Levere tilbake valp

[AnonymBruker]

Lever tilbake snarest om du ikke virkelig har en stor motivasjon til å legge ned svært mye trening fremover minst 2 år til hunden da har fått veldig mye av grunnarbeidet på plass og landet litt mentalt.

Å få nytt hjem til en liten valp er lett og da det beste for valpen selv, får valpen blitt unghund og tillagt seg unoter og blitt dårlig oppdratt er det svært mye vanskeligere og større sannsynlighet for at hunden blir kasteball eller avlivet. 

Anonymkode: 2d319...83b

[AnonymBruker]

Det er mye arbeid med valp. Det kan ta to år før dem roer seg ned. Så jeg trur ikke du er forberedt i hele tatt. Levere den tilbake du

Anonymkode: 28189...310

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå kommer jeg til å få kjeft, men søker råd likevel.

Jeg har lenge ønsket meg hund, brukt flere år på å sette meg inn i flere raser og fikk valp for en uke siden.

Jeg vet det er vanlig med puppy-blues. Og det har jeg nå. Angrer på valpen og har ingen følelser til den. Synes den er irriterende og lukter ekkelt. Valpen får selvfølgelig all kos, aktivitet og nærhet den trenger, men for meg er det ikke noe kos, bare plikt. 
 

Valpen er usikker, knurrer og bjeffer lett. Vi bor i et borettslag med mye barn og hunder, og valpen knurrer og bjeffer på alt som går forbi. Knurrer å bjeffer også på familiemedlemmer om de beveger seg på en måte den ikke er forberedt på. Det er skikkelig slitsomt og jeg ser for meg at dette kan bli en problemhund. Og hvis usikkerhet ligger i bunn, blir det mye jobb å trene bort. Vet ikke om jeg har kapasitet til det. Valpen går heller ikke overens med våre andre dyr.

Mange vi si «gi det tid», «det er vanlig», «det blir bedre». Og det blir kanskje det, men akkurat nå føles alt svart og jeg ønsker bare å levere valpen tilbake. Og kanskje få et nytt hjem uten så mye triggere.

Redd for at oppdretter ser på meg som useriøs som angrer etter en uke. Men er det ikke bra å levere valpen tilbake så snart som mulig, slik at den ikke blir så knyttet til oss og vi til den?

Ungene mine vil så klart beholde valpen og er lei seg for at jeg tenker å levere den tilbake. Men er det ikke bedre å gjøre det så snart som mulig, i stedet for å prøve i 2 mnd og kanskje måtte returnere den da? Når ungene er mye mer knyttet?

Føler jeg skuffer alle ved å levere den tilbake, oppdretter, ungene. Og at jeg blir sett på som veik som ikke klarte å håndtere valpen.

Lurer også på om jeg valgte feil rase. Jeg valgte ikke rase etter hjertet, men etter fornuft. Usikker på hvor lurt det var. 

Føler meg dritt og fastlåst. Vet ikke hva jeg forventer med innlegget, bortsett fra kjeft. Men kanskje noen høre fra noen andre som leverte valpen tilbake? Finnes det slike folk her? Eller er jeg alene om å «gi opp» så tidlig?

Anonymkode: 2af3d...5ae

En uke etter at barnet ble tatt fra alt det kjente og elsket,oppfører det seg ikke eksemplarisk. Merkelig barn!

Skulle nesten tro man måtte legge ned masse arbeid, innsats, tålmodghet og kjærlighet i en hund, på lik linje med et barn..

Du bør levere tilbake hunden asap og håpe at denne uka ikke har gitt permanente traumer.

Du har over år romantisert, uten å sette deg inn i arbeidet. Tenker du bør holde deg til en slik falsk hund man kjøper til demente. De kan koses, kles ut og så legges i et skap til du er klar for ny hundekos..

Veldig mange burde aldri få dyr. Faktisk synes jeg det burde være et sertifikat både for barn og dyr, så de får de beste forutsetningene i livet, ikke bare en drøm for et svevende menneske.

 

Anonymkode: e1c1e...1ba

[AnonymBruker]

Det er lettere for valpen å få nytt hjem raskt om du leverer den tilbake nå enn om du ser det an. Jeg ville gjort det for valpene skyld.

Anonymkode: 51487...908

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er normalt at en valp er usikker, knurrer og bjeffer på alt selv om den akkurat har skiftet hjem. I mitt hode er det et tegn på dårlig mentalitet og muligens dårlig avl (alle oppdrettere kan være uheldige med en valp, men ikke kull på kull). 

Det har vært en del valper innom her de seneste år, siden vi er forverter for fremtidige tjenestehunder. Alle har vært trygge, glade og kontaktsøkende fra dag 1. 

Anonymkode: 9e281...d6c

[Spanky]

Jeg skal ikke gi deg kjeft, men vil anbefale deg å snakke med oppdretter så snart som mulig. De fleste oppdrettere vil ta tilbake valpen etter så kort tid, uavhengig av årsak, rett og slett fordi de ønsker valpens beste. Men vær forberedt på at kanskje oppdretter vil holde tilbake en viss sum.

