Alenetid, egentid, partid?

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn på 90-tallet, og vi brukte ikke disse begrepene. Når dukket de opp, og hvorfor? Har sett at de har blitt brukt mye de siste 5 - 10 årene.

Jeg gikk to faste trimturer ukentlig på kveldstid sammen med en venninne, så sånn sett hadde jeg jo egentid. Partid hadde vi vel et par ganger i året, til julebord og sånt.

Vi var to foreldre, så sånn sett kunne vi jo ha tatt egentid om vi ville. Men det var ikke et utbredt behov, og vi hadde brukte ikke ordet. Hovedprioritet for oss var jobb og familie, og selvfølgelig litt trening. Når vi fikk barn, var vi inneforstått med at livet kom til å handle mest om familie.

Her på KG får jeg inntrykk av at alenetid er viktig, og at den helst skal være i form av å være alene hjemme. Altså at barn og partner må ut av huset. Ikke bare en time på lekeplassen, men gjerne med overnatting. Når begynte folk å forvente det, når de hadde valgt å få partner og barn?

Hjelp meg å forstå, for jeg nærmer meg 60, og det er så rart når en generasjon plutselig får et stort behov for noe helt nytt 🙂

Anonymkode: b3da5...b48

[AnonymBruker]

Tror det handler mye om at før så var mor lengre hjemme, barnehage var ikke like normalt. Man kunne fint leve på en lønning over en periode. Men nå MÅ mor ut i jobb for at man skal kunne leve greit.
 

nå ser jeg ofte folk bruke egentid på å gjøre husarbeid og viktige gjøre mål. For å få familie livet til å gå rundt. De får ikke slappet av eller dyrket egen hobby som kan være viktig for en vær. 

Anonymkode: dbf11...5b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tror det handler mye om at før så var mor lengre hjemme, barnehage var ikke like normalt. Man kunne fint leve på en lønning over en periode. Men nå MÅ mor ut i jobb for at man skal kunne leve greit.
 

nå ser jeg ofte folk bruke egentid på å gjøre husarbeid og viktige gjøre mål. For å få familie livet til å gå rundt. De får ikke slappet av eller dyrket egen hobby som kan være viktig for en vær. 

Anonymkode: dbf11...5b9

Vi som er rundt 60 som ts jobbet vi også. Du må lengre tilbake for å finne den forklaringen.

Anonymkode: 65301...91c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tror det handler mye om at før så var mor lengre hjemme, barnehage var ikke like normalt. Man kunne fint leve på en lønning over en periode. Men nå MÅ mor ut i jobb for at man skal kunne leve greit.
 

nå ser jeg ofte folk bruke egentid på å gjøre husarbeid og viktige gjøre mål. For å få familie livet til å gå rundt. De får ikke slappet av eller dyrket egen hobby som kan være viktig for en vær. 

Anonymkode: dbf11...5b9

Sånn var det for noen tiår siden og, men vi snakket ikke om egentid på den måten. Om vi snakket om det, var det i forbindelse med ting vi skulle gjøre når ungene var ute av reiret. Eller at vi sto opp før de andre, for å få unna husarbeid.

Anonymkode: 3ed56...dc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Tror det handler mye om at før så var mor lengre hjemme, barnehage var ikke like normalt. Man kunne fint leve på en lønning over en periode. Men nå MÅ mor ut i jobb for at man skal kunne leve greit.
 

nå ser jeg ofte folk bruke egentid på å gjøre husarbeid og viktige gjøre mål. For å få familie livet til å gå rundt. De får ikke slappet av eller dyrket egen hobby som kan være viktig for en vær. 

Anonymkode: dbf11...5b9

Nå snakker du vel mer om 60-70 tallet. Fikk selv barn på slutten av 80 tallet og på 90 tallet.  Jobbet fullt hele tiden. Det gjorde også de fleste jeg kjente. 

Anonymkode: a5bde...142

[AnonymBruker]

Jeg er 30 med to små barn nå. Jeg føler ikke din beskrivelse passer oss hvertfall. Egentid har jeg ikke hatt siden eldste ble født, og ikke forventer jeg det på en stund heller. Eneste er at mannen har dratt på konserter utenbys, utallige jobbreiser og ellers koseting hvor jeg har passet barna. Når minste ikke ammes lengre har jeg uttrykt et ønske om å gjøre noe lignende en gang, fordi jeg alltid er den som forblir hjemme. Har ikke vært alene på mange år. 😅 Klager ikke over det da, er jo familieliv jeg vil ha og elsker.

