"Dere ødelegger livet mitt!"

[AnonymBruker]

Evt, er det noen løsning st mann kan kjøpe deg noen prosent fri fra jobb, slik at du kan ta større ansvar for ungene? 

Anonymkode: 2629d...383

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Evt, er det noen løsning st mann kan kjøpe deg noen prosent fri fra jobb, slik at du kan ta større ansvar for ungene? 

Anonymkode: 2629d...383

Mannen må til fastlege for å vurdere om han er deprimert eller lignende, og får eventuelt en sykemelding for det. Kvinnen skal ikke ødelegge karrieren for å dekke over at han ikke tar ansvar. Han har to barn og må oppsøke den hjelpen han trenger for å ta seg sammen. 

Anonymkode: c99e7...de8

[AnonymBruker]

Ja han må utredes. Og barna må beskyttes fra han. Hvordan er foreldrene til mannen, er en av de lik? 

Anonymkode: 134f0...664

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.5.2025 den 13.32):

Det høres ikke ut som han er glad i sine egne barn. 😢

Anonymkode: 06045...530

Jeg tror han er overveldet av mangelen på kontroll og stillhet. Tror han mangler egenskapen til å fungere når det er lyder og kaos rundt. 

Anonymkode: 134f0...664

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Veldig glad for å høre at du har kontaktet både Krisesenteret og Familievernkontoret, Ts! ❤️

Ang. samvær så ser jeg det som helt usannsynlig at mannen ville fått 50 % samvær med ungene. Helt usannsynlig.

Han har tatt mye mindre ansvar for ungene, han sier han ikke takler normale følelser og adferd hos ungene, han greier ikke passe på dem når han har ansvar for dem, han setter barna i farlige situasjoner OG har mishandler barna psykisk.

Jeg ville gått fra ham og sagt at samvær med tilsyn er greit til å begynne med. Og at hvis han skal ha samvær med barna alene så må han (og du) først gå Cos-kurs sammen og han må gå sinnemestringskurs, samt han bør til lege for å finne ut om han feiler noe eller om han er deprimert eller lignende. Så må han vise over tid at han greier å følge avtaler, ta ansvar når han har samvær under tilsyn, vise at han kan beherske seg om ungene blir urolige, grinete osv. Så kan det etterhvert utvides til at han få ha ungene noen timer alene, gjøre dette en god periode før han kan ha dem på enkeltovernatting. Dette vil ta tid, avhengig av hvor mye han tar til seg av Cos-kurs og sinnemestringskurs og ev. terapi han går i, og hvordan han greier å endre seg.

 

Anonymkode: c85b8...bc2

Nei. HUN sier alle disse tingene om han. Det finnes ingenting som beviser hennes påstander utenom hennes uttalelser. I en sak om samværsfordeling så er dette hennes ord mot hans. Det er slett ikke unormalt at en part juger og forsøker å sverte den andre parten for å prøve å sette annen part i dårlig lys og skaffe seg selv fordeler som mer samvær, så hennes påstander alene vil neppe føre til at han mister samværsretten. Mor og far er i utgangspunktet likeverdige parter når barna er så gamle at de ikke er knyttet til mor av praktiske årsaker som amming o.l

Anonymkode: 3dcc9...7a5

[AnonymBruker]

Jeg hadde gått fra han og krevd full omsorg. Han liker jo ikke barna og klarer ikke å ta vare på dem. 

Anonymkode: a4cf9...7c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.5.2025 den 15.38):

1. Du tar feil. Barna får med seg at far er sint, at far ikke liker dem, at far unngår dem, at far nekter å trøste dem. Fireåringen er dessuten stor nok nå til å forstå hva far sier. At barn dessverre også er utrolig lojale mot selv foreldre som begår omsorgssvikt og vold, det er faktum. Det betyr ikke at de ikke skades av omsorgssvikten og den psykiske volden de utsettes for, eller at de ikke kan skades fysisk når far ikke passer på.

