Er det barnemishandling?

[Snublefot62]

Det er aldri for sent å få en dårlig barndom; du kan alltids snakke med en psykolog.

Jeg gikk tidligere til en behandler som sa dette. Litt på spøk. Litt på alvor.

Poenget hennes var at de aller fleste av oss har dårlige øyeblikk fra barndommen med foreldre som gjorde feil, situasjoner som kunne vært håndtert annerledes og praksiser som kan ettergås med lupe. Måler vi datidens barneoppdragelse med dagens vil det være avvik. Måler vi dagens barneoppdragelse med den vi har om 40 år vil vi og ha gjort feil og potensielt skapt traumer vi og.

Men det er reelt at barnemishandling skjedde (og skjer). Traumer oppstår. Og disse må tas tak i og behandles med den graden av alvor de krever.

Men samtidig skal man ikke skape traumene nå, med mindre de faktisk er der fra før. 

Altså - de som har traumer fra barndommen må få disse behandlet og jobbet med. Det er viktig. Men samtidig, har man ikke traumer egentlig men går til psykolog så kan man alltids finne noen. Spørsmålet du da må stille deg er om dette faktisk er genuint noe du sliter med eller har satt spor hos deg, eller om det er ting som oppleves som kjipt men egentlig ikke er noe problem?

For det du beskriver kan fremstå som langt over streken. Spørsmålet er om det faktisk var det for deg.

[AnonymBruker]

Din mor utøvde vold mot deg. 

Vet ikke når du ble født, men i Norge ble fysisk vold mot barn eksplisitt forbudt ved lov i 1987. Allerede på 1970-tallet ble det forbudt for foreldre "å refse sine barn". Jeg er født i 1980, og mine foreldre utøvde aldri fysisk eller psykisk vold mot meg. Vet at min beste venninne ble slått av faren. Hun sa det til en lærer, men det ble avfeid. Det hadde forhåpentligvis ikke skjedd i dag.

Anonymkode: 5f7f1...430

[AnonymBruker]

Ja,opplevde også at de ble avfeid på midten av 80 Tallet da en klassekamerat ble mishandla hjemme. Nydelig fyr og dessverre rusmisbruker i dag. 
Jeg slapp unna men opplevde at frykt ble mye brukt,kamuflert under respekt. Jeg føler at ordet respekt ble misbrukt mye, da det heller gikk over i frykt. Hadde et anstrengt forhold til min far i alle år men ikke til min mor. Dette gjorde at når jeg skulle finne meg en mann og far til mine så måtte de gjennom diverse prøvelser fordi jeg ikke ville bo eller avle på en slik mann og så heller ikke være politi eller forsvarsmann, da mine erfaringer fra vårt og venninners hjem er at menn fra de yrkene da ofte var den typen. 

Anonymkode: 52e6d...2f9

[TypiskMann]

AnonymBruker skrev (På 14.4.2025 den 23.06):

Har vel aldri tenkt over det på den måten. Men ser fra annen tråd her at jeg kanskje har blitt utsatt for barnemishandling? Tror ikke og føler ikke det selv. Det blir for voldsomt for meg. 

Jeg er 30 år nå og ble fiket til av moren min i ansiktet flere ganger gjennom barndommen. Siste gang var jeg 17/18 år gammel. Kan ikke huske hvor mange ganger det skjedde. Dratt etter ørene skjedde også. Jeg vet at jeg ikke husker alt som skjedde, for har vage minner av alt. Og husker bare de siste årene hvor jeg var stor, men i de siste årene vet jeg at det ikke var første gang.

Husker en episode jeg syns var skummel. Hun var dominerende og helt oppi ansiktet mitt (kjempe sint) hvor på jeg rygget mens hun fulgte etter med ansiktet rett foran midt. Det var ubehaglig for jeg fikk ikke sett noe annet sted enn i ansiktet.  Jeg gikk bakover til jeg traff ett skap som rakk meg til ryggen, bøyde meg bakover så jeg hadde vondt i ryggen i flere ganger. Hun var ikke voldelig akkurat den gangen. 

