Felles navn ved samlivsbrudd?

[Gjest Gjesta]

Jeg og søstera mi diskuterte i dag dette med folk som har tatt samme etternavn da de gifta seg og som senere skiller lag igjen. Mange velger jo å skifte tilbake til navnet de hadde før ekteskapet, mens andre velger å beholde sitt "nye" navn.

Hvilke årsaker er det til at man evt. velger å beholde sitt "nye" navn etter en skilsmisse - og ville du ha gjort det?

[Gjest gjest1]

Nå akter ikke jeg å skifte navn dersom jeg gifter meg da, men jeg vil tro mange beholder navnet de giftet seg til pga barna.

[Gjest Gjesta]

Noen som bytter navn ved bryllupp gjør det jo fordi de liker det andre etternavnet bedre, missliker sitt opprinnelige etternavn, osv. Og de har vel liten motivasjon for å bytte tilbake selv om de skiller seg?

Jeg vet om ei som het A som pikenavn, giftet seg og tok hans navn B, skilte seg og giftet seg på nytt og tok hans navn C, skilte seg igjen og tok igjen navn B. Fordi det var det fineste/mest sjeldne navnet. Familien til hennes første ektemann (B) syntes ikke det var så storveis..

Selv vil jeg aldri skifte fornavn eller etternavn!

[Gjest Gjesta]

Jeg tenker også identitet oppi det hele jeg. Om man gifter seg som 25-åring, skifter etternavn for så å skilles etter 15 år igjen - da vil man jo identifisere seg med navnet man har og antakelig vil det ikke være naturlig å bytte tilbake igjen, siden man jo er "kjent" under det navnet man har.

Men i forhold til kommende partnere så vil det kanskje føles litt rart.

Min søster feks ønsker ikke å ta navnet til sin samboer ved et evt ekteskap fordi ekskona hans fortsatt har "hans" etternavn. Og siden hun og ekskona har samme fornavn så blir det veldig rart...og det kan jeg skjønne. Men jeg skjønner jo også at ekskona beholder navnet hun tross alt har hatt i 10 år.

Litt vanskelig det der...

[Mrs. K]

Jeg beholdt min eksmanns navn inntil jeg giftet meg på nytt fordi jeg fortsatt ville at barna og jeg skulle hete det samme.

[Gjest Varg-Menja]

Den eneste grunnen jeg kunne sett til å beholde navnet var dersom vi hadde barn sammen, og det er ikke sikkert jeg ville gjort det da heller. Nå er det heller ingen selvfølge for meg å ta hans navn utgangspunktet, så det kommer helt an på situasjonen.

[Gjest baby-E]

min mor skiftet tilbake til pikenavnet

da tok jeg mammas pikenavn som mellomnavn

Endret 24. mars 2006 av baby-E

[Gjest gjest1]

Jeg tror nok jeg hadde beholdt mitt, men man kan jo aldri vite. Hvis jeg hadde tatt hans navn og blitt skilt, da hadde jeg nok byttet tilbake.

Jeg vet om flere rundt meg som har byttet tilbake til pikenavnet og endret etternavnet på barna....

Jeg fikk nett vite at mannen til min søster tok vårt etternavn da de giftet seg for to mnd siden. Det synes jeg var veldig overraskende, men ganske så greit

Endret 24. mars 2006 av Miss_alexandria

[Gjest agjest]

Jeg tenker også identitet oppi det hele jeg....  .....da vil man jo identifisere seg med navnet man har og antakelig vil det ikke være naturlig å bytte tilbake igjen, siden man jo er "kjent" under det navnet man har.

←

Nettopp derfor har jeg beholdt min eksmanns navn. Det har blitt mitt, veldig mange kjenner meg bare med dette navnet og det blir mye forklaring og ting om jeg skal bytte igjen. Det tok dessuten litt tid å innarbeide et nytt navn og jeg måtte bytte alle identitetspapirer, melde navneendring osv. Det gadd jeg ikke en gang til da vi ble skilt.

[Gjest Gjest]

Det er vel bla derfor jeg synes det er litt naivt å ta ektemannens navn, med tanke på at det er langt færre ekteskap som varer livet ut enn tidligere.

Er det de samme kvinnene som går inn i ekteskapet uten å reflektere over hvordan økonomien organiseres: mannen betaler på huset og kvinnen betaler maten. Eller de går hjemme med barna og ender opp som minstepensjonister uten en forsørger. Eneste de sitter igjen med etter samlivsbrudd er et navn de ikke har noe slektskap med.

