Mannen ønsker et barn til.

[AnonymBruker]

Vi har et barn på 4 år, mannen ønsker et barn til. Jeg har sagt nei, er usikker. Det er nesten ingenting inni meg som sier at vi bør få et barn til. Jeg er sliten, føler at et barn til hadde velta hele lasset. Vet ikke om forholdet vårt hadde tålt det en gang.

Han sier at det ene barnet vårt trenger et søsken, at det ikke blir så ille som jeg får det til å fremstå. Han kan også ta jele fellesperioden i permisjon om jeg ønsker.

Svaret mitt er forsatt nei, usikkert. Klarer ikke bestemme meg. Redd for å angre på begge deler. Han vet ikke om han kan leve med det å ikke få et barn til. Vert samboere i 17 år. 

Tanker? Har dere et eller to barn? Erfaringer? 

Anonymkode: 73620...2a4

[Brukerano]

Man skal aldri få barn man ikke vil ha! 

[AnonymBruker]

Jeg synes overgangen fra 0 til 1 var myyyye større enn fra 1 til 2. Nummer to henger liksom bare med. Ikke er det dobbelt opp med arbeid heller… man bruker jo all sin tid på barna uansett hvor mange man har på en måte 💁🏻‍♀️ Så ikke sikkert det blir så ille som du tenker.

Men den som ikke vil ha flere barn er den som har vetorett, og det må mannen din bare godta. 

Anonymkode: 9eedf...dce

[AnonymBruker]

Jeg syns flere er enklere enn et. 

Man skal ikke få barn man ikke vil ha, men da må du og akseptere det om han forlater deg for å få flere.

Anonymkode: 0a898...436

[AnonymBruker]

Brukerano skrev (2 minutter siden):

Man skal aldri få barn man ikke vil ha! 

Man angrer heller ikke på de barna man får!

Nr 2 er mye lettere enn nr 1 - med nr 1 så aner man jo ingenting! Med nr 2, så er man erfaren, og har en helt annen ro.

Anonymkode: bc5d0...285

[AnonymBruker]

Det er du som skal gå gravid, føde barnet og det kommer til å være 100% avhengig av deg de første månedene. Også skal du jo være mammaen til det barnet resten av livet også…

Anonymkode: 0e74b...962

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Man angrer heller ikke på de barna man får!

Nr 2 er mye lettere enn nr 1 - med nr 1 så aner man jo ingenting! Med nr 2, så er man erfaren, og har en helt annen ro.

Anonymkode: bc5d0...285

Under forutsetning av at barna er friske.

Anonymkode: a75bd...29b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man angrer heller ikke på de barna man får!

Nr 2 er mye lettere enn nr 1 - med nr 1 så aner man jo ingenting! Med nr 2, så er man erfaren, og har en helt annen ro.

Anonymkode: bc5d0...285

Jo, det er det mange som gjør! Slutt å skriv slike ting! Det gjør bare skade, for det er både løgn og bidrar til at tabuet blir enda mer skambelagt.

Man skal aldri få et barn bare for å gi nr.1 et søsken. Det er også mye i at 1 er som 1 og 2 er som 10. Jeg har søsken jeg har et supert forhold til, og kunne aldri vært dem foruten, men mange har et elendig eller ikke-eksisterende forhold til sine søsken. Vil du ikke ha flere barn, burde dere virkelig ikke få flere. Et barn skal være ønsket av begge foreldrene, og ikke bare til underholdning for det første barnet.

 

Anonymkode: 5e8e3...263

[AnonymBruker]

Lett for mannen å ønske seg et barn til. Hvis han ikke gidder, kan han gi blaffen, mens en mor alltid prioriterer barna. 

Jeg synes det er klokt å ikke ta på seg mer enn man er sikker på man takler. 

Det gjorde jeg og takker meg selv for klokskapen, selv mange år etterpå.

Anonymkode: a052e...63b

[AnonymBruker]

Hadde du hatt ett barn på 2 år kunne jeg skjønt argumentet hans. Men det kommer til å være 5-6 år i aldersforskjell på de. De kommer uansett aldri til å bli lekekamerater 

Anonymkode: 3efd9...d5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Han vet ikke om han kan leve med det å ikke få et barn til.

Også? Ikke la deg presse til å gjøre noe du ikke vil. 

Så lenge du ikke vil, eller ikke vet, ikke få. Du er allerede sliten. Det blir faktisk ikke noe mindre sliten med nok et barn i hus! Jeg er så sjeleglad for å kun ha et barn i hus! 

 

Anonymkode: 16b4f...1cb

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri bært frem et barn til visst jeg tenkte at egen helse og forholdet ikke ville tåle det for og gjøre mannen fornøyd. Har du hatt en ordentlig samtale med mannen din, han får jo evt. da velge om han skal starte på nytt med en annen? 

