Levere tilbake valp

[Bergen9000]

AnonymBruker skrev (På 10.7.2025 den 9.54):

Hei.

Noen i familien min har også hatt en destruktiv hund. Hunden får destruktiv atferd hvis den ikke blir aktivisert på sine premisser.

Det er ikke bare bare hvis man skal ha en førstegangshund. Det kan ikke forventes at man da er ekspert på alt.

Men viktig å lese seg opp, gå på kurs og søke hjelp med problemene, og ikke bare la ting skure og gå. Å skaffe seg kunnskap om rase er veldig viktig. Snakk med andre hundeeiere med samme rase, meld deg inn i kennelklubb, el for å knytte kontakter. 

De viktigste spørsmålene er egentlig:

1). Hva slags rase har du valgt?

2). Hva er rasen avlet opp til å gjøre? Er det en gjeterhund, jakthund etc (?). 

3). Hva er hundens behov utifra dette, både fysisk og psykisk? 

4). Hva er det viktigste for å dekke disse behovene, utifra dine muligheter,i en moderne hverdag? Kurs, agility, løping, lydighetstrening etc. 

5) Sørg for at disse behovene blir dekket ukentlig, ikke bare en gang i blant. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Endret 12. juli 2025 av Bergen9000

[AnonymBruker]

Du trenger bare ett råd. Lever den tilbake. 🙃 

(Bonusråd: ikke prøv igjen med en ny rase 👍)

Anonymkode: 61a6f...c83

[Hulderen]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ta dette fra en som sitter med en 10 uker gammel valp her. 

Puppy blues er helt normalt. At den bjeffer på ting, er helt normalt. Vår har bjeffet en gang på en sykkel. Han har jo aldri sett en sykkel før?! Så ja, alt er nytt for valpen. Alt er spennende. Han bjeffer på seg selv i vinduet også. Helt normalt, men også frustrerende.

Oppdretter sier vi skal gå 20 minutter på asfalt, men vi bruker 20 minutter på en pinne (!). Ja, det er frustrerende og det er rutiner. Men det går seg til. Dette er en fase.

Hvis du ikke klarer å se det, så er du ikke egnet til å ha hund. Jobb med hunden, ikke mot den.

Anonymkode: fd7a9...272

Hvorfor skal dere gå 20 min på asfalt? Det er jo mye bedre å gå med valpen ute i naturen. Er det max 20 min dere har fått beskjed om?

[Mellion]

Nå har du fått mange «useriøse» svar her. Du skulle aldri hatt hund? Her er det en eier som tar ansvar og ser at kanskje valpen de så klart ønsket ikke passer inn i deres liv og vil få det bedre et annet sted? 
 

Jeg har hatt en slik valp, som var usikker og redd. Og jeg prøve alt for å trene det bort. Det gikk ikke og det fikk konsekvenser for vårt liv. Her er det en ny hundeeier som prøver og gjøre det beste for familien og hunden. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.7.2025 den 9.54):

Nå kommer jeg til å få kjeft, men søker råd likevel.

Jeg har lenge ønsket meg hund, brukt flere år på å sette meg inn i flere raser og fikk valp for en uke siden.

Jeg vet det er vanlig med puppy-blues. Og det har jeg nå. Angrer på valpen og har ingen følelser til den. Synes den er irriterende og lukter ekkelt. Valpen får selvfølgelig all kos, aktivitet og nærhet den trenger, men for meg er det ikke noe kos, bare plikt. 
 

Valpen er usikker, knurrer og bjeffer lett. Vi bor i et borettslag med mye barn og hunder, og valpen knurrer og bjeffer på alt som går forbi. Knurrer å bjeffer også på familiemedlemmer om de beveger seg på en måte den ikke er forberedt på. Det er skikkelig slitsomt og jeg ser for meg at dette kan bli en problemhund. Og hvis usikkerhet ligger i bunn, blir det mye jobb å trene bort. Vet ikke om jeg har kapasitet til det. Valpen går heller ikke overens med våre andre dyr.

