Besteforeldre og grensesetting

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ikke noe annet tips enn å notere ned noen eksempler på ting som har blitt vanskelige av små bagateller, og kanskje ett eller to av dem er noe besteforeldrene har gjort. Og så fortelle dem om dette før eller med en gang de kommer neste gang.

Kanskje de forstår bedre dersom dere forbereder dem på dette før noe har skjedd. 

Og så må du også tåle å fortelle besteforeldrene hvorfor noe har skjedd, når de har gjort noe galt. Altså uten å klandre dem, men mer; Det kan nok ha vært fordi han først fikk bestemme A og B, derfor forventet han å få bestemme C også. 

Anonymkode: 5fb5a...e83

Ja, jeg tror vi må prøve å komme med mer konkrete eksempler. De vet jo ikke hvordan det har gått ukene før de kommer så de ser jo ikke at han endrer seg så fort han får diktere mer.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Allerede her mistet du meg. For en tåpelig bås å sette barnet sitt i.

Anonymkode: 83b10...193

Det er jo det det heter, men for å være ærlig vil jeg helle kalle dert trass for det er sånn det oppleves, men da blir man halshugd her på KG. Men selvstendighetsalderen var ikke godt nok for deg heller?

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Kanskje du har litt høye forventninger. Han er bitte liten og trenger masse trøst og nærhet for å roe ned når verden går han i mot. Mange ammer fortsatt barn på den alderen. Får han sove ved siden av deg? Hvis dere mistenker at det er noe galt (autisme?) kan barnehagen observere han på dagtid og gi beskjed om adferden hans er veldig ulik andre barn på samme alder. 

 

Anonymkode: d3862...5f9

Tro meg, trøst og nærhet får han mye av. Han har hatt ekstremt mye nærhetsbehov siden han ble født. Hvis du tror vi kjefter på ham og sier nei er det ikke det jeg mener med grenser. Vi møter ham på følelser og anerkjenner, samtidig som vi bygger opp rutiner for å lettere unngå de verste anfallene. Vi merker at han trives mye bedre når ting er litt satt og han ikke må teste ut alt først. 

Han sover med meg eller far, vi bytter på det. 

Vi mistenkte at det kunne være noe, men psykologen observerte ham blant annet i barnehagen. Pedleder mener heller ikke det er tegn til noe annet enn en veldig bestemt fyr som liker å kontrollere omgivelsene sine. 

Anonymkode: 82313...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

 

Føles det bra å være så ufin? Ærlig talt.

Jeg var et meget utagerende barn og foreldrene mine slet med å håndtere meg. Til og med i barnehagen ble det tatt opp at jeg var vanskelig. Hvordan håndterte mine foreldre det? Mamma var for sliten så hun lot nok mye fare, pappa kjeftet og satte strenge grenser. Har jeg selv måtte jobbe mye med emosjonsregulering som voksen tror dere? Jepp. Jeg har et nært forhold til dem, men oppveksten og oppdragelsen var virkelig ikke på topp og det har krevd mye av meg som ung voksen å rydde opp i.

Jeg derimot ønsker å møte barnet og ta det på alvor mitt samtidig som jeg setter grenser. Når man har et ekstra viljesterkt barn er dette ganske vanskelig. 

Skulle ønske man kunne fjerne sånne troll som dere fra kg for dere forgifter virkelig dette forumet. 

Anonymkode: 82313...a6a

Hvor har vi trollet? Vedkommende jeg siterte sa jo sannheten. Jeg bare støttet vedkommende sitt utsagn.

Det kan virke som du ønsker et ekkokammer. 

Anonymkode: 83b10...193

[AnonymBruker]

Drit i å forsvare deg, TS. Det du gjør er helt riktig for din sønn, som åpenbart er litt annerledes skrudd sammen enn gjennomsnittsbarnet, og det er skvett umulig for enkelte å forstå.

Jeg hadde en lignende utfordring med jentungen her - fikk hun 100% oppmerksomhet fikk hun meltdown når jeg måtte avslutte aktiviteten. Hun ble aldri mettet. Jeg kunne gi henne full oppmerksomhet i fire timer i strekk, så fikk hun meltdown når jeg gikk på do. Løsningen var å ikke gi henne 100% oppmerksomhet. Jeg strikket, leste nyheter, alt jeg kunne komme på, og da gikk det som smurt å avslutte. (Hun har forøvrig vist seg å ha både ADHD og Asperger, uten at det betyr at det også gjelder din sønn.)

