Død i familie

[AnonymBruker]

Vi fikk nettopp vite at min bestefar har gått bort. Vi har to barn, en på 3 og en på 5, så hvordan kan eg si til barna mine at Oldefar er død, uten å gjøre dem lei seg?, eg føler at det å si "Oldefar har dessverre gått bort" blir litt rart å si, også er eg redd for at 3 åringen blir veldig lei seg og redd osv. Han blir ofte lei seg når han ser en fugl som har dødt og landet i hagen osv.

Anonymkode: 4f541...445

[AnonymBruker]

Det er normalt og menneskelig å bli lei seg når noen dør. Slik kan ingen skånes for. 

Anonymkode: 1ec88...b04

[AnonymBruker]

Hvorfor skal det være et mål å unngå at barna blir lei seg? Man skal snakke åpent om døden på barns nivå. Ikke pakke dem inn i bomull. Si det som det er. Han er død og kroppen hans virker ikke mer. Forklar det på en naturlig måte. Kanskje blir det for abstrakt for dem og. Ikke sikkert de blir så lei seg

Anonymkode: 780e3...e40

[AnonymBruker]

Du kan ikke skåne barna dine for noe som er så naturlig som døden. Barn må også erfare de vonde følelsene. 

Anonymkode: 15373...941

[-venter-]

Det finnes en bok som heter: Hvordan snakke om døden. Den er veldig fin. Og, ikke tull det inn i noe. La ungene få under seg, sørge og det som hører til, på sitt vis. 
 

https://www.ark.no/produkt/boker/barneboker/hvordan-snakker-man-om-doden-9788202783532?gad_source=1&gad_campaignid=21076959593&gbraid=0AAAAAD22RQHj02CydkzRo-BGpNBcUt-qE&gclid=Cj0KCQjwjJrCBhCXARIsAI5x66WU4tk0JdjD7xHUZqJoytgApB80wtJINZ6QGWEMn3opLKhd1JAX6tMaAnXrEALw_wcB

[AnonymBruker]

Det er riktig å fortelle det til barn, litt på deres måte, og å ta i mot spørsmål. Det er ikke bra hvis foreldre skåner barn for livets hendelser i misforstått omsorg. Det er vondt, og barn kan bli redde, og da trenger de dere voksne til å vise trygghet og hverdag.

Anonymkode: 8205a...21e

[AnonymBruker]

Direkte, men samtidig mild. «Oldefar er død. Han var gammel og nå ville kroppen hans hvile. Det er lov å være lei seg fordi dere var glade i oldefar, men nå er oldefar på et godt sted sammen med oldemor. Bare si fra hvis dere lurer på noe så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan.»

Anonymkode: 84826...127

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vi fikk nettopp vite at min bestefar har gått bort. Vi har to barn, en på 3 og en på 5, så hvordan kan eg si til barna mine at Oldefar er død, uten å gjøre dem lei seg?, eg føler at det å si "Oldefar har dessverre gått bort" blir litt rart å si, også er eg redd for at 3 åringen blir veldig lei seg og redd osv. Han blir ofte lei seg når han ser en fugl som har dødt og landet i hagen osv.

Anonymkode: 4f541...445

Man sier ikke til barn at noen «har gått bort» barn forstår ikke hvor de har gått hen da. 

Du skal heller ikke bruke ordet sove, fordi barn da ikke forstår forskjell på å sove og å være død, de kan da få alvorlig redsel for søvn. 
Du skal heller ikke være redd for at de blir lei seg. Det er naturlig og fullt lovlig å være lei seg når noen dør. Det er og naturlig at voksne blir lei seg når noen dør, noe barn forstår og må få oppleve dersom de voksne sørger over dødsfallet. 

I kveld er det vel for sent og de har vel lagt seg, til å ta praten. Men etter barnehage i morgen må du la dem vite at familien har hatt et dødsfall. Det er et gammelt menneske som har dødd, og gamle mennesker dør. Svar på spørsmål barna har, vær ærlig og Fortell akkurat det barna trenger å vite. 
Ingenting er verre enn voksne som ikke takler praten om døden, når døden er et faktum og man ikke er forberedt på at døden har banken på på ens egen dør. 
Dette klarer du, og vurder å la i alle fall eldste være med i begravelse. 

Anonymkode: 4b7c5...98d

[minister-mio]

La dem bli lei seg!

[Emmajunga]

Hvorfor vil du ikke at de skal bli lei seg? Det er din jobb som forelder å lære dem å møte og takle alle følelser. Barn trenger både sorg og glede for å lære seg å bli normale, robuste mennesker. Det er ikke din jobb å skjerme dem for sorg, det er din jobb å støtte dem igjennom det og fortelle at det de føler er helt greit, og vondt , men det går over.

[Daria]

Det er helt naturlig at man blir lei seg når noen dør, det gjelder også for barn. Din oppgave som forelder er å hjelpe dem med å forstå, akseptere og stå i følelsene sine, ikke å skjerme dem eller formidle at å være lei seg er feil eller skummelt. Død, sorg og savn er også en naturlig del av livet.

