AnonymBruker Skrevet 27. august 2025 #21 Skrevet 27. august 2025 Kan ikke huske sist jeg var sint. Jeg kan absolutt bli irritert, og det skjer kanskje en gang i måneden eller litt sjeldnere. Anonymkode: 5d76e...f41
AnonymBruker Skrevet 27. august 2025 #22 Skrevet 27. august 2025 Ja. Har dessverre dårlig følelsesregulering. Jobber med saken. Er mye alene med ungene og noen ganger har jeg lyst til å rømme langt til skogs for å få litt fred. Anonymkode: 7d669...5f3 1
AnonymBruker Skrevet 27. august 2025 #23 Skrevet 27. august 2025 AnonymBruker skrev (1 time siden): ? Anonymkode: 5d4e7...87c Jo blir så klart sint. Men tar det ikke ut på barna. Biter det i meg Anonymkode: db25b...89e
AnonymBruker Skrevet 27. august 2025 #24 Skrevet 27. august 2025 Mitt først barn har jeg vært en del sint på. Men jeg holder det inne, og prøvde å være så rolig som mye. Eldste har ADHD, er smart og veldig sta. Og hennes personlighet er helt lik min, så jeg måtte ta noen runder med meg selv, for at jeg skulle kunne reagere helt rolig. Og det var ikke lett, men jeg forsto jo at valget var mellom det, eller gå i krig mot mitt eget barn, og det går jo ikke. Anonymkode: df285...cbe
AnonymBruker Skrevet 27. august 2025 #25 Skrevet 27. august 2025 Alle blir det men jeg gjør mitt aller, aller beste for å ta meg sammen. Møter jeg sinne med sinne kaster jeg fyr på bålet og tiåringen eksploderer som ei kruttønne. Anonymkode: 5ff28...7ed
AnonymBruker Skrevet 27. august 2025 #26 Skrevet 27. august 2025 Jeg er generelt aldri sint, verken på voksne eller barn. Men jeg blir irritert, fortvilet og ikke minst utålmodig. Det påvirker selvsagt hva jeg sier, og ikke minst hvordan. Anonymkode: eea25...ebf 1
AnonymBruker Skrevet 27. august 2025 #27 Skrevet 27. august 2025 Nei, men jeg blir aldri sint. Jeg kan bli frustrert, touched out, oppgitt el. Anonymkode: a96dd...621
AnonymBruker Skrevet 27. august 2025 #28 Skrevet 27. august 2025 kan ikke huske at mine foreldre var sint på meg og skreik, men husker en gang mamma kløyp meg i armen. Har tre barn selv og den mellomste er en provokatør uten like. I sommerferien gikk det en kule varmt her hjemme, ingen har noensinne trigget meg som han. Jeg er normalt sett et rolig menneske, hater å krangle og være sint. Nå når hverdagen er startet igjen så er alt rolig, men ferier har vært et mareritt dessverre. Anonymkode: 20fb7...415 1
AnonymBruker Skrevet 27. august 2025 #29 Skrevet 27. august 2025 Vi har bare et barn igjen hjemme og jeg blir aldri sint på henne. Jeg kan bli irritert og lei meg. Hun er på full fart inn i puberteten og kan være litt ufin om dagen. Anonymkode: 3fe4f...c9b
Nowayback Skrevet 27. august 2025 #30 Skrevet 27. august 2025 Det er jo litt trist med voksne som ikke kan regulere seg selv. Da snakker jeg sint som i høylytt skriking/roping og hvis man slår hardt ned i bordet og slikt. Det er ikke greit av foreldre å skremme livskiten ut av barna. 2
AnonymBruker Skrevet 27. august 2025 #31 Skrevet 27. august 2025 Barna mine har sett meg sint, glad, lei meg, redd osv. De vet jeg er et menneske og innehar disse følelsene på samme måte som de. Følelser er normalt. Sinne er også en normal følelse og ikke noe en skal skamme seg over. Det betyr ikke at jeg sier det er ok å gå rundt å være sint hele tiden hvis noen skulle velge å misforstå det. Anonymkode: 7a5d2...79f 2 1 2
AnonymBruker Skrevet 27. august 2025 #32 Skrevet 27. august 2025 AnonymBruker skrev (8 timer siden): Jeg er en voksen. Jeg har ansvar for mine egne følelser 100% av min våkne tid. Noe annet valg har ikke en trygg voksen (trygg her i betydningen «trygg for andre mennesker å være i nærheten av). Så om jeg skulle kjenne at jeg blir sinna så har jeg selvsagt laget meg metoder og teknikker for å håndtere den følelsen. Jeg tar den opp og ser på den. Jeg spør meg selv hvorfor jeg er sinna. Er det fordi jeg er sliten, sulten eller syk? I så fall må jeg fikse de umiddelbare årsakene. Er det fordi en handling eller ord kommer brått på meg og trigger minner eller traumer? I så fall må de beroliges og reguleres. Er jeg egentlig sinna? Eller er jeg redd, oppgitt, lei, skuffet eller skremt? Er det bare slik at jeg er rådvill, usikker og uten en plan? I så fall er det den responsen jeg må ta tak i og håndtere. Og så, når jeg har identifisert årsak og virkning må jeg ta følelsen og kvalitetssikre den. Har jeg rett til å bli sinna? Hvem er jeg sinna på (er det meg, som den voksne? Er det partner? Er det foreldrene mine og traumerespons? Er det egentlig bare den f*irriterende dagen på jobb?). Og så tar man sinnet, og kaster det ut. Og så - er man ikke sinna. For å være sinne utover det sekundet med overraskelse der man blir overrumplet? Det er et aktivt valg. (Et ingen ansvarlig voksen tar) For man blir jo, som voksen, ikke sinna på barn. Barn er så uendelig mye underlegne oss voksne, både fysisk og mentalt men også rent forholdsmessig. Vår relasjon er preget av at den voksne har all makt og barnet ingen. Man blir ikke sinna i en slik kontekst. Slik man aldri ønsker straffe barn, gitt at man er et normalfungerende menneske, og ikke en ravende psykopat. Anonymkode: d9696...589 Jeg tar heller sinne enn å fremstå sånn her. Hovmod står for fall, heter det så fint. Høye hester steiler verst, pleier min bestefar å si. Anonymkode: f9279...a07 5