Jeg tror du bør snakke med besteforeldrene når de ikke er der og står i situasjonen - altså når de ikke er på besøk. Forklar dem at du forstår at de gjerne vil være koselige besteforeldre som gir litt slakk, at dere også synes det er leit at alt må være så firkantet, men at gutten har det absolutt best med ekstremt stramme tøyler. Gi gjerne eksempler på hvordan det utarter, slik du har gjort i tråden her med lekebil i barnehagen etc. Forklar dem at gutten trenger at de - som de gode besteforeldrene de er - er sjefen og skjærer igjennom. 

Sannsynligvis vil gutten om ikke alt for lenge fint håndtere litt mer slakk - og også da best håndtere det fra de som akkurat nå greier å være firkantet og fast i grensene. Om besteforeldrene greier å være firkantet nå, vil de høste en trygg og god relasjon der de kan stikke til ham en sjokoladebit 'bare fordi' om noen år uten at det ender med en krevende situasjon i etterkant. 

Anonymkode: 36cf3...9a9

[AnonymBruker]

Har ikke vært i samme situasjon, men ville bare foreslå å forklare alt like fint som du gjorde her. Jeg lærte masse. Hadde ikke peiling på noenting av dette før. Har ikke hørt om det, så det har gjerne ikke foreldre/svigerforeldre heller. Hva med å vise de eller sende teksten i hi til de?

Anonymkode: d9008...415

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hvor har vi trollet? Vedkommende jeg siterte sa jo sannheten. Jeg bare støttet vedkommende sitt utsagn.

Det kan virke som du ønsker et ekkokammer. 

Anonymkode: 83b10...193

Når ønsker man seg ufine kommentarer egentlig?

Jeg ønsket råd fra andre i sammesituasjon: Noen som har vært i litt lignende situasjon og har tips til hvordan vi kan ta det opp med dem på en måte som de kanskje forstår?

 

Anonymkode: 82313...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Når ønsker man seg ufine kommentarer egentlig?

Jeg ønsket råd fra andre i sammesituasjon: Noen som har vært i litt lignende situasjon og har tips til hvordan vi kan ta det opp med dem på en måte som de kanskje forstår?

 

Anonymkode: 82313...a6a

Igjen, hvor har vi trollet?

Anonymkode: 83b10...193

[AnonymBruker]

Jeg tenker alternativet er at de ikke får så mye ansvar for å håndtere gutten alene. Kan de ikke være på besøk uten å levere i barnehagen? Kamskje dere bare må møte dem på lekeplassen når de har vært der alene med ham og skal gå hjem osv.  

Anonymkode: 58b9c...3e5

[Uanonym bruker]

Her tror jeg som flere andre at du lager flere problemer enn du egentlig har. Barnet deres må lære seg (og kommer til å lære seg) at ikke alle voksne oppfører seg likt og har de samme grensene. Å kreve at besteforeldrene skal gjøre akkurat det samme som dere, er både urimelig detaljstyring av besteforeldrene og å gjøre barnet deres en bjørnetjeneste. 

Hvis han slår seg vrang når besteforeldrene har ham, er det jo de som må takle det, og så finner de sikkert noen gode metoder for å takle det etter hvert. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi har en meget viljesterk og temperamentsfull gutt som har vært i selvstendighetsalderen i godt over et halvår og det har vært mange sammenbrudd daglig. Etter å ha lest alt av litteratur vi kunne finne, hørt på podcaster og snakket med venner og prøvd alle triks i boka fikk vi gjennom helsestasjonen hjelp av en psykolog. Vi kom frem til at sønnen vår trenger klare grenser og at den vanlige måte å involvere selvstendige barn ("vil du ha den grønne eller røde lua") ikke fungerer på sønnen vår. Han kan rett og slett ikke få valgmuligheter på en del ting.

Spesielt påkledning av både inne og uteklær, bleieskift og mat har vært tungt med mange fysiske kamper i starten var det ganske tungt, men etterhvert har det hjulpet veldig. Det er litt sånn at gir vi han lillefingeren tar han hele hånda. Får han bestemme hvilke sokker han skal ha på vil han også ha på joggesko selv om det snør ute og da får vi et sammenbrudd på 40 minutter. Mannen min og jeg bruker mye tid i hverdagen på å forberede ting sånn at vi skal unngå dette og snakker mye om hvor vi vil sette grenser og hvor vi skal la ham utfolde seg fritt.

