Høffelighet oppdragelse

[AnonymBruker]

Det er vel høflighet du mener?

Anonymkode: 1df5e...b9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hva har du fokus på når du oppdrer barn, oppdragelse med tanke på oppførsel?  

Jeg hadde det ikke strengt hjemme og trengte ikke si "ja takk", " takk for maten"etc. Men fra ung alder visste jeg at jeg skulle det når jeg var borte og gjorde det. 

Har ikke vært streng på dette med mine barn heller, hva de gjør borte vet jeg jo ikke. De er 7 og 9. Av vennene deres er det svært få som sier dette.. kanskje 1 av 10 som har svart det ett par ganger, men stort sett ikke. Hva er vanlig her? 

Anonymkode: 81836...57f

Du vet ikke hva de gjør borte… I alle dager, er du aldri borte sammen med barna dine? Er dere aldri i familieselskaper, vennemiddager eller noe annet?

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ts 

Når du nevner det så gjorde vi faktisk det når de var små. Også ble det borte under hverdagens stress og mas tror jeg 😅 samtidig er jeg ikke oppvokst sånn selv og visste likevel hvordan jeg skulle oppføre meg borte. 

Anonymkode: 81836...57f

Nei, oppdragelse og høflighet blir ikke borte i hverdagens stress og mas. Det er noe som bør være så selvfølgelig at det ikke blir berørt av stress og mas. 
Du bør jobbe med deg selv og barneoppdragelsen din. 

Anonymkode: c0bf6...dd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Høfflighet og folkeskikk øves på hjemme. Alt fra å si tusen takk, nei takk, ja takk, spise med bestikk og sitte ordentlig ved matbordet osv osv.

Jeg krever like mye av barna mine hjemme som jeg forventer at de oppfører seg hos andre.

Har fått beskjed en gang og bedriften oppførsel fra minste jenta mi og da var det klar beskjed om å være hyggelig eller bare holde seg hjemme. Har ikke skjedd igjen.

Kommer det venner på besøk så "oppdrar" jeg dem også. I mitt hus har venner av barna samme regler som mine. Gjør ingen forskjell. 

 

 

Anonymkode: f1797...553

Du klarer ikke å stave «høflighet» du heller nei.

Anonymkode: 2ce76...d15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Med tanke på hvor brutal verden har blitt, og hvilken retning Norge utvikler seg så kommer jeg til å oppdra mine barn til å bryte seg vei i samfunnet. Desverre har det blitt slik nå at de sterkeste og frekkeste kommer lengst. Slik var det ikke når jeg var liten, men nå ønsker jeg ikke at barna mine skal bli stående bakerst i rekken fordi de var så høflige at andre følte de kunne overkjøre de.

Anonymkode: a9107...1a6

Det finnes mer enn én vei for både små og store mennesker å brøyte seg vei i samfunnet. 
Å være god på både debatt teknikker, vise list og smidighet er ofte om ikke alltid en langt smartere måte å gå frem på enn å være frekk og brautende bajaser. 
Men selvfølgelig dette kan kreve mer av foreldrene å både se og å lære barna enn å la dem være frekk og å bryte seg vei.

Barna må kanskje ha en advokatforelder for å kunne lære seg «vår» måte å gå frem på? 

Anonymkode: 09583...18c

[AnonymBruker]

Vi har normal høflighet hjemme, det inkluderer endel takk, værsåsnill ol. Vi gjør det, barna tar etter oss, og gjør det også borte. Det er ikke strengt, bare normalt. 

Anonymkode: 1fd48...056

[AnonymBruker]

Det heter høflighet.
Høffelighet er ikke et ord.

Anonymkode: 5b78f...dc3

[AnonymBruker]

Tror det meste kommer gjennom hvordan barnet observerer foreldrene, og hvordan de oppfører seg både innenfor husets 4 vegger og i samspill med andre. Som at man sier takk for maten, takk for hjelpen, spør pent om tjenester, hjelper til uten å bli bedt om det, smiler og sier hei i butikken, er oppmerksom mot den i kassa og sier ha det, og en million andre ting. Og sier takk for at X fikk komme, når det hentes etter besøk eller i bursdag, før X er modig nok til å si det sjøl. Og si til Y som har vært på besøk at det var veldig hyggelig at du kunne komme. Og ikke at man som voksen sier fra til de rundt seg at man er takknemlig for ditt eller datt ved den personen, som at jeg er så glad for at vi gjorde dette sammen i dag eller nå hadde vi det skikkelig koselig. Dvs sette ord på ting, og lære barna og sette pris på ting. 

Anonymkode: 535d9...0cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Høflighet for meg er MYE annet enn kun ord. Det handler om å klare å sitte stille, og skjønne normer og regler for hvordan man ter seg. Helt greit at barn ikke alltid forstår alle sosiale normer til en hver tid, men de skal høre etter etter å få beskjed en gang. 

