"Dere ødelegger livet mitt!"

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.5.2025 den 14.07):

Ja, toåringen lå alene på stellebordet uten noe respons fra far. Da jeg fant han på stellebordet ble jeg rasende på far, og forklaringen hans var at "det ble stilt, så jeg trodde han sovna jeg" - uten å egentlig vite hvor i huset toåringen da befant seg. 

Anonymkode: 89978...197

Det høres ikke ut som han er glad i sine egne barn. 😢

Anonymkode: 06045...530

[AnonymBruker]

Siden du reagerer NÅ, så vil jeg ikke tro at han alltid har vært sånn? Dere har fått et nytt barn for noen år siden, hverdagen slår inn og han høres veldig overveldet og stressa ut. Da tenker jeg vel at en tur til legen er det riktige, og at man slår på alarmknappene. Hvis folk blir så syk at de ikke greier å fungere med familie- og tidligere har gjort det, så er det noe veldig galt. 

Så finn ut av det. Dra til legen sammen, og finn ut hvordan dere skal legge dette opp, slik at han får hentet seg inn, så tar dere en vurdering på forhold, barn og alt det etterpå. En ting om gangen. Varsle gjerne familie slik at dere har støtte. Si at det "brenner på låven". 

Anonymkode: 3c385...222

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.5.2025 den 20.04):

Fra barnas perspektiv opplever de at: "Pappa er ikke glad i meg. Det er noe galt med meg. Det er min feil at pappa er sint. Det er min feil at pappa er sint på søskenet mitt og mamma. Alt er min feil."

Dette vil gå kraftig ut over barnas selvfølelse og selvtillit, og kan påvirke den hele resten av livet. Selv om du tror du klarer å beskytte dem og veier opp for det negative far gjør, så klarer du ikke det. Far har en unik rolle i barnas liv og en viktig rollemodell. Han kan gjøre ubotelig skade på de små barnesinn ene.

Anonymkode: 97c19...7a2

Dette er sant. Jeg gjorde nøyaktig dette som barn og fremdeles i dag. Går til psykolog spesialist for å forsøke å bli kvitt det. Det sitter veldig hardt fast. Psykologen sier at det er vanlig at barn legger all skyld på seg selv. Jeg trodde at når jeg satt og lekte med lego i en del av huset og jeg hørte mamma skrike i andre, så var det MIN feil. "Jeg leker sikkert feil, så dette er min feil." "Alt jeg gjør feil, jeg duger ikke som menneske, jeg er mislykket." 

Det får store konsekvenser videre i livet. Man får det rett og slett dårlig med seg selv.

Anonymkode: 06045...530

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei! 
Det her ble det engasjement av. Takk for støtte og forståelse. Og til alle dere som troller, så tar jeg meg ikke nær av det. 

 

Vil bare presisere stellebord-situasjonen: Far visste ikke at toåringen hadde klatret opp på stellebordet, og bevisst ignorerte han på stellebordet. Han hadde som sagt stått opp, jeg hadde overlatt ansvaret til han, og toåringen hadde klatret opp på egenhånd og grått og grått for å få respons. Her har far ikke visst hvor i huset han befant seg, men likevel valgt å ikke gjøre noe og som han sa "det ble stilt, så da trodde jeg han hadde sovna". 

 

Vi snakket fire setninger om det her i går, og da fikk jeg beskjed om at han hadde sagt unnskyld til eldstemann for hva han hadde sagt. Han har ikke sagt unnskyld for yngste, for han forstår ikke likevel sier han. Han har ikke sagt noe til meg om hvorfor han sier det, sagt unnskyld til meg, vist noe forståelse for at jeg reagerer eller forsøkt å prate med meg. Det er kun jeg som tar det opp. 

Det er viktig å si unnskyld, men det han har sagt nå synes jeg er helt utilgivelige utsagn. Det er ikke fritt frem å si hva man vil til andre mennesker, særlig familie og sine egne barn, for deretter å tro at alt kan ordnes opp ved å si unnskyld.

 

Anonymkode: 89978...197

Du har rett i at det er viktig å beklage når man har gjort en feil som voksen, men det hjelper jo ikke om oppførselen fortsetter, da lærer han barna at en unnskyldning ikke har en mening eller betyr noe som helst, det er tomme ord og det er ikke greit!
Like lite greit som forsvaret om at "han visste ikke hvor barnet gråt så når det ble stille så .... det er det DUMMESTE jeg har hørt fra en voksen på lenge.. Mannen din har et problem han må ta tak i enkelt og greit, ikke noe forsvar, ingen forklaring - bare handling kan endre dette, ellers ødelegger han ungene sine. 

Anonymkode: 5398f...8ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei! 
Det her ble det engasjement av. Takk for støtte og forståelse. Og til alle dere som troller, så tar jeg meg ikke nær av det. 

