Er dette frekt eller innafor?

[AnonymBruker]

Jeg er den barnløse og single tanten til jeg har 2 søsken med deres ektefeller, 5 tantebarn og min mor å kjøpe julegaver til. Jeg har tidligere vært svært raus, litt ufrivillig da søsken «krever» og innfridd mange dyre gave ønsker, både til bursdag og jul. Uten å få så mye som ett takk tilbake. Jeg synes det er trist. Jeg får som regel ingen julegaver, bortsett fra mor. Mor strikker alltid noe til meg, det setter jeg pris på. Men hverken søsken eller tantebarn, to er unge voksne, ordner julegaver eller bursdagsgaver til meg. Men forventer å få. Det er sårt at tantebarn kun tar kontakt for å tigge om Vipps. Hører ellers aldri fra dem. Det gjør jeg heller ikke fra mine søsken, bortsett fra ett standard grattis med dagen på FB.

Jeg har innfunnet meg med at det er sånn de er. Og det plager meg ikke nevneverdig. I fjor var første jula jeg droppet å feire med familien. Det var deilig og svært befriende. Jeg var bortreist i to uker og storkoste meg! Jeg ga blaffen i søsken og tantebarnas rådyre gavelister og ga dem en bok hver. I år tenker jeg at jeg kunne gi dem bøker jeg har hjemme? Er det greit eller ikke? Jeg leser veldig mye og har en del bøker hjemme, kjøper nye bøker hele tiden. Tenkte derfor at jeg skulle pakke inn noen bøker jeg har hjemme og gi de i gave? Det er helt fine og ser nye ut. Det er relativt nylanserte bøker også, da jeg ofte er i bokhandelen. 
 

Jeg skal nemlig dra å besøke mor i neste måned. Hun er den eneste jeg vil holde kontakten med. Tenkte å levere bøkene ferdig innpakka til mor, som julegaver. Så er jeg ferdig med det. Mor bor i samme by som mine søsken. En av dem har en tendens til å invitere på middagsbesøk og det vil jeg ikke. Er det innafor å si nei? Min mor mener jeg må holde kontakten, men jeg orker ikke. Er det greit å fase ut søsken på den måten? 
 

 

Anonymkode: 0e738...ad6

[BareMay]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er den barnløse og single tanten til jeg har 2 søsken med deres ektefeller, 5 tantebarn og min mor å kjøpe julegaver til. Jeg har tidligere vært svært raus, litt ufrivillig da søsken «krever» og innfridd mange dyre gave ønsker, både til bursdag og jul. Uten å få så mye som ett takk tilbake. Jeg synes det er trist. Jeg får som regel ingen julegaver, bortsett fra mor. Mor strikker alltid noe til meg, det setter jeg pris på. Men hverken søsken eller tantebarn, to er unge voksne, ordner julegaver eller bursdagsgaver til meg. Men forventer å få. Det er sårt at tantebarn kun tar kontakt for å tigge om Vipps. Hører ellers aldri fra dem. Det gjør jeg heller ikke fra mine søsken, bortsett fra ett standard grattis med dagen på FB.

Jeg har innfunnet meg med at det er sånn de er. Og det plager meg ikke nevneverdig. I fjor var første jula jeg droppet å feire med familien. Det var deilig og svært befriende. Jeg var bortreist i to uker og storkoste meg! Jeg ga blaffen i søsken og tantebarnas rådyre gavelister og ga dem en bok hver. I år tenker jeg at jeg kunne gi dem bøker jeg har hjemme? Er det greit eller ikke? Jeg leser veldig mye og har en del bøker hjemme, kjøper nye bøker hele tiden. Tenkte derfor at jeg skulle pakke inn noen bøker jeg har hjemme og gi de i gave? Det er helt fine og ser nye ut. Det er relativt nylanserte bøker også, da jeg ofte er i bokhandelen. 
 

Jeg skal nemlig dra å besøke mor i neste måned. Hun er den eneste jeg vil holde kontakten med. Tenkte å levere bøkene ferdig innpakka til mor, som julegaver. Så er jeg ferdig med det. Mor bor i samme by som mine søsken. En av dem har en tendens til å invitere på middagsbesøk og det vil jeg ikke. Er det innafor å si nei? Min mor mener jeg må holde kontakten, men jeg orker ikke. Er det greit å fase ut søsken på den måten? 
 

