Verdens verste menneske

[AnonymBruker]

Takk som spør❤️ Jeg har fremdeles ikke greid å bli gravid. Føler situasjonen med venninnene mine er bedre nå. Alle er ferdige med perm, så de har ikke så mye tid til å snakke med meg😅 Og de som er gravide snakker heller med de andre som har barn om sine plager/det å være gravid. Når vi samles alle sammen blir det mye babyprat, men det får gå greit så lenge jeg slipper å høre på det hver dag.

Anonymkode: 33aee...d23

[AnonymBruker]

Gravide kvinner og nybakte mammaer har en tendens til å kun se seg selv, og deres lykke. Null omtake for andres situasjoner. Jeg har aldri forsøkt å bli gravid, men har vært støtte for den som ikke blir gravid flere ganger med samme forespørsler ..

Anonymkode: 9ad21...fac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Gravide kvinner og nybakte mammaer har en tendens til å kun se seg selv, og deres lykke. Null omtake for andres situasjoner. Jeg har aldri forsøkt å bli gravid, men har vært støtte for den som ikke blir gravid flere ganger med samme forespørsler ..

Anonymkode: 9ad21...fac

Sånne som deg er gull å ha for sånne som oss som står i denne situasjonen. Dere betyr så mye❤️

Anonymkode: 33aee...d23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Gravide kvinner og nybakte mammaer har en tendens til å kun se seg selv, og deres lykke. Null omtake for andres situasjoner. Jeg har aldri forsøkt å bli gravid, men har vært støtte for den som ikke blir gravid flere ganger med samme forespørsler ..

Anonymkode: 9ad21...fac

Litt som at ufrivillig barnløse bare ser seg selv. Når vi kvinner tenker på barn er det ikke plass til mye annet.

Anonymkode: 70427...610

[AnonymBruker]

Føler med deg, eg er og ein an vei siste som ikkje har fått no, og me har prøvd 14 prøveperioda no. Snakka me ei av desse med barn på telefon i forje veka, va heilt tappa for energi resten av dagen. Låg berre i senge.

i går va me i bursdag og der var det fleire med småbarn, i dag e da ikkje mykje me meg.. so eg valgte å ve heima i dag sjølv om me va invitert på besøk (med endå fleire babyer tilstades) 

Føle meg som ein skikkeleg fææææl person, men eg vett heeeilt tappa av å høyra på at dei berre ska snakka om baby. Ska i selskap i mårgo og, so då får eg no delta, ladedag i dag 😎😊

Anonymkode: c727e...362

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2026 den 20.29):

Gravide kvinner og nybakte mammaer har en tendens til å kun se seg selv, og deres lykke. Null omtake for andres situasjoner. Jeg har aldri forsøkt å bli gravid, men har vært støtte for den som ikke blir gravid flere ganger med samme forespørsler ..

Anonymkode: 9ad21...fac

Det er ikke nødvendigvis LYKKEN man snakker om, men fysiske plager, bekymringer, veldig sterke opplevelser i fødsel, frykten for å gjøre et eller annet feil eller galt, eller glemme å gjøre noe viktig. Det er ganske skummelt å plutselig ha totalt ansvar for et menneske. Så at kvinner i samme situasjon snakker mye rundt dette, handler ikke om manglende omtanke eller at de nødvendigvis er så lykkelige. 

Det man selvsagt skal gjøre, er å ta hensyn til andre rundt bordet. Jeg var barnløs da mange venninner fikk barn, og synes babyprat var kjempekjedelig. Da jeg fikk barn, hadde de skolebarn og tenåringer, og jeg fant meg andre godt voksne småbarnsmødre å snakke om alt det nye med, mens jeg holdt meg til andre samtaleemner med mine gamle venner.

Anonymkode: 08462...87d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.8.2025 den 15.08):

Jeg vet dette er et kontroversielt tema, og at mange mener jeg bare må skjerpe meg, men jeg håper noen kan dele erfaringer eller råd, for å si at jeg må skjerpe meg hjelper meg ikke i denne situasjonen.

Jeg og mine nærmeste venninner har vært veldig åpne med hverandre om det å få barn. Jeg var den første som begynte å prøve, og jeg delte det med dem. Etter hvert begynte også flere av dem å prøve, og for alle – bortsett fra meg – gikk det etter 1-3 forsøk. Nå, snart to år senere, står jeg fortsatt uten barn, og jeg skal være ærlig og si at det har vært veldig tungt.

Jeg har forsøkt å være åpen om hvordan dette føles, og de fleste venninnene mine har vist forståelse. Likevel har det vært situasjoner som har vært vanskelige for meg å håndtere, for eksempel å bli spurt om å arrangere en babyshower når hun visste hvor mye jeg slet. Jeg ønsker virkelig å stille opp for venninnene mine og være glad på deres vegne, men det kan samtidig føles overveldende når all kontakten vår dreier seg om graviditet, fødsel og babyer. Nå har alle født, og samtlige sender meg bilder av disse barna flere ganger i uken. Alle ringer meg minst en dag i uken hvor samtalene fra deres side kun går i baby-greier.

Jeg merker derfor at jeg trekker meg litt unna, ikke fordi jeg ikke unner dem gleden, men fordi jeg blir minnet hele tiden på noe jeg selv lengter etter, men ikke får.

