Eierbrøk og ulikt bidrag til fellesutgifter

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Dette argumentet bør snart gå ut på dato. Hvem som gjør mest i hjemmet, betyr ikke at den andre ikke gjør noe. Bilen skal vedlikeholdes, hjul skal skiftes, huset skal males, osv osv. Noen kvinner har så mye fokus på sin innsats i hjemmet, at de totalt glemmer at det foregår ting utenfor husets fire vegger og.

Jeg levde en gang sammen med en som eide boligen 100%. Jeg flyttet inn til han. Men på grunn av ulik økonomi, ble det til at jeg betalte for mer enn han i de fortløpende utgiftene. Da det ble slutt, endte jeg opp med ingenting. Det er veldig vanskelig å få igjennom at man skal ha mer, fordi en har bidratt mer inn økonomisk i det daglige. Da må man holde regnskap og ha en skriftlig avtale på at dette skal ha innvirkning den dagen forholdet tar slutt.

Til ts: ville det være mulig for deg å betale inn 50/50 til de løpende utgiftene? Jeg tenker at dette også handler om en egen selvfølelse, men også hvilken forpliktelser man påtar seg når man kjøper noe 50/50. Hvis du forventer å få dine 50% ved et brudd, så bør du også bidra inn 50% i hverdagen. Fordi om du mest sannsynlig ender opp med å få 50%, så betyr det også at du helt bevisst snylter på samboeren din i mellomtiden. Over tid kan det skape en del gnissinger i forholdet. Hvilket det kan synes å gjøre nå.

Anonymkode: 88550...83d

Når ble det en daglig/ukentlig/månedlig ting å male huset, skifte dekk eller vedlikeholde bil?

Gulv må vaskes 1-2g i uken, mat må lages hver dag, klesvask er (her i huset) 2-4 maskiner pr dag osv osv 

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ts her. 

Samboer tjener jo mer enn meg fordi han har mulighet til å jobbe mens jeg tar en større del av den daglige oppfølgingen rundt barn og hus - han har en lederjobb som krever mye, og han ville ikke vært i stand til å jobbe så mye som han gjør hvis ikke jeg dro lasset på hjemmebane. Samboeravtalen vår nevner ikke dette spesifikt, men det er jo ikke noen hemmelighet at det er grunnnen til at vi har formuleringen om at vi skal bidra til fellesskapet etter evne i avtalen. 
 

Enig med dere som skriver at dekkskifte og vedlikehold av bil ikke kan sammenlignes med den daglige oppfølgingen av barn og husholdning. 
 

Jeg har ikke mulighet til å matche samboers bidrag til fellesskapet, da går jeg i minus hver måned. 

Anonymkode: 30082...8c5

Så han har fått melken men gidder ikke kjøpe kuen... 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.7.2025 den 22.40):

Jeg og samboer eier bolig 50/50. Vi har ulik lønn, så han betaler inn 65% til felleskonto hver måned, mens jeg betaler inn 35%.

Vi hadde en diskusjon nylig hvor han mente at han kunne få en større eierandel av boligen ved et eventuelt samlivsbrudd fordi han bidrar mer til fellesskapets utgifter. 

Anonymkode: 30082...8c5

Du har ikke råd til å eie 50% og samtidig dele andre utgifter. Dere bør justere så han eier mer og betaler mer for boligen.

Så deler dere andre utgifter.

Anonymkode: 3b1af...11e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.7.2025 den 7.40):

Dette argumentet bør snart gå ut på dato. Hvem som gjør mest i hjemmet, betyr ikke at den andre ikke gjør noe. Bilen skal vedlikeholdes, hjul skal skiftes, huset skal males, osv osv. Noen kvinner har så mye fokus på sin innsats i hjemmet, at de totalt glemmer at det foregår ting utenfor husets fire vegger og.

 

 

Anonymkode: 88550...83d

Med mindre man bor i en rønne med ekstremt mye utvendig vedlikehold, vil det stort sett alltid være slik at husarbeid inne + barn utgjør utrolig mange flere timer enn det som har med hage/utendørs/bil å gjøre. (Som mange kvinner dessuten OGSÅ gjør en betydelig andel av.) Så det argumentet er jeg sjelden mottakelig for, gitt. 
Tinglyst eierandel er utgangspunktet. Men hvis han kan dokumentere at han har betalt inn mye mer til lånet, tror jeg han kan kreve en større andel av boligen. Ikke som gift, men som samboer. Det er den typiske samboerfella: At den ene (typisk mannen) har betalt huslånet, mens den andre (typisk kvinnen) har betalt mat, klær til ungene etc. I og med at samboeren din har sagt dette til deg, TS, tenker jeg det kan være greit at dere tar en samtale med advokat og vurderer om det evt er behov for å revidere avtalen deres. Uansett må forventningene deres være like, og nå er de ikke det! 