For meg er det helt uaktuelt å skifte til samme etternavn som ektemanne. Jeg har vurdert å endre etternavn, siden jeg ikke liker så godt det jeg har nå. men da skal jeg heller skifte til et annet etternavn som er i bruk i slekta mi (min bestemors pikenavn, ev min oldefars etternavn).

Og det byr da ikke problemer at ikke alle i kjernefamilien har samme etternavn: jeg fikk min mors etternavn, og min far har beholdt sitt etternavn. Min mor var altså litt ukonvensjonell da hun valgte å beholde pikenavnet og gi oss barna hennes navn, selv om hun altså var gift og bodde sammen med min far. Tror min mor hadde blitt rasende hvis jeg hadde skiftet navn til en ektemann. Nettopp med tanke på eventuelt samlivsbrudd. Det er desverre slik at ikke alt varer evig. Hun forteller jo også om et forferdelig styr når hun har arrangert klassetreff fra realskolen: alle kvinnene i klassen hadde skiftet navn, så det var rene detektivarbeidet å spore opp disse jentene.

Og så tror jeg ikke alltid argumentet om at kvinner skifter til mannens etternavn fordi de liker navnet bedre stemmer? For jeg kjenner jo flere som har skiftet til flere kjedelige -sen-navn som hansen og olsen

[Gjest Gjest]

Når vi giftet oss valgte vi å ta felles navn fordi vi ville barna skulle hete det samme som oss begge. Nå tok vi og slo sammen våre navn med bindestrek, så det ble et helt nytt.

Nå som vi er separert så kommer jeg til å ta tilbake mitt pikenavn, mens ungene beholder vårt gamle navn. Dette for at de da har tilknytning til begge to.

Ps. Jeg har alltid forsørget meg selv, og kommer nok til å få større pensjon enn min mann også. Men hvem tenker på skilsmisse den dagen du gifter deg?

[Nasseline]

Jeg tok tilbake mitt pikenavn da vi ble separert. Jeg kunne aldri levd med hans navn...

[Malama]

For å svare gjesten som tror de som bytter navn også går "tankeløst" inn i ekteskapet.

Nå går ikke jeg med gifteplaner da er ikke forlova, men saboer. Men altså: Når den tid kommer at det blir aktuelt emd eksteskap har jeg lyst å ta hans navn. Jeg går likevel slett ikke tankeløst inn i dette, vi har fornuftige tanker om økonomi nå vi, som samboere, og kommer selvsagt ikke til å forandre på det om vi gifter oss. Felleseie så blir det ikke noe problem med hvem som betaler hva (vi har uansett felles økonomi allerede) Og pensjonssparing for den som er hjemme med barn slik at vedkommende ikke taper som pensjonist på det vedkommende legger ned av verdifull tid for familien i yngre år.

Mitt ønske om navnebytte er altså ikke et tegn på at jeg ikke kan tenke økonomi og ansvar.

[LilleBille]

Jeg skiftet ikke navn da jeg giftet meg - men et par år etterpå. Fant ut at ikke bare var hans navn mer spesielt - men det gjorde også mange til enklere i forhold til offentlige etater - og spesielt når vi fikk barn.

(Hadde vi hatt navn som enkelt kunne brukes sammen - ville jeg kanskje beholdt mitt eget i tillegg - og barna ville fått begge - men det ville bli dumt og tungvint .. så da valgte jeg å ta kun hans)

Og etter å ha hatt dette navnet omtrent like lenge som pikenavnet mitt - var det naturlig å beholde det når vi ble skilt - både fordi det var blitt en del av identiteten min - samtidig som jeg ønsker å fortsette å hete det samme som barna mine.

Når pikenavnet mitt var et meget ordinært -sen navn - og det jeg byttet til var mye mer spesielt - valgte jeg å beholde det - når det etterhvert var blitt meg.

Jeg er også den eneste i landet som har akkurat dette navnet .. riktignok er det en som har nesten samme navn - men hun skriver fornavnet på en annen måte - og har et mellomnavn i tillegg.

At jeg i sin tid valgte å skifte navn - hadde ingenting med min evne til økonomisk tenkning å gjøre.

I familien hos oss har vi en tendens til å velge det "beste/mest uvanlige" navnet - og flere av mine fettere har valgt å skifte til "brudens" navn.