 

Vil bare presisere stellebord-situasjonen: Far visste ikke at toåringen hadde klatret opp på stellebordet, og bevisst ignorerte han på stellebordet. Han hadde som sagt stått opp, jeg hadde overlatt ansvaret til han, og toåringen hadde klatret opp på egenhånd og grått og grått for å få respons. Her har far ikke visst hvor i huset han befant seg, men likevel valgt å ikke gjøre noe og som han sa "det ble stilt, så da trodde jeg han hadde sovna". 

Når det kommer til kommentarene om at "Nå er VI lei deg" og alle andre kommentarer han lirer ut av seg til barna, så synes jeg det er helt uakseptabelt og jeg blir så innmari lei meg på barna sin vegne. Når han kommer med utsagn som "dere ødelegger livet mitt" og "dere gjør livet mitt til et helvete" er det for meg ikke bare en ufattelig dårlig kommentar til barna, men også et bilde på hvordan forholdet vårt er og hvordan han ser på hele familiesituasjonen og det vi har bygd opp sammen. 

Vi snakket fire setninger om det her i går, og da fikk jeg beskjed om at han hadde sagt unnskyld til eldstemann for hva han hadde sagt. Han har ikke sagt unnskyld for yngste, for han forstår ikke likevel sier han. Han har ikke sagt noe til meg om hvorfor han sier det, sagt unnskyld til meg, vist noe forståelse for at jeg reagerer eller forsøkt å prate med meg. Det er kun jeg som tar det opp. 

Det er viktig å si unnskyld, men det han har sagt nå synes jeg er helt utilgivelige utsagn. Det er ikke fritt frem å si hva man vil til andre mennesker, særlig familie og sine egne barn, for deretter å tro at alt kan ordnes opp ved å si unnskyld.

 

Anonymkode: 89978...197

Jeg føler at du unnskylder ham litt her. Har man en 2åring så skal man vite hvor denne er, og hvis det blir stille så må man sjekke! Hvor ofte sovner de randomly av seg selv på morningen etter å ha stått opp?? Det har aldri skjedd her. Blir de stille er det sannsynligvis noe galt eller de finner på noe bøll. Det er jo farlig å la en så slapp voksen passe en 2-åring. Tenk om det ble stille fordi barnet datt ned og mistet bevisstheten? Og siden han sier det "ble stille" så betyr det at han hørte gråt men sjekket aldri?? Omsorgssvikt. 

Anonymkode: 97617...902

[NoNonsense]

AnonymBruker skrev (På 5.5.2025 den 13.00):

"Dere ødelegger livet mitt. Dere gjør livet mitt til et helvete!"

Ja, i helgen sa min samboer dette til barna våre på 2 og snart 4 år.

AnonymBruker skrev (På 5.5.2025 den 13.00):

Min mann har tidligere sagt slik som: "Jeg syns ikke det er noe gøy med barn jeg. Det er ikke noe gøy å leke med barn. De er bråkete, de hører ikke etter... "Nå er VI lei deg" (at han bruker VI trekker jo meg inn i ytringen hans), og alt mulig annet negativt som omhandler barna og måten de er på. …
Nå er de så små at de ikke forstår hva han sier, men om han hadde sagt alt det her til en 10 og 12-åring, så hadde de nok ikke villet hatt noe mer med faren sin å gjøre. 

Anonymkode: 89978...197

Fireåringen forstår ordene, toåringen forstår meningen. Dette er faktisk psykisk mishandling når det pågår over tid. Som forelder har du en plikt til å  beskytte barna mot det.
Snakk med helsestasjonen eller en barnepsykolog, de vil si det samme. 
For å være klar på det; jeg klandrer deg ikke! Tvert i mot skjønner jeg at du er en god mor som vil barnas beste, og er i en forferdelig vanskelig situasjon. Men for barnas skyld (og din egen): dette MÅ ta slutt, på den ene eller andre måten. Og det er vel lite sannsynlig at mannen kommer til å endre seg. 
Lykke til, jeg heier på deg! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei! 
Det her ble det engasjement av. Takk for støtte og forståelse. Og til alle dere som troller, så tar jeg meg ikke nær av det. 

 

Vil bare presisere stellebord-situasjonen: Far visste ikke at toåringen hadde klatret opp på stellebordet, og bevisst ignorerte han på stellebordet. Han hadde som sagt stått opp, jeg hadde overlatt ansvaret til han, og toåringen hadde klatret opp på egenhånd og grått og grått for å få respons. Her har far ikke visst hvor i huset han befant seg, men likevel valgt å ikke gjøre noe og som han sa "det ble stilt, så da trodde jeg han hadde sovna". 