 

Anonymkode: 0e738...ad6

Helt opp til deg. Det er ikke frekt å la være å gi gaver til utakknemlige folk. Ei ditt eget liv.

[BeeKind]

Du spør om to ulike ting, om det er greit og om det er frekt. 

Det er "lov", du bestemmer over ditt eget liv og du MÅ ingenting. Du må ikke holde kontakt heller. Og du må i alle fall ikke gi julegaver til noen som ikke gir deg noe eller setter pris på det, og som du ikke har noe særlig kontakt med! 

Om det er frekt, det er en annen sak. Jeg synes personlig ikke at det er frekt å gi brukte gaver, ei heller å gi gaver utenom det som står på ønskelista. Synes heller ikke at det er frekt å droppe julegavene helt, bare si ifra. Bøker er jo superfine gaver! Det kan jo være at dine søsken og tantebarn synes det er frekt, gjerrig eller et eller annet negativt - men det kan de jo bare få lov å synes. 

Det er kanskje litt frekt, eller merkelig og sårende i alle fall, å bryte kontakten fordi man ikke orker eller gidder. Men det er likevel greit, du bestemmer selv. Det er jo litt trist da, men hvis dere ikke har noen særlig relasjon utover at dere utveksler gaver uansett, så er det kanskje ikke så stor forskjell.

[AnonymBruker]

Ja, men er det noe kjekt å gå rundt og ha en sånn konflikt med nære relasjoner som søsken? Det beste ville vært om dere tok alle sammen en prat og at du lærer sette bedre grenser for hva du tolererer. Du trenger ikke gi julegave og/eller bursdagsgave til noen du knapt ser eller aldri hatt noe med gjøre i løpet av året. Ikke hold på en sånn plikt gave gi. Det er ikke det julen handler om, bare gi gaver.

Ta evt i mot tilbud om familieterapeut du og dine søsken, evt tantebarn kan dra til samlet.

Det er dine søsken og din familie de å, du er ment å ha de i livet dem å. De trenger å lære ikke utnytte deg. Og du trenger lære bli satt mer pris på, sette bedre grenser. 

Anonymkode: 1a17f...a85

[AnonymBruker]

Synes ikke det med de brukte gavene er frekt eller rart, men synes det er rart at du vil kutte ut tantebarna dine. Barn i en viss alder kan være veldig gavefokusert, spesielt siden de er vant med at du gir og gir. Det er tross alt din egen gjerning som har ført til de forventingene, fordi du har gitt dyre gaver tidligere. Men de er jo ikke voksne og skjønner det med takknemlighet (kanskje de ikke har lært hjemme), og jeg tror at om du faser dem ut, blir det sårt når du ikke er en del av livene deres etterhvert som de vokser. Det er stor forskjell på en tante som er aktivt med i livet til tantebarna, og en som ikke er det. Hvis du er barnløs og ikke har tenkt å ha barn, har du 5 tantebarn som du kan ha et veldig nært og godt forhold til.

Du kan også si at du ikke har råd til så dyre gaver, men at du er glad i dem og gi dem kort med noen fine ord. Men det høres ut som det er noe mer underliggende mellom deg og dine søsken, og det virker som du bryr deg om det, siden du spør på nett og bekymrer deg om det er frekt eller ikke. Kanskje du føler deg utenfor? Bra at du og moren din har et godt forhold da. 

Anonymkode: 42928...912

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ja, men er det noe kjekt å gå rundt og ha en sånn konflikt med nære relasjoner som søsken? Det beste ville vært om dere tok alle sammen en prat og at du lærer sette bedre grenser for hva du tolererer. Du trenger ikke gi julegave og/eller bursdagsgave til noen du knapt ser eller aldri hatt noe med gjøre i løpet av året. Ikke hold på en sånn plikt gave gi. Det er ikke det julen handler om, bare gi gaver.

Ta evt i mot tilbud om familieterapeut du og dine søsken, evt tantebarn kan dra til samlet.

Det er dine søsken og din familie de å, du er ment å ha de i livet dem å. De trenger å lære ikke utnytte deg. Og du trenger lære bli satt mer pris på, sette bedre grenser. 

