Er dette frekt eller innafor?

[binders11]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er den barnløse og single tanten til jeg har 2 søsken med deres ektefeller, 5 tantebarn og min mor å kjøpe julegaver til. Jeg har tidligere vært svært raus, litt ufrivillig da søsken «krever» og innfridd mange dyre gave ønsker, både til bursdag og jul. Uten å få så mye som ett takk tilbake. Jeg synes det er trist. Jeg får som regel ingen julegaver, bortsett fra mor. Mor strikker alltid noe til meg, det setter jeg pris på. Men hverken søsken eller tantebarn, to er unge voksne, ordner julegaver eller bursdagsgaver til meg. Men forventer å få. Det er sårt at tantebarn kun tar kontakt for å tigge om Vipps. Hører ellers aldri fra dem. Det gjør jeg heller ikke fra mine søsken, bortsett fra ett standard grattis med dagen på FB.

Jeg har innfunnet meg med at det er sånn de er. Og det plager meg ikke nevneverdig. I fjor var første jula jeg droppet å feire med familien. Det var deilig og svært befriende. Jeg var bortreist i to uker og storkoste meg! Jeg ga blaffen i søsken og tantebarnas rådyre gavelister og ga dem en bok hver. I år tenker jeg at jeg kunne gi dem bøker jeg har hjemme? Er det greit eller ikke? Jeg leser veldig mye og har en del bøker hjemme, kjøper nye bøker hele tiden. Tenkte derfor at jeg skulle pakke inn noen bøker jeg har hjemme og gi de i gave? Det er helt fine og ser nye ut. Det er relativt nylanserte bøker også, da jeg ofte er i bokhandelen. 
 

Jeg skal nemlig dra å besøke mor i neste måned. Hun er den eneste jeg vil holde kontakten med. Tenkte å levere bøkene ferdig innpakka til mor, som julegaver. Så er jeg ferdig med det. Mor bor i samme by som mine søsken. En av dem har en tendens til å invitere på middagsbesøk og det vil jeg ikke. Er det innafor å si nei? Min mor mener jeg må holde kontakten, men jeg orker ikke. Er det greit å fase ut søsken på den måten? 
 

 

Anonymkode: 0e738...ad6

Gi de gjerne brukte gaver, og lev livet ditt som du ønsker. Men ikke fas ut familien din. De har ikke vært slemme, bare egoistiske. 

[AnonymBruker]

Hadde kuttet ut gaver til de voksne iallfall. Mor og tantebarn hadde fått gaver. Om du vil gi brukt eller ikke..njaaa, jeg hadde nok kjopt nytt, men i en prisklasse som passer meg. Eller gitt hvert tantebarn en 200 lapp og vært ferdig med det 

Anonymkode: f4ec5...9b9

[AnonymBruker]

Skjønner at du irriterer deg over dette.

I vår familie slutter vi å gi gaver når barna er konfirmert. Da gir vi heller familiegaver til hele familien (f.eks. et brettspill). 

Det er egoistisk av dem å ikke tenke på deg når de handler gaver. Vi gir heller ikke gaver til våre søsken, kun nevøer og nieser, MEN unntaket er den single onkelen, han kjøper vi til, fordi det ikke skal bli så skjevfordelt som hos din familie.

Kan du heller gi familiegaver? Begynn å gi et brettspill til hver familie hvert år? I alle fall når du er der på julaften og feirer hos dem. Bøker er selvfølgelig også helt fint, spesielt hvis de ser nye ut.

 

Som de fleste andre her synes jeg det høres vel dramatisk ut å kutte kontakten bare pga dette, men det å ta litt avstand i en periode er selvfølgelig helt ok.

Anonymkode: 165b2...773

[AnonymBruker]

Du kan fint gi bort brukte bøker til folk som leser og som du kjenner smaken til. Hvis ikke er det bedre å bare skrive et kort. Nå til dags har neste alle for mange ting likevel. 

Slutt å gi penger og gaver til folk som ikke bryr seg. Tror ikke det hjelper ånsnakke med dem. 

Det er absolutt lov å si nei til middagsselskap. 

Anonymkode: 4c01e...2ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Synes ikke det med de brukte gavene er frekt eller rart, men synes det er rart at du vil kutte ut tantebarna dine. Barn i en viss alder kan være veldig gavefokusert, spesielt siden de er vant med at du gir og gir. Det er tross alt din egen gjerning som har ført til de forventingene, fordi du har gitt dyre gaver tidligere. Men de er jo ikke voksne og skjønner det med takknemlighet (kanskje de ikke har lært hjemme), og jeg tror at om du faser dem ut, blir det sårt når du ikke er en del av livene deres etterhvert som de vokser. Det er stor forskjell på en tante som er aktivt med i livet til tantebarna, og en som ikke er det. Hvis du er barnløs og ikke har tenkt å ha barn, har du 5 tantebarn som du kan ha et veldig nært og godt forhold til.

