Er dette frekt eller innafor?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg hører normalt ikke fra dem. Siste melding jeg fikk fra søsken var for tre måneder tilbake og det var ett forespørsel om penger. Nå har de tilfeldigvis flyttet fått vite av mamma at jeg er i hjembyen en uke i september, og da ser de sikkert muligheten til å utnytte meg som barnevakt/hushjelp eller lignende. «Middagsselskap» hos hun jeg er invitert til er: Vi kommer hjem til henne, huset ser bomba ut, ungene flyr rundt. Middagen er ikke klar, men ingrediensene er sikkert kjøpt inn. Jeg og mor blir satt til å lage middag og passe barna, og rydde/vaske. Hun kommer plutselig på ett ærend som hun «må» ta nå. Hun kommer hjem 2 timer senere til ferdig vaska bolig, middag laget og ungene stelt. Så blir jeg spurt om å vippse halvparten av pengene til middagsmaten. Samtidig spurt om jeg kunne sitte barnevakt enda en gang i løpet av den uka jeg er her og har fri likevel. Hvis hun ikke spør om barnevakt så spør hun om å låne penger. Låne til henne er synonymt med å «gi bort og aldri få tilbake». Si nei til å låne bort penger ansikt til ansikt synes jeg er vanskeligere enn på melding. 

TS

Anonymkode: 0e738...ad6

Jeg ville kuttet dem ut. 

Anonymkode: 647ac...f0f

[AnonymBruker]

NoaideBiehtar skrev (7 timer siden):

Du må jo jobbe med deg selv. Sett grenser. Tvunget av mamma?? Hun høres jo verre ut enn søsknene dine. 

Lær deg å si nei. 

Nei jeg kan ikke sitte barnevakt. 

Nei jeg gir ikke julegaver. 

Jeg er flink til å sette grenser nå, har ikke alltid vært det. Men nå er jeg det. Sier alltid nei til å låne vekk penger, har egentlig slutta med julegaver, skal snakke med mamma om dette når vi møtes. Og jeg unngår å sitte barnevakt så langt det lar seg gjøre. Hele poenget er at relasjonen med søsken gir meg ingenting. Den går bare ut på at de spør om ting, jeg sier nei og det blir en merkelig stemning. Eller at jeg blir presset til å si ja, og det går utover meg. Slike relasjoner har jeg ikke lyst til å fortsette. Familie eller ikke. 

Anonymkode: 0e738...ad6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.8.2025 den 0.44):

Synes ikke det med de brukte gavene er frekt eller rart, men synes det er rart at du vil kutte ut tantebarna dine. Barn i en viss alder kan være veldig gavefokusert, spesielt siden de er vant med at du gir og gir. Det er tross alt din egen gjerning som har ført til de forventingene, fordi du har gitt dyre gaver tidligere. Men de er jo ikke voksne og skjønner det med takknemlighet (kanskje de ikke har lært hjemme), og jeg tror at om du faser dem ut, blir det sårt når du ikke er en del av livene deres etterhvert som de vokser. Det er stor forskjell på en tante som er aktivt med i livet til tantebarna, og en som ikke er det. Hvis du er barnløs og ikke har tenkt å ha barn, har du 5 tantebarn som du kan ha et veldig nært og godt forhold til.

Du kan også si at du ikke har råd til så dyre gaver, men at du er glad i dem og gi dem kort med noen fine ord. Men det høres ut som det er noe mer underliggende mellom deg og dine søsken, og det virker som du bryr deg om det, siden du spør på nett og bekymrer deg om det er frekt eller ikke. Kanskje du føler deg utenfor? Bra at du og moren din har et godt forhold da. 

Anonymkode: 42928...912

Nei vet du hva! Det er ikke på grunn av at ts har vært snill og kjøpt dyre ganger at tanteungene er frekke og utakknemlige og hverken gir gave tilbake, takker eller tar kontakt uten å tigge om mer! Det er fordi de har dårlig personlighet og null oppdragelse. Hadde LETT kuttet sånne små giftslanger fra livet mitt. 

Tantungene mine tegner og lager ting til meg i barnehagen og på skolen, de ringer av og til for å fortelle om noe spennende i livet sitt, og ungen min gjør det samme til min søster. Vi bor på hver vår ende av landet så vi omgås ikke i det daglige.

Anonymkode: 02557...061