Forlovelse-bryllup-barn ? eller omvendt ?

[Gjest Diva]

I kjølevannet av et par andre tråder omkring temaene forlovelse og giftemål, er jeg blitt nysgjerrig på følgende :

Er ekteskap mer "alvorlig" og ansvarstynget enn å få barn ?

Jeg ser det er vidt forskjellige meninger her angående noen av livets begivenheter. Det er mange "moderne" både her på KG og bekjente IRL som først har fått barn sammen og så etter kanskje 5 år forlover seg og planlegger giftemål, eller andre igjen som bare forlover seg, eller velger å leve uten "papirer" eller en overgangsseremoni. Og mange har også den holdningen at "ja, vi skal ha barn..., men vi vil ALDRI gifte oss!". Er bryllup så mye mer alvorlig enn det å få barn ? Jeg mener ,- når man får barn, vil det jo være enda et bånd som, i flere tilfeller i allefall, knytter bånd mellom partene og gjør at det ikke blir så lett å bare løpe sin vei etter en stor krangel. Å få barn, vil jo også stort sett indikere at man har tenkt å leve sammen lenge eller for evig... Men bryllup! Åneida! Det vil vi ikke ennå, - eller ?

Jeg føler at (forlovelse og) bryllup bør komme først hvis man først har den muligheten til å planlegge (dette er mitt syn på mitt og sambo`s forhold, da. Ikke noen mening JEG mener ANDRE bør ha..... Det er viktig å ha forskjellige meninger) og så barn etterhvert. Ja, jeg vet at barn ikke alltid er planlagt og at det ofte kommer litt brått på. Slik er ikke alltid like lett å kontrollere

Men når man planlegger å få barn og vet at man har lyst til å leve sammen til man blir gamle, er det da ikke noe mål overhodet å gifte seg ? Evt. feire samboerskapet på en måte,- skrive under på en samboerkontrakt e.l. og gjøre en seremoni / feiring ut av dette ?

Jeg selv kunne tenke meg å forlove meg etterhvert om en stund hvis forholdet vårt fortsetter å gå så bra som det gjør, og vil da en stund etter det igjen planlegge bryllup. (vil selvfølgelig bli ferdig med utdanningen min først). Når jeg har fått opparbeidet meg litt i arbeidslivet etterpå, vil jeg gjerne tenke på barn (hvis vi skal ha det da),- det får vi jo se på innen den tid..... Vet at ikke alt er så såre enkelt da, så ikke bli sinna for det. Alt til sin tid, men det er slik JEG kunne tenkt meg å ha det. Jeg vil gjerne gifte meg først og så få barn. Det er ikke sikkert det overhodet vil bli sånn, men det er jo lov å ha ønsker og drømmer ?

Er veldig nysgjerrig på dette og setter pris på svar

(Dette er ikke vondt ment mot noen, - det er et spørsmål jeg stiller fordi det er interessant og jeg setter pris på alles meninger og JEG skal ikke dømme noen fordi de velger annerledes enn meg. Bare så det er sagt.... :D I tilfelle noen misforstår. Samtidig,- blir dette for personlig eller snokete for enkelte, er det bare å la være å svare. Ingen tvang )

JEG vet ikke personlig hva folk vil, men det ser liksom ut til at ekteskap er langt mer alvorlig enn å få barn. Stemmer dette ? Hva synes DERE ?

Dette ble kanskje litt rot, men håper dere vil svare okke som

[Gjest lilletroll]

Jeg har ALLTID sagt at jeg skal gifte meg først, og få barn etterp, for jeg ville ha det i den "riktige" rekkefølgen.....

Vi forlovet oss 7.desember 2000, og satte bryllupsdatoen til 29.juni 2002 omtrent samtidig. Kanskje et par uker etter forlovelsen ble jeg gravid.....så der gikk den planen.....vi fikk altså barn i september -01 og giftet oss etterpå....men vet du hva....det viste seg å bli HELT perfekt:) For det første synes jeg nå når jeg tenker på det i ettertid at det ville ha vært VELDIG lenge å vente med å bli gravid helt til nå!! Og dessuten hadde vi jo ikke fått AKKURAT den datteren hvis vi hadde ventet...

