Felles navn ved samlivsbrudd?

[Gjest gjest1]

Hvorfor er det så overraskende?

←

Det er ikke akkurat hverdagslig at mannen tar konens navn, og ja, jeg har fått med meg at noen gjør det.

[Gjest lykkelig skilt]

Jeg og søstera mi diskuterte i dag dette med folk som har tatt samme etternavn da de gifta seg og som senere skiller lag igjen. Mange velger jo å skifte tilbake til navnet de hadde før ekteskapet, mens andre velger å beholde sitt "nye" navn.

Hvilke årsaker er det til at man evt. velger å beholde sitt "nye" navn etter en skilsmisse - og ville du ha gjort det?

Det er ingen!!! jeg tok mitt dåps navn en uke etter separasjon!!

mine tre barn har hans etternav!!! skulle bare mangle han er faren !!

er en skilt så er det helt feil å beholde etternavn til man på grunn at ungene har det og!

helt feil overfor de nye personer som vil komme inn i bilde!!!

vil bare si at det er utrolig egoistisk å beholder navn til en eks!!!!!

det er tross alt ikke hennes NAVN!!!

det er ikke mere stress å bytte navn enn det er å flyte ut og videre i live!!!

[Gjest Jenta]

Jeg tok min manns navn da vi giftet oss, d ble etter noen år separasjon og jeg valgte da å beholde etternavnet. Tanken med det var at jeg skulle ta tilbake mitt eget etternavn da skilsmissen var et faktum.

Skilsmissen kom aldri, vi fant ut av det istede og er idag fremdeles gift.

Min mor hadde pappas etternavn mange år etter deres skilsmisse og skiftet ikke etternavn før jeg ble voksen.

[Eneri]

Jeg beholdt mitt eget etternavn da jeg giftet meg. Barna har mitt navn. Viste seg å være gode valg for min del; vi er idag skilt. JEg trengte ikke noe styr med å skifte navn på div identitetspapirer og ungene har samme navn som meg fremdeles...

Min identitet er knyttet sterkt til mitt pikenavn, så for meg var det helt uaktuelt å bytte da vi giftet oss. Mulig jeg ville vurdert det om jeg hadde hatt en sen-navn.

[Gjest Gjest]

Jeg tenker også identitet oppi det hele jeg. Om man gifter seg som 25-åring, skifter etternavn for så å skilles etter 15 år igjen - da vil man jo identifisere seg med navnet man har og antakelig vil det ikke være naturlig å bytte tilbake igjen, siden man jo er "kjent" under det navnet man har.

Men i forhold til kommende partnere så vil det kanskje føles litt rart.

Min søster feks ønsker ikke å ta navnet til sin samboer ved et evt ekteskap fordi ekskona hans fortsatt har "hans" etternavn. Og siden hun og ekskona har samme fornavn så blir det veldig rart...og det kan jeg skjønne. Men jeg skjønner jo også at ekskona beholder navnet hun tross alt har hatt i 10 år.

Litt vanskelig det der...

Jeg tenker også identitet oppi det hele jeg. Om man gifter seg som 25-åring, skifter etternavn for så å skilles etter 15 år igjen - da vil man jo identifisere seg med navnet man har og antakelig vil det ikke være naturlig å bytte tilbake igjen, siden man jo er "kjent" under det navnet man har.

Men i forhold til kommende partnere så vil det kanskje føles litt rart.

Min søster feks ønsker ikke å ta navnet til sin samboer ved et evt ekteskap fordi ekskona hans fortsatt har "hans" etternavn. Og siden hun og ekskona har samme fornavn så blir det veldig rart...og det kan jeg skjønne. Men jeg skjønner jo også at ekskona beholder navnet hun tross alt har hatt i 10 år.

Litt vanskelig det der...

Da vile jeg insistert på at gubben tok mitt etternavn, så kunne eksen sitti der og gnudd på navnet sitt