Når det kommer til kommentarene om at "Nå er VI lei deg" og alle andre kommentarer han lirer ut av seg til barna, så synes jeg det er helt uakseptabelt og jeg blir så innmari lei meg på barna sin vegne. Når han kommer med utsagn som "dere ødelegger livet mitt" og "dere gjør livet mitt til et helvete" er det for meg ikke bare en ufattelig dårlig kommentar til barna, men også et bilde på hvordan forholdet vårt er og hvordan han ser på hele familiesituasjonen og det vi har bygd opp sammen. 

Vi snakket fire setninger om det her i går, og da fikk jeg beskjed om at han hadde sagt unnskyld til eldstemann for hva han hadde sagt. Han har ikke sagt unnskyld for yngste, for han forstår ikke likevel sier han. Han har ikke sagt noe til meg om hvorfor han sier det, sagt unnskyld til meg, vist noe forståelse for at jeg reagerer eller forsøkt å prate med meg. Det er kun jeg som tar det opp. 

Det er viktig å si unnskyld, men det han har sagt nå synes jeg er helt utilgivelige utsagn. Det er ikke fritt frem å si hva man vil til andre mennesker, særlig familie og sine egne barn, for deretter å tro at alt kan ordnes opp ved å si unnskyld.

 

Anonymkode: 89978...197

Det er ikke trolling å si at vi forstår mannen din. Hvis du ikke tåler å høre andre meninger enn din egen, burde du vurdert om du i hele tatt skulle lage denne tråden.

Anonymkode: 0179b...7a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg føler at du unnskylder ham litt her. Har man en 2åring så skal man vite hvor denne er, og hvis det blir stille så må man sjekke! Hvor ofte sovner de randomly av seg selv på morningen etter å ha stått opp?? Det har aldri skjedd her. Blir de stille er det sannsynligvis noe galt eller de finner på noe bøll. Det er jo farlig å la en så slapp voksen passe en 2-åring. Tenk om det ble stille fordi barnet datt ned og mistet bevisstheten? Og siden han sier det "ble stille" så betyr det at han hørte gråt men sjekket aldri?? Omsorgssvikt. 

Anonymkode: 97617...902

Det er absolutt ikke et forsøk på å unnskylde han. Bare en presisering at han ikke visste at han lå på stellebordet og bevisst bestemte seg for å ikke bry seg.
Uavhengig av at han lå på stellebordet eller om han hadde vært et annet sted i huset, så er det like ille at han ikke brydde seg og slo seg til ro med at «det ble stille, så han sovna sikkert». 

Anonymkode: 89978...197

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Det er ikke trolling å si at vi forstår mannen din. Hvis du ikke tåler å høre andre meninger enn din egen, burde du vurdert om du i hele tatt skulle lage denne tråden.

Anonymkode: 0179b...7a7

Det er flere kommentarer som er slettet fra tråden. Det var de jeg siktet til. 

Anonymkode: 89978...197

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Leste alt no.. Kast han ut om gan ikke er villig tik å gå på fvk med deg med en gang!!! TA MED DEG BARNA VEKK FRA HAN, før de blir skadet for livet! Alene på stellebordet og gren i flere timer??? Fy f... 

Kast far på hodet ut...

Ps, hilsen en som er ødelagt for livet etter en far som ødela meg psykisk og fysisk.. 

Hadde ALDRI stolt på den mannen alene med barna!

Anonymkode: 7d86b...3de

Han gråt i noen minutter. Jeg var i en annen etasje, og da det ble stille antok jeg at far hadde klart å roe han ned. Det var jo ikke tilfelle, da årsaken til at det ble stille var rett og slett fordi han ga opp og derfor sluttet å gråte. 
Han lå nok på stellebordet i en time (?). Jeg vet ikke eksakt. Takk gud for at han ikke forsøkte å klatre ned selv. 
 

Jeg har tatt kontakt med krisesenteret i kommunen, rett og slett fordi jeg bare MÅ snakke med noen. Jeg blir helt ødelagt av det her. 
 

Har også snakket med FVK og skal avtale en time hos de der vi begge skal være med. 
 

 

Anonymkode: 89978...197

[AnonymBruker]

Så fint at du oppsøker krisesenter og fvk.

Enig med de som sier barna skal slippe å bo med dette. Men forstår også at det kan føles skummelt å gå fra mannen, spesielt når man ikke vet om han plutselig krever 50/50 for å spare penger eller bevare ansikt.

Fra nå av hadde jeg uansett ansett meg selv som 100% alenemor en god stund. Send han av gårde på ferie, eller hvis han nekter - aldri la han være alene med barna. Ingen venninnetreff eller sove ut om morgenen slik det er nå. Hvis du trenger avlastning må du spørre noen andre. Hvis han begynner med kommentarene sine tar du barna ut/vekk med en gang. Hvis du dekker over og tar alt så kan han fortsatt bidra økonomisk, og kanskje ha overskudd til å være litt grei med barna innimellom under tilsyn. Og han unngår stigmaen ved å være kjent som en far som ikke er skikket til å vare på sine egne barn.

Anonymkode: 4f1c2...9c1

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som han vil ha barna 50 % med mindre han er gjerrig. 

Anonymkode: 09c90...64e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Han gråt i noen minutter. Jeg var i en annen etasje, og da det ble stille antok jeg at far hadde klart å roe han ned. Det var jo ikke tilfelle, da årsaken til at det ble stille var rett og slett fordi han ga opp og derfor sluttet å gråte. 
Han lå nok på stellebordet i en time (?). Jeg vet ikke eksakt. Takk gud for at han ikke forsøkte å klatre ned selv. 
 

Jeg har tatt kontakt med krisesenteret i kommunen, rett og slett fordi jeg bare MÅ snakke med noen. Jeg blir helt ødelagt av det her. 
 

Har også snakket med FVK og skal avtale en time hos de der vi begge skal være med. 
 

 

Anonymkode: 89978...197

Han kunne jo ha ramla ned. Du er ikke riktig klok. 

Anonymkode: 09c90...64e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.5.2025 den 14.09):

Jeg får så vondt av dere. Fy faen. Han skulle aldri hatt barn.

Anonymkode: 544fd...cf3

Han har aldri hatt lyst på barn eller, virker det som. Deretter kan en jo spørre seg hvorfor han har klart å skaffe seg to stykker likevel, men også hvorfor barnemor har valgt å få barn å få med en som ikke vil ha det og hvor forholdet aldri har vært mer enn «helt greit». Å få barn er ikke akkurat noen medisin for et allerede lunkent forhold.

Anonymkode: 3dcc9...7a5

[AnonymBruker]

Forstår ikke hvorfor dere har fått barn? Man må ha et genuint ønske om å leke,veilede,oppdra,være tilstede 100%. Deres barn har da ikke kommet til dere av seg selv! Det er psykisk mishandling å prate til andre mennesker uavhengig av alder. Hvordan blir det med utagerende tenåringer tror du? 

Anonymkode: ea2f2...9f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han kunne jo ha ramla ned. Du er ikke riktig klok. 

Anonymkode: 09c90...64e

Jeg er ikke riktig klok? 
 

Det var da ikke jeg som lot toåringen ligge der? Jeg skal love deg at jeg ble rasende på far da jeg fant toåringen liggende på stellebordet. 
Far SOV på soverommet da jeg fant han der. 

Anonymkode: 89978...197

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.5.2025 den 1.14):

Dere som sier at hun må dra, dere forstår da at far blir alene med barna halvparten av tiden? Krangling om samvær tar lang tid og er ofte en veldig påkjenning for store og små. 100% er på ingen måte "lett og få", terskelen for dette er høyt. 

Anonymkode: 2493f...9e1

Han vil jo ikke ha de.

Anonymkode: 06045...530

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.5.2025 den 15.21):

Det er ikke trolling å si at vi forstår mannen din. Hvis du ikke tåler å høre andre meninger enn din egen, burde du vurdert om du i hele tatt skulle lage denne tråden.

Anonymkode: 0179b...7a7

Du forstår hvorfor en voksen mann roper til to små barn at de ødelegger livet hans? Du må ha en skrue løs. Håper du er steril.

Anonymkode: 06045...530

[AnonymBruker]

Veldig glad for å høre at du har kontaktet både Krisesenteret og Familievernkontoret, Ts! ❤️

Ang. samvær så ser jeg det som helt usannsynlig at mannen ville fått 50 % samvær med ungene. Helt usannsynlig.

Han har tatt mye mindre ansvar for ungene, han sier han ikke takler normale følelser og adferd hos ungene, han greier ikke passe på dem når han har ansvar for dem, han setter barna i farlige situasjoner OG har mishandler barna psykisk.

Jeg ville gått fra ham og sagt at samvær med tilsyn er greit til å begynne med. Og at hvis han skal ha samvær med barna alene så må han (og du) først gå Cos-kurs sammen og han må gå sinnemestringskurs, samt han bør til lege for å finne ut om han feiler noe eller om han er deprimert eller lignende. Så må han vise over tid at han greier å følge avtaler, ta ansvar når han har samvær under tilsyn, vise at han kan beherske seg om ungene blir urolige, grinete osv. Så kan det etterhvert utvides til at han få ha ungene noen timer alene, gjøre dette en god periode før han kan ha dem på enkeltovernatting. Dette vil ta tid, avhengig av hvor mye han tar til seg av Cos-kurs og sinnemestringskurs og ev. terapi han går i, og hvordan han greier å endre seg.

 

Anonymkode: c85b8...bc2

[AnonymBruker]

Hadde tatt med meg barna på hytten, kanskje meldt meg selv syk et par dager, for å vise far hvor alvorlig situasjonen er per dags dato...

Anonymkode: 2629d...383