Mannen min har ikke egne venner

[PhilosopherSe7en]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Når jeg har besøk av mine venninner, så ser han på det som at det også er hans besøk, og setter seg ned sammen med oss og blir sittende hele kvelden. Det er greit om han satt i halvtime og så gikk, men han sitter helt til de går igjen. Jeg syns det er flaut og blir irritert og lei meg, men kjempevanskelig å ta det det opp med han uten å såre han. 

Anonymkode: f0b3f...c52

Er du ikke litt urimelig her?

Om noen kommer hjem til deres hjem på besøk så er det vel normalt at en får det besøket i lag, uavhengig av hvem sine venner det er opprinnelig. 

Skal du finne på noe med venninner alene så får du dra til de istedet.

Får han besøk av foreldrene sine, da sitter du på et rom alene å venter til de har dratt, eller tenker du at det er dere som får besøk som en familie siden noen faktisk kommer til deres hjem?

[AnonymBruker]

Hos oss er det litt motsatt. Jeg har ikke noe sted å være hvis mannen får besøk. Men så sier han ikke fra på forhånd,  forventer at jeg skal diske opp og vi har småbarn. I know, 50 tallet har ringt noe helt voldsomt, men sånn er det hos oss.

Jeg gir beskjed om at venninner kommer på besøk, fikser selv osv. 

Han velger da å bli, gå ut, finne på noe annet. 

Anonymkode: a756f...503

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Leste hva du skrev.

Men svar på spørsmålet, går mannen foran dine venner om du må velge?

Anonymkode: 75bc1...a77

Hvor lang er en strikk, hva veier en fisk? Det er et slikt spørsmål du stiller. Hva betyr det å gå foran?

Hvis mannen har lyst til at vi skal se en film på Netflix sammen, mens en venninne er i oppløsning fordi hun har funnet ut at mannen hennes har vært utro, går selvsagt venninna foran. Har jeg og mannen allerede  avtalt hyttetur til helga, og ei venninne deretter ber på jentefest, går selvsagt hytteturen foran. Det hadde vært helt merkelig å alltid sette mannens behov først, eller alltid sette venners behov først, det må man jo vurdere fra situasjon til situasjon. 

Og for ordens skyld, slike avveininger gjør også mannen min, og ingen av oss ser noe som helst problematisk med det. 
 

Anonymkode: 58a39...862

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvor lang er en strikk, hva veier en fisk? Det er et slikt spørsmål du stiller. Hva betyr det å gå foran?

Hvis mannen har lyst til at vi skal se en film på Netflix sammen, mens en venninne er i oppløsning fordi hun har funnet ut at mannen hennes har vært utro, går selvsagt venninna foran. Har jeg og mannen allerede  avtalt hyttetur til helga, og ei venninne deretter ber på jentefest, går selvsagt hytteturen foran. Det hadde vært helt merkelig å alltid sette mannens behov først, eller alltid sette venners behov først, det må man jo vurdere fra situasjon til situasjon. 

Og for ordens skyld, slike avveininger gjør også mannen min, og ingen av oss ser noe som helst problematisk med det. 
 

Anonymkode: 58a39...862

Du har da valgt å bo med mannen din, og ikke venninnene dine, eller hva?

Anonymkode: d7bb5...bc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er mye rarere å ikke anse den du faktisk tilbringer mest tid med, bor sammen med og er intim med som nummer to, tre eller lavere i rekka over vennene dine.

Anonymkode: d7bb5...bc7

Hvis du spurte meg hvem som er nr1-3 osv. i mitt liv, hadde jeg bare sett rart på deg. Jeg har ingen intern rangering mellom folk som betyr mye for meg. 

Anonymkode: eb1bc...b95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du har da valgt å bo med mannen din, og ikke venninnene dine, eller hva?

Anonymkode: d7bb5...bc7

Hva mener du? Skulle mannens behov for å se en Netflix-film med meg gå foran venninnen min som er på sammenbruddets rand? 

Eller om mannens kompis hadde fått en kreftdiagnose og trengte støtte, skulle mannen ikke besøkt ham fordi jeg hadde planlagt at vi skulle spille Yatzy? 
 

🧌 gidder jeg ikke diskutere med.

Anonymkode: 58a39...862

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva mener du? Skulle mannens behov for å se en Netflix-film med meg gå foran venninnen min som er på sammenbruddets rand? 

Eller om mannens kompis hadde fått en kreftdiagnose og trengte støtte, skulle mannen ikke besøkt ham fordi jeg hadde planlagt at vi skulle spille Yatzy? 
 

🧌 gidder jeg ikke diskutere med.

Anonymkode: 58a39...862

Den eneste som troller her, er du.

Anonymkode: d7bb5...bc7

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (8 timer siden):

Og jeg synes det er litt rart å si at mannen/kona er bestevennen sin, da høres det ut som man ikke har andre venner. 

Rart å oppfatte det slik. Jeg har mange venner, men jeg er en av de heldige som fant romantisk partner OG bestevenn i samme menneske. Har likevel en bestevenninne, men typisk vennegreier liker jeg aller best å gjøre med partner. Det er utrolig herlig å ha et slikt forhold.

 

 

Anonymkode: 10579...3d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvis du spurte meg hvem som er nr1-3 osv. i mitt liv, hadde jeg bare sett rart på deg. Jeg har ingen intern rangering mellom folk som betyr mye for meg. 

Anonymkode: eb1bc...b95

Da så. Jeg håper mannen din vet at han ikke er viktigere enn venninnene dine. Håper ikke du har barn med ham i så fall.