Jeg har riktignok ikke spurt eksen hva han synes - og om han hadde ønsket at jeg skulle slutte å hete det samme som ham. Det bryr jeg meg faktisk ikke noe om - og har egentlig ikke tenkt på - før noen spurte meg om ikke han syntes det var "dumt".

[Gjest Gjest]

Jeg tok tilbake mitt pikenavn da vi ble separert. Jeg kunne aldri levd med hans navn...

←

Mener jeg også.

Og i tillegg tror jeg det ville føles litt ekkelt for den nye kona hans om jeg også gikk rundt med samme etternavn.

[Gjest Gjesta]

Jeg fikk nett vite at mannen til min søster tok vårt etternavn da de giftet seg for to mnd siden. Det synes jeg var veldig overraskende, men ganske så greit

←

Hvorfor er det så overraskende?

[LilleBille]

Mener jeg også.

Og i tillegg tror jeg det ville føles litt ekkelt for den nye kona hans om jeg også gikk rundt med samme etternavn.

←

Ofte er det mye verre for henne å være "fru Hansen nr 2" .. - enn det er for deg .. for du vil alltid være første kone ..

Kjenner flere hvor "neste kone" har forlangt at han skrifter for hun vil ikke være fru Hansen nr. 2

[LilleBille]

Jeg vet om flere rundt meg som har byttet tilbake til pikenavnet og endret etternavnet på barna....

Jeg fikk nett vite at mannen til min søster tok vårt etternavn da de giftet seg for to mnd siden. Det synes jeg var veldig overraskende, men ganske så greit

←

Endring av navn på barna kan de ikke gjøre uten godkjennelse av faren - om de har felles omsorg (noe de fleste har) - så det er ikke alltid så greit å få til.

Og ang. at mannen skifter navn - tror det blir mer og mer vanlig at man velger det navnet som er "finest".

[Gjest Piper]

Det er vel bla derfor jeg synes det er litt naivt å ta ektemannens navn, med tanke på at det er langt færre ekteskap som varer livet ut enn tidligere.

Er det de samme kvinnene som går inn i ekteskapet uten å reflektere over hvordan økonomien organiseres: mannen betaler på huset og kvinnen betaler maten. Eller de går hjemme med barna og ender opp som minstepensjonister uten en forsørger. Eneste de sitter igjen med etter samlivsbrudd er et navn de ikke har noe slektskap med.

For meg er det helt uaktuelt å skifte til samme etternavn som ektemanne. Jeg har vurdert å endre etternavn, siden jeg ikke liker så godt det jeg har nå. men da skal jeg heller skifte til et annet etternavn som er i bruk i slekta mi (min bestemors pikenavn, ev min oldefars etternavn).

Og det byr da ikke problemer at ikke alle i kjernefamilien har samme etternavn: jeg fikk min mors etternavn, og min far har beholdt sitt etternavn. Min mor var altså litt ukonvensjonell da hun valgte å beholde pikenavnet og gi oss barna hennes navn, selv om hun altså var gift og bodde sammen med min far. Tror min mor hadde blitt rasende hvis jeg hadde skiftet navn til en ektemann. Nettopp med tanke på eventuelt samlivsbrudd. Det er desverre slik at ikke alt varer evig. Hun forteller jo også om et forferdelig styr når hun har arrangert klassetreff fra realskolen: alle kvinnene i klassen hadde skiftet navn, så det var rene detektivarbeidet å spore opp disse jentene.

Og så tror jeg ikke alltid argumentet om at kvinner skifter til mannens etternavn fordi de liker navnet bedre stemmer? For jeg kjenner jo flere som har skiftet til flere kjedelige -sen-navn som hansen og olsen

←

Om du skla tro at det blir samlivsbrudd, da ville jeg heller valgt å ikke gifte meg. Mye enklere å ikke være gift, for da kan en bare gå på dagen og en slipper alle papirer ol.

Når det er sagt, så blir d3et for dumt at voksne mennesker skal styres av foreldrene sine, og siden du tydeligvis ikke har klart å frigjøre deg fra din mor, er du heller ikke klar for å inngå et ekteskap. For tro det eller ei, men der er det IKKE din mor som skal bestemme, noe du kanskje ikke helt har forstått.

[Abr@xas]

Nå hadde jeg aldri byttet bort navnet mitt i utgangspunktet, jeg hadde isåfall heller lagt hans navn til mitt, men for å svare på spørsmålet:

Nei, jeg hadde ikke beholdt hans navn om vi gikk fra hverandre, selv ikke om vi hadde barn.