Jeg føler meg litt delt mellom ønsket om å være en god venn, og behovet for å ta vare på meg selv i en vanskelig tid. Har noen av dere vært i en lignende situasjon, eller har tips til hvordan jeg kan balansere dette bedre uten å skade vennskapene mine?

Anonymkode: 33aee...d23

Kjempe vanskelig! Og ingen kan forvente at du skal klare å direkte glede deg over at de andre blir gravide. Selv om du selvfølgelig egentlig ønsker vennene dine det beste. Det blir bare mer ensomt og smertefullt å stå alene igjen med ønsket om barn. Og når du er der du er nå, hvor du kanskje er redd du aldri får oppleve egne barn, er det jo faktisk ganske aøtoppslukende og vanskelig. Du har virkelig min forståelse hvertfall (og jeg har bare prøvd i fire mnd før det klaffet). Min mening er at disse venninnene dine er litt klønete som sender bilder og snakker mye om babyene sine med deg. De hadde nok ikke gjort det om de måtte prøve litt lenge selv, eller kjente noen nære som hadde slitt. Tror mange ikke skjønner hvor vanskelig det er å stå i slikt over tid, og når da venner rundt forsterker følelsen av hvor viltig barn er nettopp ved å snakke mye om det og dele masse, blir man jo enda mer lei seg. Jeg tror jeg ville vært åpen om at du føler deg alene om å være redd og lei deg, og at du virkelig skulle ønske du kunne dele gleden med dem helt oppriktig, men at det akkurat nå gjør så vondt fordi det blir en smertefull påminnelse om hva du kanskje ikke får (jeg tror det kommer til å klaffe for deg altså!). Ville ikke gått til angrep mot dem, at de er unetenksomme eller noe for tror de bare vil behandle deg som de behandler gode venner (deler det som betyr noe i livet akkurat nå). Men kanskje sagt at du strever for tiden, og at det selvfølgelig ikke handler om dem. Delt litt om frykten for at det ikke skal gå og hvor mye tankevirksomhet som går med til prøvingen.
jeg har forresten så sykt mange suksesshistorier rundt meg, folk som har prøvd i årevis og fått dårlige beskjeder etc, men fått barn til slutt. Tror og håper det blir tilfelle for deg og. 

Anonymkode: a3675...f80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Kjempe vanskelig! Og ingen kan forvente at du skal klare å direkte glede deg over at de andre blir gravide. Selv om du selvfølgelig egentlig ønsker vennene dine det beste. Det blir bare mer ensomt og smertefullt å stå alene igjen med ønsket om barn. Og når du er der du er nå, hvor du kanskje er redd du aldri får oppleve egne barn, er det jo faktisk ganske aøtoppslukende og vanskelig. Du har virkelig min forståelse hvertfall (og jeg har bare prøvd i fire mnd før det klaffet). Min mening er at disse venninnene dine er litt klønete som sender bilder og snakker mye om babyene sine med deg. De hadde nok ikke gjort det om de måtte prøve litt lenge selv, eller kjente noen nære som hadde slitt. Tror mange ikke skjønner hvor vanskelig det er å stå i slikt over tid, og når da venner rundt forsterker følelsen av hvor viltig barn er nettopp ved å snakke mye om det og dele masse, blir man jo enda mer lei seg. Jeg tror jeg ville vært åpen om at du føler deg alene om å være redd og lei deg, og at du virkelig skulle ønske du kunne dele gleden med dem helt oppriktig, men at det akkurat nå gjør så vondt fordi det blir en smertefull påminnelse om hva du kanskje ikke får (jeg tror det kommer til å klaffe for deg altså!). Ville ikke gått til angrep mot dem, at de er unetenksomme eller noe for tror de bare vil behandle deg som de behandler gode venner (deler det som betyr noe i livet akkurat nå). Men kanskje sagt at du strever for tiden, og at det selvfølgelig ikke handler om dem. Delt litt om frykten for at det ikke skal gå og hvor mye tankevirksomhet som går med til prøvingen.
jeg har forresten så sykt mange suksesshistorier rundt meg, folk som har prøvd i årevis og fått dårlige beskjeder etc, men fått barn til slutt. Tror og håper det blir tilfelle for deg og. 

Anonymkode: a3675...f80

Takk for svar og omtanke ❤️ Jeg vet jo at ingen av venninnene mine gjør dette for å være kjipe, så jeg ville aldri gått til angrep på dem. Jeg følte egentlig at jeg var ganske åpen hele veien om at dette var vanskelig, eller i hvert fall etter at vennene mine begynte å bli gravide. Men etter at jeg startet med IVF og fikk flere dårlige beskjeder, virker det som de har fått litt mer forståelse for situasjonen.

Jeg tror de hele tiden har tenkt at dette kom til å ordne seg, men at de nå kanskje har innsett at det ikke nødvendigvis er så enkelt. Det at jeg har sluttet å få daglige oppdateringer og telefoner om graviditet og barna deres, har faktisk gjort at jeg tåler bedre å høre om det de gangene vi møtes. Også de kommentarene jeg tidligere kunne kjenne litt ekstra på.

Og takk ❤️ Det hjelper faktisk litt å høre om alle suksesshistoriene også.

Anonymkode: 33aee...d23