Besteforeldre lite interessert i barnebarn

[Sirah]

Dere er jo sykt heldige! De stiller jo masse opp! Tror du må justere forventningene dine TS.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Ja, men en stund. Å sitte på gulvet i lange tider er ikke noe særlig når man er oppi årene. Dessuten tenker jeg det er viktig at barn kan leke selv, og ikke må aktiviseres av voksne hele tiden, det gjør jo barnet passivt.

Anonymkode: c1a58...07c

Jaja man har forskjellig syn blant generasjonene på hvor interessert man skal være i barna

Anonymkode: 7160c...a2b

[AnonymBruker]

Jeg forstår begge parter godt, og disse problemstillingene får meg til å reflektere over meg selv som fremtidig bestemor. 
 

Er selv tenåringsmor og for å være ærlig må jeg si jeg gleder meg til de er ute av redet. De er flotte ungdommer, men de krever sitt og med full jobb føler jeg at jeg har vært sliten og nedprioritert meg selv i årevis. 
 

Om/når de får barn tror jeg nok de kommer til å forvente en del hjelp av meg. Jeg kommer fremdeles til å være i full jobb, alderen vil ha satt sine spor, og for å være helt ærlig så frister det lite å bli «bundet opp» av barn igjen. Jeg vet det er egoistisk å tenke slik, men akkurat nå ønsker jeg meg så veldig bare friheten tilbake. 

Anonymkode: 32732...64e

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke har litt dårlig samvittighet for at du forventer såpass mye hjelp. De er begynt å bli gamle, i den alderen er det mange sykdommer som kan oppstå.

Anonymkode: 7d3a7...027

[AnonymBruker]

Jeg tror mye av "sårheten" er at besteforeldrene stiller opp, men tilbakemeldingene som kommer etterpå gir en bismak. Jeg skjønner det godt, det er ikke hyggelig og en kvier seg litt for at de skal passe videre. Det er nok som mange sier krevende for de å være med barnebarna, de blir slitne og de er nok også av en generasjon hvor det ikke var vanlig å leke med barna selv, de skulle aktivere seg selv og hverandre. Nå er jo barna små, så kanskje blir det bedre når ungene blir litt større og ikke krever så mye "medlek"?

Anonymkode: b3b1c...d48

[Al34n0nym1]

Dere som har besteforeldre er jammen meg heldige som har de. Hverken jeg eller min samboers foreldre lever, og vi begge er i full jobb. 

Skulle ønske vi også kunne ha hatt som dere. Samt er vi også er glade for at vi er mye sterkere enn andre foreldre som  må belage seg på  foreldrene sine.

 

Virker som andre foreldre er helt tapt om deres foreldre ikke passer på barna deres. Ikke rart at dagens foreldre er svake

Flaut og utakknemlighet.

Endret 11. juli 2025 av Al34n0nym1

[AnonymBruker]

Mens jeg har 3 barn, faren min alene tar seg av de to eldste på 5 og 7. Han forteller at han legger seg veldig tidlig når han har de, samt tidlig dagen etter. Han viser så mye forståelse for energinivået deres. Han endrer sine planer så fort jeg trenger hjelp, spesielt etter jeg ble alene med de, deltid på de to eldste, men 100% på yngste pga alder. 

Han er bare en mann, med 100% jobb  og noe helseproblemer. 

Mulig det faktisk handler om interesse og ganske mye om omsorg og evnen til å gi det. Kanskje foreldrene dine er helt tomme for begge deler akkurat nå. Kanskje det blir bedre med årene eller kanskje de forsvinner helt. 

Anonymkode: 25f87...8d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mens jeg har 3 barn, faren min alene tar seg av de to eldste på 5 og 7. Han forteller at han legger seg veldig tidlig når han har de, samt tidlig dagen etter. Han viser så mye forståelse for energinivået deres. Han endrer sine planer så fort jeg trenger hjelp, spesielt etter jeg ble alene med de, deltid på de to eldste, men 100% på yngste pga alder. 

Han er bare en mann, med 100% jobb  og noe helseproblemer. 

Mulig det faktisk handler om interesse og ganske mye om omsorg og evnen til å gi det. Kanskje foreldrene dine er helt tomme for begge deler akkurat nå. Kanskje det blir bedre med årene eller kanskje de forsvinner helt. 

Anonymkode: 25f87...8d8

Stor forskjell på barn under 3 og på 5 og 7. 

Anonymkode: 68711...b1d

[AnonymBruker]

Jeg tror de  kvier seg  for å være ærlige med dere! De ønsker åpenbart at dere skal klare den daglige kabalen selv. Så kan de være besteforeldre når de har overskudd og lyst. Dette presset ødelegger forholdet dere imellom. Dere bør ordne en barnevakt eller på annet vis være selvstendige i å ta vare på deres egne barn. De har tross alt ikke noe ansvar. Det er de ferdige med.

