Samvær i julen.

[moniq]

I overgangen da min datter begynte å være sammen med sin far så var det noen problemer med bytting av helger, leggetid osv. Jeg tok kontakt med folk jeg kjenner som jobber med disse problemstillingene og fikk faktisk beskjed om at jeg måtte bare godta hans krav hvis det var det som skulle til for at de hadde samvær.

Kan ikke si at jeg er enig i holdningen, men jeg har strukket meg langt og kun sagt nei til ting som var helt urimelige. Bl. a at han ville hun skulle reise kollektivt alene i et annet land (da var hun under 10 år).

Som jeg sa i et tidligere innlegg, min datter har selv valgt hvor hun ville feire jul i år, men det har vært avtalt en god stund. Du bør nok spørre din datter hva hun har lyst til og så får dere prøve å finne en løsning.

[Cassandra]

Aldri i livet er jeg enig i at det er greit å spørre fem år gamle barn om hvor de vil være i julen!! Himmel og hav, hvilke forventninger stilles til så små barn da???? Å be barna velge mellom foreldrene er uhørt, synes jeg! Foreldre må være såpass voksne at de kan ordne opp seg i mellom, til barnets beste!!

Ellers synes jeg det er SNERVERSYNT å kalle innlegger her egoistisk fordi hun ønsker samvær med datteren sin i nytt hus osv. Hva i alle dager gjør henne mer egoistisk enn barnets far som ikke har hatt interesse av å ha henne tidligere????

Ja, det er egoistisk dersom en av foreldrene konsekvent nekter den andre samvær med barna. Det er egoistisk ovenfor BARNA. Men å kalle det egoisme i dette tilfellet synes jeg blir helt sprøtt.

Jeg håper dere finner en ordning kjapt og greit, og at datteren deres får en god jul uansett hvor hun feirer den, som JEG mener hun bør feire hos mor under de rådende omstendigheter.

[Ani]

Mekling ser ut til å være den beste løsningen her, ja. Da får dere en objektiv tredjeperson til å hjelpe dere med å avgjøre hva som er best for BARNET, alt tatt i betraktning, ikke dere. Som forøvrig sikkert er akkurat like egoistiske når det gjelder akkurat denne jula... Men vær klar over at faren ikke har NOEN SOM HELST plikt til å møte til mekling. Synd, men dessverre sant. Og selv om det skulle bli laget en samværsordning fri for hans "meninger", så har du INGEN sanksjonsmuligheter overfor ham om han ikke følger den heller. En bitter sannhet å svelge når man som alenemor sitter med hele ansvaret alene...

(Huff, dette skulle man kanskje gå stille i dørene med, ettersom det kan bli lest av noen som burde forblitt uvitende...... :-? )

[Gjest Anonymous]

Trekk lodd.

Gjest

[gla]

Spør hva dattern deres vil,- når begge foreldrene er til stede. Pass på at ingen av dere prøver å overtale henne på forhånd.

Det viktigste er jo at hun har det bra. Eller?

[Gjest Anonymous]

Takker så mye for alle innspill. Godt å se at der er flere som tenker som meg!

Når det gjelder det å spørre lille frøkna hva hun vil. så tenkte jeg mye på det i går. Vet at dersom jeg spurte henne om hvor hun ville være, ville jeg få klart svar at hun ville være hos mamma. Derfor kommer jeg ikke til å spørre henne. Dessuten synes jeg ikke det er riktig at hun skal ta den avgjørelsen.

mammaen til lillefrøkna.

[Gjest Qlio]

Om du ikke vil spørre din datter synes jeg at mekling høres greit ut (uansett greit og ha en avtale, er det ikke???). Da vet alle parter hva de skal forholde seg til, og slike spørsmål er totalt unødvendige i fremtiden. Send avtalen inn til Fylkesmannen slik at avtalen blir juridisk bindende.

For barnets del håper jeg at dere klarer og bli enige.

[Fakse]

Synes det viktigeste i denne saken er å tenke på hva som er best for barnet. Dersom hun blir hos sin mor denne jula blir hun altså alene med far og hans samboer neste jul. Kanskje ikke så koselig som en julefeiring med flere barn? En løsning er selvfølgelig at mor har jenta to år på rad, men da er jenta sju år (forsto det slik at hun er fem nå?) første gang hun ikke skal feire jul med mor slik hun er vant med. Dette vil være en mye tøffere opplevelse for en sjuåring enn for en femåring, siden sjuåringen har et mye sterkere minne om hva som er "vanlig" i jula.

