Gå til innhold

Samvær i julen.


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous

Noen som kan gi meg noen synspunkter på dette:

Lille frøkna på snart fem år har hatt jevnlig samvær med sin far siden hun var 1 år. Hun er der annenhver helg og to uker om sommeren. Samværet går stortsett veldig greit, og han har alltid fått det slik han ønsker det. Vi har ikke hatt noen faste avtaler i jule og nyttårshelgen. Han har enda ikke hatt henne disse dagene, ikke fordi han ikke hat fått lov, men det har aldri passet for han,enten er det det ene eller så er det det andre!! Nå har han kommet frem til at det er hans tur til å ha frøkna i julen, nyttårshelgen var han opptatt. I år passer det veldig greit for han, han har fått seg samboer, og "tre" barn. Disse skal feire jul sammen med han og da fant han ut at frøkna og skulle! (neste år har de da "fri")

Nå har det seg slik at i år skal vi, jeg, min mann og frøkna, feire jul hjemme!!! Vi har flyttet inn i nytt hus og har gledet oss veldig til å få våre egne tradisjoner. Mormor og tante skal og feire sammen med oss. Dette formidlet jeg videre til frøknas pappa, og sa at siden vi ikke tidligere har hatt "system" i jula så ville jeg at frøkna var hjemme i år, og at hun var hos han til neste år. men den gang ei!!! Det passet ikke!!!! Så her står vi.....er både fustrert og forbannet, :evil: Hvorfor er det alltid jeg som skal gi etter??? Skal han alltid få det slik han vil???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det rettferdige for alle parter er at man feirer annethvert år.

Eventuelt at en har jul og den andre har nyttår.

Men når det ikke har passet for eksen din å ha jenta i jula tidligere, så er det litt drøyt at han nå skal bestemme alt fordi det plutselig passer i år.

Har du lagt planer for jula i år, så synes jeg du skal holde på ditt og gjennomføre det, så får han heller ha jenta neste år. Holdningen han har om å ha "fri" viser jo bare at han er umoden. :roll:

Uansett så må man jo begge parter gi litt når det gjelder samvær, men jeg synes ikke det er riktig at ene parten plutselig skal dukke opp med sine ønsker og kreve at de skal gjennomføres når planer allerede er lagt og han ikke har vist interesse tidligere...

Det var bare mine synspunkter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annenhver jul-og nyttårshelg er jo vanlig. Kommer du ikke frem til noen løsning på "problemet" syns jeg du skal si at du bestiller mekling for å få til en ny samværsplan og at han må vente til meklingen er over før det blir bestemt hvor barnet skal være i julen. Men i utgangspunktet syns jeg du skal stå på ditt å la barnet være hjemme hos deg i julen.

Men siden han nå har fått ny samboer så kunne man prøve å komme frem til en løsning med alle partene. Kanskje kjekkere for barnet deres å være sammen med far, ny samboer og hennes barn på julaften fremfor å måtte være der alene neste år.

Kanskje ikke den løsningen går i år, men dette kan dere jo snakke mer om på en mekling.

Jeg hadde bestilt det med en gang. :)

Håper alt ordner seg for dere og la barnet være hjemme i år.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I barneloven heter det at i minimumssamværet skal samværspersonen ha barnet enten jul eller påske.

Ditt barns far har ikke hatt barnet noen jul gjennom hele livet henes. Derfor er det fullstendig korrekt og riktig at han omsider får ha henne - og at dette fra nå settes i system.

Det er dypt egoistisk av deg å ikke innse det. Du setter dine egne behov foran barnets behov for kontakt med far også i høytidene. Han er, slik jeg forstår, fullt ut i stand til å lage en god jul for henne.

Da må du tre til side og ikke være slik alt for mange mødre i dette landet mener - nemlig at de vet barnets beste og skal bestemme alt ang barnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I barneloven heter det at i minimumssamværet skal samværspersonen ha barnet enten jul eller påske.  

Ditt barns far har ikke hatt barnet noen jul gjennom hele livet henes. Derfor er det fullstendig korrekt og riktig at han omsider får ha henne - og at dette fra nå settes i system.

Det er dypt egoistisk av deg å ikke innse det. Du setter dine egne behov foran barnets behov for kontakt med far også i høytidene. Han er, slik jeg forstår, fullt ut i stand til å lage en god jul for henne.

Da må du tre til side og ikke være slik alt for mange mødre i dette landet mener - nemlig at de vet barnets beste og skal bestemme alt ang barnet.

Jeg er enig med Martin, men så lenge det tydeligvis her ikke har vært noe fast samværsmønster i forbindelse med høytider bør foreldrene gå til mekling for å få til en ordentlig ordning dersom de ikke kan ble enige seg i mellom. Reglene er jo veldig klare, men dette har tydligvis ikke vært så interressant for far tidligere.

Og som jeg skriver over er det vel kanskje best for barnet å få feire jul sammen med sin fars nye familie enn å måtte feire alene der neste år, men jeg er sikker på at det finnes en løsning på dette som begge kan leve med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt uenig med de to over!

Så lenge en far ikke har giddet før, har han ingen rett til å kreve, kreve, kreve. Når skal menn skjønne at alle ikke står på pinne for de?

Få deg time til mekling, stå på kravet om samvær denne jul og han neste.

Mannfolk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Starfish: Les hva jeg skriver i mine to innlegg over.

Annenhver jul-og nyttårshelg er jo vanlig. Kommer du ikke frem til noen løsning på "problemet" syns jeg du skal si at du bestiller mekling for å få til en ny samværsplan og at han må vente til meklingen er over før det blir bestemt hvor barnet skal være i julen. Men i utgangspunktet syns jeg du skal stå på ditt å la barnet være hjemme hos deg i julen.

Jeg er enig med Martin, men så lenge det tydeligvis her ikke har vært noe fast samværsmønster i forbindelse med høytider bør foreldrene gå til mekling for å få til en ordentlig ordning dersom de ikke kan ble enige seg i mellom. Reglene er jo veldig klare, men dette har tydligvis ikke vært så interressant for far tidligere.

Dette er noe av det jeg skriver over. Jeg sier ikke at far har rett, men at regelverket er klart på dette. Og mekling er et must her.

Og jeg er litt uklar når jeg sier at jeg er enig med Martin. Jeg er enig med Martin i regelverket om annenhver gang i høytidene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

hei,

jeg synes det er flott at far endelig vil ha samværet inn i system, men jeg synes også at da får han hoppe over denne julen og så vente til neste gang de har alle barna - altså at da får du henne to juler på rad nå.

Jeg ønsket å bytte med min ex og da får han barna nå to juler på rad - og dette er helt riktig fordi det var jeg som ønsket å bytte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Takker så mye for deres synspunkter!

Svaret fra Martin provoserer meg litt!! Vet at far til lillefrøkna ville få en flott jul hos sin far, det er ikke det det handler om. Ikke er jeg egoistisk heller!!!

Det at han ikke har hatt lillle frøkna i julen før, er helt og holdent hans eget valg. Det har nemlig aldri passet før!!! Likedan med nyttårsaftner. I år passet det heller ikke på nyttårsaften. Og så plutselig, uten og diskutere det en gang, hadde han bestemt at i år skulle frøkna være hos han på julaften. Føler meg litt overkjørt, for han har alltid fått det slik han ønsker, en ten det er ferier, bytting av helger osv. jeg har vært, og fremdeles er svært feksibel. Men hvorfor er det alltid jeg som må vike????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Brunhilde

Kjære gjest - det er alltid du som må vike, hvis ikke blir du oppfattet som en av de mødrene Martin så sterkt fordømmer!!!!

Jeg syns ikke du skal vike i dette tilfellet! Jeg går ut i fra at planleggging av jul i eget hus har pågått en stund, og at den "lille frøkna" di har tatt del i dette. Hun gleder seg sikkert til første jul i eget hus hun også, og slike ting er stort for små mennesker!

Jeg kan i og for seg forstå at faren øsnker å ha henne sammen med den nye samboerens barn, men sånn blir det bare ikke denne julen!

Ellers syns jeg du skal ta forslagene om mekling alvorlig - så slipper du kanskje slike ubehagelige situasjoner senere. Det er vel mulig å få hjelp til å få en avtale ned på papir da, så er ingen av dere, og allerminst den "lille frøkna" , o tvil om hva dere har å forholde dere til.

LYKKE TIL - og du, ikke glem å fortelle oss hvordan det går!