Anonymkode: 12b69...d2c

[AnonymBruker]

Du har faktisk gamle foreldre og glemmer en ting at når man er 70 så blir man mye mye fortere sliten enn yngre mennesker og man trenger faktisk mer hvile for å innhente seg enn det yngre friske mennesker trenger. Barn er en krevende jobb og et stort ansvar å passe. Hadde de vært yngre feks i 50 årene så hadde jeg hatt mer forståelse. Men selv da begynner man å merke alderen at man blir mye fortere sliten enn ungdommer blir. La de gamle foreldrene dine få ha et liv uten alt for mye arbeidsbyrde i sin siste epoke av livet sitt.

Anonymkode: b709b...10d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jaja man har forskjellig syn blant generasjonene på hvor interessert man skal være i barna

Anonymkode: 7160c...a2b

Da må det være du som mener man skal være lite interessert, for det mener ikke jeg. 

Anonymkode: c1a58...07c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror de  kvier seg  for å være ærlige med dere! De ønsker åpenbart at dere skal klare den daglige kabalen selv. Så kan de være besteforeldre når de har overskudd og lyst. Dette presset ødelegger forholdet dere imellom. Dere bør ordne en barnevakt eller på annet vis være selvstendige i å ta vare på deres egne barn. De har tross alt ikke noe ansvar. Det er de ferdige med.

Anonymkode: 12b69...d2c

Problemet her er jo at foreldrene til TS sa seg villig til å påta seg ekstra ansvar dette året mens TS pendler. Nå angrer de.

Det er forsåvidt forståelig, men det setter TS i en klemme ettersom hun allerede har sagt ja til pendleroppdraget i den tro at hun hadde ordnet tilstrekkelig barnevakt.

TS: du kan ikke belage deg på dine foreldre i ti måneder til. Du må enten avslutte pendlerjobben (om det er mulig) eller så må du eller din mann gå ned i redusert stilling eller ta ulønnet permisjon. (Det har man rett på når man har små barn.) Du kan ha flaks og finne en dagmamma, men det er veldig lite sannsynlig og ville sannsynligvis koste like mye som det gjør å gå ned i stilling. 

Anonymkode: 5dfb0...b3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jaja man har forskjellig syn blant generasjonene på hvor interessert man skal være i barna

Anonymkode: 7160c...a2b

hva mener du egentlig nå? Det er foreldrene som får barn, ikke besteforeldrene. Jeg har full jobb, egne venner, egne interesser, skal jeg legge bort alt dette fordi mine barn velger å få barn? Jeg forguder barn og barnebarn MEN det er ikke mitt ansvar å få deres AS FAMILIE til å gå opp og fungere, det er barna mine sitt som valgte få egne barn, jeg er bonusen, kosen og leken, jeg er den som skjemmer bort litt ekstra, koser litt ekstra og deltar når jeg kan og har overskudd til det og det passer med min hverdag. 

Anonymkode: bca44...58b

[AnonymBruker]

En ting som alle vil merke med årene, er at en blir ikke yngre. Jeg hadde ikke ville hatt ansvar for barnebarn som er såpass små i en båt. 
Selv om jeg elsker å være sammen med barnebarna, så er jeg ikke i midten av 30-årene lengre. 
 

Synes faktisk dere får temmelig mye hjelp fra dine foreldre. 
 

Anonymkode: 0221c...69c

[AnonymBruker]

For meg virker det som dere har mye mer hjelp en mange andre. Og h is de er i 70 åra er de ikke akurat unge lenger heler.

Vi fikk barn tidlig i forhold til mange i dag vi var 23 når første kom og 24 når andre kom. Mine svigerforeldre hjalp en del til spesielt om eftan , de la ungene så jeg fikk stelt kua, men så jo at de og ofte var sliten de hadde jobbet først på dagen. Når de ble pensjonert var ungene her 7 og 8 år. De var ofte innom i helger på besøk, og svigers hjalp til, men da av frivillig, de spurte selv : ska vi hjrlpe, ska vi ta ungene et par timer mens dere er i fjøset eller på jordene. Siden vi bodde nærme så ble det mye tid med mine sviger foreldre. 

Nå er de 85 og 80 år og ser de orker omtrent ingenting ting. Nå er det barnebarna og vi som hjelper dem. Vi så stor forskjell på de årene fra unga var små og til de bikket 70 og nå 80 at de ikke orker så mye

 

Så er nok at de er sliten er min tanke, at de vil hjelpe men ser de egentlig har gapet for mye over ansvaret med 2 små

Anonymkode: b4cfe...4e0

[AnonymBruker]

Lukris skrev (13 timer siden):

De har så langt for det meste hjulpet oss med et par timer pass av yngstemann fra 12-tiden på dagen til mannen er hjemme i 15-tiden, ca 2 ganger per uke i løpet av 6 uker hvor vi har trengt hjelp. I tillegg fra kl 6 på morgenen til 7.30 5 ganger i løpet av den samme perioden. En helg har de passet begge barn i 8 timer både lørdag og søndag pga jobb. Alle gangene er de begge tilstede.

