Er jeg egoistisk?

[Gjest Gjest]

Javisst, men gjelder det bare de "voksne" i hjemmet? Eller har ikke også barna krav på et trygt hjem?

←

Er ikke nettopp barnas trygghet en del av poenget her da? En ganske vesentlig del synes jeg. Dersom jeg hadde tre barn og det ene av barna var til potensiell fare for de andre, da håper jeg at jeg hadde vært oppegående nok til å sørge for tiltak som gjorde at jeg sikret de øvrige barnas trygghet.

[Gjest Gjest]

Javisst, men gjelder det bare de "voksne" i hjemmet? Eller har ikke også barna krav på et trygt hjem?

←

Er ikke nettopp barnas trygghet en del av poenget her da? En ganske vesentlig del synes jeg. Dersom jeg hadde tre barn og det ene av barna var til potensiell fare for de andre, da håper jeg at jeg hadde vært oppegående nok til å sørge for tiltak som gjorde at jeg sikret de øvrige barnas trygghet.

Eldstemann er tross alt snart 18. Mange flytter faktisk hjemmefra når de er 16.

[:-) anna]

Jeg synes ikke det der du som er egoistisk.

Jeg synes mannen din er det.

Om situasjonen er som den er så bør han kanskje ikke reise så langt unna på grunn av jobb.

Heller det enn at en ung gutt skal bli bortvist fra hjemmet sitt.

Om et par tre år er gutten så gammel at han antageligvis bor for seg selv. Kanskje kan mannen din utsette karriæreplanene til da?

Har man barn så setter man deres vel ført av alt uansett.

[Gjest allium]

Jeg synes ikke det der du som er egoistisk.

Jeg synes mannen din er det.

Om situasjonen er som den er så bør han kanskje ikke reise så langt unna på grunn av jobb.

Heller det enn at en ung gutt skal bli bortvist fra hjemmet sitt.

Om et par tre år er gutten så gammel at han antageligvis bor for seg selv. Kanskje kan mannen din utsette karriæreplanene til da?

Har man barn så setter man deres vel ført av alt uansett.

←

Enig.

Her har vi nok en diskusjon som viser at vi kvinner er flinke til å legge skyld på oss selv og på hverandre.

Barnets far er vel den nærmeste til å ivareta barnets behov her.

[Gjest Louisa]

Slik jeg ser det er det din samboers ansvar å fortsette hovedansvaret for sin sønn. Jeg synes det er veldig lettvint for ham å bare stikke av og etterlate deg med ansvaret for hans ustyrlige ADHD-sønn. Han er vel lykkelig for at det er så lett å be deg?

Jeg ville ikke ha gått med på det!

[Gjest Gjesta]

Jeg synes ikke det der du som er egoistisk.

Jeg synes mannen din er det.

Om situasjonen er som den er så bør han kanskje ikke reise så langt unna på grunn av jobb.

Heller det enn at en ung gutt skal bli bortvist fra hjemmet sitt.

Om et par tre år er gutten så gammel at han antageligvis bor for seg selv. Kanskje kan mannen din utsette karriæreplanene til da?

Har man barn så setter man deres vel ført av alt uansett.

←

Enig.

Her har vi nok en diskusjon som viser at vi kvinner er flinke til å legge skyld på oss selv og på hverandre.

Barnets far er vel den nærmeste til å ivareta barnets behov her.

←

Jeg er veldig enig med disse to innleggene.

[Kosejenta]

Hvorfor er det så galt og være egoistisk. Gutten er så gammel at han må kunne bo hos moren når faren er borte. Det er da ikke ditt ansvar og oppdra en annens voksne sønn?

←

Helt enig!! HAn er ikke ditt ansvar. Faren burde absolut tenke igjennom dette i forhold til å ta jbben. Hva er viktigst? Familien eller jobb???

Skjønner deg godt!!

[Gjest Gjest]

Jeg er veldig enig i de som sier at far er egoistisk her. Skjønner ikke at han engang tenker på å overlate gutten til moren når hun tydeligvis ikke er noen god omsorgsperson for ham.

Jeg hadde aldri hatt samvittighet til å gjøre noe slikt mot mitt barn.

Vi kan ikke velge barna barna våre. Noen har barn som ikke klarer seg selv selvom de er myndig aldri så mye. Da må vi faktisk stille opp. De slutter ikke å være barna våre selvom de blir 18.

[Lemming]

Jeg skjønner deg veldig godt. For det første er det ikke ditt ansvar å ta vare på mannen din sin sønn. Men samtidig er det liksom for galt å bortvise stesønnen din fra hjemmet sitt. Jeg tror også jeg ville bedt mannen din utsette karriæren noen år, selv om dette er drømmejobben. Barna må jo komme først, ikke sant? Eller er det kanskje mulig for deg også å flytte?

Det er litt skummelt med så store gutter med adhd. Adhd'ere er impulsive og mangler ofte evnen til å se konsekvensene av handlingene sine. Så i en eventuell krangel kan de gjøre alvorlige ting uten å innse at det faktisk truer liv og helse...

En annen ting jeg ville påpeke uten at det har spesielt mye med det opprinnelige emnet å gjøre... Det er mye snakk om medisiner her... Ikke glem at medisiner alene svært sjelden vil "kurere" en adhd pasient. Medisiner bør først og fremst brukes som supplement til annen behandling.

Lykke til, og håper dere finner en løsning som fungerer for alle parter!

Endret 19. mars 2006 av lemming

[Gjest Qlio]

Jeg har en stebror med MBD (ikke like krevende som ADHD).

Han er nå over 20 år, og har flyttet i "omsorgsbolig".

Han fikk Ritalin under en periode da han gikk på skolen, han var en av de med god effekt.

Men ikke pokker om jeg hadde latt han være alene med mine barn da han var 17 år og stinn av hormoner i tillegg til alt sykdommen bringer med seg? Han fløy opp i sinne, oppførte seg skremmende, tenkte ikke lenger enn NÅ og hadde ikke respekt for noen.

I huset som beskrives her er det 3 barn... jeg forstår mammaen her.