Anonymkode: 4d2fc...e9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Ts her. 

Samboer tjener jo mer enn meg fordi han har mulighet til å jobbe mens jeg tar en større del av den daglige oppfølgingen rundt barn og hus - han har en lederjobb som krever mye, og han ville ikke vært i stand til å jobbe så mye som han gjør hvis ikke jeg dro lasset på hjemmebane. Samboeravtalen vår nevner ikke dette spesifikt, men det er jo ikke noen hemmelighet at det er grunnnen til at vi har formuleringen om at vi skal bidra til fellesskapet etter evne i avtalen. 
 

Enig med dere som skriver at dekkskifte og vedlikehold av bil ikke kan sammenlignes med den daglige oppfølgingen av barn og husholdning. 
 

Jeg har ikke mulighet til å matche samboers bidrag til fellesskapet, da går jeg i minus hver måned. 

Anonymkode: 30082...8c5

Vi giftet oss pga dette. Jeg tok veldig mye ansvar på hjemmebane i mange år, mens han var nesten ikke tilstedeværende pga jobb. Det gikk ut over min inntekt, mens han tjente mye penger. Men han hadde ikke kunnet tjene de pengene uten meg! Som samboer hadde jeg vært screwed ved et brudd. 

Anonymkode: 4d2fc...e9b

[AnonymBruker]

Fru Uperfekt skrev (12 timer siden):

Når ble det en daglig/ukentlig/månedlig ting å male huset, skifte dekk eller vedlikeholde bil?

Gulv må vaskes 1-2g i uken, mat må lages hver dag, klesvask er (her i huset) 2-4 maskiner pr dag osv osv 

Eller så kan man senke standarden. 
Robotstøvsugeren går flere dager i uka, men gulvvask gjøres langt sjeldnere. 

Anonymkode: ba67c...7f3

[Brunello]

Fru Uperfekt skrev (På 4.7.2025 den 22.44):

Det er tinglyst som gjelder

Det er upresis. Tinglyst eierbrøk gjelder overfor tredjemann. Mellom partene gjelder hva man har avtalt. Og man kan fint eie en halvdel som er 100% belånt mens partneren eier en halvdel uten lån

[Brunello]

AnonymBruker skrev (På 5.7.2025 den 7.40):

Dette argumentet bør snart gå ut på dato. Hvem som gjør mest i hjemmet, betyr ikke at den andre ikke gjør noe. Bilen skal vedlikeholdes, hjul skal skiftes, huset skal males, osv osv. Noen kvinner har så mye fokus på sin innsats i hjemmet, at de totalt glemmer at det foregår ting utenfor husets fire vegger og.

Jeg levde en gang sammen med en som eide boligen 100%. Jeg flyttet inn til han. Men på grunn av ulik økonomi, ble det til at jeg betalte for mer enn han i de fortløpende utgiftene. Da det ble slutt, endte jeg opp med ingenting. Det er veldig vanskelig å få igjennom at man skal ha mer, fordi en har bidratt mer inn økonomisk i det daglige. Da må man holde regnskap og ha en skriftlig avtale på at dette skal ha innvirkning den dagen forholdet tar slutt.

Til ts: ville det være mulig for deg å betale inn 50/50 til de løpende utgiftene? Jeg tenker at dette også handler om en egen selvfølelse, men også hvilken forpliktelser man påtar seg når man kjøper noe 50/50. Hvis du forventer å få dine 50% ved et brudd, så bør du også bidra inn 50% i hverdagen. Fordi om du mest sannsynlig ender opp med å få 50%, så betyr det også at du helt bevisst snylter på samboeren din i mellomtiden. Over tid kan det skape en del gnissinger i forholdet. Hvilket det kan synes å gjøre nå.

Anonymkode: 88550...83d

Og dette med bil og hjulskift har i alle fall gått ut på dato. Biler må i dag leveres inn på verksted om det er en vanlig moderne bil. De fleste menn mekker ikke på bil. Og å skifte dekk tar en halv time om man ikke leverer bilen på verksted for å skifte.

Endret 6. juli 2025 av Brunello

[AnonymBruker]

Synes det blir urettferdig at den som tjener mest skal bidra mer , spesielt at man skal ha 50/50 på hus når man betaler mer i andre utgifter. Man skal ikke  måtte betale for mesteparten av gildet fordi man sitter bedre i det.

Men hva vet jeg, singel kvinne med lav inntekt.  

Anonymkode: a4790...612

[Brunello]

NakenPanda skrev (23 timer siden):

Ironisk hvor ok kvinner er at menn betaler mer uten å få noe tilbake ved brudd (mannefella) men det er helt grusomt når en kvinne utsettes for det samme (kvinnefella)

Folk får organisere seg som de vil, men jeg hadde ihvertfall krevet 65% av rentefradraget som et absolutt minimum.

