Ensom i permisjonstiden

[AnonymBruker]

Jeg hadde det helt likt bare i min første permisjon. Denne gangen har jeg etablert en barsel gruppe flere måneder i forveien før fødsel. Det er helt grusomt å være ensom i perm. Det er heller ikke bare bare å bli kjent med folk på babysang en gang i uka eller forskjellige åpne barnehager. Det hjelper å lage en gruppe og så opprette en gruppe chat.

Anonymkode: fb0bd...3a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.6.2025 den 16.52):

Jeg kjenner en som er ufør, ja, men på grunn av personens helse, er det vanskelig å møtes. Kjenner også pensjonister, men det er familiemedlemmer, og det erikke det samme som å treffe noen omtrent på egen alder og i samme situasjon. Noen arbeidsledige kjenner jeg ikke, men jeg tror heller ikke det er så givende for en arbeidsledig å treffe ei deppa mor med en baby. 

Anonymkode: 9dc26...1fa

 

AnonymBruker skrev (På 18.6.2025 den 16.59):

Om ettermiddagen kommer eldstegutten og samboer hjem. Da må jeg nesten prioritere dem. Andre venner har jo også familie, så hverdagene deres er travle.

Anonymkode: 9dc26...1fa

Synes det er spesielt å utelukke aldersgrupper, og si at på ettermiddagene vil du kun prioritere familien din. Mange som har venner møter dem på ettermiddag eller kveld, selv om de har familie. Fordi de forstår at de må kunne sette av tid og ofre familien innemellom.

Du begrenser jo mulighetene dine ved å utelukke det ene etter det andre. Da er du kanskje ikke så ensom likevel? Høres mer ut som et desperat forsøk, fordi du synes det er vanskelig å være alene, men det er ikke det samme som å være ensom.

Anonymkode: 725d1...645

[Svartfugl]

Feilpost

Endret 20. juni 2025 av Svartfugl

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg hadde det helt likt bare i min første permisjon. Denne gangen har jeg etablert en barsel gruppe flere måneder i forveien før fødsel. Det er helt grusomt å være ensom i perm. Det er heller ikke bare bare å bli kjent med folk på babysang en gang i uka eller forskjellige åpne barnehager. Det hjelper å lage en gruppe og så opprette en gruppe chat.

Anonymkode: fb0bd...3a5

Har opprettet en slik gruppe med chat, men dessverre er det ikke interesse for å møtes likevel. Så får prøve å gjøre det beste ut av andre muligheter. Men takk for innspill. 🥰

Anonymkode: 9dc26...1fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 

Synes det er spesielt å utelukke aldersgrupper, og si at på ettermiddagene vil du kun prioritere familien din. Mange som har venner møter dem på ettermiddag eller kveld, selv om de har familie. Fordi de forstår at de må kunne sette av tid og ofre familien innemellom.

Du begrenser jo mulighetene dine ved å utelukke det ene etter det andre. Da er du kanskje ikke så ensom likevel? Høres mer ut som et desperat forsøk, fordi du synes det er vanskelig å være alene, men det er ikke det samme som å være ensom.

Anonymkode: 725d1...645

Hvis jeg føler meg ensom, er jeg det. Hvis du føler deg ensom, er du det. Man kan til og med føle seg ensom i en stor venneflokk.

Det er ikke så lett å møte folk på ettermiddag og kveld når man har en 4 måneder gammel baby. Mine andre venner har også familie, som nevnt. Men når jeg kan, gjør jeg det gjerne. Men da må jo de andre ha anledning også.

Ja, jeg orker ikke å oppsøke folk jeg har lite til felles med. Har faltisk forsøkt å delta på opplegg der mest eldre kommer, og jeg sliter med å finne noe å prate om. Det tar dessverre mer enn det gir. Vi har lite til felles som regel. Hvis du liker å henge med eldre mennesker, er jo det veldig fint! 

 

 

Anonymkode: 9dc26...1fa

[AnonymBruker]

Denne tråden inspirerte meg til å ta initiativ til å møtes i barselgruppa mi. Jeg har mange rundt meg som jeg er mye sammen med, men er jo ikke sikkert alle de andre i barselgruppa har det. Og alle var veldig hyggelige og kjekke å være sammen med, så det er bare et pluss å bli bedre kjent med dem. 

Anonymkode: 85da3...b2a

[Twilight_Sparkle]

Jeg hadde en kjempefin barselgruppe i første permisjon, og en som aldri kom igang andre permisjon. Men forskjellen på første og andre var at med andre barnet var jeg mye mer rutinert på å faktisk komme meg ut med baby. Så jeg gikk på mamma-baby yoga, mamma-trening, åpen barnehage, babysang på biblioteket. Og så ble jeg etterhvert bedre kjent med mammaen til en av vennene til treåringen min, som fikk baby nesten samtidig med meg. Og begynte å jobbe en dag i uka etter 5 måneder, litt for å holde prosjekter i gang på jobben og litt for å få litt voksenkontakt med kolleger.

Selv om det meste sånt er stengt for sommeren, så skal kanskje mannen og eldstebarnet ditt ha ferie snart? Og så kommer ting gang igjen om ikke så alt for lenge. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.6.2025 den 17.00):

Så kjipt at du kjenner deg igjen. Bor i Trøndelag. 