Så over til sakens kjerne. Foreldrene våre bor et godt stykke unna, men kommer ofte på besøk og blir gjerne en stund når de først kommer siden det er både tidkrevende og kostbart å reise hit. Vi setter enormt pris på dem og de har hjulpet oss gjennom en tøff start med en gutt som har vært mye plaget med kolikk, magen, allergi, søvn og diverse. Vi vet ikke hva vi skulle gjort uten dem. Vi merker dessverre at han blir mer urolig og utagerende når de er på besøk, spesielt litt ut i besøket. Vi tror det er fordi rutinene og grensene endres. Psykologen på helsestasjonen ba oss snakke med dem om at de også må følge "reglene" for å unngå sammenbruddene og vi prøvde det sist vi hadde besøk, men dessverre gikk det ikke helt inn.

For det første tror jeg ikke helt de ser at de gir ham valg og lar ham få viljen sin og for det andre tror jeg de synes det er fryktelig vanskelig å være såpass firkantet med barnabarnet sitt, forståelig nok. Dette gjelder begge foreldrepar og spesielt mødrene våre. 

Sist svigers var her ble det et sammenbrudd som mannen min måtte ut og hjelpe dem med å håndtere. Svigermor var så lei seg fordi hun mente det var hennes feil. Sønnen vår ville ta heis alene og hun sa nei. Da ble det helt krise. Men det hun ikke tenkte på var at de rett før dette hadde latt ham bestemme hvilken rekkefølge de skulle gå ut døren og at bestefaren skulle holde i en bamse når han gjorde det. Han kom løpende inn for å hente bamsen og gjøre det slik han ble fortalt. Så kommer heissituasjonen og han blir kjempesint for plutselig får han ikke viljen sin. Jeg forklarte svigermor at det overhodet ikke var hennes feil og det var helt riktig å si nei. Heisen stopper i tide og utide og jeg vil ikke at toåringen skal bli stående alene i heisen. Jeg forklarte at sammenbruddet hadde kommet uansett og at han nok forventet å få viljen sin siden han fikk dirigere dem som han ville (jeg sa det på en mild måte altså). Det var tydelig at de ikke helt skjønte sammenhengen. 

Da moren min var her sist ville han ha med seg en liten bil i barnehagen. Harmløst? Høres sånn ut, men dette har vi opplevd før. Dag to vil han ha med to biler, dag tre vil han ha med duploeska si i tillegg. Vi bestemte oss for at det er slutt på å ta med ting. Etter et par dager gikk det helt fint og han godtok at vi setter tingene på en hylle i gangen så står de der til han kommer hjem. Mamma vil selvsagt bare løse situasjonen der og da og ville la ham få ta med. Når han merket at det var en mulighet ga han seg ikke. Jeg forklarte mamma senere at dette bare kommer til å eskalere og at vi må ta den kampen før eller senere uansett. Hun slet litt med å skjønne og synes nok vi er rigide. Det gikk nok litt mer inn på henne da han klikket en kveld fordi han ikke fikk ha på seg sko i sengen, men merker fremdeles at hun har problemer med å være like "streng". Det samme problemet får vi reiser hjem på besøk. De vil jo bare slukke brannene med én gang, mens vi vil brannsikre for fremtiden. De håndterer situasjonen sånn det er fint å håndtere dem når man virkelig bare vil unngå et sammenbrudd (i et bryllup, på flytur), mens de situasjonene de faktisk gjør det er hverdagssituasjoner som vi står i 40 ganger om dagen.

Det hadde vært noe annet om det kun var snakk om helgebesøk eller om de bodde i byen og lot ham få viljen sin kun hjemme hos seg.  Å friste med en bolle for å få en sint toåring med fra lekeplassen er greit nok en søndag på besøk hos bestemor, men ikke noe vi vil gjøre til en vane på en tirsdag. Problemet er at det påvirker vår hverdag og hvordan han er med oss også etter at de har reist. Jeg har alltid en klump i magen når de drar fordi det har vært så slitsomt for alle parter og jeg synes også det er fryktelig vanskelig å skulle "belære" foreldrene våre som tross alt har hatt mange barn og barnebarn i årenes løp.

Jeg synes hele situasjonen er utrolig trist. Har selvsagt ikke lyst til å være verken en rigid mamma eller en belærende datter/svigerdatter, men alternativet er en skikkelig krevende, utagerende gutt som er vanskelig å håndtere.

Noen som har vært i litt lignende situasjon og har tips til hvordan vi kan ta det opp med dem på en måte som de kanskje forstår?

Anonymkode: 82313...a6a

her lar dere jo en 2åring bestemme, det er ikke bra

Anonymkode: fcc29...168

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Igjen, hvor har vi trollet?

