Bror med sosial angst

[Gjest Gjest_Therese_*]

Hei, jeg har en bror jeg tror har sosial angst, grunnen til at jeg tror det er fordi jeg har sosial angst selv. Jeg får hjelp og klarer å takle dette i hverdagen, men broren min derimot.. Han sitter på rommet sitt hele dagen og kvelden og gjør aldri noe med venner osv. Det er så utrolig deprimerende å tenke på, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Han er nok veldig ensom, men jeg vet liksom ikke hva jeg kan gjøre for å hjelpe.

Skal jeg fortelle ham at jeg tror han har sosial angst, råde han å gå til psykolog/lege ? Skal jeg fortelle ham om at jeg har sosial angst? (han vet det sikkert ifra mine foreldre, men jeg har aldri snakket om det) Har jo ikke lyst til at han skal leve sånn i ensomhet resten av livet..

[Gjest Bellatrix]

Er han ensom eller er det du som tror han er ensom? Spør han om hvorfor han bare sitter for seg selv og om han ikke har lyst til å dra ut med venner. Så kan du lede samtalen inn på sosial angst etterhvert om det faller naturlig.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det du sier høres lurt ut. Jeg ville kanskje fortalt først at jeg har sosialangst, og forhtalt hvordan du har fått hjelp - og at det kan være lurt for han også å søke hjelp. Ellers kan du prøve å "dra han igang" ved å ta han med ut litt; på tur bare dere to eller andre ting.

[Gjest Gjest_Therese_*]

Jeg tror nok jeg får tenke litt på det, skal iallefall hjem snart og da kan jeg jo prøve å få han med ut en tur iallefall, så kan jeg jo se om ikke jeg sniker noe inn i samtalen etterhvert. Takk for svar begge to, av og til er det litt for mye som svirrer opp i hodet på en og da er det fint med litt hjelp

[Gjest Gjest]

Jeg dytter litt på denne jeg, for jeg vil gjerne høre hvordan det går?? Hvis du kan snakke til broren din og har et ok forhold til ham, synes jeg absolutt du burde ta det opp på en ærlig og fin måte. Det er mye bedre å "se ham", og vise det, enn å bare la det skure og gå... Så fint at du ønsker å hjelpe ham! Du vet jo sikkert bedre enn de fleste hvor tungt det kan være å endre sine egne mønstre, siden du selv sliter. Men det er fint å ha et søsken som dytter en i gang .

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Jeg dytter litt på denne jeg, for jeg vil gjerne høre hvordan det går?? Hvis du kan snakke til broren din og har et ok forhold til ham, synes jeg absolutt du burde ta det opp på en ærlig og fin måte. Det er mye bedre å "se ham", og vise det, enn å bare la det skure og gå... Så fint at du ønsker å hjelpe ham! Du vet jo sikkert bedre enn de fleste hvor tungt det kan være å endre sine egne mønstre, siden du selv sliter. Men det er fint å ha et søsken som dytter en i gang .

←

jeg har iallefall tatt initiativ og spurt om han vil bli med på ting, og endelig skal vi finne på noe en dag ute blandt folk. Tror han kjeder seg veldig egentlig, så jeg skal se om ikke vi kan finne på noe gøy i sommer også. Har ikke sagt noe til han enda om noe, tror jeg får ta ting i små porsjoner og ikke dumpe alt på han på en gang. Det vil gi ham tid til å fordøye ting osv.

Det er jo ensomheten som er den verste, selv om man "vil" være alene så kan det bli for mye av det gode.

[Gjest Gjest]

Han er heldig som har en så snill søster. Men familie kan aldri være nok for en person...

Jeg har også sosial angst, og det visste broren min. Jeg spurte han om han også hadde det fordi jeg så tegnene, og han bekreftet dette. Han hadde venner men pga avstand og flytting var det sjelden de møttes.

Jeg skriver om han i fortid, for han omkom dessverre i en ulykke.

Hvis jeg var deg, ville jeg spurt han først om han vet om din angst, og så fortalt hvilken hjelp du har fått. Jeg ville også fortalt om de tøffe periodene, for jeg regner med at du ikke har hatt det lett hele tiden.

Senere kan du spørre han, hvis han ikke betror seg til deg før du rekker å ta opp emnet, nemlig hans evt. angst.

Det kan jo være at han er dataavhengig, men det er også et problem. Han kan lide av begge deler, både angst og dataavhengighet.

Du forteller ikke hvor gammel han er, så det er vanskelig å gi konkrete råd. Er han femten år eller er han 25 og har aldri hatt en kjæreste f.eks.?

Men uansett, så vil du vise han at det ikke er tabu å prate om følelser og angst, hvis du starter å prate om deg selv.