Ensom i permisjonstiden

[AnonymBruker]

Jeg føler meg så alene om dagene. Forrige permisjon hadde jeg ei venninne som også hadde perm, og jeg ble kjent med noen i termingruppa. Denne gangen virker det som interessen for å møtes er lik null, både i termingruppa og i barselgruppa. Jeg klandrer dem ikke, kanskje de har nok med seg selv, eller har venner å treffe. Men jeg hater den der "det hadde vært sååå trivelig å treffes" når de ikke mener det. Jeg har tatt initiativ flere ganger, og sist gang passet det ike for noen. Så da orker jeg ikke å insje mer på ei stund. Trener også litt, treffer innimellom noen der som vil slå av en prat. Jeg skal være hjemme til nyåret og gruer meg allerede til sommeren når de fleste sosiale tilbud til folk med baby stenger og alle andre drar på ferie. Jeg tenker lett at det er ingen som liker meg, at jeg sikkert framstår desperat og klamrende, selv om jeg prøver å unngå det. 

Dere som har hatt det slik, hvordan taklet dere de vonde følelsene? Jeg kan jo ikke tvinge folk til å henge med meg.

Anonymkode: 9dc26...1fa

[Tshhhh]

Jeg har samme problem, men permisjonen min har ikke startet enda. Jeg har termin i slutten av juli og er pr. nå 100 % sykemeldt og hjemmeværende. Jeg flyttet tilbake til min hjemby for litt under 1 år siden og har ikke lenger noe nettverk her, utenom familie. Jeg har forsøkt å danne relasjoner til kollegaer på jobb, men det forblir liksom på jobb. Jeg har også vært flittig med oppmøte på gravid treff for å forsøke å komme i kontakt med andre i samme situasjon, men til tross for at det har blitt opprettet en egen gruppe for oss på gravid treffene med tanke på å sette i stand møter selv, så virker det som interessen for dette er liten og ingen virker å ville ta initiativ. 
Jeg synes selv det er utrolig vanskelig å ta initiativ og har i mange, mange år slitt med sosial angst, så jeg føler selv at jeg virkelig har gjort en innsats for å danne nye relasjoner uten at det egentlig har resultert i noen ting som helst. Jeg føler meg også mye ensom og sitter ofte med en følelse av at folk ikke liker meg, selv om dette sikkert ikke er tilfellet. 
Jeg aner rett og slett ikke hvordan jeg skal klare å skape nye relasjoner eller få nye venner, fordi jeg føler jeg virkelig prøver men at det aldri går lenger enn at det er hyggelig når man er på f.eks. treffene eller når jeg er på jobb. Det blir aldri noe på fritiden.
Jeg skulle gjerne visst hvordan vi kan håndtere disse vonde/såre følelsene, men jeg har dessverre ingen råd. Bare vit at du er ikke alene. Selv om det sikkert ikke er noen trøst som helst. 

[AnonymBruker]

Tshhhh skrev (9 minutter siden):

Jeg har samme problem, men permisjonen min har ikke startet enda. Jeg har termin i slutten av juli og er pr. nå 100 % sykemeldt og hjemmeværende. Jeg flyttet tilbake til min hjemby for litt under 1 år siden og har ikke lenger noe nettverk her, utenom familie. Jeg har forsøkt å danne relasjoner til kollegaer på jobb, men det forblir liksom på jobb. Jeg har også vært flittig med oppmøte på gravid treff for å forsøke å komme i kontakt med andre i samme situasjon, men til tross for at det har blitt opprettet en egen gruppe for oss på gravid treffene med tanke på å sette i stand møter selv, så virker det som interessen for dette er liten og ingen virker å ville ta initiativ. 
Jeg synes selv det er utrolig vanskelig å ta initiativ og har i mange, mange år slitt med sosial angst, så jeg føler selv at jeg virkelig har gjort en innsats for å danne nye relasjoner uten at det egentlig har resultert i noen ting som helst. Jeg føler meg også mye ensom og sitter ofte med en følelse av at folk ikke liker meg, selv om dette sikkert ikke er tilfellet. 
Jeg aner rett og slett ikke hvordan jeg skal klare å skape nye relasjoner eller få nye venner, fordi jeg føler jeg virkelig prøver men at det aldri går lenger enn at det er hyggelig når man er på f.eks. treffene eller når jeg er på jobb. Det blir aldri noe på fritiden.
Jeg skulle gjerne visst hvordan vi kan håndtere disse vonde/såre følelsene, men jeg har dessverre ingen råd. Bare vit at du er ikke alene. Selv om det sikkert ikke er noen trøst som helst. 

