Romfordeling mellom barn i nytt hus

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det får være grenser til selvutslettelse. Voksne mennesker sover ikke på 7kvm når de har et mastersoverom med eget bad i huset. Barna tåler fint å ha små soverom. Foreldrene jobber og betaler for huset og skal selvfølgelig ha det beste rommet. Ikke rart ingen vil bli voksen og stå i jobb i dag, når barn lever som konger og voksne forventes å betale for å bo i bøttekott mens barna har ensuite. 

Anonymkode: 4ea16...98a

Jeg hadde lett gitt tenåringsjenta det største soverommet med eget bad! Det hadde jo både gjort at hun kunne ha alle sine venninnebesøk der inne. Hun kunne hatt all sminke og kosmetikk på eget bad, og vi hadde sluppet å mase om at hun måtte slippe til søsken på badet. 
Dessuten hadde hun jo da hatt ansvar for å rydde og vaske dette badet selv. Noe som er god læring for en tenåring. 

Jeg har jo da lettere tilgang på hovedbadet, og bedre plass der. I tillegg kan jeg bruke stua som mitt private avslapningsområde, og ha kosekrok der. Soverommet brukes primært til å sove i. 

Anonymkode: 701fc...3ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Nei. Den eldste er eldst. Det er det en mening i. Det er en begrunnelse. Sånn er det bare.

Anonymkode: ed677...69f

Samt at når eldste flytter ut så kan den yngste ta over soverommet. 

Anonymkode: bfda0...1e3

[lille_fiol]

Fordel etter behov tenker jeg, barn tenker ikke så mye på kvm men mer innhold. Husker jeg selv var opptatt av å ha køyeseng og fargen på veggen,mye gøy man kan gjøre med små rom.

Tenker at for et lite barn vil et lite rom virke tryggest hvis det skal sove der,mye natteskrekk i den alderen der.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

At foreldre alltid skal ha det største soverommet,er noe som er underlig for meg. Her har min datter det største. Dere voksne sover jo kun på soverommet.

Anonymkode: edd30...90e

Det tenker jeg og. Her er det vi voksne som har det minste rommet. Synes det er best sånn.

Anonymkode: 637b7...9a1

[AnonymBruker]

Til dere som har barn som har valgt rom selv og hvor de selv har valgt det minste, hvorfor har de valgt dette? Jeg er fullt klar over at dette er en problemstilling som ligger frem i tid, men jeg har likevel undret meg litt over hvordan det skal løses. Jeg har to jenter med to års mellomrom, de kommer til å være tenåringer samtidig og kanskje ønske mye av det samme og ha relativt like behov i en lang periode. Selvfølgelig kan det hende at de får ulike personligheter som gjør at det likevel blir en naturlig fordeling, men i utgangspunktet vil de gå gjennom tilsvarende faser omtrent samtidig. 

Det er selvfølgelig en mulighet at en av de skulle fått vårt rom. Det får være backupløsningen dersom det skulle oppstå en konflikt rundt dette. Det er naturlig utformet som et "foreldrerom" med garderobevegg med integrert pult som vi så for oss at skulle fungere som et hjemmekontor, men det er klart en tenåringsjente også har nytte av dette og at vi kan finne alternative løsninger. 

Det er også en ekstra stue i huset (flere grunner til at dette i utgangspunktet ikke kan brukes som et soverom, blant annet at man må gjennom dette for å nå vaskerom og veranda). Ved uenigheter knyttet til rom kan kanskje den med minst rom få en slags "førsterett" på denne ved besøk o.l. Jeg vet ikke, bare en tanke. 

Anonymkode: ac7a4...5dc

[AnonymBruker]

lille_fiol skrev (5 minutter siden):

Fordel etter behov tenker jeg, barn tenker ikke så mye på kvm men mer innhold. Husker jeg selv var opptatt av å ha køyeseng og fargen på veggen,mye gøy man kan gjøre med små rom.

Tenker at for et lite barn vil et lite rom virke tryggest hvis det skal sove der,mye natteskrekk i den alderen der.

De kommer til å dele rom en god stund til, så det vil først være når de blir litt eldre at disse rommene må fordeles. 

Anonymkode: ac7a4...5dc

[Yoshi]

Her fikk eldste det største rommet. Kun fordi han var privilegert nok til å komme først til verden. Slik var det med meg og mine søsken også. Jeg kom sist så jeg fikk et minste rommet. Etter hvert som de flytter ut så «rykker» man opp i størrelse. 

[AnonymBruker]

IDGAF skrev (3 timer siden):

Ikke helt uenig med deg- men mener du seriøst at behovet for et godt nattbord er viktigere enn barnets behov for å ha plass til besøk, plass til å leke og et rolig sted å kunne gjøre lekser?