Personlig hadde jeg ikke betalt 65% når jeg eide 50%.

Man må nesten få med seg alt. Felles barn, en jobber mye mens den andre tar seg av barna. Krever man skjevdeling i slike tilfeller er man ganske kort etter min mening.

Og etter min mening burde ekteskapslovens delingsregler gjelde når man har felles barn. Likedeling av alt ervervet etter graviditeten om annet ikke er avtalt eller følger av loven.

[Helene]

Min x var sjøklar på at jeg skulle betale halvparten av alt. Nå eide jeg egenkapital, og halvparten av lønn i forhold til han. Han eide ingenting. Men stoltheten gjorde at jeg betalte halvparten av alt. Har alltid betalt for meg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Synes det blir urettferdig at den som tjener mest skal bidra mer , spesielt at man skal ha 50/50 på hus når man betaler mer i andre utgifter. Man skal ikke  måtte betale for mesteparten av gildet fordi man sitter bedre i det.

Men hva vet jeg, singel kvinne med lav inntekt.  

Anonymkode: a4790...612

Det er urettferdig når "den rike" i forholdet legger standarden på livsstilen (størrelse og pris på bolig, type bil, ferie osv) på et høyt nivå og sier at "dette betaler jeg brorparten av for oss, og det gjør jeg med glede". For derretter å snu på flisa og kreve at partner betaler halvparten. Etter at alt allerede er godt etablert 😳

Jeg vil driste meg til å kalle det svindel faktisk. 

Anonymkode: 628f8...397

[AnonymBruker]

Jeg *tror* at det at dere har en samboeravtale som sier at dere skal "bidra etter evne" gjør at ingen av dere har rett på større eierandel i boligen enn det som er tinglyst.

Jeg tenker at når man lever sammen som par, så er det rimelig å bidra mer i kroner og øre hvis man har mer av det. For det handler også om å skape en balanse og likeverd i forholdet. Hvis mannen og jeg skulle kjøpt bolig og jeg skulle sagt at «det er greit, men det du har muligheten til å eie av dette er 30%», så skaper det en ubalanse i bunn. Vi har kjøpt oss hus sammen, men han skal gå rundt å vite at han bor i noe han egentlig ikke har råd til. En følelse av å bestemme mindre fordi han eier mindre og whatnot.
Noen risikoer må man ta. Selvfølgelig hadde jeg ikke fått kjæreste dag én og gått inn i 50/50 dag to, man må jo ha kommet et sted hvor man kjenner at dette er noe man vil satse på, og begge satser sitt, og for den som tjener mest så betyr det flere kroner. Og så får man eventuelt minne seg selv på at man tjener mest ved et eventuelt brudd også, så man er uansett bedre stilt, selv ved brudd. Det er kanskje litt «sure penger» hvis det skulle vise seg å gå skeis, men ikke noen undergang.

Og skal man ikke gi etter evne, så må man jo følge den hele veien, slik at hvis han «holder fortet» og en den som lager flest middager, så må jo jeg betale ham for det, fordi det _er_ verdiskapning inn i forholdet, det gir meg livsglede og bedre helse. Nei, sånn ønsker jeg det ikke for meg og sånn ønsker jeg det ikke for ham. Jeg ønsker oss å ha det godt. Sammen. Som når det kommer til økonomi handler om at jeg bidrar litt mer.

Anonymkode: c4738...4f3

[NoaideBiehtar]

AnonymBruker skrev (På 5.7.2025 den 6.57):

Takk for svar!

Jo, som jeg skriver i HI så har vi samboeravtale, og der står det også at vi eier boligen med hver vår halvpart. 

Vi har vært samboere i mange år, men laget først samboeravtale i fjor, da vi skjønte at det var lurt å ha på plass. Han har betalt mer enn meg i felleskostnader i alle år, det blir jo en del penger etter hvert, hvis han kan argumentere at han har rett på større eierbrøk. 

Anonymkode: 30082...8c5

Hvis det er kontraktfestet i samboeravtale at dere eier 50/50 kan jeg vanskelig se at han kan kreve en større brøk ved et brudd. Han har jo signert på at han er enig i fordelingen. 

Jeg og mannen gjør det samme, han betaler 70 prosent mer enn meg hver måned. Det betyr ikke at han betaler mer enn meg på boligen - akkurat det er umulig å dokumentere fordi alt går fra felles konto. Vi kan like gjerne si at han betaler all mat og forsikringer og jeg tar resten. Hadde vi skulle betale 50/50 måtte vi redusert matinnkjøpet, droppet dyre ferier, og økt avdragstiden på boligen (vi har kortere tid på denne enn normalt), det er ingenting som tilsier at eierbrøken er det som skal endres. Endret eierbrøk kan han rett og slett bare glemme. 😂 Men det har aldri vært en usikkerhet hos oss. 