AnonymBruker Skrevet 27. august 2025 #33 Skrevet 27. august 2025 Jeg skjønner ikke hvorfor folk tror at man må skrike og rope når man er sint? Eller slå i bordet og det som verre er. Ja, jeg blir sint. Ja, jeg kan heve stemmen. Men jeg roper da ikke, eller blir fysisk. Anonymkode: f9279...a07 3 1
AnonymBruker Skrevet 27. august 2025 #34 Skrevet 27. august 2025 Min eldste er bare 2,5 år. Så jeg vet jo ikke om jeg kommer til å bli sint i fremtiden. Men om barna mine mobber noen eller gjør noe annet som absolutt ikke er greit, da er det nok sannsynlig at det blir månelyst, ja. Men foreløpig ikke vært sint på ungen. Hun har aldri fått kjeft. Hun kan være rimelig vrang noen ganger, men vi holder roen lilevel. Vi er konsekvente, men ikke sinte. Har hatt et par alvorsprater med henne. Har jo følt meg sint mange ganger. Men hun er jo bare 2 år.. Hun gjør aldri ting med vilje, og hun er generelt snill og har omsorg for andre. Små barn utforsker verden, sånn er det bare. Anonymkode: 3c9fd...59d 1
AnonymBruker Skrevet 27. august 2025 #35 Skrevet 27. august 2025 Jo, blir sint og frustrert og alle andre tenkelige følelser, gode som dårlige, men jeg tar ikke mine følelser utover barna. Anonymkode: a5b5e...ed3 3
AnonymBruker Skrevet 27. august 2025 #36 Skrevet 27. august 2025 Nowayback skrev (5 timer siden): Det er jo litt trist med voksne som ikke kan regulere seg selv. Da snakker jeg sint som i høylytt skriking/roping og hvis man slår hardt ned i bordet og slikt. Det er ikke greit av foreldre å skremme livskiten ut av barna. Nei, men det skjønner de ikke dessverre. Ofte skjønner de ikke engang at de skremmer barna. De er helt oppslukt i sin egen følelse og ser ikke barnas, samtidig som de tror de "bare gir beskjed". Anonymkode: 49692...1e0
AnonymBruker Skrevet 27. august 2025 #37 Skrevet 27. august 2025 Jo, jeg blir sint på barna. Jeg jobber til og med med å føle og uttrykke sinne, og med at sinne skal være en like lovlig følelse som andre følelser i vårt hus. Jeg er vokst opp med at det er en svakhet å ikke tøyle, undertrykke og stue bort sinne, særlig om man er kvinne. Det vil jeg ikke lære videre til mine barn. Noen ganger er jeg urettferdig i sinne også. Jeg har sagt teite ting i sinne, som at jeg kommer til å kaste lekene som ligger akkurat der jeg ba om at de ikke skulle ligge hvis de ikke blir ryddet opp NÅ. Og da sier jeg unnskyld etterpå, for at jeg sa det sånn, for at jeg gjorde barna redde for å miste lekene sine og at det ikke var greit samme hvor lite jeg liker rot. Jeg har hatt lyst til å låse barna ute også, og sette meg i sofaen og lese en bok mens de kunne kranglet videre uten å komme seg inn og uten at jeg hørte det. Men det har heldigvis blitt med lysten. Jeg har imidlertid endelig sluttet å skamme meg over at jeg blir sint. Og ser med glede at barna mine både blir rasende, begynner å bli ganske gode på å unngå å krenke andre i sinne og ber oppriktig om unnskyldning hvis de har vært ufine mot noen. Anonymkode: 6d9a5...d32 3 2
Sitronterte Skrevet 27. august 2025 #38 Skrevet 27. august 2025 Jeg er en annen generasjon tror jeg. INGEN kan komme til meg og si at de ALDRI blir sinte på ungene. Jeg har rast innvendig og ønsket det ene og det andre. Alt handler om hva du faktisk gjør med det. 5
AnonymBruker Skrevet 27. august 2025 #39 Skrevet 27. august 2025 Ja, det er noen ganger i løpet av en dag jeg må puste dypt for å regulere meg selv 😂 Har en liten en som ikke vil noen ting og det er en brytekamp for å få på klær osv. Når det koker over så må jeg synge for å klare å beherske sinnet mitt, så da synger jeg barnesanger mens ungen hyler og jeg kler på han osv. Anonymkode: 0653f...236 1
AnonymBruker Skrevet 27. august 2025 #40 Skrevet 27. august 2025 Nei, han er 2 år og vet ikke bedre. Kan bli irritert selvsagt, men ikke sint. Alt han gjør med vilje er akseptabelt for alderen. Han viser alerede at han kan ta beskjeder og gjøre ting han ikke vil, fordi han må. Som å vaske håret, tørke seg rundt munnen etter mat og sitte med bordet når vi spiser for å nevne noe. Han er en skikkelig godgutt som det rett og slett er vanskelig å bli sint på. Anonymkode: 6dc79...bc6 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå