Død i familie

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi fikk nettopp vite at min bestefar har gått bort. Vi har to barn, en på 3 og en på 5, så hvordan kan eg si til barna mine at Oldefar er død, uten å gjøre dem lei seg?, eg føler at det å si "Oldefar har dessverre gått bort" blir litt rart å si, også er eg redd for at 3 åringen blir veldig lei seg og redd osv. Han blir ofte lei seg når han ser en fugl som har dødt og landet i hagen osv.

Anonymkode: 4f541...445

Uten å gjøre dem lei seg? Hvorfor skal ikke barna dine få kjenne på de naturlige følelsene man opplever ved bortgang av noen man er glad i?

[Mezzosoprena]

Seriøst - mener du at målet med å fortelle om en død slektning skal være at de ikke skal bli lei seg?! Nå må folk skjerpe seg med dette "jeg skal skåne barnet mitt for alt som er vondt og vanskelig i verden" - de kommer ikke til å klare seg spesielt bra i livet på den måten!

Du forteller dem at oldefar er død, at det er trist, at du er trist og at mange andre som kjente oldefar er triste! Og så lar du barna reagere på akkurat den måten som er naturlig for dem å reagere. Kanskje blir de triste, kanskje blir de sinte, kanskje reagerer de nesten ikke i det hele tatt. Det finnes ingen riktig måte å reagere på, verken for barn eller voksne. 

Da jeg fortalte min 5-åring av oldemor var død i sin tid, reagerte hun nesten ikke i det hele tatt. Bare et lite "åja, men hun var jo veldig gammel". Jeg ble nesten litt skuffet over at følelsene var så små, men selvfølgelig lot jeg henne reagere på akkurat den måten. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Barna er 3 og 5, kanskje litt små for filosofi? 

Anonymkode: cf3d6...3d5

3 og 5 er da helt fin alder for filosofi? Har hatt mange filosofiske samtaler med min nå 6 åring 

Anonymkode: b2ccd...a1e

[AnonymBruker]

Er du seriøs TS? Du virker ikke som en god mor som mener at barna ikke skal få lov til å kjenne og uttrykke sine egne følelser. Du fratar de helt naturlige følelser.

Anonymkode: 03df6...7b9

[tånegla]

Hvor ofte dør det fugler som faller ned i hagen din? 

Du forteller at oldefar er død, at han ikke kommer tilbake og at han var gammel og at kroppen var ferdig med å leve. Vær åpen omkring følelsene, barna dine har ikke vondt av å se at du er lei deg. Kondolerer🌸

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Nei.

Min far døde i fjor og barna, 4 og 7, har vært med på hele prosessen. Stadig et tema som dukker opp rundt middagsbordet, både latter og tårer. Vi filosoferer mye rundt døden og hva som skjer etterpå.

Anonymkode: 45d75...4dd

Barna dine er eldre, eldste din har gått på skole et år allerede.  Hennes eldste har ikke begynt på skolen engang. Dessuten er det stor forskjell på barn, man må se an hva som er best for det enkelte barn. 

Anonymkode: cf3d6...3d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

3 og 5 er da helt fin alder for filosofi? Har hatt mange filosofiske samtaler med min nå 6 åring 

Anonymkode: b2ccd...a1e

Det er bra at alle barn er prikk like din 6-åring! 

Anonymkode: cf3d6...3d5

[Emmajunga]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Er du seriøs TS? Du virker ikke som en god mor som mener at barna ikke skal få lov til å kjenne og uttrykke sine egne følelser. Du fratar de helt naturlige følelser.

Anonymkode: 03df6...7b9

Det er mye verre og mene at noen ikke er en god mor basert på få setninger på et forum. Snakk om ballespark til noen i en vanskelig situasjon. 

[AnonymBruker]

Og TS, kondolerer ❤️ 

Anonymkode: 9beee...586

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Vi fikk nettopp vite at min bestefar har gått bort.

Han blir ofte lei seg når han ser en fugl som har dødt og landet i hagen osv.

Anonymkode: 4f541...445

Ikke skån barna for helt normale følelser. Det ligger læring i alt bare du gir dem muligheten.

Anonymkode: 596e3...c68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Er du seriøs TS? Du virker ikke som en god mor som mener at barna ikke skal få lov til å kjenne og uttrykke sine egne følelser. Du fratar de helt naturlige følelser.

Anonymkode: 03df6...7b9

Slutt da, selv om vi er flere som påpeker at det ikke er et mål å unngå at barna blir lei seg, så trenger du ikke dra den så langt.

Tipper TS er i sorg og sjokk, har det vondt og lurer på hvordan hun kan formidle dette til barna sine uten at de skal ha det så vondt. Hun tenker sikkert at siden barna blir så lei seg av en fugl i hagen, så blir følelsene uhåndterlige når det er et ekte menneske som står dem nær. Det er lov, og menneskelig, å tenke slik, og spesielt som mamma. 

Anonymkode: 9beee...586

[AnonymBruker]

Er helt enig med de som sier at her må du bare fortelle, med enkle ord, hva som har skjedd. Og ikke noe som kan tolkes som at det er snakk om søvn eller andre ting som åpner for at han kan komme tilbake. Med mindre dere er religiøse så kan det være lurt å ikke la barna få inntrykk av at han lever videre i himmelen. 

Noen barn blir lei seg og sørger, andre forstår verken konseptet død eller hvor uendelig det er, og reagerer lite. 

Anonymkode: 710d5...109

[AnonymBruker]

Barn tar gjerne slike naturlige ting helt greit. 

Oldefar var antagelig ikke en nær person i barnas liv, og dermed vil de heller ikke ha noe stort savn eller sorg. 
Faktisk kan det at en såpass "perifer person" dør, være en fin måte å lære barna om død og sorg. 

De vil nok ha større sorg over at du er trist, enn over at oldefar er død. 

Som flere skriver, så er det viktigste at du ikke pakker det inn. Si ting klart og tydelig. 
Oldefar er død. Han lever ikke lenger. 
Snakk om at alle skal dø, men at de fleste dør når de blir gamle, slik som oldefar.

Om det er mulig for barna å se kroppen til den døde, er det også bra for forståelsen av det som har skjedd. 

Ikke bland inn begreper som "sovnet inn" eller slike ting. Det kan få barna til å bli redde for søvn. Både egne og andres. For søvn kan jo bety at noen blir borte for alltid. 

Anonymkode: 3c244...628