Du kan også si at du ikke har råd til så dyre gaver, men at du er glad i dem og gi dem kort med noen fine ord. Men det høres ut som det er noe mer underliggende mellom deg og dine søsken, og det virker som du bryr deg om det, siden du spør på nett og bekymrer deg om det er frekt eller ikke. Kanskje du føler deg utenfor? Bra at du og moren din har et godt forhold da. 

Anonymkode: 42928...912

Når tantebarn tigger om vipps har det gått for langt. Uoppdragne bortskjemte barn, bare å kutte ut å svare på sånne henvendelser. Trenger jo ikke si hun kutter de ut, men droppe ta kontakt på annen måte enn det søskenen gjør. Og gi dem bøker som ts skriver er helt innafor. Hadde ikk giddet gi dem noe,

En må ikke ha kontakt med familie hvos det ikke gir deg noe. En står helt fritt til å velge selv

Anonymkode: 7e1ac...438

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadde kuttet ut gaver til de voksne iallfall. Mor og tantebarn hadde fått gaver. Om du vil gi brukt eller ikke..njaaa, jeg hadde nok kjopt nytt, men i en prisklasse som passer meg. Eller gitt hvert tantebarn en 200 lapp og vært ferdig med det 

Anonymkode: f4ec5...9b9

Hvorfor skal tantebarna få når ts ikke får? Foreldrene burde jo kjøpt en liten ting fra barna til sin tante, spesielt når hun ikke har barn. Så ego tanke, og dette fører de over til sine barn.

 

Anonymkode: 7e1ac...438

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Blir ikke helt klok på dette. Ønsker du å kutte kontakten med familien din (med unntak av din mor) fordi de ikke takker for gaver og kommer med rådyre gaveønsker? Det synes jeg i såfall er høyst spesielt.

Gi de bøker, det er fine gaver (mener jeg forøvrig har lest denne historien før).

Anonymkode: f1e8f...30f

Enig

Anonymkode: 2fa9f...3aa

[Carrot]

jeg ville heller valgt å ikke gi gaver enn å gi brukte bøker egentlig for egen del, eller kjøpt ett flakslodd til hver 😝 men selvsagt er det opp til deg hvem du vil ha i livet ditt og ikke. Det som ikke er greit er å demonstrere og lage en stor greie av det valget du tar tenke jeg, slik resirkulering av bøker vil gjøre når du tidligere har gitt "flotte gaver etter krav" liksom - da er det bedre å si fra, at i år blir det ingen julegave fra meg og stå for det. 

[AnonymBruker]

Ja, de er frekke. Men du har en utrolig passiv-agressiv innstilling til dette. Levere innpakkede bruktbøker som julegave i august........

Som gjør at du ender opp som hun "sære". 

Snakk sammen! Fortell hva du føler. Kommuniser at det blir annerledes fremover.

Jeg er i samme situasjon. Jeg sa at det er sårende å sitte uten gaver i jula, så nå får jeg noe gjennomtenkt. Jeg gir til barna - noe moderat, men kommuniserer at jeg slutter ved 18. Dette med manglende takk har blitt normalen i disse dager, den lar jeg bare gå. 

Anonymkode: 5c3fe...8ed

[AnonymBruker]

Jeg hadde en gammel tante som jeg aldri har hatt kontakt med. Barna mine fikk penger av henne hver jul. Nå husker jeg ikke helt nøyaktig hvordan dette skjedde, men jeg sa ihvertfall ifra på en pen og respektfull måte at det er veldig fint av henne, men i og med at hun aldri har møtt barna mine og de ikke vet hvem hun er så er det hyggeligere om hun kjøper noe pent til seg selv eller om hun bruker penger på de som står henne nær og som stiller opp for henne.

Hun satte pris på dette, men vi fortsatte å sende kort med gratulerer til jul til hverandre, noe som var veldig koselig. Men jeg syns det ble feil å motta pengegaver fra noen bare fordi man er i slekt når man ikke har noe med hverandre å gjøre.

Blir jo ikke akkurat det samme som i din situasjon, men det går litt på det å kreve og å ikke kreve.

Anonymkode: 6f4fe...598

[AnonymBruker]

Dårlig oppdratte barn. Barn skal ikke behøve å kjøpe gaver til voksne, men de burde ha laget en liten gave til deg når dere feiret sammen, og sendt et kort når dere ikke feirer sammen.

