Gå til innhold

Min dagbok del 2...


*Lillian*

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Ville bare inn å klemme deg litt

:klem: :klem2: :klem2: :klem2: :klem2: :klem2:

:klem2: :klem2: :klem2: :klem2: :klem2: :klem2:

:klem2: :klem2: :klem2: :klem2: :klem2: :klem2:

:klem2: :klem2: :klem2: :klem2: :klem2: :klem2:

:klem2: :klem2: :klem2: :klem2: :klem2:

Håper du har det bedre nå :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, som toppen av en "terrific" dag (IRONI) så fikk vi akkurat en telefon fra sambos far....Sambos farfar er fryktelig dårlig, og legen regnet ikke med at han klarer seg over natta engang.... :cry: Kjempetrist selvsagt, han er en skikkelig god-bestefar også for meg selv om jeg aldri har vært i slekt med ham... :cry: Han har de siste par ukene vært mer eller mindre grønnsak og ingen har klart å få kontakt med ham, så det er jo best for ham om han får slippe fra.. Men likevel så er det jo ufattelig trist :cry:

Huff...Skal ikke dette noen ende ta?? :cry:

Lillian :-?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest the imp

Du er IKKE patetisk som gråter over valget du har tatt. Dette er en person du har elsket, som du fortsatt er glad i, og det valget du har gjort er ikke enkelt. Jeg vet nok litt om hvordan du har det i forhold til å gjøre det slutt med en samboer du ikke elsker lenger. En person du trodde du skulle dele resten av livet med.

Da du ble sendt hjem fra jobb ble du ikke sendt hjem fordi du ikke duger, men fordi du akkurat da trengte å gråte ut og trengte å få tid til deg selv. Du virker sterk, men du kan ikke bære alt helt alene. Tror ikke du har noen grunn til å grue deg til å gå på jobb, tror nok det "verste" som kan skje er at de viser deg medfølelse og det burde egentlig ikke være negativt. Hmmm, nå gikk jeg visst tomt for "glupe" ting å si.

*klem fra the imp*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan takle de på jobben? At man er menneskelig er ikke noe å takle, og ALLE har hatt kjærlighetssorg...... Jeg har mistet familien min (dvs seperasjon m barn.. OG så min far pluselig dø på noen mnd. Var ikke lite grining en stund der.... Alle visste også. Om DET var vanskelig å takle? vel.... de som synes jeg ikke ga hundre prosent på jobb, og syntes det var for dårlig.... de kan dra dit peppern gror.... De andre forstår godt, og tar hensyn til det, og at de vet er jo godt det, for de kunne jeg være meg selv...

Ikke la stolthet vær en unødvendig hindring, og la det få være der det er naturlig for deg å være.

klem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diagnose: Depresjon

Nederlag

Det største noensinne

Jeg som takler alt

Og kan bære alt på mine skuldre

Her sitter jeg

Men blå resept

På lykkepiller

Det som byr meg imot..

Nederlag

Det verste jeg har fått

Jeg som klarer alt

Som står oppreist på egenhånd

Her sitter jeg

Og legen har slått fast

At jeg er depressiv

:roll: Sykmeldt ut uken, legen ville gi meg antidepressiva - jeg som hater sånne piller! Da jeg sa fra om det, sa han at jeg burde prøve likevel sånn at jeg i det minste kom meg gjennom dagene.. Jeg fortalte det meste, ting bare rant ut av meg, men jeg snakket nesten ikke om samlivsbruddet i det hele tatt.. Fortalte bare at det toppet seg i går og jeg brøt sammen på jobben... At det rett og slett har blitt litt for mye for meg på takle på egenhånd nå. Legen sa det jeg selv har prøvd å si "jeg kan ikke bære alt på mine egne skuldre"... Jeg gikk jo ikke til legen pga det som hendte i går, jeg hadde jo bestilt timen i forrige uke. Jeg gikk dit for å få henvisning til noen å prate med. Legen ville jeg skulle prøve de pillene først, så har jeg fått ny time om 2 uker og d ville han se hvordan det gikk med meg da for så å vurdere på nytt om han skulle sende henvisning.. Legen trodde ikke det som skjedde på jobben i går var bare pga samlivsbruddet, han mente det kunne være at jeg ubevisst lot meg selv få lov å sørge nå fordi kjærlighetssorg er liksom tillatt å ha - at jeg derfor endelig turte å åpne en sluse...Og siden jeg da hadde hatt denne slusen stengt så lenge så måtte alt få komme ut fordi jeg ikke lenger klarte å lukke slusen igjen da. Det var derfor han ville sykmelde meg også. Sa jeg skulle reise hjem, slappe av og gjøre akkurat det jeg helst ville uten dårlig samvittighet...

Som dere sikkert allerede har skjønt - så har jeg grått masse i dag også. Det var ille å sitte og gråte foran legen også, men jeg klarte ikke lenger å hindre det uansett hvor hardt jeg bet tenna sammen... :-? Faktisk har jeg vondt i kjeven fordi jeg har bitt tenna sammen bokstavelig talt :oops:

Vel, nok om det - jeg rippa opp i mange vonde sår hos legen som jeg ikke orker å skrive noe om nå..