Dette er faktisk veldig mye. Fra kl 6 på morgen? Da er de jo oppe enda tidligere for å komme seg til dere. 

Selv om de er relativt friske, så er de gamle. Ting er mer slitsomt da. Nå vil de ha fri. De har enda flere måneder foran seg med dette kjøret med deres unger pga din pendling. 

De har nok overvurdert sine egne evner. Småbarn er slitsomt. 

Tenker du skal bukke og neie for dette og holde stilt. Dette er hjelp andre bare kan drømme om! 

Anonymkode: ae6f9...ed9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

hva mener du egentlig nå? Det er foreldrene som får barn, ikke besteforeldrene. Jeg har full jobb, egne venner, egne interesser, skal jeg legge bort alt dette fordi mine barn velger å få barn? Jeg forguder barn og barnebarn MEN det er ikke mitt ansvar å få deres AS FAMILIE til å gå opp og fungere, det er barna mine sitt som valgte få egne barn, jeg er bonusen, kosen og leken, jeg er den som skjemmer bort litt ekstra, koser litt ekstra og deltar når jeg kan og har overskudd til det og det passer med min hverdag. 

Anonymkode: bca44...58b

Men da regner jeg ikke med at du sier til svigerdatteren din at hun kan ta seg en pendlejobb fordi du fint kan passe barna for å få kabalen til å gå opp heller? Det er jo det som er problemet her. 

Anonymkode: 40e67...f19

[AnonymBruker]

Det at de bryter avtaler er ikke greit, men samtidig må jeg nevne at dere faktisk har fått ganske mye hjelp. Du legger sikkert bare merke til dem som får masse, masse hjelp, men enkelte av oss har kun den andre forelderen (og knapt nok det for mange kvinner) å lene oss på.

Foreldrene dine er også såpass gamle at jeg også stiller spørsmål ved hvor forsvarlig det er at de passer såpass små barn. Små barn er kjappe, mangler impulser og setter seg selv i potensiell livsfare på sekunder. Eldre mennesker har ikke lenger kapasitet til å reagere lynkjapt eller huske på alle de små tingene de har i huset som potensielt er farlige. De glemmer at de har den lille alkoholflaska innerst i skapet eller speiderkniven i kommoden på gjesterommet, og så skal de bare hente noe på kjøkkenet mens barnet leker...

Anonymkode: 5dc27...a56

[AnonymBruker]

Dere får ekstremt mye hjelp fra foreldrene dine, og syntes du sutrer. Du kan ikke ta det for gitt at de skal orke passe såpass små barn i flere timer, det er krevende med barn i den alderen og foreldrene dine er ikke så unge. Du tar det som en selvfølge at de skal passe dem og du har gjort deg avhengig av at de skal. 

Så når foreldrene sier ifra på en forsiktig mpte vrir du det til at de ikke er interessert i barnebarna. Det er dine barn og ditt ansvar sammen med din mann. Dine foreldre har ikke noe ansvar eller krav om at de skal stille opp på fast basis som du forventer. Dette vil ødelegge forholdet til dine foreldre på sikt om du ikke skjønner dette selv.

Regner med de fikk nok etter barn nummer 2 og så kommer du med en liten til og har forventninger. De er slitne og lei, det bør du skjønne

Anonymkode: 94026...60e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dere får ekstremt mye hjelp fra foreldrene dine, og syntes du sutrer. Du kan ikke ta det for gitt at de skal orke passe såpass små barn i flere timer, det er krevende med barn i den alderen og foreldrene dine er ikke så unge. Du tar det som en selvfølge at de skal passe dem og du har gjort deg avhengig av at de skal. 

Så når foreldrene sier ifra på en forsiktig mpte vrir du det til at de ikke er interessert i barnebarna. Det er dine barn og ditt ansvar sammen med din mann. Dine foreldre har ikke noe ansvar eller krav om at de skal stille opp på fast basis som du forventer. Dette vil ødelegge forholdet til dine foreldre på sikt om du ikke skjønner dette selv.

Regner med de fikk nok etter barn nummer 2 og så kommer du med en liten til og har forventninger. De er slitne og lei, det bør du skjønne

Anonymkode: 94026...60e

Dette, og hva gjør HI for å hjelpe sine aldrende foreldre?

Anonymkode: 5fa5f...de3