Anonymkode: 1a17f...a85

I alle dager familieterapeut?! For det første bor vi på hver vår kant av landet og dessuten er det ikke noe usagt i mellom oss som skal oppklares hos en familieterapeut. Vi er rett og slett forskjellige. Jeg er mye yngre enn mine søsken, vi har bare gått hver vår vei i livet. Jeg valgte lang utdanning og har bosatt meg i byen jeg studerte i, mine søsken og mor har aldri flyttet fra hjemstedet. Begge mine søsken har fått barn relativt tidlig og noen av ungene kom sent. Jeg vet ikke om jeg vil ha egne barn, har enda noen år på meg. Jeg skjønner på mange måter at livene til mine søsken dreier seg mest om barna. Og de er i den bobla nå der familien AS (unger, samboer og hjemmet) er livet. Mitt liv dreier seg om jobb, venner, reiser og hobbyer. Jeg elsker å leve på den måten her, er fremdeles usikker på om jeg vil ha unger, mann og hele den biten der.

Når det gjelder gaver, så føler jeg meg snytt, absolutt. Men det var jeg som ga de gavene helt frivillig. Det var tross alt mitt valg å innfri de latterlige  ønskelistene deres. Det er mulig mine søsken føler de er berettiget de gavene fordi jeg tross alt er hos dem, kommer til dekka bord på julekvelden. At de til og med tenker at jeg er barnløs med god råd, og bør bidra litt. Vet ikke, men jeg har helt frivillig kjøpt gaver, selvom de har svidd i lommeboka. I fjor ville jeg droppe julegavene, fordi jeg tross alt ikke skulle feire med dem, men mor nærmest tvang meg til å kjøpe gaver. Så da ga jeg etter og kjøpte bøker. Jeg kunne droppet gavene i år, men orker ikke maset fra mamma som mener det er uhørt å ikke kjøpe noe julegave til tanteungene. 

Anonymkode: 0e738...ad6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

I alle dager familieterapeut?! For det første bor vi på hver vår kant av landet og dessuten er det ikke noe usagt i mellom oss som skal oppklares hos en familieterapeut. Vi er rett og slett forskjellige. Jeg er mye yngre enn mine søsken, vi har bare gått hver vår vei i livet. Jeg valgte lang utdanning og har bosatt meg i byen jeg studerte i, mine søsken og mor har aldri flyttet fra hjemstedet. Begge mine søsken har fått barn relativt tidlig og noen av ungene kom sent. Jeg vet ikke om jeg vil ha egne barn, har enda noen år på meg. Jeg skjønner på mange måter at livene til mine søsken dreier seg mest om barna. Og de er i den bobla nå der familien AS (unger, samboer og hjemmet) er livet. Mitt liv dreier seg om jobb, venner, reiser og hobbyer. Jeg elsker å leve på den måten her, er fremdeles usikker på om jeg vil ha unger, mann og hele den biten der.

Når det gjelder gaver, så føler jeg meg snytt, absolutt. Men det var jeg som ga de gavene helt frivillig. Det var tross alt mitt valg å innfri de latterlige  ønskelistene deres. Det er mulig mine søsken føler de er berettiget de gavene fordi jeg tross alt er hos dem, kommer til dekka bord på julekvelden. At de til og med tenker at jeg er barnløs med god råd, og bør bidra litt. Vet ikke, men jeg har helt frivillig kjøpt gaver, selvom de har svidd i lommeboka. I fjor ville jeg droppe julegavene, fordi jeg tross alt ikke skulle feire med dem, men mor nærmest tvang meg til å kjøpe gaver. Så da ga jeg etter og kjøpte bøker. Jeg kunne droppet gavene i år, men orker ikke maset fra mamma som mener det er uhørt å ikke kjøpe noe julegave til tanteungene. 

Anonymkode: 0e738...ad6

Dere er forskjellige og har annerledes prioriteringer. Det betyr ikke at du trenger å fase ut søsken. Du kan bare gi gaver du er komfortabel med og gjerne brukte gaver. Moren din er nok bare redd du skal gli fra dine søsken. Det kommer en tid der familie kan være fint å ha, selv om man bør prioritere seg selv mens man er ung og fri ❤️ prøv å finn en mellomting du kan leve med, uten å miste kontakt med familien. Det er en del av å bli voksen. Det er krevende av og til. 