Det er mye trøst i det, selv om jeg er lei for at du har det sånn. Jeg har nok også en form for sosial angst. Er trygg på dem jeg er (nesten) sikker på at liker meg, men ellers utrygg i nye situasjoner. Det passer dårlig med at jeg også er utadvendt og elsker å prate med folk. Det som ofte skjer meg, er at jeg kanskje koser meg i en sosial situasjon, men angrer meg etterpå. Da tenker jeg at jeg sa sikkert mye dumt, at ingen likte meg osv. I andre sosiale situasjoner kan jeg ha problemer med å slippe meg løs fordi fokuset er på hva alle syns om meg. Særlig i situasjoner med barna, for da blir det så mye å følge med på, og jeg blir stressa og rar. 

Anonymkode: 9dc26...1fa

[AnonymBruker]

Hørtes veldig kjent ut. Hvor bor du?

Anonymkode: 81706...5c0

[AnonymBruker]

Kjenner du Ingen pensjonist,ufør eller arbeidsledig da? Finns mange som også er ensomme. 

Anonymkode: 02e6e...709

[AnonymBruker]

Kjedelig å høre at du har det slik! Jeg er straks ferdig i min permisjon og har ikke hatt noen termingruppe å være med. Bor også i distriktet så det er ikke noe særlig tilbud her heller 😂 Holder meg opptatt med dagligdagse sysler, og dagene går nå unna til lek, amming og soving. Hvordan er nettverket ditt utenom? Kan du ikke treffe folk på ettermiddagene/helgene? Vet at ettermiddagene ofte er travle og går unna for folk flest, men invitere noen på en vanlig hverdagsmiddag?

Ang spørsmålet ditt om å håndtere de vonde følelsene, så tenker jeg at det er lov å kjenne på de, men så må man prøve å legge de bort. Jeg har mange ganger kjent på de følelsene, og det kjennes ekstra ille ut når man føler man blir «valgt bort». For meg har det vært viktig å like meg selv og gjøre det jeg selv setter pris på og får meg til å føle meg vel. Det gjorde jeg før jeg fikk barn, og kanskje ekstra etter jeg fikk barn.

Anonymkode: c72db...c3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjenner du Ingen pensjonist,ufør eller arbeidsledig da? Finns mange som også er ensomme. 

Anonymkode: 02e6e...709

Jeg skjønner da at det fins mange som er ensomme. Det er ingen konkurranse, akkurat.

Jeg kjenner en som er ufør, ja, men på grunn av personens helse, er det vanskelig å møtes. Kjenner også pensjonister, men det er familiemedlemmer, og det erikke det samme som å treffe noen omtrent på egen alder og i samme situasjon. Noen arbeidsledige kjenner jeg ikke, men jeg tror heller ikke det er så givende for en arbeidsledig å treffe ei deppa mor med en baby. 

Hvis jeg hadde kjent mange folk som er hjemme på dagtid, så hadde jeg vel ikke skrevet denne tråden. 

Anonymkode: 9dc26...1fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Kjedelig å høre at du har det slik! Jeg er straks ferdig i min permisjon og har ikke hatt noen termingruppe å være med. Bor også i distriktet så det er ikke noe særlig tilbud her heller 😂 Holder meg opptatt med dagligdagse sysler, og dagene går nå unna til lek, amming og soving. Hvordan er nettverket ditt utenom? Kan du ikke treffe folk på ettermiddagene/helgene? Vet at ettermiddagene ofte er travle og går unna for folk flest, men invitere noen på en vanlig hverdagsmiddag?

Ang spørsmålet ditt om å håndtere de vonde følelsene, så tenker jeg at det er lov å kjenne på de, men så må man prøve å legge de bort. Jeg har mange ganger kjent på de følelsene, og det kjennes ekstra ille ut når man føler man blir «valgt bort». For meg har det vært viktig å like meg selv og gjøre det jeg selv setter pris på og får meg til å føle meg vel. Det gjorde jeg før jeg fikk barn, og kanskje ekstra etter jeg fikk barn.

Anonymkode: c72db...c3b

Om ettermiddagen kommer eldstegutten og samboer hjem. Da må jeg nesten prioritere dem. Andre venner har jo også familie, så hverdagene deres er travle. Og jeg kjenner nok på at jeg kanskje ikke har mange nok venner generelt. Men de er ikke dumme, forslagene dine. Takk! Og det med å like seg selv og gjøre ting man aelv setter pris på, fikk meg til å tenke. Hva er det jeg liker. Jeg er så fokusert åå andre (ikke fordi jeg er så selvoppofrende, men så opptatt av å bli likt) at jeg ikke vet hva jeg selv liker lenger. Kanskje veien ut av dette er å finne ut av det? Tusen takk igjen. Du fikk meg til å tenke.

 

Anonymkode: 9dc26...1fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hørtes veldig kjent ut. Hvor bor du?

Anonymkode: 81706...5c0

Så kjipt at du kjenner deg igjen. Bor i Trøndelag. 