Våre barn har i stor grad lekt på stue og kjøkken, gjort lekser ved kjøkkenbordet, venner på besøk både i fellesarealer og på eget rom når de ble tenåringer. Dette til tross for at de alle har hatt rom 10-12 m2.

Nattbordet mitt er det eneste private jeg har, og er hellig. Det er det eneste skap/skuffer ingen andre i husstanden åpner.

Det er også viktig for oss å kunne gå opp i dobbeltsenga fra begge sider, så rommet må være minst 3 m bredt. Da blir det plass til nattbord også. For å kunne gå rundt senga må det være mer 2.6 i lengderetning. Minstemål før skapplass bli 7.8 m2. 3 skap ned bredde 0.6m er minimum. Det blir i overkant av 1 m2. Så mindre enn 9m2 fungerer rett og slett ikke for oss. Skal det i tillegg inn en stol, en kommode eller noe må rommet være større.

Anonymkode: 658f9...3a8

[Daria]

Hvorfor bekymre seg over dette nå? Det er uansett en beslutning som kan endres raskt og hyppig. Jeg og søsknene mine delte, byttet og omfordelte rom flere ganger gjennom oppveksten, fordi ønsker, behov og prioriteringer endret seg. Jeg fikk det beste rommet i tenårene, fordi jeg var den som var mest hjemme og brukte det mest. Hvordan det blir for dine om 10-12 år er umulig å vite nå.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men så bytt da? Gutten er jo da 17-18? Bare si at nå har han hatt det største i 5 år og gjennom tenårene, så nå som jenta er tenåring er det hennes tur å ha det store rommet i 5 år.

Jeg og søsken byttet 2-3 ganger gjennom oppveksten så alle fikk ha det største rommet omtrent like lenge. 

Anonymkode: a282a...53c

Det vil han ikke. Tenker at han om et par år flytter ned i kjelleren i sokkelen og så kan hun få det store rommet da.

Anonymkode: 2768d...ff9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Barn har ikke forhold til størrelse på rom, på samme måte som voksne har. Jeg vokste opp med største rommet. Men yngre søsken ønsket ikke overta da jeg flyttet ut, de hadde jo sitt rom. 

Og selvfølgelig tar de voksne master bedroom 😅 Måte på dilling i disse dager..

Anonymkode: 717f2...85a

Eh nei selvsagt tar ikke de voksne det største og det har null med dilling å gjøre 

Anonymkode: 937b8...fe7

[AnonymBruker]

Det er jo overhodet ikke plass til dobbelseng, to nattbord og dobbelt garderobeskap på 7 kvm. Selvfølgelig skal foreldrene ikke ha dette rommet. 
voksne sitt hus, de voksne betaler og de voksne bestemmer. Gud for noen snow flakes unger vi har i dag!!

Man får mange gode løsninger med sovehems og pult under på f.eks IKEA. Samt at den ungen som får det minste rommet, kan få ha en ekstra kommode osv et annet sted i huset hvis det blir trangt

Anonymkode: 6905a...136

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Dette. 

Jeg har det minste soverommet i huset, fordi jeg bruker kun rommet til å sove i. Tenårigen derimot er der jo omtrent døgnet rundt. Vi voksne har også hele resten av huset å være i. 

Anonymkode: d82fd...5a4

Mulig der vi ser motsatt på det.

Vi har alltid latt det være alles hus. Og som regel får barn, ofte med besøk, velge hva som skal være på TV (og alt jeg liker å se egner seg heller ikke i fellesareal). Stua er ikke fri for leker og private eiendeler. De står fritt til å lage seg mat, og alt slikt.

Og da er det nyydelig å ha et helt rent og ryddig rom der man kan trekke seg tilbake til en god stol, og lerret. 

IDGAF skrev (4 timer siden):

Ikke helt uenig med deg- men mener du seriøst at behovet for et godt nattbord er viktigere enn barnets behov for å ha plass til besøk, plass til å leke og et rolig sted å kunne gjøre lekser?

Barn med besøk bruker hus og hage. Så har vi en rolig krok på soverommet. 

Merkelig så mange av dere som mener at barna, med alle eiendeler og besøk, skal stues bort på eget soverom. 

Anonymkode: 717f2...85a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Til dere som har barn som har valgt rom selv og hvor de selv har valgt det minste, hvorfor har de valgt dette? Jeg er fullt klar over at dette er en problemstilling som ligger frem i tid, men jeg har likevel undret meg litt over hvordan det skal løses. Jeg har to jenter med to års mellomrom, de kommer til å være tenåringer samtidig og kanskje ønske mye av det samme og ha relativt like behov i en lang periode. Selvfølgelig kan det hende at de får ulike personligheter som gjør at det likevel blir en naturlig fordeling, men i utgangspunktet vil de gå gjennom tilsvarende faser omtrent samtidig. 