Mange vi si «gi det tid», «det er vanlig», «det blir bedre». Og det blir kanskje det, men akkurat nå føles alt svart og jeg ønsker bare å levere valpen tilbake. Og kanskje få et nytt hjem uten så mye triggere.

Redd for at oppdretter ser på meg som useriøs som angrer etter en uke. Men er det ikke bra å levere valpen tilbake så snart som mulig, slik at den ikke blir så knyttet til oss og vi til den?

Ungene mine vil så klart beholde valpen og er lei seg for at jeg tenker å levere den tilbake. Men er det ikke bedre å gjøre det så snart som mulig, i stedet for å prøve i 2 mnd og kanskje måtte returnere den da? Når ungene er mye mer knyttet?

Føler jeg skuffer alle ved å levere den tilbake, oppdretter, ungene. Og at jeg blir sett på som veik som ikke klarte å håndtere valpen.

Lurer også på om jeg valgte feil rase. Jeg valgte ikke rase etter hjertet, men etter fornuft. Usikker på hvor lurt det var. 

Føler meg dritt og fastlåst. Vet ikke hva jeg forventer med innlegget, bortsett fra kjeft. Men kanskje noen høre fra noen andre som leverte valpen tilbake? Finnes det slike folk her? Eller er jeg alene om å «gi opp» så tidlig?

Anonymkode: 2af3d...5ae

Seriøst, om du ser sånn på hvalpen din, får den det nok bedre en annen plass! Selvfølgelig er den usikker, den kommer rett fra mamma og søsken til en helt ny plass! 

Knurring og bjeffing en språk, det er helt normalt at hvalper oppfører seg som hvalper. Det er jo en baby du har fått og den må læres opp, og aller førstbli kjent med den nye familien sin..  Det blir den jo ikke på en uke. 

Om du synes hvalpen lukter, kan du jo prøve p gi den en dusj, så lukter den straks litt bedre.

Men om du synes hvalpen er en plage og ett ork, bare etter en uke, så burde du kanskje ikke ha hvalp i det hele tatt? Hvalper mye arbeid. Mulig den også merker på deg at du ikke liker den og blir usikker av det. Har du hatt hund før? Jeg synes ikke det høres ut som om du har hatt det, for det virker som en helt normal hvalp du har.

Anonymkode: e5135...900

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.7.2025 den 18.52):

Den eneste valpen jeg har møtt som har knurret og bjeffet på mennesker og andre hunder fra den var helt liten, viste seg å bli en skikkelig usikker problemhund som til slutt ble avlivet fordi den bet eieren sin... Ville vært skeptisk til den jobben det er å ha en hund som viser mye usikkerhet som valp, særlig når man har barn. 

Jeg har vært hundeeier i mange år selv, men har ikke hatt hund på noen år nå. Den avstanden fra hundemiljøet har gitt meg litt bedre perspektiv på hva et hundehold faktisk skal være. Ja, det er snakk om levende vesener. Men man skaffer seg tross alt hund kun for sin egen del, for at hundeholdet skal gi glede og være et positivt tilskudd til livet. Jeg tenker det er helt innafor å innrømme at ting ikke ble helt som man trodde og håpet, og gjøre noe med situasjonen. Lever tilbake valpen og forklar at en hund som viser så mye usikkerhet så tidlig, ikke vil passe inn i familielivet deres. Så får dere heller tak i den hunden dere vil ha på et senere tidspunkt. Tenker at en whippet fint kan passe selv om man ikke har stor hage akkurat. 

Anonymkode: e3e3c...22a

Jeg har hatt tre valper, alle knurret. Knurring er språk! De knurrer når de leker, når de er usikker, noen "knurrer" også når de er glade. 