Anonymkode: 42928...912

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Synes ikke det med de brukte gavene er frekt eller rart, men synes det er rart at du vil kutte ut tantebarna dine. Barn i en viss alder kan være veldig gavefokusert, spesielt siden de er vant med at du gir og gir. Det er tross alt din egen gjerning som har ført til de forventingene, fordi du har gitt dyre gaver tidligere. Men de er jo ikke voksne og skjønner det med takknemlighet (kanskje de ikke har lært hjemme), og jeg tror at om du faser dem ut, blir det sårt når du ikke er en del av livene deres etterhvert som de vokser. Det er stor forskjell på en tante som er aktivt med i livet til tantebarna, og en som ikke er det. Hvis du er barnløs og ikke har tenkt å ha barn, har du 5 tantebarn som du kan ha et veldig nært og godt forhold til.

Du kan også si at du ikke har råd til så dyre gaver, men at du er glad i dem og gi dem kort med noen fine ord. Men det høres ut som det er noe mer underliggende mellom deg og dine søsken, og det virker som du bryr deg om det, siden du spør på nett og bekymrer deg om det er frekt eller ikke. Kanskje du føler deg utenfor? Bra at du og moren din har et godt forhold da. 

Anonymkode: 42928...912

Jo, to av mine tantebarn er faktisk unge voksne. Det er de som tar kontakt for å tigge om Vipps innimellom. Jeg har også små tantebarn, som du beskriver er i en alder der de kanskje ikke helt har lært seg takknemlighet. Så jeg ser begge sider av saken. 

Når det er sagt så har jeg aldri vært en del av tantebarnas liv. De to eldste har jeg passet litt på, jeg bodde enda i hjemkommunen da de ble født og deres første leveår. Mens resterende 3 har jeg møtt 1 gang i året og det er på julaften, og i forbindelse med jul. 

Og så vil jeg ikke lyve. Jeg har råd til å gi de dyre gavene, men jeg ønsker ikke å legge så mye i den relasjonen, fordi vi er ikke nære. 

Anonymkode: 0e738...ad6

[NoaideBiehtar]

De voksne tantebarna må du slutte å gi gave til. Det er ikke vanlig, og når du da ikke en gang ønsker å gi gave så gir det ingen mening. 

Og så gir du en rimelig gave til de andre. 

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du skal kutte de fullstendig ut og nekte middagsselskap? Greit å holde kontakten på et overfladisk nivå. Plutselig en dag ønsker du å forbedre relasjonen og da er det dumt å ha stengt døra. 

[AnonymBruker]

Du trenger ikke gjøre noe dramatisk, som i å kutte de ut. Det holder med å ''ta ut'' god avstand, og droppe de familietreffene du ikke ønsker å delta i. 

Finn en regel angående tantebarn og gaver. Det vanligste er å slutte å gi de gaver enten når de er konfirmert, eller når de er over 18. 

Anonymkode: b6a45...ad0

[AnonymBruker]

Etter de opplysningene du gir her så ligger frekkheten hos dine søsken som igjen ikke har gitt barna sine god nok oppdragelse. Man takker for gaver, vanlig høflighet og folkeskikk. Når barna mine var veldig små og fikk julegaver av familie som ikke var tilstede ringte jeg dem og takket på barnas vegne. Nå når de er store, 19 og 21 år, spør jeg om de har husket å takke bestefar f.eks for gaven. Det har de så og si alltid gjort. Jeg minner dem også på bursdager til familiemedlemmer som ikke har Facebook der det kommer opp varsel slik at barna mine kan ringe og gratulere.

Når tantebarna dine greier å etterlyse gaver på vipps fra deg så har de jo nummeret ditt så da kan de faktisk takke og gratulere deg. Toppen av frekkheten, men dette kommer jo av dårlig oppdragelse.

Anonymkode: 6f4fe...598

[AnonymBruker]

Blir ikke helt klok på dette. Ønsker du å kutte kontakten med familien din (med unntak av din mor) fordi de ikke takker for gaver og kommer med rådyre gaveønsker? Det synes jeg i såfall er høyst spesielt.

Gi de bøker, det er fine gaver (mener jeg forøvrig har lest denne historien før).