[AnonymBruker]

Emmajunga skrev (4 minutter siden):

Hvorfor vil du ikke at de skal bli lei seg? Det er din jobb som forelder å lære dem å møte og takle alle følelser. Barn trenger både sorg og glede for å lære seg å bli normale, robuste mennesker. Det er ikke din jobb å skjerme dem for sorg, det er din jobb å støtte dem igjennom det og fortelle at det de føler er helt greit, og vondt , men det går over.

Jeg tror faktisk ts er litt sjokkert og i villrede for hvordan hun selv skal takle situasjonen og derfor har skrevet slik hun har gjort.

Anonymkode: 4b7c5...98d

[AnonymBruker]

Døden er naturlig og bli lei seg er naturlig, så det er ting barna også må lære seg. Alle vil før eller senere oppleve denne sorgen.

Anonymkode: 8ed58...3b9

[AnonymBruker]

Det er ikke farlig å bli lei seg. Si det som det er. 

Ta gjerne en filosofisk snakk om hva som skjer etter døden. Det gjorde jeg og datter etter ei døde i familien her. Da snakka vi om hva de forskjellige religionene mente skjedde etter døden også snakket vi om hva vi kunne tenke oss selv hva som skulle skje etter døden. Ingen vet hva som faktisk skjer, så hvorfor ikke filosofere litt. 

Anonymkode: 19b46...3f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er ikke farlig å bli lei seg. Si det som det er. 

Ta gjerne en filosofisk snakk om hva som skjer etter døden. Det gjorde jeg og datter etter ei døde i familien her. Da snakka vi om hva de forskjellige religionene mente skjedde etter døden også snakket vi om hva vi kunne tenke oss selv hva som skulle skje etter døden. Ingen vet hva som faktisk skjer, så hvorfor ikke filosofere litt. 

Anonymkode: 19b46...3f9

Barna er 3 og 5, kanskje litt små for filosofi? 

Anonymkode: cf3d6...3d5

[AnonymBruker]

Hvorfor er det et mål at de ikke skal bli lei seg?

Da jeg fortalte barna mine at oldemor var død gråt jeg, jeg gråt i begravelsen, jeg gråt på sykehuset, jeg gråt overalt. Jeg snakket rolig og fint, men tårene trillet. Vi hadde mange gode samtaler i de dagene der, jeg og barna. Tenker det er naturlig å være lei seg, og at det ikke er farlig. Barna tåler følelser godt, og ikke minst må de få lov til å ha sine følelser, også å være lei seg. 

Snakk gjerne om alderdom, om sykdom, at man har det bedre nå, at noen tror man er i himmelen, men ikke legg skjul på det faktum at vedkommende er død. Spesielt til så små så må man være ganske konkret og tydelig, og svar ærlig på alt de lurer på. 

Anonymkode: 9beee...586

[AnonymBruker]

Her fortalte far til barna at oldemor sov i himmelen på skyene eller noe sånt. Barnet var 3 på det tidspunktet. Vi er skilt, så jeg var ikke involvert i det og barnet spurte aldri noe mer om det i den perioden. Så gikk det et halvt år og barnet lurte på hvorfor oldemor sov så lenge og lurte på alt mulig rundt skyer. Jeg skjønte først ikke hva barnet snakket om, før far da fortalte hvordan han hadde fortalt at oldemor var død.

Så det er nå et tips. Ikke si noe som kan tolkes som at de kommer tilbake.

Her tok vi en samtale om død og hva det vil si, det gikk veldig fint. Far ble sur fordi han mente en i den alderen ikke trengte å vite hva død er, men jeg tror det går greit for barn å vite. Nå var det ikke min bestemor, så det er mulig at jeg hadde gjort det annerledes om jeg sto mer midt oppi det. Men det å snakke om død gikk veldig fint, også for en treåring. Vi snakket og om at man blir lei seg og savner den som er død.

Anonymkode: 58bec...730

[AnonymBruker]

Ikke vær overrasket om de ikke begynner å gråte. Små barn reagerer forskjellig. Det forstår ikke hva døden er slik som oss. 

Anonymkode: a5ee0...584

[AnonymBruker]

Vær forberedt TS på at du kan få helt annen reaksjon enn du hadde tenkt, og la det være rom for det også. Du kan få "ok, kan vi se Paw Patrol nå?" og så plutselig spørsmål om noen uker. Pass på å ikke gi barna dårlig samvittighet om de ikke er lei seg også. Det er lett å tro at hvis man blir lei seg av en fugl i hagen så blir man det av oldefar, men den fuglen kan oppleves mye mer håndfast og ekte fordi man observerte den, det har ingenting med barnas følelser å gjøre om de reagerer litt annerledes på dødsfall enn hva du trodde. 

Anonymkode: 9beee...586

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Barna er 3 og 5, kanskje litt små for filosofi? 

Anonymkode: cf3d6...3d5

Nei.

Min far døde i fjor og barna, 4 og 7, har vært med på hele prosessen. Stadig et tema som dukker opp rundt middagsbordet, både latter og tårer. Vi filosoferer mye rundt døden og hva som skjer etterpå.

Anonymkode: 45d75...4dd