Alle kan gjøre feil i livet, og her vil nok valpens beste være å få et annet hjem.

[Myrmica]

Det er en ærlig sak at man kan ta seg vann over hodet når det gjelder anskaffelse av dyr.
Man kan lese og sette seg inn i alt mulig til den store gullmedaljen, men man vet ikke hvordan det faktisk er før dyret er i hus! 
Så er det mange her som mener at man burde visst på forhånd hvordan det er å ha valp, også hvordan det er å ha en usikker eller ubalansert valp, som det kan høres ut som du muligens har fått. Men hvordan kan man det når man aldri har vært gjennom det?

Ikke hør så mye på bedreviterne her, alle har vært i startgropa en gang.

Om du er såpass usikker, ville jeg funnet et nytt hjem til valpen så snart som mulig. Mye bedre for både valp og nye eiere jo yngre den er. Det høres ut som om det kan være det beste for valpen - det er mulig den har behov for erfarne eiere som vet hvordan man skal trene på utfordringene den har helt fra start, og da gjør du ikke valpen noen tjeneste om du beholder den selv om du er usikker, bare fordi noen mener det er dårlig gjort å ikke gi den en sjanse. Kanskje den får en mye bedre sjanse hos noen andre?
Det er også mulig at oppdretter slett ikke har gjort jobben sin godt nok - de burde ha en viss peiling på valpens væremåte og mentalitet før overlevering, og om den egner seg for "nybegynnere" eller ikke. 

Tenk på hundens beste her, ikke behold den bare fordi fremmede på internett mener det er moralsk riktig. 

Så ville jeg kanskje vurdert en voksen omplasseringshund i stedet, om jeg var dere. 

Endret 10. juli av Myrmica

[AnonymBruker]

Lever tilbake valpen. Og aldri skaff deg dyr igjen! 

Anonymkode: 92f6e...c18

[VisningsnavnPÅKREVD]

Trist å lese, valpen er bare en baby som er fullstendig overveldet og utrygg, selvsagt. Og den merker din sinnstemning, hvilket  ikke bidrar til å trygge den. Hvor gammel er valpen? 

Du trenger ikke mer kjeft, og det er mange konstruktive innlegg her.  Jeg vil bare si at det er ingen skam å snu, å innse at man har tatt seg vann over hodet viser god refleksjonsevne. Tenker du at valpen får det bedre hos noen andre, så lever den tilbake; Men bestem deg raskt, maks to dager, for valpens skyld!

 

[AnonymBruker]

Ser mange har sagt det allerede og vil skrive under på det samme, kontakt oppdretter med en gang. Uansett hva andre mener og syns om deg så er det mye bedre å anerkjenne nederlaget før det er for sent enn å bare kjøre på videre i samme tralten. Å ha hund er et megastort ansvar og er du ikke 100 % motivert så kommer det ikke til å gå uansett hvilken rase det er. Jeg har hatt både stor og liten hund egentlig imot min vilje. Hadde en partner som absolutt skulle ha hund og jeg hatet hver dag som hundeeier. Hund passer ikke for alle. Og det med lukt og andre ting som irriterer deg blir bare verre jo større hunden blir. Lever den tilbake så den har større sjanse til å finne et nytt hjem er mitt råd

Anonymkode: 6ebbf...42e

[Eureka!]

Idiotisk mange trolle-troll her som sier "du burde aldri hatt hund". Det er dere som er slike troll burde aldri hatt hund. Det er fint mulig å formidle en mening i et anonymt forum uten å slenge det som nedlatende dritt. 

Selv har jeg hatt 2 valper, har kjent på hvor tungt det er, men har aldri kjent den angeren du beskriver. Så det er nok mest riktig som du sier å levere den tilbake. Best for både hunden og dere. Bare synd at du kanskje aldri vil ha hund igjen om du gir opp. Men det kan absolutt være det at er feil rase. Jeg har labrador. Kunne aldri gått gjennom valpe-styret for en liten fjott-"hund". 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Lever tilbake valpen. Og aldri skaff deg dyr igjen! 

Anonymkode: 92f6e...c18

Tosk! 

Anonymkode: cdc2e...5ab

[AnonymBruker]

Hva??? Bjeffer den???

Anonymkode: ec621...e59

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres lurt ut å levere den tilbake. Som du sier, det blir bare verre desto lenger dere venter og nå kan den lettere få et nytt hjem. 

Anonymkode: 89cfa...813

[SisteGang]

Gi det mer tid. Jeg hadde puppy blues de første 6 månedene med min hund. Jeg angret, synes det var altfor mye jobb, og synes ikke valpen var noe søt og koselig å være med. Følte ingen kjærlighet for ham. Han hadde I tillegg en del utfordringer som gjorde han vanskelig. Men jeg holdt ut, og plutselig etter et halvt år begynte det å løsne. Nå er han 3 år og min aller beste venn og jeg elsker ham høyere enn alt. Så mitt tips er å gi det tid. 