:blunke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Mekling har jeg tenkt på flere ganger. Spesielt etter hans da lille frøkna var liten og jeg fikk høre følgende uttale: "Jeg har RETT men ikke PLIKT til å ha samvær!!!!!!" Da lille frøkna var mindre, foreslo jeg at vi skrev en samværsavtale, dette ønsket ikke pappaen. Og det var nettopp diskusjoner som denne at jeg hadde håpt at vi kunne unngått! Han har kun samvær annenhver helg, etter eget ønske, og to uker om sommeren. Jeg vet at hun har det helt topp når hun er hos han og hun er og veldig begeistret for hans nye samboer, noe som jeg synes er veldig bra!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er litt på tynn is syns jeg. :)

Når det gjelder samvær står det i Barneloven at barn har RETT til samvær med begge foreldre. Så han må faktisk ha samvær med barnet hvis det ikke er spesielle forhold som gjør at den andre parten ikke skal ha samværsrett.

Så dersom du innkaller til mekling kan han ikke nekte og han må være med på å skrive en samværsavtale. Møter han ikke til mekling etter 2-3?? innkallelser må han godta den samværsavtalen du skriver sammen med mekler på evt. et Familievernkontor.

Men kanskje han er mer motivert for mekling nå siden han har fått samboer med barn.

Foreslå det en gang til du og ikke si at "vi kanskje kunne", men at "vi skal på mekling". "Jeg har bestilt time, du vil få innkalling".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Først til deg "tvillingmamma". Et snev av kunnskap bør du ha før du slenger ut påstander. Han må aldeles ikke akseptere noen samværsavtale om han ikke møter fram til megling. Hvor i alle verden har du det fra? Det finnes to tvangsinstanser ang samvær og omfanget av det, nemlig fylkesmannen og rettsappartet.

AT det så er totalt hinsides at han ikke møter fram, er så en helt annen sak. Da viser han jo at han ikke er interessert i å få til en ordentlig avtale.

Så "gjest" ble provosert. Ja, mødre som er vant til å bestemme i ett og alt blir gjerne det når far står på for en selvsagt rett, nemlig samvær med sitt barn. Når du samtidig innrømmer at jenta får en flott jul hos han, avdekker det jeg fikk mistanke om etter å ha lest hovedinlegget: Motivasjonen for å nekte far julesamvær er din egen egoisme - at DU vil være sammen med barnet i jula.

Med andre ord: Du setter dine egne behov foran barnets. DET er tragisk, det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg forstår at du ikke ser frem til å feire jul uten datteren din, men ser vi det fra farens side så kan jeg forstå at han kan tenke seg å feire sammen med henne og de andre barna. I den situasjonen med mine og dine barn så er det jo vanlig å ha alle barna samtidig, det er vel like mye for barnas skyld.

Du skriver ikke noe om hvor gammel datteren din er, hva hun synes om situasjonen og når faren kom med ønske om å ha henne i julen. Det er momenter som påvirker løsningen av prøblemet.

Min datter har ikke hatt jevn kontakt med sin far gjennom oppveksten, først da hun var en 8-9 år begynte hun å være hos ham. Nå er hun 11 og har selv ønsket å dra til ham i julen og jeg kunne ikke nekte henne det, selv om jeg absolutt ikke ser frem til en jul uten barn. Når han først har begynt å ta del i hennes liv så ser jeg det som naturlig at hun drar dit i julen.

Jeg sier ikke at du må gå med på det, men det kan jo være mulig å prøve å inngå et kompromiss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er riktig som gjest over her sier. Jeg tok munnen litt for full, men jeg vet faktisk hva jeg snakker om. Formulerer meg litt klønete. :oops:

Dersom den part som blir innkalt til mekling og ikke møter etter 3 ganger så "regner" man at man skal ha vanlig samværsrett. Den som ikke møter til mekling kan jo ikke tvinges til samvær, men vil bli støttet og oppfordret til å ha samvær med barnet.

Men det er jo ikke det saken gjelder her. Saken er at far tidligere ikke har vært villig til å lage noen samværsavtale hvorpå jeg sier til mor at hun bør innkalle til mekling via et Familievernkontor el. Dersom han ikke vil lage noen avtale og ikke møter så har han jo ingen ting å si på innholdet i samværet. Alle barn har rett til samvær med alle parter og dersom noe annet ikke er avtalt er det vanlig samværsrett som gjelder.