Du kan droppe gavene helt til de som er over 15/18, og sende en liten oppmerksomhet til de yngre. Vanligvis mener jeg at pent brukte bøker kan være en flott gave, men du leser vel ikke samme type bøker som de yngste? Kanskje heller et spill til familien eller barnebøker til dem? Ville ha lagt ved byttelapp, siden du sikkert ikke vet hvilke bøker og spill de har når dere ikke ses så ofte.

Anonymkode: 8e161...ace

[AnonymBruker]

Gjør det som er best ts. Men du må også vite at om du en gang skulle få barn selv, og du sårt trenger et nettverk, er de sannsynligvis ikke tilgjengelige for deg lenger. Det kan bli et valg du vil angre bittert på. 

Anonymkode: 28b12...51e

[NoaideBiehtar]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Man kutter ikke ut en god familie, men denne familien behandler ts som en julenisse. Hvordan tror du reaksjonen blir når ts dropper gaver eller kommer med noe enkelt i stedet? 
TS, kutt dem ut. 

Anonymkode: 647ac...f0f

Det er jo en bagatell. De behandler ikke ts slemt. Ts kan bare slutte å gi gaver så er hun ikke julenisse mer, problem løst. Det er jo lov å være ærlig også og si at man fra nå av kun utveksler gaver med de som gir noe tilbake. 

Å kutte de fullstendig ut er bare dramatisk. Man trenger ikke være gode venner, men må jo gå an å møtes en gang i året?? 

Når/hvis foreldrene blir syke eller trenger mye hjelp er det faktisk veldig, veldig fint å ha en OK relasjon til egne søsken. Dumt å ødelegge det pga julegaver. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Blir ikke helt klok på dette. Ønsker du å kutte kontakten med familien din (med unntak av din mor) fordi de ikke takker for gaver og kommer med rådyre gaveønsker? Det synes jeg i såfall er høyst spesielt.

Gi de bøker, det er fine gaver (mener jeg forøvrig har lest denne historien før).

Anonymkode: f1e8f...30f

Nei, dette stikker egentlig mye dypere enn ønsker om dyre gaver og utakknemlighet. Jeg opplever også at jeg blir «brukt» i den grad at er en selvfølge at jeg skal stille opp for dem, mens de spør ikke om hvordan jeg har det en gang. Jeg har det veldig fint og trenger ikke noe hjelp, men hadde likt å bli spurt og at de også viste interesse for mine ting. Hver jul blir jeg nærmest tvunget til å sitte barnevakt, mens søsken finner på noe, fordi de har behov for barnefri, det er slik jeg tilbringer 3. og 4. Juledag  Og jeg gjentar jeg ser ungene 1 uke hver jul. Så de kjenner meg ikke, er ikke trygge på meg, 2 av dem er såpass små at de enda går i barnehage. Men behovet for barnefri trumfer barnas trygghet hver eneste gang. 

En av mine søsken har kronisk dårlig råd og tar kontakt kun for å låne penger. Jeg sier konsekvent nei, og har gjort det etter første gangen hun ikke betalte tilbake. Dette søskenet kan fortelle andre familemedlemmer at jeg er gjerrig og egoistisk. 

Når relasjoner bare går den ene veien så tar jeg ett skritt tilbake. Og jeg synes det er helt greit å kutte folk, uten dramatikk og noe «oppgjør». Mor er derimot ikke enig med meg og mener blod er tykkere enn vann. 
 

Jeg bor veldig langt unna mine søsken og hjemturen koster meg nesten 7000kr bare i fly, så kommer julegavene og alt det andre i tillegg. Jeg har definitivt ikke dårlig økonomi, men heller ikke så god at jeg kan svi av 15000kr på noe som egentlig ikke gir meg noe, altså julefering med familien. 

Anonymkode: 0e738...ad6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du kan fint gi bort brukte bøker til folk som leser og som du kjenner smaken til. Hvis ikke er det bedre å bare skrive et kort. Nå til dags har neste alle for mange ting likevel. 

Slutt å gi penger og gaver til folk som ikke bryr seg. Tror ikke det hjelper ånsnakke med dem. 

Det er absolutt lov å si nei til middagsselskap. 

Anonymkode: 4c01e...2ff

Jeg ønsker egentlig ikke å gi noe gave. Blir tvunget av mamma. Grunnen til at jeg gir det i september, ikke august, er fordi jeg drar hjem til mor da. Jeg bor såpass langt unna at jeg bare er i hjembyen 1 gang i året for å besøke mamma. Siden vi ikke feirer jul sammen så er nå i september vi møtes i år. Så leverer julegaver da for å være ferdig med det. Slippe å betale dyr frakt. 