Ingen av hundene jeg har hatt fra de var valp har noen gang blitt farlige hunder. Men de knurret hele livet! Nå har jeg en omplasseringshund som ikke hadde det noe bra før hun kom til meg. Hun hadde ingen språk, hadde blitt straffet for å knurre osv. Det var verre med den. Den gjorde utfall mot allt og alle, den var redd og hadde lært at det ikke var lov å fortelle.. Tok ett år før hun turte å knurre, og knurret istedenfor å kaste seg imot og skremme vekk de hun var redd.. Da kunne jeg slappe mer av..

Knurring er ikke farlig, du må bare prøve å lære hva akkurat din hund sin knurring betyr

Anonymkode: e5135...900

[Tanuki]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har hatt tre valper, alle knurret. Knurring er språk! De knurrer når de leker, når de er usikker, noen "knurrer" også når de er glade. 

Ingen av hundene jeg har hatt fra de var valp har noen gang blitt farlige hunder. Men de knurret hele livet! Nå har jeg en omplasseringshund som ikke hadde det noe bra før hun kom til meg. Hun hadde ingen språk, hadde blitt straffet for å knurre osv. Det var verre med den. Den gjorde utfall mot allt og alle, den var redd og hadde lært at det ikke var lov å fortelle.. Tok ett år før hun turte å knurre, og knurret istedenfor å kaste seg imot og skremme vekk de hun var redd.. Da kunne jeg slappe mer av..

Knurring er ikke farlig, du må bare prøve å lære hva akkurat din hund sin knurring betyr

Anonymkode: e5135...900

med all respekt, det er da ikke normalt at en valp på 5mnd knurrer på den måten TS beskriver? Hun beskriver en valp som virker utrygg og dårlig sosialisert. 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Ta dette fra en som sitter med en 10 uker gammel valp her. 

Puppy blues er helt normalt. At den bjeffer på ting, er helt normalt. Vår har bjeffet en gang på en sykkel. Han har jo aldri sett en sykkel før?! Så ja, alt er nytt for valpen. Alt er spennende. Han bjeffer på seg selv i vinduet også. Helt normalt, men også frustrerende.

Oppdretter sier vi skal gå 20 minutter på asfalt, men vi bruker 20 minutter på en pinne (!). Ja, det er frustrerende og det er rutiner. Men det går seg til. Dette er en fase.

Hvis du ikke klarer å se det, så er du ikke egnet til å ha hund. Jobb med hunden, ikke mot den.

Anonymkode: fd7a9...272

En 10 uker gammel valp skal ikke gå 20 min på asfalt. Den skal få utforske i eget tempo og  og miljøtrenes. Hva mener du med bruke 20 min på en pinne?

Anonymkode: 51487...908

[Ripse]

Du har to valg;