Anonymkode: 8b27a...6ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Tror det handler mye om at før så var mor lengre hjemme, barnehage var ikke like normalt. Man kunne fint leve på en lønning over en periode. Men nå MÅ mor ut i jobb for at man skal kunne leve greit.
 

nå ser jeg ofte folk bruke egentid på å gjøre husarbeid og viktige gjøre mål. For å få familie livet til å gå rundt. De får ikke slappet av eller dyrket egen hobby som kan være viktig for en vær. 

Anonymkode: dbf11...5b9

TS her. Vi var ikke hjemmeværende husmødre på 90-tallet 🙂. Ikke en gang min mor var det, og jeg er født på 60-tallet. Så jeg og mange av vennene mine vokste opp med to foreldre i full jobb. Og på 70-tallet var det korte ferier, og ingenting som het avspasering 🙃.

 

Anonymkode: b3da5...b48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Vi som er rundt 60 som ts jobbet vi også. Du må lengre tilbake for å finne den forklaringen.

Anonymkode: 65301...91c

Det kan hende, men når mine foreldre snakker om barnehage osv. jobbet mor, men ofte i redusert stilling eller ikke i den perioden når de hadde små barn. Svigers sier det samme. Hun jobbet deltid i bhg. Var ingen med fulltidsstilling der

Anonymkode: dbf11...5b9

[AnonymBruker]

TS her. Det jeg lurer mest på, er hvem som begynte å bruke disse begrepene, og når. En blogger eller influencer?

Anonymkode: b3da5...b48

[AnonymBruker]

jeg ble mor første gang i 1991 og vi hadde begge to egentlig og partid dedikert uten barn.. 

Anonymkode: 92e10...bb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Vi som er rundt 60 som ts jobbet vi også. Du må lengre tilbake for å finne den forklaringen.

Anonymkode: 65301...91c

Det har du noi rett i, men jeg (født i 1985) husker at klassen var delt opp i rød gruppe og blå gruppe. Rød gruppe var de som hadde deltidsjobbende ellerbhjemmeværende foreldre og dermed kunne komme rett til skolen og gå rett hjem. Vi i blå gruppe var på SFO før og etter skolen. Det var ca halvparten av klassen på hver gruppe. Nå var vet jeg ikke hva som er normalt på skolen nå, men på avdelingen i barnehagen til sønnen min jobber alle foreldrene.

Moren min studerte da jeg var liten, likevel hadde vi tid til hus på pappas helt ok lønning. Vi levde mye på Toro-mat, gikk stort sett selv til skolen, korps, fotballtrening og lekte mye ute alene. Nå skal barna kjøres er mitt inntrykk. Mulig man kan legge skylden på foreldrene, men hvis alle barna kjøres er det ikke så enkelt å være den ene som tvinger barna til å gå eller ta buss.

Foreldrene mine hadde dermed mye "egentid". Min egentid består for tiden i å høre på podcast og vaske klær eller rydde. 

Internett, tilgjengelighet og sosiale medier spiller også en rolle. Man er konstant "på". Foreldre, barn, venner, kolleger, sjefen forventer at man er tilgjengelig på en helt annen måte enn før.

Anonymkode: ffd4c...dc0

[Soft mann]

Partiden tror eg er meget viktig for at et forhold skal bli langvarig, det må ikke bagatelliseres etter min mening. Men hvor å hvordan man finner det som passer for hvert enkelt par er selvsagt forskjellig.

den egentiden forstår eg ikke helt, hva er den til?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

TS her. Det jeg lurer mest på, er hvem som begynte å bruke disse begrepene, og når. En blogger eller influencer?

Anonymkode: b3da5...b48

Aner ikke hvor de kommer fra, men med årene har det blitt mye mer fokus på å ta vare på seg selv og partneren, så tipper det stammer fra en selvhjelpsbok, en psykolog, lege eller lignende 

Anonymkode: ffd4c...dc0

[AnonymBruker]

Hva med begrepet tidsklemma? 

