Psykolog

[n00b]

Jeg er en mann, som i lengre tid har følt meg dypt og langt nede, og lurer på å oppsøke psykolog, men jeg er litt skeptisk til hele greia om å fortelle alle vonde minner og harde slag til en person jeg overhodet ikke kjenner......Er det noen her som har erfaring med dette og som vil dele disse med meg ???

[Gjest Gjest]

Jeg er en mann, som i lengre tid har følt meg dypt og langt nede, og lurer på å oppsøke psykolog, men jeg er litt skeptisk til hele greia om å fortelle alle vonde minner og harde slag til en person jeg overhodet ikke kjenner......Er det noen her som har erfaring med dette og som vil dele disse med meg ???

←

Min erfaring var vel at det var ganske bortkastet på en måte, men det fylte kanskje en funksjon på en annen måte.

Min erfaring var at denne terapeuten analyserte meg og speilte meg som person da vi snakket sammen. Det er også den jeg er som person. Slik møter jeg selv nye mennesker. Men samtidig som man gjør dette gir man jo veldig lite fra seg da. Det er en form for måte å skape trygghet hos den andre personen, men når to slike menneske møtes kommer man jo ingen vei.

Det positive var jo da at jeg ikke belastet mine venner med alle de tankene jeg gikk og tumlet med. Jeg pratet nemlig mye med venner om det som rørte seg i meg og med en terapeut ble belastningen på venner mindre og jeg kunne konsentrere meg om å sette opp et muntert fjes sammen med venner.

Men det er sikkert like stor forskjell på terapeuter som på mennesker generelt. Dersom ikke kjemien stemmer med terapeuten og du føler at du ikke får sagt det du burde si der, finn en ny terapeut. Akkurat i denne relasjonen tror jeg faktisk kjemien er veldig viktig. Man skal føle seg trygg nok til å ta opp alt man trenger å ta opp.

Selv er jeg den som utad skal være tøff og sterk og takle alt. Når det var dette mennesket terapeuten min møtte og speilte, da er det ikke spillerom for å vise svakhet plutselig, når man nå fungerer som jeg gjør.

Lykke til.

[lillesky]

Det er mange myter og (dumme) rykter ute og går blant folk når det gjelder psykologer.

Min erfaring (kort sagt) er at det hjelper å gå til psykolog! Psykologen vet f.eks. om måter du kan tenke for å bli kvitt bekymringer, angst etc.

[Gjest Gjest]

Det er mange myter og (dumme) rykter ute og går blant folk når det gjelder psykologer.

Min erfaring (kort sagt) er at det hjelper å gå til psykolog! Psykologen vet f.eks. om måter du kan tenke for å bli kvitt bekymringer, angst etc.

←

Synes det er flott at du har gode erfaringer. Men da har du truffet det rette mennesket. Min psykolog kom ikke med forslag og innspill. Han mente jeg skulle finne svaret i meg selv. Og jeg stilte mange spørsmål. Uten at han ga konkrete svar. Han har sikkert rett i at svaret ligger hos pasienten, men av og til trenger man et kart for å finne frem. Dersom man skal klare seg helt på egen hånd kaster man jo bare bort pengene hos psykologen?

[Gjest Gjesta]

Jeg syntes heller ikke min p sa så mye, eller kom med så mange konstruktive tiltak. Jeg trodde kanskje det ville skje, men det gjorde det ikke. Jeg var der og snakket en gang i uken/annenhver uke, men det ble ikke iverksatt noen "tiltak", f.eks. "jobb med dette denne uken" osv.

Men på en eller annen snodig måte kom jeg stykret ut av det. Jeg fikk bearbeidet det jeg kom dit for (en traumereaksjon etter en hendelse) og har det i dag veldig bra Men jeg tror at neste gang jeg kommer opp i en lik situasjon (som jeg vet jeg skal to ganger til ihvertfall i løpet av livet), så kan det godt tenkes at jeg vil ta meg en liten runde hos henne igjen. Er fint å kunne bruke en ukjent person på den måten, slippe å pumpe familie og venner proppfulle med tanker og følelser. Selvsagt bør de stille opp også, men det er viktig å sette en grense.

[lillesky]

Det kommer an på hva slags metoder psykologen bruker også. Min bruker kognitiv terapi. Min psykolog vil også at jeg skal finne svaret selv, det er jeg som skal "jobbe". Men står jeg fast, så hjelper han til.

Jeg har vært hos to forskjellige psykologer, og den første klaffet det ikke med, så det er viktig å bytte hvis man ikke er fornøyd!

Hvis du får henvisning og går til offentlig psykolog, betaler du 265 kr., inntil du har betalt egenandelstaket som er på ca. 1600 kr. Går ganske fort å komme dit...

[monikabrx]

Min erfaring er at psykologer bruker mye lengre en en psykoterapaut.

Seg gikk til psykoterapi...

Hun forandret livet mit på 10 behandlinger

Jeg har vert deprimert i veeeeldig mange år.