Og kanskje far skulle få ha barnet i julen, men det ville vel ikke være opp til oss å bestemme eller mene noen ting om. Vi kjenner ikke alle fakta i denne saken og derfor kan mekling være lurt slik at en ordentlig samværsavtale kan komme i gang og man slipper slike diskusjoner i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei...

Samværsordninger er en vanskelig sak enten det dreier seg om jul, nyttår eller påske. Jeg har selv tre barn, med forskjellige fedre. (Ja jeg vet hva mange tenker, men det gjør ikke noe) Det tar tid å komme inn i en ordning som passer alle. Man skal faktisk ikke kunne ta så mye hensyn til seg selv synes jeg. Det er mer viktig at barnet får lov til å feire jul med hele sin familie på begge sider. Slik som besteforeldre, tanter og onkler.

Tips: Min elste datter feirer jul sammen med sin far det året han er med sine foreldre. Dette betyr at datteren til konen hans er hos faren sin dette året. Året etterpå er er de sammen med hans kones foreldre å da har ikke min datter den gleden av å være der... Året etter er hun med meg å feirer jul med mine foreldre.

Som sakt det tar tid å komme inn i en rutine som passer alle.

Håper det ordner seg å at dere alle får en fin jul i år.

Lenis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Anonymous

Ser på svaret fra gjest at det menes at det er jeg som er egoistisk, og at jeg nekter lillefrøkna julesamvær med lille frøkna. Det har sag fremdeles sånn at det vi aldri har hatt noen salgs form for avtale, han har heller ikke villet ha henne på julaften før, det har ikke passet. Samme gjelder nyttårsaftener. Lillefrakna har hvert år vært hos sin far i romjulen, alt etter hvordan det har passet for han. Etter at han fikk seg samboer, med barn, så har vi forandret på samværshelger og tilpasset alt etter hans behov og ønsker.

Som skrevet tidligere har vi nettopp flyttet inn i nytt hus, og gledet oss til å feire julaftenen her, og vi har sankket mye om det her hjemme.

Har skjønt det at som mamma i samværsspørsmål, så blir vi fort "den store stygge ulven" Men bør det ikke være slik at begge foreldrene må gi og ta litt????

Neste jul passet dårlig for pappaen, det gjør den for oss og, da vi feirer jul hjemme i år og borte neste år. Ikke er det så lett å bytte om på det, men har vurdert mulighetene. men jeg ønsker at lillefrøkna skal få feire jul hjemme hos seg selv det året hun er hos oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ikke innlogget Sissi

Far har hatt samvær annen hver helg

Far har aldri villet sette opp en ordentlig avtale

Far har aldri villet hatt barnet jul/nyttår, det passer ikke

Nå KREVER han plutselig at jenta skal være hos han i julehelga, fordi han har fått samboer som også skal ha barn i julehelga (?). Nyttår er helt uaktuelt. Han nekter å diskutere dette, og han nekter fremdeles å lage noen ordentlig avtale.

`

Og så får mor høre at hun er "vanskelig" når hun ikke umiddelbart sier ja og ha og værsegod!!!

Vet du hva - jeg hadde ikke godtatt dette. Dere er to som skal bli enige om hvordan samværet skal organiseres, han kan ikke bare kreve. Dette har intet med at du er vanskelig å gjøre, det er faktisk han som er det!

Kall inn til mekling, forklar situasjonen, og ikke la deg presse til å gå med på noe du vet er feil for barnet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Takk Sissi!!!

Hva er grunnen til at alt hat gått smertefritt uten samværsavtale???? Jo, fordi Pappaen har fått det slik han vil, mammaen har måttet innrette seg litt underveis, men det er jo ikke så farlig.....Han forventer fremdeles at det alltid passer, for det passer jo for han!

mammaen til lille frøkna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere spurt barnet hva hun vil?

Ikke meningen og fyre oppunder noe som helst,

men vi skal jo alltid handle til barnets beste.

Min stedatter er 5 år, og hun vet meget godt hva hun vil og ikke vil.

Om hun sier til oss at hun ikke vil til oss i julen,

kommer vi ikke til å tvinge henne til det uansett avtaler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...