Hos meg var det ikke så viktig med «takk for maten». Moren min satte mer pris på at jeg sa at maten var god og at jeg satt rolig ved bordet. Vi ventet til alle var ferdig med å spise før vi forlot bordet. Samme når maten ble servert, vi alle satt ved bordet før første forsynte seg. 

Høflighet for meg handler mer om en koselig og hyggelig tilværelse. Å ta hensyn!! Ikke bare kunne si takk for maten, når man har sittet ved bordet som en mark i 10 min og så kunne gå, fordi de sa «riktig» ord

Anonymkode: 5d899...ac9

Helt enig. 
 

ser desverre svært lite beskjedenhet når det kommer besøk hos min førsteklassing.. skriking inne, ikke hilse på oss, ikke takke for maten, etc syns jeg går igjen hos 90% av barna.. 7 åringer.. 

husker meg og mine venner som mer ydmyke og høflige når i et annet hus enn vårt. Var en viss respekt når man var hos andre.

Anonymkode: 774cf...019

[Stor pike]

Vi har vært knallharde på bordskikk, takke for gaver, følge besøk ut etc. Min gutt har alltid oppført seg meget pent ute blant folk. Og jeg vet og er trygg for at han har en god plattform. Da slipper han fx en dag han skal på middag hos kjærestens foreldre å være trygg. For da vet han hvordan han skal te seg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Du vet ikke hva de gjør borte… I alle dager, er du aldri borte sammen med barna dine? Er dere aldri i familieselskaper, vennemiddager eller noe annet?

Nei, oppdragelse og høflighet blir ikke borte i hverdagens stress og mas. Det er noe som bør være så selvfølgelig at det ikke blir berørt av stress og mas. 
Du bør jobbe med deg selv og barneoppdragelsen din. 

Anonymkode: c0bf6...dd8

Ts 

Hvordan føles det for deg å skrive et slikt innlegg? 

Anonymkode: 81836...57f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Helt enig. 
 

ser desverre svært lite beskjedenhet når det kommer besøk hos min førsteklassing.. skriking inne, ikke hilse på oss, ikke takke for maten, etc syns jeg går igjen hos 90% av barna.. 7 åringer.. 

husker meg og mine venner som mer ydmyke og høflige når i et annet hus enn vårt. Var en viss respekt når man var hos andre.

Anonymkode: 774cf...019

Ts

Dette er mine erfaringer også og vi har og har hatt veldig mange barn her. 

Anonymkode: 81836...57f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Du klarer ikke å stave «høflighet» du heller nei.

Anonymkode: 2ce76...d15

Nei, det gjorde jeg ikke. Godt at mangel på folkeskikk kommer frem i ulike tråder. Håper du støtter barna dine litt mer og heller lærer de hva som er riktig stavemåte 😉

Anonymkode: f1797...553

[AnonymBruker]

Vi er veldig opptatt av det i barneoppdragelsen. Det et vel det eneste vi faktisk er strenge på. Jeg mener at god folkeskikk er helt grunnleggende. Men folkeskikk er mer enn å bare takke. Og det aller viktigste er at vi foreldrene går forran som gode eksempler. Det hjelper ikke hva vi lærer barna våre hvis ikke vi oppfører oss fint og høflig mot andre

Anonymkode: adf44...3b5

[AnonymBruker]

Jeg har hatt lite fokus på det med mine barn, men de har tatt etter meg virker det som. Jeg bruker selv aktivt slike fraser, og prøver å utøve vennlighet i de fleste situasjoner og det gjør barna mine også. De er merkelig nok høflige barn jeg får mye gode tilbakemeldinger på uten at jeg nødvendigvis har prøvd å lære de det. Det er bare noe som er.

Anonymkode: b365c...0b3

[enkefru]

Har hatt fokus på det siden han var liten. Fikk i barne-/ungdomsskole-alder høre at han var en fryd å ha på besøk, spurte pent om ting, takket for maten og ryddet bort serviset etc, tok hensyn. Når en får sånt inn «med morsmelka» setter det seg i ryggmargen, og man får veloppdratte og høflige barn som vet å te seg blant folk. 

Endret 11. mai 2025 av enkefru

[Snok1]

De lærte seg å takke for maten, sitte ved bordet til de var ferdige, smake på alt som blir servert og la andre snakke ferdig. 
 

De fikk tidlig ansvar for å rydde eget rom og mer plikter etterhvert som de modnet og lommepenger ble et insentiv. 
I tillegg lærte de at det er viktig å holde avtaler og huske klokkeslett.

Vi snakket også mye om mobbing og jeg var svært tydelig på at jeg ville bli svært skuffet om jeg fikk vite at de var mobbere.

Jeg var tydelig overfor besøkende barn at i mitt hus gjelder mine regler, og overfor egne barn at hjemme hos andre følger man deres regler.

Jeg følte og føler at med disse enkle reglene tidlig institusjonaliserte, så gikk mye av oppdragelsen av seg selv.

Barna var blant de som ofte ble invitert på overnattinger og turer med familier som jeg vet setter pris på en hensynsfull omgang med andre.