Selvsagt er det urimelig av far å "kreve" noe som heldst, spesiellt siden han ikke har vært interessert før... Likevel ser det ut til at det beste og hyggeligste for barnet i det lange løp vil være å feire denne jula hos sin far. Så får heller mor bite i seg tanker om at "han får det alltid som han vil", for det er tross alt ganske underordnet i forhold til barnets beste.

[Gjest Qlio]

*klapper for Ragnhild*

Du har veldig rett i det med vaner,

selv er jeg også skilsmissebarn og jul for meg var sammen med mormor og morfar. FORDI jeg aldri hadde opplevd noe annet enn jul hos mormor og morfar, ikke fordi jeg ikke elsket pappa like mye. Det ble liksom ikke jul hos pappa på samme måte som jeg var vane med, og jeg valgte dette bort (noe jeg angrer på i dag).

Jeg var 8 år første gang jeg fikk velge.

Håper fortsatt at dere får til en løsning som er til det beste for barnet!

Lykke til!

[Gjest c75]

Hvorfor ikke oppfylle hans ønske men da si at dette er ordningen har har å forholde seg til heretter?Jeg kan forstå at han vil samordne samværet i jula slik at han og hans nye samboer kan planlegge for seg selv til neste år uten "frøkna" eller hans "nye" barn.Julaften kan være en hektisk dag dersom man tillhører den nye "normal" familien med dine-mine og våre barn.

[Gjest Mzfire]

Ut i fra innlegget jeg har lest er jeg sikker på at hun tenker på sin datters beste. Slik jeg forstår det sitter hun med hoved-ansvaret for barnet.

Jeg finner det merkelig at barnefaren først nå tar iniativ til å ha dattern sin hos seg. Jeg lurer da på hvor lyst han da har til å se dattern sin. Er det bare pga de andre barna? Så de får noen å leke med, eller skal han leke pliktoppfyllende far? Ikke vet jeg, men personlig kan jeg ikke unnskylde ham som far, for hvorfor det aldri har passet å ha den lille frøkna i julen før. Nå prøver jeg å sette meg i situasjonen til den lille frøkna.

På den annen siden har vi ikke fått vite hva den lille frøkna selv ønsker.Hva hun ønsker er det som skal bety mest.. Ble veldig provosert av alt Martin skrev.

[siina]

Jeg synes Ragnhild har veldig, veldig rett jeg! Når jenta skal feire første jul hos far, hvorfor ikke la henne gjøre det denne jula, når hun har andre barn å leke med? Muligheten for to juler på rad er nevnt, men det er noe i det noen sa om vaner og alder. Noen antydet muligheten for at mor tenkte mer på sitt ønske om å ha barnet hos seg i julen enn på jenta sine følelser. Er det noe i dette tro...? Jeg bare spør, siden jeg ikke vet hvordan situasjonen er.

(Dessuten tenker jeg litt på at far selv ikke har anledning til å uttale seg om hvor uinteressert han er og om samarbeidet foreldrene imellom. Ofte er begge parter ansvarlige for at samarbeidet ikke går knirkefritt.)

En annen ting er at dere kanskje har snakket mye om hva dere skulle gjøre hjemme i jula, og at hun kanskje gleder seg til det. Da må det selvsagt tas hensyn til, for eksempel ved at noen spør henne hvor hun vil være. Da mener jeg IKKE mor eller far, men noen som ikke har noe med julefeiringen å gjøre. Hva med å ta en prat med en favoritt-tanten i barnehagen, og spørre om hun får til å ta en "tilfeldig" prat med jenta en dag?

Men uansett, denne tråden er jo egentlig gammel, så spørsmålet om julefeiringen er sikkert avklart for lenge siden. Får vi høre hvordan det gikk? Håper julefeirngen blir fin, med eller uten liten frøken! :D

-siina-

[Lindis]

Helt uenig med Martin!

Når far har hatt sjansen hvert år, men ikke vært interessert, kan han ikke bare komme og kreve når han finner det for godt og du allerede har lagt planer for deg og dine.

Det er han som er egoistisk, ikke du.

Her har vi en veldig grei ordning, som fungerer bra for alle parter.

Vi har annenhver jul, men på den måten at den som ikke skal ha barnet julekvelden har barnet lillejulaften, natten over og frem til klokken 16 på julaften.

Dermed får vi alle feire litt jul med barna hvert år, og det er veldig koselig.

Egentlig skal den som ikke har barnet julekvelden, ha barnet på nyttårsaften, men jeg har hatt sønnen min hver nyttårsaften, da pappa ikke har hatt noe i mot det. Skål!