Men var ikke dette mer vanlig før og innafor som barneoppdragelse? Tenker det ikke har vært vondt ment. Har god kontakt med moren min i dag og hun snakker ned om alle som mishandler og slår barna sine etc. Vi har aldri snakket om dette og jeg kommer aldri til å ta det opp. Virker som hun lever i fornektelse for at det i det hele tatt har skjedd. Syns det er merkelig. 

Det var en avsporing. Men hva ligger under barnemishandling? 

Anonymkode: 34821...9fa

Jeg skjønner veldig godt hva du mener. Det du beskriver, å bli fiket til, dratt etter ørene og stå med en sint forelder helt oppi ansiktet, er ubehagelige ting. Selv om det kanskje ikke føltes som «mishandling» for deg, så er det faktisk fysisk og psykisk vold. Mange av oss som vokste opp på 80- og 90-tallet (og før det) har opplevd lignende, og det ble ofte sett på som «vanlig oppdragelse». Men vanlig betyr ikke nødvendigvis greit.

At du i dag har et godt forhold til moren din og ikke ønsker å ta det opp, er helt greit. Det er mange som velger den veien, og det handler ofte om å beskytte både seg selv og relasjonen. Samtidig kan det være godt å anerkjenne for seg selv at dette faktisk var urett, og at du hadde fortjent bedre.

Barnemishandling er egentlig et ganske vidt begrep. Det handler ikke bare om grov vold, men også om gjentatte «mindre» slag, lugging, skremming eller psykisk press. Så ut fra definisjonene kan det kalles mishandling. Men det betyr ikke at du må klistre den merkelappen på forholdet ditt til moren nå.

Jeg tenker du allerede er reflektert rundt dette. Kanskje det viktigste er nettopp å kunne se det du selv opplevde, og samtidig ta vare på den kontakten du har i dag, på dine egne premisser.

[AnonymBruker]

Ja, det er mishandling. Jeg er født på 60-tallet og opplevde aldri noe sånt. Ingen av mine jevnaldrende venner forteller heller ikke om noe lignende.

Anonymkode: c7da0...0d6

[AnonymBruker]

Mange av mine venner på 90-taller ble truet med "belte" flere som har opplevd det. Har aldri opplevd "belte" men ble fiket til, dyttet og fikk ris med jevne mellomrom. Det var mer vanlig og akseptert den gang.

Om du ikke føler at du ble mishandlet ville jeg ikke gravd ned dypt i rabbit hole da man plutselig kan endte opp med masse problemer man har stelt i stand "selv"

Anonymkode: acd30...c33

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (På 15.4.2025 den 10.50):

Jeg er like gammel som deg, men mine foreldre hadde fått med seg på dette punktet i historien at det å være voldelig og skremmende ovenfor barn, ikke var ok. 

Det du beskriver her er både psykisk og fysisk vold. Jeg mener at når vi vokste opp på 90-tallet, så var dette ikke innafor mtp barneoppdragelse. 

Anonymkode: 24473...1ad

Og jeg vokste opp på 70- og 80-tallet, har aldri blitt fika til eller opplevd lignende oppførsel. 
Det høres mer ut som mora til ts hadde et sinbeproblem/slet psykisk og tok det ut på ts.

[AnonymBruker]

https://www.nettavisen.no/artikkel/orefik-ikke-uvanlig/s/12-95-524559 
Undersøkelse i 2006: 6% av foreldre ga ørefik. (Ørefik og dasking var ikke ulovlig den gang, men er det i dag.)

Anonymkode: 2c2b7...65c

[AnonymBruker]

Jeg ble truet med ris men fikk det aldri. 🙏

Anonymkode: b55f2...de2

[BareMay]

Jeg glemmer aldri gipsen mamma hadde på armen noen ganger. Den brukte hun stadig til å true med. Hun gjorde det klart at den ville jeg kjenne godt om jeg ikke var snill (stille og usynlig). Det hadde i grunnen vært bedre at hun slo med den en gang. Da hadde min livlige fantasi fått erfare at resultatet ville blitt en blå flekk. Det hadde skremt mindre enn alt jeg så for meg, kunne vært resultatet.