Anonymkode: 9dc26...1fa

Vi er mange rundt melhus som treffes jevnlig, hvis det kan hjelpe. Både få og i større grupper og på div treff. Fb har mange barselgrupper!

Anonymkode: 81706...5c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi er mange rundt melhus som treffes jevnlig, hvis det kan hjelpe. Både få og i større grupper og på div treff. Fb har mange barselgrupper!

Anonymkode: 81706...5c0

Er du i det området er du velkommen med oss, det er ingen "satt gruppe" å komme inn i Gi et pip så finner vi ut av det hvis det er aktuelt.

Anonymkode: 81706...5c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.6.2025 den 15.32):

Det er mye trøst i det, selv om jeg er lei for at du har det sånn. Jeg har nok også en form for sosial angst. Er trygg på dem jeg er (nesten) sikker på at liker meg, men ellers utrygg i nye situasjoner. Det passer dårlig med at jeg også er utadvendt og elsker å prate med folk. Det som ofte skjer meg, er at jeg kanskje koser meg i en sosial situasjon, men angrer meg etterpå. Da tenker jeg at jeg sa sikkert mye dumt, at ingen likte meg osv. I andre sosiale situasjoner kan jeg ha problemer med å slippe meg løs fordi fokuset er på hva alle syns om meg. Særlig i situasjoner med barna, for da blir det så mye å følge med på, og jeg blir stressa og rar. 

Anonymkode: 9dc26...1fa

Kjenner meg veldig godt igjen! Vil ikke diagnostisere det som angst da, men at jeg sliter med tankekjør og plager meg selv med alt jeg sa etter sosiale treff. Er litt sosialt klønete og livredd for at andre skal dømme meg. Veldig mange fordomsfulle mennesker der ute.

Anonymkode: 6ba54...77f

[AnonymBruker]

Jeg kjente meg nok ganske ensom perm med 2 mann. Barselgruppene var lagt opp til at de skulle matche fødselsdato på ungen og ikke geografi. Ble dermed kjøreavstand , og da blir det også mindre aktuelt å møtes. Hadde heller ingen venninner med barn. Det jeg valgte å bruke tid på var babyting som babykino, babysang og babysvømming, etterhvert også åpen barnehage. Jeg trillet mye og hørte på masse bra podcaster. Noen barsel - podcaster (babyboom ; Jamina Blipp og samantha Skogrand), foreldrerådet , osv. Var som å ha venninner på øret.

Mitt råd er også å ikke sammenligne deg med andre og få panikk fordi barseltid er mindre sosial enn du så for deg. Definitivt : gjør det absolutt beste ut av tiden. Sosiale ting er bare en bigreie i denne tida. Tida skal brukes for å koble seg på å til tilknytning med babyen din:)

Anonymkode: 1d060...a88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kjenner meg veldig godt igjen! Vil ikke diagnostisere det som angst da, men at jeg sliter med tankekjør og plager meg selv med alt jeg sa etter sosiale treff. Er litt sosialt klønete og livredd for at andre skal dømme meg. Veldig mange fordomsfulle mennesker der ute.

Anonymkode: 6ba54...77f

Dømmer deg deg, så er det ikke dine folk. 
Ekte venner og folk du skal ha i livet ditt liker deg for den du er, litt klønete eller ei;)

Anonymkode: 1d060...a88

[AnonymBruker]

Har lest gjennom tråden, og kjenner meg så igjen 💖

Fikk baby for noen måneder siden, og det har vært så fint.

Men svangerskapet var tungt og jeg var sykemeldt nesten hele. Og folk var opptatte på dagtid. Og kveldstid egentlig. Jeg var skikkelig ensom. Tror det gikk to måneder en periode der jeg hadde null sosial omgang. Kjenner at det stikker i meg når jeg tenker på den tiden.

Sakte, men sikkert har jeg prøvd å bli bedre kjent med bekjentskapene mine. Og plutselig var det flere som skulle ha baby, så nå har jeg to som også har nylig fått barn og som jeg har connecta veldig med.

Ingen quick fix, men.. prøv å ta kontakt med noen i barselsgruppa, selv om du ikke kjenner de. Ev spør på facebook om noen er interessert i å trille tur. Sjekk om fb har gruppe for dere som har fått baby i år.

og sjekk på dnt om de har trilleturer i ditt lokallag

 

PS. Har i ettertid begynt å mistenke at jeg hadde svangerskapsdepresjon etter forrige fødsel. Anbefaler deg til p ta kontakt med helsesykepleier, og snakke om det💖

Anonymkode: 04a66...464

[AnonymBruker]

Kjenner meg også igjen. Jeg har lyst til å bli kjent med folk, men samtidig er det så utmattende å være sosial, og babyen min er i en vanskelig periode med søvn nå. Vil bare sove oppå meg og har vært sånn siden fødselen. Ute blir han bare overstimulert/sliten/sutrete, så jeg synes det er vanskelig. 

Anonymkode: 09034...33e

[Janik98]

Kjenner meg igjen. Med første var jeg hjemme så og si nesten det første året. Jeg gikk i åpenbarnehage i ny og ne men jeg bodde såpass langt unna, og baby sov ikke i verken vogn eller sele til at jeg kunne være noe særlig lenge med de andre i åpen barnehage. Barselgruppen møttes aldri heller. Dagene var lange, ensomme og tunge.