Anonymkode: 9dc26...1fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Om ettermiddagen kommer eldstegutten og samboer hjem. Da må jeg nesten prioritere dem. Andre venner har jo også familie, så hverdagene deres er travle. Og jeg kjenner nok på at jeg kanskje ikke har mange nok venner generelt. Men de er ikke dumme, forslagene dine. Takk! Og det med å like seg selv og gjøre ting man aelv setter pris på, fikk meg til å tenke. Hva er det jeg liker. Jeg er så fokusert åå andre (ikke fordi jeg er så selvoppofrende, men så opptatt av å bli likt) at jeg ikke vet hva jeg selv liker lenger. Kanskje veien ut av dette er å finne ut av det? Tusen takk igjen. Du fikk meg til å tenke.

 

Anonymkode: 9dc26...1fa

Jaa, veldig forståelig! Altså, jeg skjønner at man er i tidsklemma, og at andre med familier også har det samme. Samtidig så tenker jeg at man ikke mååå sitte på hver sin tue. De fleste gjør vel ca det samme på ettermiddagene: middag, ut og leke/tegne/male, kveldsmat, natta. Vi har invitert venner med barn på pannekakekveldsmat, eller grilling i lavvo etter jobb/barnehage (grillpølser til middag er jo ikke feil en gang i blant 🤭). Om man har en familie eller to man gjør dette med slik at man rullerer så er det jo deilig å slippe å stå for middagen en annen gang 😄 Det er et deilig avbrekk i hverdagen. 
 

Håper du finner ut hva du selv liker ☺️

Anonymkode: c72db...c3b

[AnonymBruker]

Mor, tante, bestemor, søster?

Anonymkode: d7dcb...dec

[AnonymBruker]

Leit å lese. Kan gi perspektiv fra en av de som virker til å ha nok med sitt.

Er ikke det at det er absolutt utenkelig å få nye venner, men med mindre man klaffer på alle plan og det er gnistrende kjemi så har jeg allerede et etablert nettverk som jeg bruker dager jeg har tid og overskudd på å henge sammen med. 

Utenom dette så må jeg prioritere tid på meg selv og familie. Hvis noen i tillegg virker stille/avvisende på steder som gravidtreff og lignende så er interessen min for å bli kjent ikke-eksisterende. Deltok også på gravidtreff ett par ganger men fikk samme følelse som deg, at det bare var hyggelig der og da, men at ingen egentlig kom til å ta initiativ til å bli kjent og danne en vennegruppe. Da syns jeg det var bortkastet å bruke to timer på dette og går heller tilbake til mitt vanlige liv med egne etablerte rutiner og venner.

Får vondt av å lese tråder som dette da det virker som det er ekstremt vanskelig å få seg nye venner i voksen alder hvis man ikke har gamle venner fra tidligere. Og der verste er at det mest sannsynlig ikke er vondt ment fra andre heller, bare at man ikke har tid til "noe som ikke fører noe sted" uansett, som de fleste nye bekjentskaper gjør - de bare fader ut. Så er enklest å bare forholde seg til sitt eget nettverk, det er jo faktisk mer enn nok egentlig. 

Anonymkode: 1427a...fbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mor, tante, bestemor, søster?

Anonymkode: d7dcb...dec

Bestemora mi bor langt unna. Mora mi jobber, har ingen tanter i nærheten og søstera mi jobber og har plutselig ikke tid til øvrig familie ellers, dessverre. Dette dreier seg om dagtid. 😊 men er selvfølgelig mye med mor og dvigers ellers. De er en ressurs og fine å være sammen med. 😊

 

Anonymkode: 9dc26...1fa

[AnonymBruker]

Er dett en åpen barnehage i nærheten? Det har vi her og der er det unger fra 2-3 uker og opp til flere år 😊 Veldig trivelig 

Anonymkode: 2f010...893

[AnonymBruker]

Bor i distriktet og min barselgruppe er heller ikke veldig aktiv. Det er lite aktiviteter her, men babysang er en av de få tingene som arrangeres og det er veldig koselig. Har dere noe sånt? 😊 Babysvømming kan kanskje også være aktuelt om du bor nært en svømmehall.

Anonymkode: 59faf...6f6

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som har vært på gravidtreff selv men formen ble rett og slett for dårlig til å følge opp på flere treff. Derav ingen initiativ fra min side. Synes mange var veldig hyggelige og kunne godt tenkt meg flere møter. Men så kommer fødsel og det er ikke alle som er "oppe og går" et par uker etter fødsel. Det tar tid å komme inn i nye rutiner,bli kjent med baby og kanskje takle flere ting på en gang samt bare komme seg etter fødselen. 