Anonymkode: 294c8...0c5

[AnonymBruker]

På den tiden lekte jo barn mer selvstendig. Barn kunne klokka og kom hjem til avtalt tidspunkt. Barna organiserte seg selv. De syklet til trening og gikk hele ettermiddager fra dør til dør for å selge lodd. 

Nå er foreldre ALLTID tilgjengelig. ALT skal være avtalt og organisert av foreldrene på forhånd. Foreldrene selger lodd og dopapir via Facebook.

Barn er mindre selvstendige og foreldre får det derfor travlere med mindre pusterom. Det er fullt kjør hele døgnet. Når barna er lagt for kvelden, så skal fasaden vaskes og ryddes. 

 

Anonymkode: 1cecf...b66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

På den tiden lekte jo barn mer selvstendig. Barn kunne klokka og kom hjem til avtalt tidspunkt. Barna organiserte seg selv. De syklet til trening og gikk hele ettermiddager fra dør til dør for å selge lodd. 

Nå er foreldre ALLTID tilgjengelig. ALT skal være avtalt og organisert av foreldrene på forhånd. Foreldrene selger lodd og dopapir via Facebook.

Barn er mindre selvstendige og foreldre får det derfor travlere med mindre pusterom. Det er fullt kjør hele døgnet. Når barna er lagt for kvelden, så skal fasaden vaskes og ryddes. 

 

Anonymkode: 1cecf...b66

Men hvem sin skyld er det? Hvorfor har mange foreldre sluttet å la barna dra til skole, treninger og slikt alene? Bor man usentralt, forstår jeg. 

Å ja jeg vet at det er mye fokus fra diverse eksperter og terapeuter om at vi foreldre skal være mere på. Men hvorfor hører på alt det der og slite seg.

Barn klarer å være mer selvstendig fra ung alder, hvis foreldrene bare lar dem. Sett mer krav til barna dra tidlig av om hva de skal hjelpe til med i hjemmet osv.

Da vil foreldrene også få mer pusterom. 

Anonymkode: 77341...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

TS her. Det jeg lurer mest på, er hvem som begynte å bruke disse begrepene, og når. En blogger eller influencer?

Anonymkode: b3da5...b48

En god stund FØR dagens bloggere og influensere.

I små doser kom de uttrykkene i bruk på 90-tallet. Helt vanlige mennesker som nevnte de tingene, muligens media og samlivsterapeuter som kom med begrepene. En av grunnene er nok at når jeg vokste opp, på 80-tallet, så var jeg ute hele ettermiddagen når jeg var 7-11, fra jeg var 12-13 så var jeg stort sett på farten både ettermiddag og kveld. Og hadde jeg fritidsaktiviteter, så ordnet jeg stort sett selv transport til og fra. 

Gradvis så har ungene blitt hjemme store deler av ettermiddag/kveld og helger, og muligheten til egentid eller partid er delvis forsvunnet. Der de mulighetene kom helt naturlig for mine foreldre, ettersom jeg var ute så mye, så må både tid sammen og egentid skapes og lages. Dermed naturlig at det er kommet ord for det, og at det er en vanlig problemstilling i dag. 

Anonymkode: 748d3...3a4

[AnonymBruker]

For min del opplever jeg det sånn at det absolutt ikke var like vanlig at foreldre stilte opp på diverse fritidsaktiviteter i like stor grad for barna som i dag, det var mye mer selvstendighet og fordeling på flere foreldre, barn hadde mer ansvar for å følge opp ting selv, på skolen var det vel toppen 2 oppfølgingssamtaler i året og ikke minst helt andre krav fra arbeidsgivere. 

Nå i dag er det et knippe utvalg foreldre som må organisere og følge opp fritidsaktiviteter for ikke bare sitt eget, men flere barn så ingen føler seg utestengt fordi deres egne foreldre gidder ikke, dugnadsånden er blitt særdeles lav så der også er det et knippe utvalg foreldre som organiserer og styrer og må ta ansvar hvis noe skal gjennomføres, i tillegg til at oppfølging i forbindelse med skolen tar mye mer tid fordi det skal være så sabla pedagogisk, det er mindre selvstendighet for barn fordi (her spekulerer jeg) at når nyheter og sosiale medier er så tilgjengelig er det lettere å se alle de onde menneskene som faktisk finnes / alt det grusomme som kan skje når man lar barn farte på egenhånd så vi ønsker å beskytte barna fra å reke rundt på ettermiddag/kveldstid for lek og besøk, så ingenting alvorlig skjer med de. Det oppleves også som om det er helt andre krav for ansatte ovenfor arbeidsgivere i dag - selv om man ikke har hjemmekontor og fleksitid bør man være høyst tilgjengelig for arbeidsgiver "hele tiden" hvis du ikke vil bli nedprioritert på arbeidsplassen. 