Etterpå reiste jeg til jobben for å levere sjukmeldingen og si hei til mine kolleger på avdelingen. Jeg kjente vemmelsen og skammen veltet seg opp i meg da jeg kom inn i barnehagen - var så redd for å treffe noen som jeg ikke orket å snakke med på vei inn til avdelingen jeg jobber på. Da jeg kom inn på avdelingen så de jo at jeg ikke hadde det godt.. Jeg så ikke ut i trynet da jeg sto opp i dag tidlig (har sovet dårlig i natt også + all gråtingen i går), og det ble ikke akkurat noe bedre etter jeg gråt mine bitre tårer hos legen da han sa "Lillian, alle har det vondt innimellom. Men å slite som du har gjort og gjør, er ikke sånn det skal være, nå trenger du hjelp til å reise deg opp igjen".... At legen skrev diagnose depresjon på meg, det var et så jævlig nederlag at jeg kan ikke beskrive det engang. Der og da ville jeg bare legge meg ned og dø :-? (Neida, jeg skal ikke det)

Jaja..Så her sitter jeg.... :roll: Den sterke, trygge klippen Lillian som mine kolleger og venner har sett meg som er ikke lenger her.. Her sitter bare et fortvilet og livredd vesen som ikke vet opp og ned på seg sjøl lenger...

I det minste sa to av mine arbeidskolleger at de var stolte av meg....

Lillian

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ville bare gi deg en liten klem :klem:

Jeg bruker AD selv, hadde mange motforestillinger mot det, men jeg er glad for at jeg turte å ta imot hjelpen jeg ble tilbudt.

Bare du vet om det er riktig for deg, men ikke se på det som et nederlag om du tror det kan hjelpe.

Noen ganger er det en styrke å tørre å være svak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herreguuud leger!.... :x Du sier du trenger å finne ut av ting, og han gir deg piller som ikke tar årsaken til noe som helst?..... :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herreguuud leger!.... :x Du sier du trenger å finne ut av ting' date=' og han gir deg piller som ikke tar årsaken til noe som helst?..... :roll:[/quote']

Jeg vet.... :roll: Men nå skal jeg i det minste dit igjen om to uker, da - så får jeg kvinne meg opp og si ifra at jeg vil ha henvisning da - for jeg tror på det å snakke om tingene og ikke spise dem bort i piller...

Lillian

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra! Det er noe med det at om en ikke leiker vilbringebær, nytter det ikke å bare plukke bærene, man må ta vekk hele busken....

Og du: Nå har du mulighet til å komme deg vekk en uke.... Flytt hjem eller noe for å komme deg vekk fra alt der du er nå.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg kikket i felleskatalogen på nettet for å finne ut av de pillene jeg har fått resept på... Der står det:

Indikasjoner: Behandling av alvorlige depressive episoder. Behandling av panikklidelse med eller uten agorafobi.

:-?

Takk for omtanken, vennen, men jeg vet ikke hva jeh egentlig lurer på akkurat nå...Det er bare et salig virvar i hodet mitt for å si det sånn :-?

Lillian

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og du: Nå har du mulighet til å komme deg vekk en uke.... Flytt hjem eller noe for å komme deg vekk fra alt der du er nå.....

Men jeg får ikke lønning før til fredag, så jeg kan ikke reise før..Dessuten kommer det meglere hit både i dag og i morgen som skal gi oss verdivurdering på huset, så jeg må være hjemme til fredag uansett.

Lillian

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

hmmm og jeg som hadde planlagt å skylde på agorafobi for å ikke være så lenge på treffet..... hehe....

Men nå må du huske at det tar noen uker før du vil få virkning av pillene, de må nok lagres først.... (Hvilke er det forresten?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg får ikke lønning før til fredag, så jeg kan ikke reise før..Dessuten kommer det meglere hit både i dag og i morgen som skal gi oss verdivurdering på huset, så jeg må være hjemme til fredag uansett.

Lillian

Får vel hjelp hjemefra om du ber om det?.... Han kan ta seg av meglerne vel!....

*streng...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Får vel hjelp hjemefra om du ber om det?.... Han kan ta seg av meglerne vel!....

*streng...

Mamma sliter jo selv - så jeg orker ikke å bli en byrde for henne med mine problemer.. Dessuten er hun rett rundt hjørnet ved å bli uføretrygdet så noen penger for å reise hjem finnes ikke.. Pappa..Vel, pappa spør jeg ikke og dit vil jeg ikke for å si det sånn.

Lillian

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En uke? :roll: *sukke litt* Det vil med andre ord si at om jeg ikke greier det på egen hånd så vil neste uke bli som nå :-?

Lillian

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tar kjærlighetssorg og "oppbruddsorg" vel alltid mer enn en uke da.... Forstår alt er kjipt, men en må bare ta en dag av gangen....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...