Så jeg har valgt å tenke sånn det var meningen at det skulle bli sånn det ble.

Når det gjelder hva som er mest alvorlig av bryllyp og baby....altså det får jo større følger å bryte opp et ekteskap hvis det er barn med i bildet, så sånn sett er det jo et større ansvar og en større forpliktelse å få barn.

De som sier de kan få barn, men ikke gifte seg mener jeg kanskje har misforstått litt.....men det er nå meg, da...

[tvillingmamma´n]

For meg personlig spiller det ingen rolle i hvilken rekkefølge man gjør det, men det er absolutt et mer "alvorlig" og ansvarstynget å få barn.

Får man barn uten å være gift så er man etter mitt syn "nesten" gift allerede. Får man barn sammen er man jo bundet sammen for resten av livet uansett om man velger å leve sammen eller ikke.

Og det får ikke større følger å bryte opp et ekteskap kontra samboerskap dersom man har barn sammen. Følgene blir de samme uansett for barnet som ikke lenger kan leve sammen med begge foreldrene. Den "eneste fordelen" med det å være gift dersom det blir brudd er at man må gå til mekling ang. samværsrett ol. med barnet. Som samboere er dette frivillig. Skjønner ikke helt den regelen jeg da. Bør man ikke "tvinges" til mekling uansett for å sikre barnet ordentlig samvær med begge foreldrene.

Det er nå i alle fall min mening.

[Gjest lilletroll]

Håper ikke det var meg du misforstod tvillingmamma...at jeg mente det var verre å bryte opp et ekteskap enn et samboerskap....det jeg mente var at hvis det er barn inne i bildet blir det verre å bryte opp og får større følger enn om det ikke er barn med i bildet....bare sånn at jeg har oppklart det!!

[tvillingmamma´n]

Misforsto deg ikke lilletroll. Så innlegget ditt etter at jeg hadde lagt inn mitt eget. Ditt innlegg ble sikkert lagt inn mens jeg satt her og skrev.

Skjønner hva du mener, men jeg har inntrykk av at mange mener det er værre å bryte opp et ekteskap med barn enn et samboerskap med barn. Og det mener jeg er feil. Så derfor måtte jeg skrive det inn. Helt tilfeldig i forhold til ditt innlegg

[Jen]

Å få barn er det viktigste og mest alvorlige valg man gjør i livet, og ideeltsett burde det komme etter at man har tatt valget om å dele livet sammen. Men dessverre er det enklere å få barn en å gifte seg, de kommer ofte "av seg selv". Vi gjorde alt i "feil" rekkefølge, og jeg tror det er en av grunnene til at vi fikk litt startproblemer i forholdet. Vi var på "kjærestestadiet" da vi ble gravid, og det ble et langt sprang fra det til "foreldrestadiet". Vi var såklart kjempeglad for barnet, men vi hadde ikke fått tid til å utvikle oss selv i forholdet først, slik at vi fikk begge en slags "identitetskrise". Da vi fikk ordnet opp i det var det veldig viktig for oss å gifte oss, for på en måte å forsegle bandene mellom oss. Hadde jeg kunnet velge selv, ville jeg absolutt ha gjort det på din måte med forlovelse og ekteskap før barn. Det er viktig å utvikle forholdet først slik at man har en ferdig familie å tilby barnet som kommer.