Det er selvfølgelig en mulighet at en av de skulle fått vårt rom. Det får være backupløsningen dersom det skulle oppstå en konflikt rundt dette. Det er naturlig utformet som et "foreldrerom" med garderobevegg med integrert pult som vi så for oss at skulle fungere som et hjemmekontor, men det er klart en tenåringsjente også har nytte av dette og at vi kan finne alternative løsninger. 

Det er også en ekstra stue i huset (flere grunner til at dette i utgangspunktet ikke kan brukes som et soverom, blant annet at man må gjennom dette for å nå vaskerom og veranda). Ved uenigheter knyttet til rom kan kanskje den med minst rom få en slags "førsterett" på denne ved besøk o.l. Jeg vet ikke, bare en tanke. 

Anonymkode: ac7a4...5dc

Sannsynligvis blir det aldri en problemstilling.

Jeg er eldst av tre søstre. Og mitt rom var definitivt det største. (utover master - som foreldrene våre selvfølgelig hadde, skulle jeg hatt eget bad ville nok helvete være løs bland oss søstre 😂

Ingen av de valgte å flytte inn på største rommet når jeg flyttet ut. De var glade i rommene sine. Og bodde der i henholdsvis 2 og 5 år til. Nå er alle rom gjort om til gjesterom, og vi velger fortsatt eget rom -  selv om minste kun har 1.60 seng. 

Barn teller ikke kvadratmeter slik voksne gjør. Jeg husker faktisk at det eneste jeg var litt misunnelig på var hun som hadde etasjeseng, med koselig krok under. Men på 90-tallet byttet vi ikke ut møbler bare fordi det fantes noe kulere. 

Anonymkode: 717f2...85a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Forstår ikke helt hvorfor dete har valgt å gjøre det sånn. 7 kvm er et veldig lite soverom til å være i en enebolig.

Men gjort er gjort. Loddtrekning, eller å bytte rom annethvert år 🙂. Nøytrale farger på vegger på de små rommene, slik at det er lett å bytte på rommene.

Er det en kjellerstue eller loftsstue i huset? Den med det lille rommet bør kunne bruke en ekstra stue mye. Evt at den ekstra stuen blir gjort om til soverom når de blir tenåringer, men en litt dum løsning det også.

Anonymkode: 31dd4...9d3

7 kvm er et helt ordinært soverom i en enebolig. Alle disse standard husbank-husene halvparten av oss er vokst opp i har to soverom på 6-7 kvm og et på rundt 10. 

Anonymkode: a7692...01d

[AnonymBruker]

Få til en smart planløsning på det minste rommet. F.eks loftseng med sofa under. Da blir det bedre plass.

En forutsetning for å ha det største rommet kan være å f.eks måtte ha noe av plassen til lagring. 

Da kan dere bare bestemme en enkel regel som at eldste får det største rommet.

Anonymkode: 5fa94...852

[AnonymBruker]

Eventuelt kan dere sette inn en vegg i det største soverommet så dere får to mindre rom som er like store. 

Anonymkode: 5fa94...852

[AnonymBruker]

Hvordan suite er det? Er det et stort soverom i direkte tilknytning et eget bad, eller er det bare et stort soverom med skap? Hvis sistenevnte ville jeg latt barna få de største soverommene. Vi har bare små soverom i hus, hvor voksensoverommet er 9 kvm og barnas er 7 kvm, men til gjengjeld har barna en lekestue på 20 kvm i direkte tilknytning barnerommene.

Anonymkode: 94509...f13

[AnonymBruker]

Om det er unaturlig at barna får de store soverommene, hadde jeg delt etter alder. Størst barn får størst soverom. Det er lettest for barna å forstå. 

Anonymkode: 94509...f13

[AnonymBruker]

Foreldrene må ikke ha det største soverommet i et hvert hus, men det må være stor nok til dobbelseng uten å måtte "gå ut for å skifte mening". Hos svigers hadde de 4 soverom, ett på 10 kvm og 3 på 7 kvm. De satte en 150-seng på mannens gutterom som vi skulle ha når vi var på besøk (motsatt kant av landet, så det ble noen dager hver gang). Da måtte vi krype opp i senga fra fotenden. Så om 7 kvm er nok til et foreldresoverom, kommer mye an på fasongen på rommet.

Anonymkode: 2237a...e98