Er selv ikke super utadvent så er ikke den som vanligvis haler i gang treff med folk jeg har møtt en gang eller aldri møtt. Har stilt opp på barseltreff men vi var veldig få. Men igjen jeg tenker det er mange grunner at man ikke kan der og da. Tror det er lettere for folk å si ja til ting om det ligger litt frem i tid, feks 1-2 uker. I stedet for i morgen eller om et par dager. Jeg er i alle fall sånn.

Jeg ville ikke gitt opp om jeg var deg, kanskje noen bare ikke har vært klare for treff? Tror neppe noe er galt med deg men mange er bare opptatt med seg selv og sitt og har nok med å komme deg gjennom hverdagen eller rett og slett har stor nok sosial krets fra før av. 

Anonymkode: 724ac...e03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er dett en åpen barnehage i nærheten? Det har vi her og der er det unger fra 2-3 uker og opp til flere år 😊 Veldig trivelig 

Anonymkode: 2f010...893

Ja, det har jeg brukt før med forrige barn, og kommer nok til å bruke det over sommeren. 😊 Dessverre stenger de om sommeren, for de følger skoleruta. Men skal absolutt gjøre det til høsten. Har glemt at det fins! Takk for tips.

Anonymkode: 9dc26...1fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er en av de som har vært på gravidtreff selv men formen ble rett og slett for dårlig til å følge opp på flere treff. Derav ingen initiativ fra min side. Synes mange var veldig hyggelige og kunne godt tenkt meg flere møter. Men så kommer fødsel og det er ikke alle som er "oppe og går" et par uker etter fødsel. Det tar tid å komme inn i nye rutiner,bli kjent med baby og kanskje takle flere ting på en gang samt bare komme seg etter fødselen. 

Er selv ikke super utadvent så er ikke den som vanligvis haler i gang treff med folk jeg har møtt en gang eller aldri møtt. Har stilt opp på barseltreff men vi var veldig få. Men igjen jeg tenker det er mange grunner at man ikke kan der og da. Tror det er lettere for folk å si ja til ting om det ligger litt frem i tid, feks 1-2 uker. I stedet for i morgen eller om et par dager. Jeg er i alle fall sånn.

Jeg ville ikke gitt opp om jeg var deg, kanskje noen bare ikke har vært klare for treff? Tror neppe noe er galt med deg men mange er bare opptatt med seg selv og sitt og har nok med å komme deg gjennom hverdagen eller rett og slett har stor nok sosial krets fra før av. 

Anonymkode: 724ac...e03

Det er 4 måneder siden fødsel, så tviler på at det er helsa som holder folk fra å møtes. Men du har rett i at det er en stor forandring å bli mor. Noen har kanskje mange søvnløse netter ennå, og har nok med å få børstet håret.

 I tillegg er det jo ikke alle som har det samme sosiale behovet som jeg har. Kanskje de storkoser seg hjemme i bobla med baby, og det unner jeg dem! Mens jeg er så desperat på kontakt når familien kommer hjem at treåringen sier "hysj, mamma" 😄 

Jeg tror faktisk ikke jeg orker å ta initiativ enda en gang. Det koster meg faktisk mye mot på grunn av en del vonde erfaringer med mobbing i barndommen. I tillegg har jeg en fødselsdepresjon som har kommet snikende, og den hjelper heller ikke på lysten til å oppsøke avvisning (vet det ikke nødvendigvis er det, men jeg har lett for å føle det) Kommer heller til å oppsøke tilbud som andre har nevnt her, som åpen batnehage, når det åpner igjen over sommeren. Da tar jeg ansvar for meg selv i stedet for å sture og synes synd på meg selv. Så jeg laget ikke denne tråden for å klage på andre, altså. 

 

Anonymkode: 9dc26...1fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bor i distriktet og min barselgruppe er heller ikke veldig aktiv. Det er lite aktiviteter her, men babysang er en av de få tingene som arrangeres og det er veldig koselig. Har dere noe sånt? 😊 Babysvømming kan kanskje også være aktuelt om du bor nært en svømmehall.

Anonymkode: 59faf...6f6

Babysang har jeg ikke vært på før, for jeg synger så dårlig. Kanskje jeg sksl prøve! 

Babysvømming er ikke aktuelt på grunn av min hud, men trener på et senter for kvinner der de har treningstimer for mor og barn, og det har vært hyggelig.

Det er ikke slik at jeg mååå bli bestevenn med andre. Jeg trenger bare å snakke litt med andre voksne i løpet av uka. Så kanskje det ligger litt på meg også, at jeg må bli litt mer aktiv. 

Anonymkode: 9dc26...1fa

[AnonymBruker]

Må forresten berømme alle de saklige og fine svarene her. Mange gode tips og noen som kjenner seg igjen. Trodde ikke at jeg skulle føle meg bedre av å skrive innlegg på kvinneguiden, men kanskje jeg gjør det? Litt i alle fall. 😊

Anonymkode: 9dc26...1fa