Anonymkode: f149c...a5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Hva med begrepet tidsklemma? 

Anonymkode: 294c8...0c5

Det begrepet kommer fordi så mange skal h venninnetid, egentid, treningstid, og ikke minst mobiltid i tillegg til å være med de barna man har satt til verden. 

Anonymkode: 770ab...5fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg fikk barn på 90-tallet, og vi brukte ikke disse begrepene. Når dukket de opp, og hvorfor? Har sett at de har blitt brukt mye de siste 5 - 10 årene.

Jeg gikk to faste trimturer ukentlig på kveldstid sammen med en venninne, så sånn sett hadde jeg jo egentid. Partid hadde vi vel et par ganger i året, til julebord og sånt.

Vi var to foreldre, så sånn sett kunne vi jo ha tatt egentid om vi ville. Men det var ikke et utbredt behov, og vi hadde brukte ikke ordet. Hovedprioritet for oss var jobb og familie, og selvfølgelig litt trening. Når vi fikk barn, var vi inneforstått med at livet kom til å handle mest om familie.

Her på KG får jeg inntrykk av at alenetid er viktig, og at den helst skal være i form av å være alene hjemme. Altså at barn og partner må ut av huset. Ikke bare en time på lekeplassen, men gjerne med overnatting. Når begynte folk å forvente det, når de hadde valgt å få partner og barn?

Hjelp meg å forstå, for jeg nærmer meg 60, og det er så rart når en generasjon plutselig får et stort behov for noe helt nytt 🙂

Anonymkode: b3da5...b48

Jeg fikk barn på 2000-tallet, og da var disse begrepene helt vanlige. 
Så jeg synes det er rart om de ikke fantes i det hele tatt på 90-tallet. 

Selv er jeg født på 70-tallet, og selv om de ikke brukte begrepene, så hadde jo mine foreldre tid alene uten oss barna, både hver for seg og som par. 
De jobbet jo, men de hadde jo da besteforeldrene mine som passet oss i helger og ferier. 

Vi var heller ikke sånne barn som var ute hele tiden etter skolen. Vi var mye hjemme og ute av og til. 

Men jeg ser jo en endring i dette med barns fritidsaktiviteter. Det er en mye større grad av organisering nå, der barn starter tidligere, ALLE driver med minst en ting, og treninger krever flere voksne for å gjennomføre. 

Da jeg var barn var det stort sett 3-4 aktiviteter å velge i, og fotballagene hadde 1-2 lag pr årskull. (I dag spiller "alle" fotball, og det er ikke uvanlig med 4-5 lag på et årskull i samme klubb.) 
Lagene trente sammen, og hadde 1 frivillig forelder som var trener. 
Foreldrene for øvrig var ikke tilstede, men byttet på å frakte til kamper og sånt. Pluss dugnad på klubbhuset et par ganger i året. 

I dag trengs det 1 lagleder på hvert lag. Og en trener, og 2-3 hjelpetrenere. Og så skal det stilles med mer profesjonelt sekreteriat, og det er cup'er og turneringer og masse mer. 
(Vi hadde serie som gikk over høst og vår, typisk 1 kamp hver 2. uke, en cup på vinteren, og evt. en cup på sommeren. Slik jeg husker det.) 

Det er altså en profesjonalisering av hvordan idrettslag drives, og hvilken støtte og oppfølging barna får. Men det krever også mer av foreldrene generelt, og ikke bare av den ene som engasjerte seg ekstra. 
Sånn sett har jo dette vært en gradvis endring av barneidretten. For da min far var barn, var jo stort sett alt av fotballtreningen til barna frivillig lek på den lokale løkka. Ingen voksne og ingen organisert trening.  (Og ikke så mye kamper før man ble eldre.) 
 

Anonymkode: 81922...696