Anonymkode: 83b10...193

Dere latterliggjør at vi har søkt hjelp i en tråd hvor jeg ber om råd. 

Hvor er rådene dere har kommet med?

Anonymkode: 82313...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

her lar dere jo en 2åring bestemme, det er ikke bra

Anonymkode: fcc29...168

?

Leste du innlegget?

Anonymkode: 82313...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Drit i å forsvare deg, TS. Det du gjør er helt riktig for din sønn, som åpenbart er litt annerledes skrudd sammen enn gjennomsnittsbarnet, og det er skvett umulig for enkelte å forstå.

Jeg hadde en lignende utfordring med jentungen her - fikk hun 100% oppmerksomhet fikk hun meltdown når jeg måtte avslutte aktiviteten. Hun ble aldri mettet. Jeg kunne gi henne full oppmerksomhet i fire timer i strekk, så fikk hun meltdown når jeg gikk på do. Løsningen var å ikke gi henne 100% oppmerksomhet. Jeg strikket, leste nyheter, alt jeg kunne komme på, og da gikk det som smurt å avslutte. (Hun har forøvrig vist seg å ha både ADHD og Asperger, uten at det betyr at det også gjelder din sønn.)

Jeg tror du bør snakke med besteforeldrene når de ikke er der og står i situasjonen - altså når de ikke er på besøk. Forklar dem at du forstår at de gjerne vil være koselige besteforeldre som gir litt slakk, at dere også synes det er leit at alt må være så firkantet, men at gutten har det absolutt best med ekstremt stramme tøyler. Gi gjerne eksempler på hvordan det utarter, slik du har gjort i tråden her med lekebil i barnehagen etc. Forklar dem at gutten trenger at de - som de gode besteforeldrene de er - er sjefen og skjærer igjennom. 

Sannsynligvis vil gutten om ikke alt for lenge fint håndtere litt mer slakk - og også da best håndtere det fra de som akkurat nå greier å være firkantet og fast i grensene. Om besteforeldrene greier å være firkantet nå, vil de høste en trygg og god relasjon der de kan stikke til ham en sjokoladebit 'bare fordi' om noen år uten at det ender med en krevende situasjon i etterkant. 

Anonymkode: 36cf3...9a9

Takk for gode ord og godt råd.

Det er nettopp derfor vi også tenker. Nå har han vært i "den verste selvstendighetsalderen" det siste halve året. Det må jo gå over snart og da kan han sikkert være med å velge litt klær om morgenen uten at det forårsaker tredje verdenskrig 😅

Når fant dere ut av diagnosene? Hadde dere noen mistanke?

Anonymkode: 82313...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dere latterliggjør at vi har søkt hjelp i en tråd hvor jeg ber om råd. 

Hvor er rådene dere har kommet med?

Anonymkode: 82313...a6a

Det er latterliggjøring å påpeke at etter alle undersøkelser dere gjorde, så handlet alt om grensesetting, som alle vet er en elementær del av å oppdra et barn?

Da så. Dere skal få et råd av meg nå:

Jeg kan advare dere om at dere i så fall vil føle på mye «latterliggjøring» i resten av deres liv som foreldre, når dette er listen som legges.

 

Anonymkode: 83b10...193

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Har ikke vært i samme situasjon, men ville bare foreslå å forklare alt like fint som du gjorde her. Jeg lærte masse. Hadde ikke peiling på noenting av dette før. Har ikke hørt om det, så det har gjerne ikke foreldre/svigerforeldre heller. Hva med å vise de eller sende teksten i hi til de?

Anonymkode: d9008...415

Takk. Ja, vi har egentlig prøvd å forklare, men har sikkert kommet for sent. 

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg tenker alternativet er at de ikke får så mye ansvar for å håndtere gutten alene. Kan de ikke være på besøk uten å levere i barnehagen? Kamskje dere bare må møte dem på lekeplassen når de har vært der alene med ham og skal gå hjem osv.  

Anonymkode: 58b9c...3e5

Ja, kan hende, men da er litt av poenget med å være her borte. De er her over lengre tid for å avlaste oss litt så hvis de ikke leverer/henter er det ikke så mye vits å ha dem her i ukesvis. Dessuten blir det litt rart å si at de ikke får lov til å hente og levere. Da kan de like gjerne komme på et par korte besøk, da er det ikke så farlig om det sklir litt ut. Det er slitsomt å ha folk boende oppå seg over lengre tid så det er i utgangspunktet ikke optimalt.