1. Lever tilbake valpen. Kanskje uten å få igjen pengene. Hvertfall ikke alle pengene. 
 

2. Dediker deg. Valp er MASSE jobb, og jeg synes det er så moro å forme et ungt dyr til en fornuftig voksen hund. Jeg er erfaren hundeeier. Vokst opp med hund og hatt hundedilla siden jeg ble født. Min første helt egne hund som ung voksen var en seniorhund. Jeg skjønte selv at et ikke for langt perspektiv på hundehold var lurt i den alderen, men fikk kjenne på det å ha min helt egne hund. Det ga mersmak og det ble valp. Den ble en grei hund og levde i drøye 13 år. Jeg fikk valp før den gamle døde og hadde en overlapp med 2 hunder. Nå sitter jeg med en halvannet år gammel hund og har vært gjennom valpetida for ikke veldig lenge siden. Selv om jeg kunne hund var mye om valp glemt. Og det var en stor overgang fra den gamle rolige hunden, til denne nye lille propellen. Så fort den var varm i trøya ble den piraja og det var den noen uker. Heldigvis gikk jeg på valpedag på dyrebutikken da den var 9 uker og fikk ABC hva gjør jeg nå. Så gikk jeg i gang med valpekurs uka etter, altså da den var 10 uker. Og fikk et nytt liv. Jeg hadde et sted å spørre om alt som dukket opp. Plutselig gjør den sånn, hva gjør jeg med det? Også hadde jeg jo noe å øve på mellom kurskveldene. Jeg aktiviserte den riktig mentalt og den ble sliten på en annen måte. Sånn har jeg holdt på med kursing jevnt og trutt siden. Det er utrolig nyttig å ha et sånt nettverk. Noen å spørre. Men ja; jeg har brukt mange tusen timer på å lage en god hund. Det er en 24 timers jobb. 8760 timer i året har man hund. Den har vært med meg på det meste jeg har gjort. Det var 24/7 de første ukene. Så kunne jeg lure meg til minutt for minutt hvor jeg kunne forlate den alene. Først i bilen mens jeg løp gjennom butikken for å handle det mest nødvendige, også har jeg jo utvidet gradvis til alene hjemme en arbeidsdag fra den var 9 mnd. Mer skal den ikke være alene i løpet av en dag. Men da gjør vi ting sammen. 
Nå er jeg veldig stolt over den fine, omgjengelige hunden jeg har laget meg. Selv om det gjenstår mange timer til jeg kan si meg helt fornøyd. Og siden skal det jo vedlikeholdes. 
 

Når man kjøper seg valp så har man ansvar for et liv. Et liv som er altfor kort. Da skal det jammen være kvalitet over det livet man påtar seg ansvar for. Hvis du kjenner at du ikke klarer å dedikere deg til det. Ikke finner tid til valpekurs, grunnkurs, trening mellom kurskveldene. Ikke har ork til å lufte valp på natta, og hver eneste gang den har sovet, spist, lekt, eller bare når du vet det er litt tid siden sist. Hvis du ikke ser for deg 13-15 år med ansvar for et liv, og for å gjøre det til et rikt liv. Da synes jeg du skal legge deg flat overfor oppdretter og spørre om de kan ta den tilbake. Jo før jo heller, hvis du kjenner at dette ble helt feil. Og ikke tenk på ny hund før du kan sjekke av «ja» på alle spørsmålene om du er villig til å sette av all denne tiden og pengene til å lage deg en god hund. En 8-9 ukers valp er ingen problemhund. Den kan fint gå til noen mer dedikerte enn deg og bli en riktig fin hund. Men hvis den forblir hos deg og du ikke vil legge mange tusen treningstimer i den, kan den fort bli en problemhund. 
 

Jeg synes dog det er fint at du laget dette innlegget og at du er ærlig på at du kanskje har gapt over for mye. Men det er også helt normalt å føle på avmakt i perioder av valpetiden😉 Hvis du bestemmer deg for å prøve videre så finn et godt valpekurs. Det vil hjelpe deg masse i alt du er frustrert over. Noen ting bare er sånn. Andre ting kan man få verktøy til å jobbe med. 

[Hulderen]

Ripse skrev (24 minutter siden):

Du har to valg;

