Gå til innhold

Eierbrøk og ulikt bidrag til fellesutgifter


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
Brunello skrev (På 6.7.2025 den 12.08):

Man må nesten få med seg alt. Felles barn, en jobber mye mens den andre tar seg av barna. Krever man skjevdeling i slike tilfeller er man ganske kort etter min mening.

Og etter min mening burde ekteskapslovens delingsregler gjelde når man har felles barn. Likedeling av alt ervervet etter graviditeten om annet ikke er avtalt eller følger av loven.

Så jeg som kvinne med høyest inntekt skulle tapt store summer fordi jeg valgte å få barn med en mann med lavere inntekt? Ikke f***! De som ønsker slike ordninger kan jo bare gifte seg. Hvorfor skal disse reglene prakkes på oss som har valgt å ikke gifte oss?

Anonymkode: 431de...dc1

Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Så jeg som kvinne med høyest inntekt skulle tapt store summer fordi jeg valgte å få barn med en mann med lavere inntekt? Ikke f***! De som ønsker slike ordninger kan jo bare gifte seg. Hvorfor skal disse reglene prakkes på oss som har valgt å ikke gifte oss?

Anonymkode: 431de...dc1

Fordi et barn i ligninga medfører at det svært ofte blir urettferdig. Og dersom det ikke passer for dere, er det bare å avtale annen løsning. Poenget mitt med å legge inn ekteskapslovens regler, er at partene må avtale at de ikke skal dele det de tjener. Og mange ville da fått kalde føtter dersom partneren ikke ville dele.

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
Brunello skrev (8 timer siden):

Fordi et barn i ligninga medfører at det svært ofte blir urettferdig. Og dersom det ikke passer for dere, er det bare å avtale annen løsning. Poenget mitt med å legge inn ekteskapslovens regler, er at partene må avtale at de ikke skal dele det de tjener. Og mange ville da fått kalde føtter dersom partneren ikke ville dele.

Så det du sier er at de som tjener minst generelt er golddiggere og kun blir sammen med noen for å bli forsørget? 

Vi har valgt vår egen løsning, nemlig å ikke gifte oss og hvorfor skal vi da bli tvangsinnført i en ordning vi har valgt bort? 

De som ønsker å dele alt kan jo bare gifte seg og hvis motparten ikke ønsker det kan de jo da avslutte forholdet.

I stedet mener du at man skal vente til man får barn og da avslutte forholdet.

Anonymkode: 431de...dc1

Skrevet

Hva hvis samboeren hadde hatt enda høyere inntekt og betalt enda mer av fellesutgiftene. Skulle da TS eid enda mindre av huset? Til slutt om mannen tjente 5 mill i året og betalte alle regningene. Skulle da ts avskrevet seg huset helt og eid 0%. Eller at samboeren med alle pengene sine måtte sette de av på en egen konto til seg selv, iom at han IKKE kunne bruke de på familien og familiens utgifter mer enn 50%...? 

Er akkurat pga at dette blir tullete, at ektepar lignes sammen. Det den ene tjener, tjener den andre også. Derfor er det også den mest logiske regelen å etterligne som samboere med barn. At alt er felles. 

Som rettferdighetsprinsipp for at arbeidstid = pengefortjeneste, kan dere jo gjøre en liten uregning på hvor mange timer hver av dere jobber i uken. Og da ta med alt av tid til transport til jobb, forberedelser/hjemmearbeid til jobb, alt av husarbeid, matlaging, innkjøp til familien, og tid bruk direkte sammen med små barn som trenger det, som lek, lesing, kveldsstell osv.. Alt kan sees som et engasjement til AS Familien. 

Om dere kommer skjevt ut på tidsbruk kan jo enten tidsbruket fordeles mer jevnt på ett vis, eller dere kan velge å honorere den med minst fritid litt ekstra penger. Om dere synes det er mest fair. Men om dere bruker ca like mye tid til arbeid, må den enes større lønnsinntekt ansees som en bonus. Og hvorfor skal ikke begge nyte like godt av en bonus? Litt som; Hvis dere begget tippet lotto og den ene vant 1.premien, ville dere delt, eller ville det vært den som eide loddet som vant alene? 

 

  • Nyttig 1
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Så det du sier er at de som tjener minst generelt er golddiggere og kun blir sammen med noen for å bli forsørget? 

Vi har valgt vår egen løsning, nemlig å ikke gifte oss og hvorfor skal vi da bli tvangsinnført i en ordning vi har valgt bort? 

De som ønsker å dele alt kan jo bare gifte seg og hvis motparten ikke ønsker det kan de jo da avslutte forholdet.

