Utakknemlig far

[Lykkeligper]

Mulig litt personlig, men er du etnisk norsk, TS? Mye av det du skriver minner om arabisk kultur – jeg er selv araber. Hos oss bor man ofte hjemme til man gifter seg, ikke fordi man må, men fordi det er tradisjon. Jeg hadde heldigvis snille foreldre og en stor familie. Vi betalte ikke husleie, men hjalp til med mat innimellom. Det var aldri forventet – foreldrene mine ville bare det beste for oss. Jeg skulle ønske jeg fikk bo hjemme litt lenger. Hvis du ikke er etnisk norsk, send meg gjerne en privat melding – vil gjerne prate mer med deg.

. 

[AnonymBruker]

Faren din minner meg om min. Jeg har pakistanske røtter, men i motsetning til mange av venninnene mine vokste jeg opp med ekstremt strenge foreldre, preget av psykisk og fysisk vold. Det skjedde ikke ofte, men nok til at det satte dype spor. Foreldrene våre prøvde å dekke over det med gaver og minnet oss hele tiden på hvor “heldige” vi var – at vi slapp å jobbe og fikk alt servert, i motsetning til norske barn som måtte betale hjemme og flytte ut som 18-åringer. Helt ærlig, jeg skulle heller vært ett av de barna.

Moren min var verst – hun lot oss ikke gå i bursdager, klippet håret vårt kort og nektet oss å fjerne hår i ansiktet. Hun sammenlignet seg med oss og sa stadig at hun var penere enn oss i vår alder.

Om du har ekstremt religiøse foreldre, skjønner jeg at du ikke bare kan flytte ut. Det kan være farlig. Men du må lage en plan. Spar penger. Søk jobb i en annen by. Hvis du allerede er mye bortreist, bruk det til din fordel. Lei en leilighet og si at du er på jobb. Jeg kom meg unna takket være en partner jeg stolte på. Vi giftet oss tidlig – fordi det var eneste vei ut. Har du en slik person, kan det være en mulighet. Du fortjener frihet og ro.

 

Anonymkode: 0f5ef...87b

[AnonymBruker]

Dette er faktisk psykisk vold! Du kan ta kontakt med krisesenteret og rett og slett be om råd fra dem! Kom deg bort så fort du kan!❤️

Anonymkode: 32051...075

[Frøken79]

Dette må være utrolig vanskelig å stå i kjære TS.

Føler virkelig med deg. 

Kom deg vekk, jo før jo heller. 

 

[AnonymBruker]

Du vet jo hva du må gjøre. Flytt ut! Ferdig snakka. Du kommer til å klare deg helt fint!

Anonymkode: 6e7ef...b11

[AnonymBruker]

Er faren din fra et annet land ?

Anonymkode: 3222d...9ba

[AnonymBruker]

Kjære kjære deg. 

Du snakker varmt om din mor, og det kan godt hende hun gjør det beste ut av en vanskelig situasjon, men hennes valg har gjort ditt liv vanskelig. Det var en tidligere som tipset om krisesenter og det synes jeg hørtes ut som en god idè. Ikke nødvendigvis for å flytte dit, men for å snakke med noen som er kompetente på å snakke med mennesker som har levd lenge under psykisk vold. Der kan du diskutere alternativer med noen som kjenner realitetene. 

Du bør komme deg vekk og ut, om du skal ha sjanse til å leve ditt liv. 

Å gå ut en gang i månenden - å ha restreksjoner på hvilke venner du får ha? Det er maktmisbruk og psykisk vold, og selv om din far utøver den, så legger også din mor til rette for dette. 

Anonymkode: 7d834...f32

[AnonymBruker]

Dette høres ikke greit ut. Min samboer har det slik med sine foreldre også. Søsken får MYE mer. De får en sum til sommerferie, får låne mindre beløp i ny og ne (500-2000kr) de plutselig ikke trenger å betale tilbake, ting de trenger (pc, turutstyr osv). Alle bor for seg selv. Min samboer må betale tilbake de få gangene han har måtte låne opp gjennom. Han får ikke ekstra gaver eller penger til sommeren. Han har bidratt mye. Stilt opp og hjulpet med vedlikehold av foreldrenes hytte, hjulpet besteforeldrene mye, passet yngste før han ble stor. De andre har ikke gjort dette. Aner ikke hvorfor det er slik. Søsken bryr seg ikke om skjevfordeling heller. 

Hvis jeg var deg ville jeg kun hjulpet mor. Billigere og enklere. Ta med middag til deg og henne der hun ligger og spis sammen. Ikke ta hensyn til de andre. Ber bror deg bake til sin familie kan du be han eller konen gjøre det selv. Noe annet er frekt. Skal du lage middag til alle og de kommer på besøk får du be de ta med f.eks tilbehør. 

Anonymkode: a924d...15e

[Mrs. Random Nick]

Kontakt Rådhuset i din kommune. Be om å få kontakt med krisesenteret. Du lever i psykisk terror, og det skal du ikke finne deg i!! ❤️

[veronica<3]

Kjære trådstarter,

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få.

Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med ditt nærmeste krisesenter, som hjelper mennesker i en sårbar situasjon. Du finner kontaktinformasjon til alle landets krisesentre her. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og som kan hjelpe deg i den situasjonen du er i nå. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 116 117 eller ringe nødnummer 113.

Med omtanke og hilsen,

veronica<3, mod.