fra i fjor) i går... Da så jeg akkurat samme mønsteret som jeg ser nu fra denne siste uken... BOOM nedover - rett ned i kjelleren, og så i løpet av en uke eller noe så hadde jeg klatret meg opp igjen.. Jeg har jo sagt det før, - livet mitt er som en berg og dalbane Det er jo nettopp DERFOR jeg mener jeg bør få terapi og ikke møkkapiller! For jeg vil ikke slutte å føle - da dør jeg innvendig om jeg ikke skal føle noe mer... Jeg vil bare lære meg å takle følelsene bedre, og få litt mer orden på kaoset som er i det forvirra hodet mitt

Selvironi har jeg iallfall nok av

Nu er det tid for MSN og fjåseprat resten av kvelden før jeg legger meg

Lillian

[Midnattsol]

Hei Lillian. Takk for hilsen i dagboka mi. Har vært litt deppings begge to ser jeg. Men vi STÅR PÅ! Det finnes bare muligheter, ikke Umuligheter. Nå kan det bare gå den rette veien.

Stor klem til deg.

[Gjest Donna]

*kikke rundt og konstantere at lillian ligger og snorker i sengen sin*

*rydde bort litt Pizzarester fra i går*

*kikke seg rundt*

Jaja .....snakkes senere snuppa - tror jeg var både før deg I seng og før deg UT av sengen .....hihi *kry* .....til og med før deg i dusjen - for dit skal jeg nu! ..

Og så vil jeg si at du er veldig god til å åpne deg og skrive ....både i dikt og her inne og sånn ........og det er bra tror jeg ....

ok .....våkne snart da - ok??

hehe

ha en fin søndag lillian !

[*Lillian*]

Jeg kan bære din sorg

Et stykke på veien

Og åpne min glede i din

Men jeg kan ikke leve ditt liv

Eller dø din død

Vi kan bytte blikk

Og kjærtegn, veksle ord

Og krefter mellom oss

Men du er ikke meg

Og jeg er ikke deg

Derfor kan vi finne frem

Til hverandre, for å være

Oss selv hos hverandre

En liten stund i tid

Fint dikt som jeg bare måtte sette inn her...

Lillian *har det helt okay i dag*

[*Lillian*]

I NEED A MAN!!!!

*suuuukke*

jada.....en ting er iallfall sikkert.....lysten er på topp

Lillian