Anonymkode: 82313...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er latterliggjøring å påpeke at etter alle undersøkelser dere gjorde, så handlet alt om grensesetting, som alle vet er en elementær del av å oppdra et barn?

Da så. Dere skal få et råd av meg nå:

Jeg kan advare dere om at dere i så fall vil føle på mye «latterliggjøring» i resten av deres liv som foreldre, når dette er listen som legges.

 

Anonymkode: 83b10...193

Men kjære vene. Vi har jo prøvd å sette grenser hele jævla tiden, men standardrådene fungerer ikke på vårt barn. Rådene som kommer fungerer på enkle barn. 

Hvorfor tror du det finnes utallige bøker og podkaster om oppdragelse? Folk søker hjelp. Og bra er det.

Du er nok av typen som himler med øynene over foreldre som bare gir opp og lar det stå til. Man kan ikke vinne med sånne som deg. 

Anonymkode: 82313...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men kjære vene. Vi har jo prøvd å sette grenser hele jævla tiden, men standardrådene fungerer ikke på vårt barn. Rådene som kommer fungerer på enkle barn. 

Hvorfor tror du det finnes utallige bøker og podkaster om oppdragelse? Folk søker hjelp. Og bra er det.

Du er nok av typen som himler med øynene over foreldre som bare gir opp og lar det stå til. Man kan ikke vinne med sånne som deg. 

Anonymkode: 82313...a6a

Fordi folk som deg tror det finnes en quick fix for alt.

Anonymkode: 83b10...193

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (25 minutter siden):

Her tror jeg som flere andre at du lager flere problemer enn du egentlig har. Barnet deres må lære seg (og kommer til å lære seg) at ikke alle voksne oppfører seg likt og har de samme grensene. Å kreve at besteforeldrene skal gjøre akkurat det samme som dere, er både urimelig detaljstyring av besteforeldrene og å gjøre barnet deres en bjørnetjeneste. 

Hvis han slår seg vrang når besteforeldrene har ham, er det jo de som må takle det, og så finner de sikkert noen gode metoder for å takle det etter hvert. 

Men når vi ender opp med å måtte hjelpe til lærer de jo ikke metoder. Moren min har ikke sjanse til å holde ham når han får et melt down. Når de ringer for å bistå med å hente på lekeplassen, eller sånn som sist moren min var her da hun skulle legge ham og han ville ha på sko var det ikke mulig for henne å håndtere det. Vi har brukt masse tid selv på å skjønne hva som trigger ham så det er jo urimelig å forvente at de skal skjønne det selv.

Anonymkode: 82313...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det at din mor lar din unge å ta med en bil til barnehagen, betyr jo da ikke at din unge vi senere forvente at DU gjør det samme. Altså til og med katter og hunder skjønner så pass, de lærer fort hvem som vil gi dem noe fra bordet og hvem ikke. Du tror vel ikke seriøst at din unge er dummere enn som så? 

Anonymkode: 625bf...1ca

Akkurat dette jeg reagerer på også.

Jeg har veldig sta nieser og nevøer, i varierende grad.

Men alle forstår utmerket godt forskjellen på hva vi er mer avslappet med (godteri, leggetider..) og hvor vi er strengere (heftig lek, klatring...) 

De kan være utrolig tålmodige og fine med oss. Men i det foreldrene kommer så er det synlig hvor slitne de er. 

Mulig barnet vet at TS alltid kommer løpende tl med "omsorg" i det han klikker.. 

Anonymkode: 864f2...9e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fordi folk som deg tror det finnes en quick fix for alt.

Anonymkode: 83b10...193

Quick fixen var der hele tiden, men siden disse bøkene er skrevet for enklere barn funket ikke det for oss.

Quiz fix for oss: ikke la ham bestemme noe når det gjelder klær og mat. 

Anonymkode: 82313...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men kjære vene. Vi har jo prøvd å sette grenser hele jævla tiden, men standardrådene fungerer ikke på vårt barn. Rådene som kommer fungerer på enkle barn. 

Hvorfor tror du det finnes utallige bøker og podkaster om oppdragelse? Folk søker hjelp. Og bra er det.

Du er nok av typen som himler med øynene over foreldre som bare gir opp og lar det stå til. Man kan ikke vinne med sånne som deg. 

Anonymkode: 82313...a6a

Det må jo være fordi barnet er dønn forvirret etterhvert. Bøker, psykolog, podcast, endring i grenser, mengder litteratur, prøvd "alle triks".

Tror jeg selv som voksen hadde klikket om mannnen hadde tatt denne runden om noe ikke fungerte godt i forholdet... 

Anonymkode: 864f2...9e0