[Gjest Madden]

Vi har sjansen (fortsatt ) til å få gjort tingene i den rekkefølgen jeg alltid har forestilt meg at ting skal skje! vi forlovet oss for to år siden og skal gifte oss til sommeren, og da har jeg lovd min samboer at vi skal prøve å bli gravide! (det kan jo skje før den tid også, men vi planlegger det uansett slik! :D )

For meg blir dette riktig måte å gjøre ting på, men det har også litt med hvor jeg føler at jeg er i livet. Akkurat nå holder jeg på å avslutter en utdannelse, og jeg føler at forholdene kanskje er bedre lagt til rette om vi venter med barn til vi begge er i jobb slik at min blivende mann slipper å forsørge enda et familiemedlem (utenom meg og katten vår )

Men jeg synes dette bør bli opp til hver enkelt å finne ut av hva som passer best. Tror nok ikke at jeg føler meg mer knyttet til min samboer etter bryllupet, fordi vi er ganske nært knyttet fra før, men ser på det som en "trygg" ramme rundt det å skulle starte familie med ham....(kanskje litt naivt med tanke på skilsmissestatistikken da... )

[Sitri]

Jeg er ikke så viktig på det. Jeg er samboer og har to barn. Og vi forlovet oss ikke før i April i år. Så vi fikk barn først.

Jeg føler det sånn at det er lettere å gå fra hverandre hvis man ikke er gift ( litt verre er det hvis det er barn med i bildet ). Men det vet jeg ikke så mye om da jeg ikke har vært i den situasjonen.

Uansett, det er mer naturlig i dag å være samboere og kanskje forlove seg, men ikke gifte seg. Min samboer sa at han aldri skulle gifte seg.

Men, når vi forlovet oss så kunne ikke han huske å sagt det i det hele tatt.

Men det husker jeg veldig godt.

Men man bør jo være sikker på at det er den personen man vil dele livet sammen med enten man får barn eller gifter seg først.

Hm....lurer på hvordan synet på dette vil være når våre barn er voskne?

[Chiquita]

Jeg og min kjære Bananmann er ikke helt av samme mening på dette punktet; jeg vil(ville) gjerne gifte meg før vi får barn, mens min kjære vil ha barn før han gifter seg....

Nå er vi i den situasjonen at vi har prøvd lenge for å få meg "på tjukka" - uten noen resultater, så mye kan jo skje på den frontene enda....

Men vi er forlovet da, og begge har sterke ønsker om å dele resten av livet sammen, så rekkefølgen fra nå tror jeg blir litt mer tilfeldig...

*klem*

[Gjest Anonymous]

Barn er mer alvorlig enn ekteskap.

Så rekkefølgen: ingen betydning. Iallefall ikke etter hva jeg har erfart!

[Lula]

Rekkefølgen er i seg selv ikke så viktig.

Det er min klare oppfatning at det er LANGT mer alvorlig å få barn, enn å gifte seg. Ansvar for et annet menneskeliv er vel den mest omfattende oppgave et menneske kan påta seg. I tillegg binder man seg (utover barnet) til et annet menneske (barnets andre forelder) for mange år fremover. Enten man er sammen eller ikke blir man nødt til å forholde seg til dette mennesket, om ikke direkte, så ihvertfall gjennom barnet.

For mitt vedkommende ØNSKER jeg å gifte meg før jeg evt får barn. Men det viktigste er at jeg lever i et stabilt og godt forhold, og at vi BEGGE ønsker barn før vi setter i gang med prøving.

[Gjest Anonymous]

Hvis en ikke er i mot å gifte seg, så hvorfor i alledager kan man ikke gifte seg før man får barn? Tror ikke alle graviditeter er like godt gjennom tenkt (desverre). Det er vel ikke så veldig vanskelig å unngå å bli gravid i dag?

[Gjest Hilde]

Det viktigste når man får barn er å holde sammen - om man er gift eller samboende er vel egentlig uinteressant?

Jeg blander meg ihvertfall aldri oppi hva andre mennesker velger å gjøre. Selv giftet jeg meg for mange år siden - hadde det vært idag, så tror jeg nok likesågodt at jeg hadde forblitt samboer.

Når det gjelder rettigheter som gifte, så er det mye som må avklares med diverse ektepakter og testamenter uansett - vi måtte ut med over 12.000,- kroner i advokatsalær til tross for at vi allerede var gifte.

[Gjest Starya]

I mitt tilfelle ble det barn -> forlovelse -> giftemål -> skilsmisse.

Gjett hvilken del jeg kunne vært foruten...?

Men la meg poengtere: barnet var ikke planlagt.