Barn med autisme

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.8.2025 den 0.25):

Asperger, snart ni år. Vi merker det er slitsomt med null avslutning. Vi foreldre gir hverandre pusterom, men vi har veldig lite pusterom sammen. Alt vi har tilgang på av barnepass må gå til å få til å stå i jobb. Barnet sover vanligvis i vår seng (ikke fordi vi ønsker det… og fryktelig vanskelig å gjøre noe med, vi har virkelig prøvd!) som gjør at sex er vanskelig. 🙄 Noe som også tærer på oss. Ikke akkurat enkelt å få det til andre steder heller, når man også har to tenåringer som aldri legger seg… så en kjappis på badet eller stua utgår liksom. 
SFO fungerer dårlig, og det gjør at jobb også blir vanskelig. 
Det blir for lite tid til søsken. 
Vi er slitne, og situasjonen sliter på forholdet.

Har høyst sannsynlig også tilleggsdiagnoser (ADHD og Tourette). 
Hvordan noen liksom klarer å se på autisme som en «superkraft» og noe positivt klarer jeg bare ikke å forstå. Jeg hadde ALDRI valgt å få et barn med autisme. ALDRI. Hadde det eksistert en test hadde jeg tatt abort 10/10 ganger. Jeg hadde aldri ønsket å leve som jeg gjør nå, og jeg ønsker heller ikke et så vanskelig liv for barnet mitt. For jeg ser jo at hans liv alltid vil være vanskelig, det tror jeg ikke det går an å komme seg bort fra. Jeg har en nær slektning som nylig tok abort pga Downs, og situasjonen hennes var forferdelig, men likevel synes jeg hun var heldig på et vis fordi hun fikk et valg. Vi fikk aldri noe valg. Og et barn som har en synlig funksjonsnedsettelse møter nok mer forståelse fra omverdenen enn vårt barn, som er friskt og ser normalt ut ved første øyekast, men som krever så mye ekstra og både utagerer og ikke fungerer i mange sammenhenger. 
Beklager om jeg sårer noen nå. Men slik er livet vårt, og jeg står 100% for min mening.

Anonymkode: be258...663

Ingen løsninger til deg dessverre, ville bare si at jeg kjenner igjen mange av de samme følelsene. 

Har prøvd å lufte det med noen nære og fikk bare en «skjerp deg» tilbake. 

Anonymkode: 7994d...d7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ingen løsninger til deg dessverre, ville bare si at jeg kjenner igjen mange av de samme følelsene. 

Har prøvd å lufte det med noen nære og fikk bare en «skjerp deg» tilbake. 

Anonymkode: 7994d...d7b

Felles skjebne er egentlig ikke noen felles trøst, trist å høre at dere har lignende opplevelser. Og at dere blir møtt på en så fæl måte. ❤️

Anonymkode: be258...663