Hun hjalp meg med å skifte tankemønster...

Men uansett:JA profisjonell hjelp hjelper...

[Gjest Gjest]

Jeg tror mange går til psykolog med helt feil innstilling. Man er i en vanskelig situasjon og tror at psykologen skal hjelpe deg og finne en fasit. Det kan de ikke gjøre. Det de kan er å stille deg de rette spørsmålen og lytte til du selv finner ut av ting. Ved å stille rette sprøsmål finner du selv løsningen, ved å lytte får du bearbeidet situasjonen.

Jeg har selv gått til psykolog og syntes det var en fin måte å bearbeide ting på. Jeg fikk "oppgaver"som var å tenke på ting, hvofor jeg gjorde ting slik osv. På denne måten fant jeg selv ut av mye om meg selv og hvordan jeg kunne gjøre ting bedre. Men er man ikke motivert for å komme seg ut av situasjonen sin, så tror jeg det kan bli vanskelig.

Jeg syntes det hjalp veldig. (vel å merke når jeg fant en psykolog jeg hadde rett kjemi med, for meg var det lettere å snakke med en av samme kjønn) Jeg synes og det var greit å snakke med en person du betaler og kan gå ut døren og ikke forholde deg til i det daglige. Med venner merker jeg at jeg holder tilbake ting. Men en psykolog sier det aldri videre.

[Gjest Gjest]

Hei,

Etter å ha opplevd dyp og langvarig depresjon, valgte jeg til slutt å få behandling hos psykiater. Det har hjulpet enormt. Behandlingen har vart i over 2 år. Stortsett var det slik at han lot meg fortelle hvordan jeg hadde det og styrte samtalen inn på hva problemet kunne være. Ved å stille spørsmål og med noen teknikker, fikk han meg til å diagnotisere hva årsaken til min depresjon kunne være. Deretter hjalp han meg til å lage slagplaner til å bekjempe depresjonen. På ingen tidpunkt har han gitt meg "løsningen". Den har jeg måttet finne frem til selv.

Depresjon har som regel en årsak som kan ligge dypt begravet. Det er ikke noe som fikses på et to tre, og du må ha tålmodighet med behandlingen og degselv. I tillegg må du huske at depresjon er også en kjemisk ubalanse i hjernen og defor kunne det være fordelaktiv med støtte-behandling med anti-depressiva.

Min tips til deg er å drøfte dette med din lege. Drøft mulig bruk av anti-depressiva for å gi deg et løft. I tillegg vil han/hun kunne henvise deg til en psykolog/psykiater. Men, ikke slå deg til ro med første tilbud hvis du kjenner at det er vanskelig å kommunisere med vedkommende. Du må finne en som du har en god kjemi med, for behandlingen kan bli langvarig. Da er det viktig at du ser fremt til å snakke med denne personen.

Lykke til.

[Gjest gjest1]

Min erfaring er at psykologer bruker mye lengre en en psykoterapaut.

Seg gikk til psykoterapi...

Hun forandret livet mit på 10 behandlinger

Jeg har vert deprimert i veeeeldig mange år.

Hun hjalp meg med å skifte tankemønster...

Men uansett:JA profisjonell hjelp hjelper...

←

KJempeflott at du fikk mye ut av behandlingen din! Interessant at du nevner akkurat ti behandlinger, for min psykolog sier at det er ganske normalt tall å gi en pasient med f.eks en "ren" angst eller en "ren" depresjon. (Altså at det er noe man sliter med uten at det er blandet med andre lidelser, eller at det er en konkret årsak til det.) F.eks. at noen blir utbrendt pga. mye jobbing, eller at folk får angst fordi de er redde for en bestemt ting eller situasjon. Det er selvsagt aldri en fasit, men hun mener at man som psykolog lærer mye om hvordan man skal behandle ulike ting, og selv om folk er forskjellige, så finnes det likhetstrekk ved en depresjon og en angst som det er mulig å ordne opp i ganske enkelt og greit.

Selv har jeg gått til psykolog i mange år, og har stort sett møtt flinke folk. Jeg har vært innom mange behandlere og har en komplisert diagnose, så det er klart det har vært en del ymse måter å gå fram på. Det finnes jo ulike retninger innenfor psykologien og behandling. Min erfaring er at kognitiv terapi i større grad gir rom for samarbeid og dialog mellom behandler og pasient, enn psykoterapi i seg selv, fordi man i psykoterapi snakker mest selv, mens psykoterapeuten lytter.

Det finnes aldri en fasit på slike ting, og man kan ikke regne med å komme til en behandler og bli helbredet uten å jobbe for det selv. En psykolog har i oppgave å hjelpe folk med å se sin egen situasjon på en annen måte, øve sammen med pasienten på ulike tankemønstre og måter å forholde seg til situasjoner på. Hjelp til selvhjelp rett og slett.