Anonymkode: f1e8f...30f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Blir ikke helt klok på dette. Ønsker du å kutte kontakten med familien din (med unntak av din mor) fordi de ikke takker for gaver og kommer med rådyre gaveønsker? Det synes jeg i såfall er høyst spesielt.

Gi de bøker, det er fine gaver (mener jeg forøvrig har lest denne historien før).

Anonymkode: f1e8f...30f

På hvilken måte er det «høyst spesielt»? Jeg forstår ts veldig godt. 

Anonymkode: 647ac...f0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

På hvilken måte er det «høyst spesielt»? Jeg forstår ts veldig godt. 

Anonymkode: 647ac...f0f

Å kutte familie på grunn av manglende takk? Det synes jeg er høyst spesielt ja, litt dramaqueen-tendenser. TS kan jo bare droppe gaver, hun får jo ikke noe tilbake. Mange familier kutter gaver uten at man kutter kontakten av den grunn. 

Anonymkode: f1e8f...30f

[AnonymBruker]

Det er langt utafor og veldig frekt, men det er opp til deg. Jeg ville kjøpt nye bøker (pocketbøker, bøker fra mammutsalget), og klart å levere eller sende dem mye nærmere jul. Når du vil kutte kontakten med søsken i så stor grad at du ikke vil ses en eneste gang i løpet av året, hvorfor da pakke inn brukte ting i august? En brukt bok som er midt i blinken for mottakeren er en fin gave, men dette er bare svært demonstrativt. Det er frekt og det er verre enn kun et julekort. 

Anonymkode: 34f8a...7f7

[Pakini]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du skal kutte kontakten? Har du noengang gjort noe selv for å ha et greit forhold til dine tantebarn? Selv om jeg ikke er nær min egen bror, så bryr jeg meg om barna hans, og vil være med de. 
 

Når det gjelder gaver, så kjøper du det du føler for, en bok er helt supert 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Å kutte familie på grunn av manglende takk? Det synes jeg er høyst spesielt ja, litt dramaqueen-tendenser. TS kan jo bare droppe gaver, hun får jo ikke noe tilbake. Mange familier kutter gaver uten at man kutter kontakten av den grunn. 

Anonymkode: f1e8f...30f

Man kutter ikke ut en god familie, men denne familien behandler ts som en julenisse. Hvordan tror du reaksjonen blir når ts dropper gaver eller kommer med noe enkelt i stedet? 
TS, kutt dem ut. 

Anonymkode: 647ac...f0f

[AnonymBruker]

Hvorfor gi dem gaver i det hele tatt egentlig? Om du ikke får fra de trenger du faktisk ikke å gi dem noe som helst!

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er langt utafor og veldig frekt, men det er opp til deg. Jeg ville kjøpt nye bøker (pocketbøker, bøker fra mammutsalget), og klart å levere eller sende dem mye nærmere jul. Når du vil kutte kontakten med søsken i så stor grad at du ikke vil ses en eneste gang i løpet av året, hvorfor da pakke inn brukte ting i august? En brukt bok som er midt i blinken for mottakeren er en fin gave, men dette er bare svært demonstrativt. Det er frekt og det er verre enn kun et julekort. 

Anonymkode: 34f8a...7f7

Det kan jo tyde på at ts ikke skal hjem til mor i julen, da er det helt greit å ta med seg gaver i september og dermed slippe å bruke tid på å få dem sendt når julen nærmer seg. Brukte gaver er helt innafor og langt ifra frekt å gi!

Anonymkode: 61d1c...f93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Å kutte familie på grunn av manglende takk? Det synes jeg er høyst spesielt ja, litt dramaqueen-tendenser. TS kan jo bare droppe gaver, hun får jo ikke noe tilbake. Mange familier kutter gaver uten at man kutter kontakten av den grunn. 

Anonymkode: f1e8f...30f

Det er jo tydelig at denne familien ikke er verdt å ha kontakt med og at de manglende takkene er begeret som renner over!

Anonymkode: 61d1c...f93

[AnonymBruker]

Behold kontakt med familien og spesielt søsken! Dyre gaver og utakknemlig barn: snakk sammen! Fortell hvordan du opplever det!

Anonymkode: c4f53...a01