2. Det er far som har ansvar for den volden og omsorgssvikten han utsetter barna for. Men når mor VET hvordan han er, så er det dessverre også omsorgssvikt fra hennes side å overlate barna alene sammen med far. Dette er et faktum. Overlater man egne barn alene med en person man vet driver med psykisk vold og omsorgssvikt, så er det omsorgssvikt fra en selv. Å påpeke dette faktum betyr ikke at jeg gir mor noen som helst skyld for hva far gjør. Men mor MÅ ta sitt ansvar for å beskytte egne barn, barna som far nå utsetter for både omsorgssvikt og psykisk vold! Hvis mor fra nå av unnlater å ta dette ansvaret, da blir mor skyldig i egen omsorgssvikt fordi hun ikke beskytter egne barn mot den volden og omsorgssvikten far utsetter barna for.

3. Både barnevern og familievernkontor kan hjelpe. Ikke minst kan de hjelpe for å gjøre det tydelig for far at HAN har problemer som HAN må ta tak i. Det er lite trolig at far selv vil lytte til Ts alene. Det kan også være viktig for TS og hennes mulighet til å beskytte egne barn fremover å ha kontakt med bv og fvk, fordi det da vil bli journalført om far nekter å oppsøke behandling for egen del, nekter Cos-kurs osv.

Jeg har skrevet både innlegg #31 og 33 i tråden (du svarte på #33), og i mitt første svar var jeg veldig tydelig på at far selv trenger behandling og at hvis han ikke vil skaffe seg slik behandling så må TS flytte fra ham.

4. Ditt inntrykk er at far ikke fremstår som "en mishandler". Men faktum er likevel at han nå ER en som utøver alvorlig psykisk vold og truende sinne mot sine barn på 2 og 4 år OG at han utsetter minst 2- åringen for såpass alvorlig omsorgssvikt at det skader toåringen både for risiko for alvorlig fysisk skade, og uten tvil også psykisk skade. Om far egentlig ikke ønsker å gjøre dette mot barna sine, så er det flott, da må han selv oppsøke profesjonell hjelp for egne problemer og for sin sinnemestringsproblematikk. Så lenge han fortsetter å utøve psykisk vold og omsorgssvikt mot sine barn, så ER han en mann som mishandler sine barn! Han kan velge å endre dette med å ta ansvar for egen helse og søke profesjonell hjelp. For så lenge han ikke gjør det, ikke slutter å utøve vold og omsorgssvikt, så er han en mishandler.

Jeg tror denne mannen kan få hjelp som gjør at han kan bli en god far. Men skal det skje må HAN ta ansvar og søke profesjonell hjelp for sine problemer, og han og TS må sammen gå Cos-type eller få annen veiledning, samt at de må i parterapi. Vil han ikke bør Ts flytte fra ham så raskt som mulig. Han er i en slik situasjon i så fall ikke skikket til å ha egne barn på annen måte enn samvær med tilsyn, og da må Ts koble inn barnevernet, og det vil være langt enklere om hun søker hjelp fra dem før hun flytter.

Anonymkode: c85b8...bc2

💯korrekt.

Mvh bv.ped.

Anonymkode: d6b95...3e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Nei. HUN sier alle disse tingene om han. Det finnes ingenting som beviser hennes påstander utenom hennes uttalelser. I en sak om samværsfordeling så er dette hennes ord mot hans. Det er slett ikke unormalt at en part juger og forsøker å sverte den andre parten for å prøve å sette annen part i dårlig lys og skaffe seg selv fordeler som mer samvær, så hennes påstander alene vil neppe føre til at han mister samværsretten. Mor og far er i utgangspunktet likeverdige parter når barna er så gamle at de ikke er knyttet til mor av praktiske årsaker som amming o.l

Anonymkode: 3dcc9...7a5

Jeg vet ikke hvor normalt det er at folk lyver for å sverte andre. Men man må i hvert fall bevise at mannen ikke er egnet hvis hun skal kunne kreve hele omsorgen og samvær under tilsyn. Det er ekstreme tiltak som skal en del til for å bli resultatet i en barnefordelingssak. Du har rett i at det ikke holder at Ts bare forteller hva hun opplever og da automatisk står med hele makten for samværet.

Den du siterer snakker også om å kreve at han går på diverse kurs og terapi og utredning/behandling for depresjon. Hun kan ikke kreve noe av dette, han kan bare si nei takk og kjøre sitt eget løp i hans uker. TS vil ikke få mye påvirkningskraft eller innsyn i hvordan de har det hos far.

Anonymkode: 4f1c2...9c1