I stedet mener du at man skal vente til man får barn og da avslutte forholdet.

Anonymkode: 431de...dc1

Du klarer å tolke det utroligste ut av det jeg skriver. Det er avtalefrihet, slik at folk som gifter seg kan velge at hovedregelen ikke skal gjelde. Det vil samboere også kunne velge. Og de som tjener minst er i mange tilfeller det motsatte av golddiggere. De gir avkall på høyere inntekt for at familien skal fungere. Det hadde i mange tilfeller ikke nyttet om begge skulle prioritere karriere.

Og lovgiver har jo allerede måttet «tvangsinnføre» en god del rettigheter for dere. Eksempelvis rett til uskifte etter, mottak at forsikring ved død og annet. Fordi dere har valgt det bort, men lovgiver synes det er såpass idiotisk at dere har fått rettighetene like vel.

Endret av Brunello
  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
Eureka! skrev (8 timer siden):

Hva hvis samboeren hadde hatt enda høyere inntekt og betalt enda mer av fellesutgiftene. Skulle da TS eid enda mindre av huset? Til slutt om mannen tjente 5 mill i året og betalte alle regningene. Skulle da ts avskrevet seg huset helt og eid 0%. Eller at samboeren med alle pengene sine måtte sette de av på en egen konto til seg selv, iom at han IKKE kunne bruke de på familien og familiens utgifter mer enn 50%...? 

Er akkurat pga at dette blir tullete, at ektepar lignes sammen. Det den ene tjener, tjener den andre også. Derfor er det også den mest logiske regelen å etterligne som samboere med barn. At alt er felles. 

Som rettferdighetsprinsipp for at arbeidstid = pengefortjeneste, kan dere jo gjøre en liten uregning på hvor mange timer hver av dere jobber i uken. Og da ta med alt av tid til transport til jobb, forberedelser/hjemmearbeid til jobb, alt av husarbeid, matlaging, innkjøp til familien, og tid bruk direkte sammen med små barn som trenger det, som lek, lesing, kveldsstell osv.. Alt kan sees som et engasjement til AS Familien. 

Om dere kommer skjevt ut på tidsbruk kan jo enten tidsbruket fordeles mer jevnt på ett vis, eller dere kan velge å honorere den med minst fritid litt ekstra penger. Om dere synes det er mest fair. Men om dere bruker ca like mye tid til arbeid, må den enes større lønnsinntekt ansees som en bonus. Og hvorfor skal ikke begge nyte like godt av en bonus? Litt som; Hvis dere begget tippet lotto og den ene vant 1.premien, ville dere delt, eller ville det vært den som eide loddet som vant alene? 

 

Men hva når den som tjener mest også er den som bruker mest tid på hus, hjem, barn osv...?

Selvfølgelig er det den som vinner penger som eier premien.

Anonymkode: 431de...dc1

AnonymBruker
Skrevet
Brunello skrev (4 timer siden):

Du klarer å tolke det utroligste ut av det jeg skriver. Det er avtalefrihet, slik at folk som gifter seg kan velge at hovedregelen ikke skal gjelde. Det vil samboere også kunne velge. Og de som tjener minst er i mange tilfeller det motsatte av golddiggere. De gir avkall på høyere inntekt for at familien skal fungere. Det hadde i mange tilfeller ikke nyttet om begge skulle prioritere karriere.

Og lovgiver har jo allerede måttet «tvangsinnføre» en god del rettigheter for dere. Eksempelvis rett til uskifte etter, mottak at forsikring ved død og annet. Fordi dere har valgt det bort, men lovgiver synes det er såpass idiotisk at dere har fått rettighetene like vel.

Slike regler er blitt innført fordi vi kvinner blir sett på som så tafatte og udugelige at vi må "passes på" fordi myndighetene ikke tror vi greier ta gode valg og ordne økonomi og samliv selv, slik det faktisk passer oss best.

Anonymkode: 431de...dc1

Skrevet
AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Slike regler er blitt innført fordi vi kvinner blir sett på som så tafatte og udugelige at vi må "passes på" fordi myndighetene ikke tror vi greier ta gode valg og ordne økonomi og samliv selv, slik det faktisk passer oss best.

Anonymkode: 431de...dc1

Det med uskifte må man jo lovfeste. Ellers har du helt rett. At ikke alle som får barn med noen og tar det tredje skiftet for at partner med høyere inntekt skal tjene mer ikke krever likedeling/felles økonomi, er totalt uforståelig.