Nå har jeg en terapeut som jobber ganske utradisjonelt. Hun snakker mye om seg selv, drar fram eksempler fra sitt eget liv, snakker om familien sin og slike ting. Hun gir noe tilbake, men mest av alt om det er relevant å trekke paralleller. Litt sånn "lev med meg" terapi, som passer godt i forhold til min problematikk.

Det viktigste en terapuet kan gjøre er å se mennesker som hele mennesker, og ikke som en diagnose eller en sykdom. Det er kjempeviktig! Man er ikke en depresjon, man er et menneske som aller mest ikke er en depresjon, uavhengig av om man har en lett eller alvorlig depresjon på en måte.

Lykke til!

[Gjest Gjest_n00b_*]

Takk for alle svar, kjempeflott at det har virket så bra på så mange.....

Det gjør det litt enklere når en ser at en ikke er alene.

Tusen takk

[monikabrx]

KJempeflott at du fikk mye ut av behandlingen din! Interessant at du nevner akkurat ti behandlinger, for min psykolog sier at det er ganske normalt tall å gi en pasient med f.eks en "ren" angst eller en "ren" depresjon. (Altså at det er noe man sliter med uten at det er blandet med andre lidelser, eller at det er en konkret årsak til det.) F.eks. at noen blir utbrendt pga. mye jobbing, eller at folk får angst fordi de er redde for en bestemt ting eller situasjon. Det er selvsagt aldri en fasit, men hun mener at man som psykolog lærer mye om hvordan man skal behandle ulike ting, og selv om folk er forskjellige, så finnes det likhetstrekk ved en depresjon og en angst som det er mulig å ordne opp i ganske enkelt og greit.

←

Det holdt ikke med 10 behandlinger....

Men det var da ting virkelig begynte å løse seg....

Går på medesiner i tilleg.

Men skulle ønske jeg hadde gåt med på å gå til behandling for maaaange år siden.

Nå klarer jeg i det minste å se lit mer nøytralt på ting..

[strilen]

Jeg har gått i terapi i 7 år, og må nok regne med å gå i minst 7 år til.

Har en bipolar-lidelse, har en alvorlig personlighetsforstyrrelse og er psykostisk.

Har hatt mange forskjellige terapeuter, mange psykologer. Den jeg har nå er veldig bra, han gir meg hele tiden tilbakemeldinger på det jeg sier, og deler av seg selv og sitt liv.

Samtidig utfordrer han meg hele tiden, på det jeg sier og det jeg tenker og føler.

Det er en tøff jobb å gå i terapi, og det skal det være. Det skal kreve noe av deg, dersom det ikke gjør det bør du vurdere å skifte terapeut.

Nå er det dessverre slik at mange steder er det lang venteliste på å slippe til på DPS er ( Distrikts psykiatriske senter, det som tidligere het psykiatriske poliklinikker) og dersom du ikke fungerer sammen med den psykologen du er tildelt er det kanskje vanskelig å få byttet.

Det finnes en hel del private psykologer som praktiserer land og by. De er dyre , men ofte dyktige.

Lykke til !

[aline]

jeg har gått i terapi en runde før, og det fungerte veldig bra for meg, men det var en veldig spesiell situasjon.

skal søke meg til psykolog igjen nå, for en ny runde, om bare fastlegen min får fingern ut og sender meg henvisning..... han er en ok lege, men gud så treeeeeg.

[Gjest Varg-Menja]

Jeg mener at det er veldig individuelt, det kommer helt an på både deg, psykologen og hvilken kjemi dere har. Selv har jeg ikke fått noe utbytte av terapi, og har lykkes bedre med å løse mine egne problemer, men jeg synes det er verdt å prøve, og heller forkaste dersom det ikke fungerer for deg.

[Gjest Gjest]

Jeg mener at det er veldig individuelt, det kommer helt an på både deg, psykologen og hvilken kjemi dere har. Selv har jeg ikke fått noe utbytte av terapi, og har lykkes bedre med å løse mine egne problemer, men jeg synes det er verdt å prøve, og heller forkaste dersom det ikke fungerer for deg.

←

Dette er min erfaring også. Helt enig i det du skriver. Man må gjerne forsøke noe før man kan forkaste det. Det er jo mange som også har positive erfaringer.

[Gjest Gjesta]

Jeg har gått i terapi i flere år. I begynnelsen syns jeg ikke det hjalp noe, antagelig fordi at jeg ikke var innstilt på å jobbe med meg selv. Jeg vet ikke helt hva jeg forventet, men jeg så vel for meg at psykologen skulle komme opp med en løsning og vips så var jeg frisk. Og sånn fungerer det jo ikke. Men etterhvert som jeg lærte mer om hvordan det fungerte, syns jeg at jeg har fått god hjelp. Psykologen har hjulpet meg med å endre negative tankemønstre og hjulpet meg til å finne løsninger på ting selv. Men det er viktig at du har en behandler du føler at du jobber bra sammen med, så det kan være aktuelt å prøve flere behandlere før du finner en som kjemien stemmer med.