Anonymkode: 0e738...ad6

[AnonymBruker]

Bøker er gaver som intelligente personer setter pris på, så kjør på uansett, så feirer du jul slik du ønsker selv. 

Anonymkode: 33fbf...cbc

[NoaideBiehtar]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ønsker egentlig ikke å gi noe gave. Blir tvunget av mamma. Grunnen til at jeg gir det i september, ikke august, er fordi jeg drar hjem til mor da. Jeg bor såpass langt unna at jeg bare er i hjembyen 1 gang i året for å besøke mamma. Siden vi ikke feirer jul sammen så er nå i september vi møtes i år. Så leverer julegaver da for å være ferdig med det. Slippe å betale dyr frakt. 

Anonymkode: 0e738...ad6

Du må jo jobbe med deg selv. Sett grenser. Tvunget av mamma?? Hun høres jo verre ut enn søsknene dine. 

Lær deg å si nei. 

Nei jeg kan ikke sitte barnevakt. 

Nei jeg gir ikke julegaver. 

[AnonymBruker]

Har du vurdert familieterapi?

Anonymkode: e31b1...492

[AnonymBruker]

En ting får jeg ikke til å gå opp. Du sier du ikke hører fra dem, men samtidig at de inviterer deg på middagsbesøk? 

Jeg tenker at når du ikke får noen gaver og ikke får takk, så er det vel bare å gi dem de bøkene du har tenkt. Middagsbesøket derimot ville jeg tatt i mot, og tatt det som en anledning til å se om relasjonen kunne blitt annerledes. 

Jeg kjenner meg igjen i å ikke ha en god relasjon til søsken, der det går en vei. Og jeg har kjent meg bitter og sint på dem. Og hatt lyst til å slå hånden av dem. Men innerst inne er jeg jo lei meg for at vi ikke har en bedre relasjon, så dermed er mitt standpunkt at jeg ikke gir mer enn jeg får, men jeg sier ikke nei heller når jeg ser de forsøker. Jeg har også forståelse for at det å ha barn periodevis kan være slitsomt og gjøre at en har mindre blikk for andre. 

Anonymkode: bd0a5...516

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

En ting får jeg ikke til å gå opp. Du sier du ikke hører fra dem, men samtidig at de inviterer deg på middagsbesøk? 

Jeg tenker at når du ikke får noen gaver og ikke får takk, så er det vel bare å gi dem de bøkene du har tenkt. Middagsbesøket derimot ville jeg tatt i mot, og tatt det som en anledning til å se om relasjonen kunne blitt annerledes. 

Jeg kjenner meg igjen i å ikke ha en god relasjon til søsken, der det går en vei. Og jeg har kjent meg bitter og sint på dem. Og hatt lyst til å slå hånden av dem. Men innerst inne er jeg jo lei meg for at vi ikke har en bedre relasjon, så dermed er mitt standpunkt at jeg ikke gir mer enn jeg får, men jeg sier ikke nei heller når jeg ser de forsøker. Jeg har også forståelse for at det å ha barn periodevis kan være slitsomt og gjøre at en har mindre blikk for andre. 

Anonymkode: bd0a5...516

Jeg hører normalt ikke fra dem. Siste melding jeg fikk fra søsken var for tre måneder tilbake og det var ett forespørsel om penger. Nå har de tilfeldigvis flyttet fått vite av mamma at jeg er i hjembyen en uke i september, og da ser de sikkert muligheten til å utnytte meg som barnevakt/hushjelp eller lignende. «Middagsselskap» hos hun jeg er invitert til er: Vi kommer hjem til henne, huset ser bomba ut, ungene flyr rundt. Middagen er ikke klar, men ingrediensene er sikkert kjøpt inn. Jeg og mor blir satt til å lage middag og passe barna, og rydde/vaske. Hun kommer plutselig på ett ærend som hun «må» ta nå. Hun kommer hjem 2 timer senere til ferdig vaska bolig, middag laget og ungene stelt. Så blir jeg spurt om å vippse halvparten av pengene til middagsmaten. Samtidig spurt om jeg kunne sitte barnevakt enda en gang i løpet av den uka jeg er her og har fri likevel. Hvis hun ikke spør om barnevakt så spør hun om å låne penger. Låne til henne er synonymt med å «gi bort og aldri få tilbake». Si nei til å låne bort penger ansikt til ansikt synes jeg er vanskeligere enn på melding. 

TS

Anonymkode: 0e738...ad6