  • Liker 1
Skrevet
Eureka! skrev (9 timer siden):

Hva hvis samboeren hadde hatt enda høyere inntekt og betalt enda mer av fellesutgiftene. Skulle da TS eid enda mindre av huset? Til slutt om mannen tjente 5 mill i året og betalte alle regningene. Skulle da ts avskrevet seg huset helt og eid 0%. Eller at samboeren med alle pengene sine måtte sette de av på en egen konto til seg selv, iom at han IKKE kunne bruke de på familien og familiens utgifter mer enn 50%...? 

Er akkurat pga at dette blir tullete, at ektepar lignes sammen. Det den ene tjener, tjener den andre også. Derfor er det også den mest logiske regelen å etterligne som samboere med barn. At alt er felles. 

Som rettferdighetsprinsipp for at arbeidstid = pengefortjeneste, kan dere jo gjøre en liten uregning på hvor mange timer hver av dere jobber i uken. Og da ta med alt av tid til transport til jobb, forberedelser/hjemmearbeid til jobb, alt av husarbeid, matlaging, innkjøp til familien, og tid bruk direkte sammen med små barn som trenger det, som lek, lesing, kveldsstell osv.. Alt kan sees som et engasjement til AS Familien. 

Om dere kommer skjevt ut på tidsbruk kan jo enten tidsbruket fordeles mer jevnt på ett vis, eller dere kan velge å honorere den med minst fritid litt ekstra penger. Om dere synes det er mest fair. Men om dere bruker ca like mye tid til arbeid, må den enes større lønnsinntekt ansees som en bonus. Og hvorfor skal ikke begge nyte like godt av en bonus? Litt som; Hvis dere begget tippet lotto og den ene vant 1.premien, ville dere delt, eller ville det vært den som eide loddet som vant alene? 

 

Det uthevede er feil. Man disponerer selv egne penger. Man har underholdsplikt, men de fleste tjener egne penger. Det er først ved brudd man skal dele.

  • Liker 1
Skrevet
Brunello skrev (4 timer siden):

Det uthevede er feil. Man disponerer selv egne penger. Man har underholdsplikt, men de fleste tjener egne penger. Det er først ved brudd man skal dele.

Jeg mente ikke disponeringen av pengene, men felleseie. Om så kun den ene tjener penger og betaler huslån og utgifter, regnes den andre med som eier av verdiskapningen i felleseiet. 

Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Men hva når den som tjener mest også er den som bruker mest tid på hus, hjem, barn osv...?

Selvfølgelig er det den som vinner penger som eier premien.

Anonymkode: 431de...dc1

Jeg vet ikke, bare skildrer variabler. Blir opp til alle par å fordele etter eget rettferdighetsprinsipp. 

Hvis den ene i et ektepar vinner lottogevinsten må denne bevise at det var helt egne midler som var brukt, ikke fra fellesmidlene, for å kunne kreve gevinsten alene. Og jeg vil tro at mange par har sterke og veldig ulike meninger ang det. 

AnonymBruker
Skrevet
Eureka! skrev (12 minutter siden):

Jeg vet ikke, bare skildrer variabler. Blir opp til alle par å fordele etter eget rettferdighetsprinsipp. 

Hvis den ene i et ektepar vinner lottogevinsten må denne bevise at det var helt egne midler som var brukt, ikke fra fellesmidlene, for å kunne kreve gevinsten alene. Og jeg vil tro at mange par har sterke og veldig ulike meninger ang det. 

Så da lar man være å gifte seg og så kan man bestemme helt fritt.

Anonymkode: 431de...dc1

Skrevet
AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Så da lar man være å gifte seg og så kan man bestemme helt fritt.

Anonymkode: 431de...dc1

Ja det er jo en grei løsning. 

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 4.7.2025 den 22.40):

Jeg og samboer eier bolig 50/50. Vi har ulik lønn, så han betaler inn 65% til felleskonto hver måned, mens jeg betaler inn 35%. Vi har en samboeravtale som sier at vi skal bidra med det vi kan (eller noe i den duren), og akkurat nå tjener han betydelig mer enn meg, så da betaler han såpass mye mer. 
 

Vi overfører hver våre beløp til felleskonto hver måned, og så trekkes alle utgifter derfra, inkludert renter og avdrag på lånet. 
 

Vi hadde en diskusjon nylig hvor han mente at han kunne få en større eierandel av boligen ved et eventuelt samlivsbrudd fordi han bidrar mer til fellesskapets utgifter. Stemmer virkelig det? Jeg trodde at hvis eierbrøken var tinglyst, så var det det som gjaldt. 

Anonymkode: 30082...8c5

Svaret er NEI.

Anonymkode: 66f27...c3f

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...