Anonymkode: d7bb5...bc7

[AnonymBruker]

La nå mannen få være med hjemme. Det er helt naturlig. Han trenger det også. Hjelp han å finne på hobbyer. Rødekors har aktiviteter han kan delta på.

Anonymkode: b821c...2c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Rart å oppfatte det slik. Jeg har mange venner, men jeg er en av de heldige som fant romantisk partner OG bestevenn i samme menneske. Har likevel en bestevenninne, men typisk vennegreier liker jeg aller best å gjøre med partner. Det er utrolig herlig å ha et slikt forhold.

Anonymkode: 10579...3d9

Ja, det er vel typisk for de som ser på kjæresten sin som en seksualpartner, og som en mulighet for å få barn, fremfor en faktisk livspartner.

Anonymkode: d7bb5...bc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

La nå mannen få være med hjemme. Det er helt naturlig. Han trenger det også. Hjelp han å finne på hobbyer. Rødekors har aktiviteter han kan delta på.

Anonymkode: b821c...2c7

Hæ…? Hvorfor skal han sendes på Røde Kors…?

Anonymkode: d7bb5...bc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Den eneste som troller her, er du.

Anonymkode: d7bb5...bc7

 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hva mener du? Skulle mannens behov for å se en Netflix-film med meg gå foran venninnen min som er på sammenbruddets rand? 

Eller om mannens kompis hadde fått en kreftdiagnose og trengte støtte, skulle mannen ikke besøkt ham fordi jeg hadde planlagt at vi skulle spille Yatzy? 
 

🧌 gidder jeg ikke diskutere med.

Anonymkode: 58a39...862

Så svar på det jeg spør om da. Hva ville du prioritert i disse to tilfellene? 

Anonymkode: 58a39...862

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Så svar på det jeg spør om da. Hva ville du prioritert i disse to tilfellene? 

Anonymkode: 58a39...862

Det handler ikke om tåpelige enkelttilfeller. Det handler om at i det store og hele i livet, så er kona mi den viktigste personen i livet mitt. Det er hun jeg elsker høyest, det er hun jeg har valgt til å være min livspartner, og det er hun som er mor til mine barn.

Ingen venn (eller ny kjæreste for den saks skyld) kan fylle dette rommet for meg.

Anonymkode: d7bb5...bc7

[AnonymBruker]

Når man gifter seg/ går inn i et partnerskap med noen så tar man det gode med det onde. 
 

Å ikke ha særlig mange venner er ikke så uvanlig. jeg ville bare hatt det oppe som et tema, snakket om det , og samtidig også sagt at du har behov for litt girl-time uten han innimellom: dette skjønner han helt sikkert:) mange ting man kan gjøre alene, man kan trene, gå tur, gå en tur på kino, se fotballkamp ute.. masse ting han kan gjøre så du kan få litt alenetid/venninnetid:)

Anonymkode: d58af...82c

[ben47]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg synes det er veldig vanskelig å opprettholde vennskap når jeg er i et forhold. Føler at hun jeg er sammen med ikke vil at jeg skal være med venner. Så går tiden og man mister kontakten. 
 

Gir du han plass til å ha egentid?

Anonymkode: be297...62c

Det kjenner jeg meg igjen i også.

I tillegg var ikke de  vennene jeg hadde fra før "bra nok" virket det som på exen min. Det var alltid noe mangler med dem....Det blir til at man mister kontakten gradvis. 

[frivis]

Kanskje mannen din bør lære seg å lese tankene dine? 

Ellers er dette en situasjon som minner om "Damn if you do, damn if you dont".  Slutt å være et offer.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jo, det gjør de så absolutt i det første året i et forhold. Og da har mannen mistet flere vennskap. Når man da legger til at dette skjer i de fleste forhold, så blir vanskelig for menn å opprettholde vennskap med andre menn samtidig som de har kvinnelig kjæreste…

Anonymkode: d7bb5...bc7

Og fellesnevneren i disse tilfellene er.....mannen? Kanskje se litt på hvilken type kvinner man velger?

Anonymkode: 8658b...b5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det handler ikke om tåpelige enkelttilfeller. Det handler om at i det store og hele i livet, så er kona mi den viktigste personen i livet mitt. Det er hun jeg elsker høyest, det er hun jeg har valgt til å være min livspartner, og det er hun som er mor til mine barn.

Ingen venn (eller ny kjæreste for den saks skyld) kan fylle dette rommet for meg.

Anonymkode: d7bb5...bc7

Så du leste ikke det jeg skrev i utgangspunktet likevel.

Anonymkode: 58a39...862

[Lønnesirup01]

Hvis det er snakk om en sjelden gang, synes jeg helt fint du kan si at den kvelden har vi en jentekveld. Så han kan enten dra ut, eller henge et annet sted hjemme.

Min mor pleide å ha venninnekveld en gang iblant, og selv for oss barna var det innforstått at de fikk skravle i fred. De var fire kvinner som traff hverandre ca. en gang i måneden, og det gikk på rotasjon, så det var vel da bare hver 4. mnd (tre ganger i året) de faktisk var hos oss.

Det at din mann ikke har noen nære "egne" venner trenger ikke være et problem hvis det ikke er et problem for ham. Min erfaring er at mange som er veldig sosiale og har mange gode vennskap (regner ikke meg selv blant dem), tillegger dette stor verdi og tenker derfor at de som ikke har det mangler noe. Men der er vi jo ulike. For de fleste jeg kjenner så fyller familien det meste av det sosiale når man har barn, og storfamilien, parvenner eller andre med barn resten. 

Hvis han savner noe, får du oppmuntre ham selv til å utvide kretsen litt. Enten det er via jobb eller ta opp kontakten med gamle kjente.