[tankebobla]

Jeg har mest av alt lyst til å gi deg en klem. For det er ikke enkelt. Og ofte kan man ikke vite hvordan ting blir før man står oppi det. Jeg har selv opplevd at det ikke ble som jeg trodde for noen år siden og jeg kan skylde på at jeg var ung og dum,  eller mest dum. Jeg opplevde at det føltes helt feil ut og at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde heldigvis en god oppdretter som tilbød meg  å hjelpe meg, og det ble en tipp topp hund. Faktisk var det så godt resultat at denne  bjeffene hoggtann bitene piryaja valpen ble godkjent redningshund, og vi hadde godt samarbeid frem til hun døde av kreft.

Prøv å pust med magen og prøv å se om du kan finne igjen den gleden du så for deg  før du skaffet deg valpen. 

Og nei det er ingen skam å snu.

[Arx]

Kontakt oppdretter for en ordentlig prat. En seriøs oppdretter vil kunne gi deg råd eller ta tilbake valpen om det er det dere lander på at er best.

[Swift]

All støtte til deg fra min side. Dette høres ikke ut som en normalt godt sammenskrudd valp mentalt. Når den allerede i så ung alder viser denne holdningen til omgivelsene så er det sannsynligvis medfødt, og noe den vil bære med seg for resten av livet. Ettersom dere er en barnefamilie med travle omgivelser, så tenker jeg av hensyn til både dere, omgivelsene og valpen at den har bedre forutsetninger for å få et greit liv i et annet hjem.

Håper ikke dere gir opp tanken på hund hvis det er noe dere virkelig er dedikert til, og at dere finner et individ som passer godt inn hos dere.

Jeg skulle forresten godt likt å vite hvilken rase dette er?

[AnonymBruker]

Takk for alle konstruktive tilbakemeldinger. 
 

Innlegget ble nok delvis skrevet i frustrasjon over at valpen har problemer jeg absolutt ikke var forberedt på. Jeg var forberedt på separasjonsangst, søvnløse netter, tissing inne og totalt ny hverdag. Jeg var ikke forberedt på at valpen knurrer på barna mine når de kommer inn i rommet eller hvis de åpner et vindu. Jeg var ikke forberedt på at den skulle utagere mot hunder som er over 50 meter unna. Eller at den knurrer/bjeffer fordi en ball beveger seg.

Rasen skal være en barnevennlig familiehund. Oppdretter virker seriøs og har gjort en god sosialiseringsjobb.

Jeg møtte tilfeldigvis en hundeinstruktør i dag. Hun ble litt overrasket over hvordan valpen reagerte ved å se andre hunder. Knurrer totalt «uten grunn». Instruktøren lurte på om valpen hadde opplevd noe skummelt i møte med andre hunder, men så vidt jeg vet har hun ikke det. Jeg har også vært i kontakt med oppdretter som ikke kjenner igjen hverken knurring eller bjeffing. Så det er så forvirrende hvorfor og hvordan dette har oppstått.

Hun er en strålende enkel valp, bortsett fra bjeffing/knurring i tide og utide. Og jeg er ikke komfortabel med en knurrete hund når barna etter hvert får vennene sine på besøk igjen. Så derfor jeg har krisemaksimert i hodet mitt og vil levere den tilbake.

Men hundeinstruktøren inviterte meg på valpekafe, så får hun knurre i fra seg der. Forhåpentligvis gir hun seg til slutt og får en god opplevelse med andre hunder. Vi er også påmeldt valpekurs senere i sommer.

Jeg vet jeg er egnet til å ha både barn og hund, til alle dere som mener det motsatte. Men jeg er kanskje ikke egnet til å ha en etter mitt syn unormalt utagerende hund. Føles ikke som en førstegangshund foreløpig. Men jeg skal gi det litt mer tid, jobbe med det. Hvis det ikke bedrer seg må jeg levere tilbake. Jeg kan ikke ha en hund som knurrer på ungene (som er så rolig og flinke med henne), en hund som knurrer på samboer, selv om han sitter på gulvet og kaster godbiter eller en hund som klikker på vårt andre dyr. Det går ikke. Men skal gi det litt til tid. Den ble nylig fjernet fra flokken. Valpen er snart 5 måneder.

 

Anonymkode: 2af3d...5ae

[AnonymBruker]

Drømmerasen er forresten whippet, på grunn av blant annet dens milde vesen. Men fordi jeg ikke har stor inngjerdet hage og bor i by med lang båndtvang, kom jeg til at den rasen ikke passet for meg akkurat nå. Dermed landet jeg på en selskapsrase, som også beskrives som mild.

Sto mellom to vidt forskjellige raser altså.

Ts

Anonymkode: 2af3d...5ae