1. Lever tilbake valpen. Kanskje uten å få igjen pengene. Hvertfall ikke alle pengene. 
 

2. Dediker deg. Valp er MASSE jobb, og jeg synes det er så moro å forme et ungt dyr til en fornuftig voksen hund. Jeg er erfaren hundeeier. Vokst opp med hund og hatt hundedilla siden jeg ble født. Min første helt egne hund som ung voksen var en seniorhund. Jeg skjønte selv at et ikke for langt perspektiv på hundehold var lurt i den alderen, men fikk kjenne på det å ha min helt egne hund. Det ga mersmak og det ble valp. Den ble en grei hund og levde i drøye 13 år. Jeg fikk valp før den gamle døde og hadde en overlapp med 2 hunder. Nå sitter jeg med en halvannet år gammel hund og har vært gjennom valpetida for ikke veldig lenge siden. Selv om jeg kunne hund var mye om valp glemt. Og det var en stor overgang fra den gamle rolige hunden, til denne nye lille propellen. Så fort den var varm i trøya ble den piraja og det var den noen uker. Heldigvis gikk jeg på valpedag på dyrebutikken da den var 9 uker og fikk ABC hva gjør jeg nå. Så gikk jeg i gang med valpekurs uka etter, altså da den var 10 uker. Og fikk et nytt liv. Jeg hadde et sted å spørre om alt som dukket opp. Plutselig gjør den sånn, hva gjør jeg med det? Også hadde jeg jo noe å øve på mellom kurskveldene. Jeg aktiviserte den riktig mentalt og den ble sliten på en annen måte. Sånn har jeg holdt på med kursing jevnt og trutt siden. Det er utrolig nyttig å ha et sånt nettverk. Noen å spørre. Men ja; jeg har brukt mange tusen timer på å lage en god hund. Det er en 24 timers jobb. 8760 timer i året har man hund. Den har vært med meg på det meste jeg har gjort. Det var 24/7 de første ukene. Så kunne jeg lure meg til minutt for minutt hvor jeg kunne forlate den alene. Først i bilen mens jeg løp gjennom butikken for å handle det mest nødvendige, også har jeg jo utvidet gradvis til alene hjemme en arbeidsdag fra den var 9 mnd. Mer skal den ikke være alene i løpet av en dag. Men da gjør vi ting sammen. 
Nå er jeg veldig stolt over den fine, omgjengelige hunden jeg har laget meg. Selv om det gjenstår mange timer til jeg kan si meg helt fornøyd. Og siden skal det jo vedlikeholdes. 
 

Når man kjøper seg valp så har man ansvar for et liv. Et liv som er altfor kort. Da skal det jammen være kvalitet over det livet man påtar seg ansvar for. Hvis du kjenner at du ikke klarer å dedikere deg til det. Ikke finner tid til valpekurs, grunnkurs, trening mellom kurskveldene. Ikke har ork til å lufte valp på natta, og hver eneste gang den har sovet, spist, lekt, eller bare når du vet det er litt tid siden sist. Hvis du ikke ser for deg 13-15 år med ansvar for et liv, og for å gjøre det til et rikt liv. Da synes jeg du skal legge deg flat overfor oppdretter og spørre om de kan ta den tilbake. Jo før jo heller, hvis du kjenner at dette ble helt feil. Og ikke tenk på ny hund før du kan sjekke av «ja» på alle spørsmålene om du er villig til å sette av all denne tiden og pengene til å lage deg en god hund. En 8-9 ukers valp er ingen problemhund. Den kan fint gå til noen mer dedikerte enn deg og bli en riktig fin hund. Men hvis den forblir hos deg og du ikke vil legge mange tusen treningstimer i den, kan den fort bli en problemhund. 
 

Jeg synes dog det er fint at du laget dette innlegget og at du er ærlig på at du kanskje har gapt over for mye. Men det er også helt normalt å føle på avmakt i perioder av valpetiden😉 Hvis du bestemmer deg for å prøve videre så finn et godt valpekurs. Det vil hjelpe deg masse i alt du er frustrert over. Noen ting bare er sånn. Andre ting kan man få verktøy til å jobbe med. 

Du har gått glipp av et viktig poeng. Valpen er ikke 8-9 uker. Den er 5 måneder.

[Ripse]

Hulderen skrev (6 timer siden):

Du har gått glipp av et viktig poeng. Valpen er ikke 8-9 uker. Den er 5 måneder.

Ah😅 Den glapp for meg😆 Synes det var veldig tidlig å ombestemme seg. Ramla inn på tråden fra Facebook så vet ikke hvor jeg blingsa😅

 

Da er det ikke like lett å levere tilbake vil jeg tro. Uansett bør oppdretter kontaktes angående temaet da de gjerne liker å følge med, samt kan være behjelpelig med nytt hjem.  Men det samme gjelder med å melde seg på kurs, hvis ikke du har gjort det. Som sagt så har jeg gått kurs med min halvannet åring hele veien.  Det dukker jo stadig opp noen problemstillinger i valpe og unghundtiden. Det har spart meg for enormt mye hodebry og gjort veien fra villstyring til grei skapning langt enklere. Alle tilløp til problemer blir tatt ved rota hvis man bruker tid på det, og man får mange flere år av hundens liv med flere gleder enn frustrasjoner. Min instruktør sier det tar 2,5-3 år å få den hunden man vil ha, og mange tusen treningstimer. 