Jeg ble også skremt med at det var troll i kjelleren som ville komme å ta meg om jeg ikke var snill. Hun kunne trampe i gulvet under bordet for å etterligne at noen gikk i trappen. Jeg husker enda redselen. Jeg takler enda ikke å måtte gå ned i en gammel kjeller. Kroppen husker skrekken.

Samt alle adjektivene som stadig ble brukt om meg..

Ellers var jeg mye overlatt til meg selv. Orden på klær og hygiene var lik null.

Jeg forsto heller ikke hva jeg hadde blitt utsatt for før jeg var godt voksen..

 

[Bacteria]

BareMay skrev (2 timer siden):

Jeg glemmer aldri gipsen mamma hadde på armen noen ganger. Den brukte hun stadig til å true med. Hun gjorde det klart at den ville jeg kjenne godt om jeg ikke var snill (stille og usynlig). Det hadde i grunnen vært bedre at hun slo med den en gang. Da hadde min livlige fantasi fått erfare at resultatet ville blitt en blå flekk. Det hadde skremt mindre enn alt jeg så for meg, kunne vært resultatet.

Jeg ble også skremt med at det var troll i kjelleren som ville komme å ta meg om jeg ikke var snill. Hun kunne trampe i gulvet under bordet for å etterligne at noen gikk i trappen. Jeg husker enda redselen. Jeg takler enda ikke å måtte gå ned i en gammel kjeller. Kroppen husker skrekken.

Samt alle adjektivene som stadig ble brukt om meg..

Ellers var jeg mye overlatt til meg selv. Orden på klær og hygiene var lik null.

Jeg forsto heller ikke hva jeg hadde blitt utsatt for før jeg var godt voksen..

 

Dette var hvertfall mishandling. Fælt å lese!

Min mor var heller ikke så pedagogisk, men klær og hygiene og slikt hadde hun styr på 😆

Var mer «jernhånd i silkehansker» fakter på den dama… for smart til å bruke slike metoder som din mor. Manipulere, det var hun god på. Ellers hadde hun masse gode sider. Som de fleste. Alle har sine traumer, problemet er bare at de ofte går i arv. 

[BareMay]

Bacteria skrev (4 minutter siden):

Dette var hvertfall mishandling. Fælt å lese!

Min mor var heller ikke så pedagogisk, men klær og hygiene og slikt hadde hun styr på 😆

Var mer «jernhånd i silkehansker» fakter på den dama… for smart til å bruke slike metoder som din mor. Manipulere, det var hun god på. Ellers hadde hun masse gode sider. Som de fleste. Alle har sine traumer, problemet er bare at de ofte går i arv. 

Vel, jeg har alltid gjort tilsvarende med mine barn..

Men å bli forhåndsdømt pga sin oppvekst er alltid vondt. Som en fortsettelse av det som er vanskelig.

[Bacteria]

BareMay skrev (11 minutter siden):

Vel, jeg har alltid gjort tilsvarende med mine barn..

Men å bli forhåndsdømt pga sin oppvekst er alltid vondt. Som en fortsettelse av det som er vanskelig.

Ja det skjønner jeg. 
Det var ikke det jeg mente med den siste kommentaren min. Mammaen min hadde traumer fra krig, og det gikk ut over meg. På hennes subtile måte. 
Hun var egentlig snill, men ble kontrollerende pga angst. 
Når det kommer til vold,  var det praktisert i den andre siden av familien, og da helst av kvinnene faktisk. Den arven har jeg vært livredd for å føre videre. Har pratet masse med mine mange søskenbarn om dette og alle har tenkt masse på dette. Har utrulig nok godt bra med oss. Også de som faktisk fikk juling.