Anonymkode: 8f45d...df5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hadde du hatt ett barn på 2 år kunne jeg skjønt argumentet hans. Men det kommer til å være 5-6 år i aldersforskjell på de. De kommer uansett aldri til å bli lekekamerater 

Anonymkode: 3efd9...d5d

Akkurat det trenger ikke ha noe å si for å ønske flere enn ett barn.. vi har to tette med to år i mellom og jeg vurderer fremdeles et tredje barn selv om det blir ca fem år fra mellomst til minst, ergo ikke "lekekamerater" i barndommen. 

Anonymkode: dcbec...4d3

[AnonymBruker]

Bare husk at ei på 7-8 år godt kan ta med seg småsøsken på 3-4 på lekeplassen mens mamma slapper litt av på sofaen. 

Ei/en på 12 kan ofte sitte barnevakt i eget hjem for småsøsken noen timer en lørdags kveld.

 

Anonymkode: f20d6...8f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hadde du hatt ett barn på 2 år kunne jeg skjønt argumentet hans. Men det kommer til å være 5-6 år i aldersforskjell på de. De kommer uansett aldri til å bli lekekamerater 

Anonymkode: 3efd9...d5d

Barna blir jo etterhvert voksne kan få mye glede av hverandre da eller ikke. Skal sies at jeg aldri selv hadde fått et barn til kun om samboer ønsket det.

Anonymkode: 8f45d...df5

[AnonymBruker]

Personlig har jeg veldig forståelse for mannen ditt sitt ønske om at barnet skal få søsken. Jeg har to, og selv om det er mer krevende i en periode er det ikke dobbelt opp. Som en annen her skrev, man bruker på en måte all tiden man har tilgjengelig på barna sine uansett.

Babyperioden med nummer to var en lek sammenlignet med første, man får virkelig mer erfaring etter hvert. (Med forbehold om at barn er forskjellig osv.). Jeg tror også jeg har blitt en bedre forelder av å ha to barn, for man får mange naturlige anledninger til å lære å vente, å dele oppmerksomhet, dele og vente på tur. Pluss jeg har måttet gi litt slipp på noen ting og mindre helikopter over det ene barnet jeg hadde før.

Samtidig mener jeg at det ikke er noe rett og galt , man kan ha helt super oppvekst som enebarn også. Det vanskelige her er at dere er uenig. Men ville prøvd å tenkt enda mer igjennom hva det er du er redd for og hvorfor? Hva med dagens situasjonen er det som gjør deg utslitt og kan dere gjøre noe med det? Kanskje diskutere med psykolog som kan hjelpe å sortere tankene?

Anonymkode: f60fe...b47

[AnonymBruker]

Jeg syntes det ble mye lettere med barn nummer to av flere grunner

1) En helt annen ro. En kan ikke være over barnet kontinuerlig slik som ved nummer en, og man lærer barnet (og søskenet) at oppmerksomhet må deles. Vi fikk et kronisk sykt barn, men det var lettere selv på tross av det.

2) Det er alltid en til der, og barna gir hverandre oppmerksomhet og har noen å bryne seg på. Slitsomt om det alltid er foreldrene som skal underholde, se, høre, etc. 

3) Ting går liksom av seg selv. Du har gjort det før, og ting ligger liksom til rette.

Anonymkode: 0c8dd...ac2

[AnonymBruker]

Ingen selvfølge at søsken får et super godt forhold liten som stor. Så man vet ikke hvordan forhold de vil få. Det er krevende med 2 barn som krangler og flyr på hverandre, men angrer såklart ikke 💖 ikke få et barn til kun pga mannen din ønsker , selvom han sier nå at han skal ta så mye ansvar vet man ikke med tiden. Vil du ikke så ikke press deg til det.

Anonymkode: 44c71...035

[Brunello]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Lett for mannen å ønske seg et barn til. Hvis han ikke gidder, kan han gi blaffen, mens en mor alltid prioriterer barna. 

Jeg synes det er klokt å ikke ta på seg mer enn man er sikker på man takler. 

Det gjorde jeg og takker meg selv for klokskapen, selv mange år etterpå.

Anonymkode: a052e...63b

Tullete skrevet. De fleste menn er ikke slik. Det finnes flere menn enn kvinner som ikke bryr seg, men flertallet av norske menn bryr seg mye om barna sine.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Man angrer heller ikke på de barna man får!

 

Anonymkode: bc5d0...285

Det kan man så absolutt gjøre. Hvis barnet velter lasset, angrer man på det. 

Anonymkode: c4bcf...d74