[Jegkjedermeg]

AnonymBruker skrev (På 10.7.2025 den 9.54):

Nå kommer jeg til å få kjeft, men søker råd likevel.

Jeg har lenge ønsket meg hund, brukt flere år på å sette meg inn i flere raser og fikk valp for en uke siden.

Jeg vet det er vanlig med puppy-blues. Og det har jeg nå. Angrer på valpen og har ingen følelser til den. Synes den er irriterende og lukter ekkelt. Valpen får selvfølgelig all kos, aktivitet og nærhet den trenger, men for meg er det ikke noe kos, bare plikt. 
 

Valpen er usikker, knurrer og bjeffer lett. Vi bor i et borettslag med mye barn og hunder, og valpen knurrer og bjeffer på alt som går forbi. Knurrer å bjeffer også på familiemedlemmer om de beveger seg på en måte den ikke er forberedt på. Det er skikkelig slitsomt og jeg ser for meg at dette kan bli en problemhund. Og hvis usikkerhet ligger i bunn, blir det mye jobb å trene bort. Vet ikke om jeg har kapasitet til det. Valpen går heller ikke overens med våre andre dyr.

Mange vi si «gi det tid», «det er vanlig», «det blir bedre». Og det blir kanskje det, men akkurat nå føles alt svart og jeg ønsker bare å levere valpen tilbake. Og kanskje få et nytt hjem uten så mye triggere.

Redd for at oppdretter ser på meg som useriøs som angrer etter en uke. Men er det ikke bra å levere valpen tilbake så snart som mulig, slik at den ikke blir så knyttet til oss og vi til den?

Ungene mine vil så klart beholde valpen og er lei seg for at jeg tenker å levere den tilbake. Men er det ikke bedre å gjøre det så snart som mulig, i stedet for å prøve i 2 mnd og kanskje måtte returnere den da? Når ungene er mye mer knyttet?

Føler jeg skuffer alle ved å levere den tilbake, oppdretter, ungene. Og at jeg blir sett på som veik som ikke klarte å håndtere valpen.

Lurer også på om jeg valgte feil rase. Jeg valgte ikke rase etter hjertet, men etter fornuft. Usikker på hvor lurt det var. 

Føler meg dritt og fastlåst. Vet ikke hva jeg forventer med innlegget, bortsett fra kjeft. Men kanskje noen høre fra noen andre som leverte valpen tilbake? Finnes det slike folk her? Eller er jeg alene om å «gi opp» så tidlig?

Anonymkode: 2af3d...5ae

Første feil var vell egentlig hvor mye tillit du har til et dyr pga rase. Alle hunder er hunder, ingen kan garantere oppførselen til hunden eller personlighetstrekk. 

Lever den tilbake, og ikke skaff hund igjen hvis du selv er usikker etter en uke. Det er relativt normalt, spesielt når hunden blir tatt på mor og søsken - så hvorfor var du ikke forbredt for dette?

[HMK]

En 5 mnd gammel valp er en liten hai. Det må man være forberedt på. 

[Gjest Floriamint]

Håper den stakkars Valpen er levert tilbake allerede . 

[AnonymBruker]

En fem måneder gammel valp kan jo også være midt inni en fryktperiode, samtidig som den har flytta fra alt som var trygt. 

Særlig hvis du stoler på oppdretter, som jeg antar har hatt valpen, og denne ikke kjenner seg igjen i oppførselen. 