Poenget er - skal man i en parøkonomi med ulike inntekter dele utgiftene 50/50 så MÅ det felles utgiftsnivået 100 prosent tilrettelegges den med lavest inntekter. Farvel ferie, vin, biff og restaurantbesøk. Den med lavest inntekter må også bli gitt muligheter til å øke inntektene, og da må den med høyest inntekter kanskje gjøre endringer i sin jobb. 

 

[Brunello]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Hvilket det absolutt bør. 

En ting er å betale 2 av 3 melk i uken. Noe helt annet å betale 2/3 av et felles lån, for så å kun få uttelling for 1/2 ved brudd.

Og til de som mener at vedlikehold av bil ikke teller inn i "regnskapet", så er ikke poenget at akkurat hjulskift tar så uendelig med tid. Men at kvinner har en tendens til å fremheve tiden de bruker på barn, hus og hjem som om dette er tilnærmet en fulltidsjobb utenom den lønnede jobben. Hvis man er så nøye med støvet, eller vært så lite flink til å oppdra ungene til å bli selvstendige, så er det på tide å senke terskelen for "tilstrekkelig rent" og heve kravet til ungene.

Mye tid går med når ungene er veldig små. Men det går ikke mange år før de går enten i barnehage 7 timer 5 dager i uken, eller begynner på skolen og SFO. Hvis det å ha ungene hjemme de få timene utenom er slikt kav, burde man kanskje ikke fått barn.

Anonymkode: 88550...83d

Du misforstår fullstendig. Poenget er at svært mange innretter seg slik at denne ene jobber mye og den andre gjør mest hjemme. Da er det bare rett og rimelig at den som gjør mest utenfor hjemmet også bidrar mest. Samtidig må da selvsagt timene i arbeid utenfor hjemmet «telle» som innsats for familien.

[Fru Uperfekt]

Brunello skrev (7 timer siden):

Det er upresis. Tinglyst eierbrøk gjelder overfor tredjemann. Mellom partene gjelder hva man har avtalt. Og man kan fint eie en halvdel som er 100% belånt mens partneren eier en halvdel uten lån

Nettopp ved brudd

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Synes det blir urettferdig at den som tjener mest skal bidra mer , spesielt at man skal ha 50/50 på hus når man betaler mer i andre utgifter. Man skal ikke  måtte betale for mesteparten av gildet fordi man sitter bedre i det.

Men hva vet jeg, singel kvinne med lav inntekt.  

Anonymkode: a4790...612

Når den ene jobber mye pga den andre drar lasset hjemme mer så jo da er det rettferdig 

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Eller så kan man senke standarden. 
Robotstøvsugeren går flere dager i uka, men gulvvask gjøres langt sjeldnere. 

Anonymkode: ba67c...7f3

Har senket standarden egentlig vil min mann vaske det hver dag...

Har robotstøvsuger og vasker som går hver natt i tillegg.

 

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for avsporing, brukerdebatt, brukerangrep og tilhørende svar.

Rhodiola, adm.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2025 den 12.02):

Synes det blir urettferdig at den som tjener mest skal bidra mer , spesielt at man skal ha 50/50 på hus når man betaler mer i andre utgifter. Man skal ikke  måtte betale for mesteparten av gildet fordi man sitter bedre i det.

Men hva vet jeg, singel kvinne med lav inntekt.  

Anonymkode: a4790...612

Da er man "jeg" og "meg", ikke "vi" 

For hva gjør den som har mer med pengene? Reiser på flotte helgeturer? Kjøper med seg dyr take-away? Har den nyeste telefonen, største og sikreste bilen (mens andre kjører barna til barnehagen i et usikkert vrak), kan bestille seg bordeaux vin på restaurant? Eller går i graven med likskjorta stinn i penger, som aldri kom til felles gode. 

Min og mannens reise med felles økonomi startet veldig tidlig i forholdet. Som fattige studenter telte vi aldri på kronene, men samarbeidet om å ha det bra. Da han gikk ut i jobb 2 år før meg så står man jo der med tre valg. Vi fortsetter livsstilen som før, han kan heve sin livsstil betydelig mens jeg fortsetter som før, vi hever vår livsstil. Han var tydelig på at nå når han tjente godt ville han bo godt, kjøpe bil, reise på utenlandstur - og at dette var opplevelser som fikk mye mer verdi for han om jeg ble med på det. Og når dyre ting først var kjøpt var de "våre" (selvfølgelig regulert skjevdeling ved brudd), i den betydning at det ikke var snakk om å komme med kommentarer som "det er min TV så jeg velger film", eller "det er min bil, og det kan være jeg trenger den selv i kveld". Slikt er destruktivt i et forhold. 

Anonymkode: 3e75e...52e