Anonymkode: 7f6b4...8ed

[AnonymBruker]

Mener absolutt alle her at det er helt normalt at en liten valp på 8 uker skal knurre mot andre? Jeg tenker iallefall at dette ikke er helt vanlig oppførsel.. Det er faktisk mulig å prøve å komme med råd, når trådstarter åpenbart skjønner at dette har blitt litt feil. 

Jeg tenker at jeg ville prøvd å tatt med valpen på valpekurs så snart som mulig. Der kan du få sosialisert valpen din, samt få god hjelp fra flinke, erfarne hundefolk! 

Så vil jeg også si at det er helt normalt å kjenne på disse følelsene du kjenner. Det blir som en baby i hus, og det kan bringe frem mange følelser man kanskje ikke er så stolt over. Søk hjelp, involverer ungene slik at de skjønner at de må gjøre en innsats for å beholde valpen, så går det seg nok til etterhvert!

Lykke til!

Anonymkode: 34cf5...9bd

[Tabris]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Mener absolutt alle her at det er helt normalt at en liten valp på 8 uker skal knurre mot andre? Jeg tenker iallefall at dette ikke er helt vanlig oppførsel.. Det er faktisk mulig å prøve å komme med råd, når trådstarter åpenbart skjønner at dette har blitt litt feil. 

Jeg tenker at jeg ville prøvd å tatt med valpen på valpekurs så snart som mulig. Der kan du få sosialisert valpen din, samt få god hjelp fra flinke, erfarne hundefolk! 

Så vil jeg også si at det er helt normalt å kjenne på disse følelsene du kjenner. Det blir som en baby i hus, og det kan bringe frem mange følelser man kanskje ikke er så stolt over. Søk hjelp, involverer ungene slik at de skjønner at de må gjøre en innsats for å beholde valpen, så går det seg nok til etterhvert!

Lykke til!

Anonymkode: 34cf5...9bd

Synes det er litt rart at du skriver "absolutt alle" når både jeg og flere andre i tråden har uttrykt bekymring for akkurat dette.

[AnonymBruker]

Tabris skrev (11 minutter siden):

Synes det er litt rart at du skriver "absolutt alle" når både jeg og flere andre i tråden har uttrykt bekymring for akkurat dette.

Jeg fikk ikke med meg at det var 4 sider med svar når jeg skrev. Leste gjennom litt nå, og synes det er bra at kommentarfeltet kom seg etterhvert!

Anonymkode: 34cf5...9bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Mener absolutt alle her at det er helt normalt at en liten valp på 8 uker skal knurre mot andre? Jeg tenker iallefall at dette ikke er helt vanlig oppførsel.. Det er faktisk mulig å prøve å komme med råd, når trådstarter åpenbart skjønner at dette har blitt litt feil. 

Jeg tenker at jeg ville prøvd å tatt med valpen på valpekurs så snart som mulig. Der kan du få sosialisert valpen din, samt få god hjelp fra flinke, erfarne hundefolk! 

Så vil jeg også si at det er helt normalt å kjenne på disse følelsene du kjenner. Det blir som en baby i hus, og det kan bringe frem mange følelser man kanskje ikke er så stolt over. Søk hjelp, involverer ungene slik at de skjønner at de må gjøre en innsats for å beholde valpen, så går det seg nok til etterhvert!

Lykke til!

Anonymkode: 34cf5...9bd

Men den er ikke åtte uker, den er fem måneder og nyinnflyttet, og kan jo i tillegg være i en spøkelsesperiode. Så det er vel omtrent umulig for noen av oss å si noe som helst om denne valpen.

Anonymkode: 7f6b4...8ed

[AnonymBruker]

Du skriver bare at du har en selskapshund. Hvis det er en spisshund kan jeg meddele at de har en tendens til å jappe hele tiden, og kan bruke "knurring" mye for å kommunisere. Det er ikke en advarsel fra dem, men man kan føle at man blir gal av all lyden de lager.

Anonymkode: 24873...17d