Ungdom utestengt av venner. Selvskading

[Tubaluba]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Nei, vi lærer barna våre å ta vare på egen psyke. Andres barn psykiske utfordringer er ikke Andres barn (eller voksnes) problem. 

Anonymkode: c88d6...684

Hvis du selv, som voksen, opplever at en venn får psykiske vansker, er løsningen da å kutte denne ut for å beskytte deg selv? 

[AnonymBruker]

Tubaluba skrev (9 minutter siden):

Hvis du selv, som voksen, opplever at en venn får psykiske vansker, er løsningen da å kutte denne ut for å beskytte deg selv? 

Det er jo faktisk nettopp det som ofte skjer. Ved psykisk sykdom blir dessverre den syke ofte stående igjen alene, fordi det er for krevende å være rundt. Å ha en stor indre smerte gjør også at man blir selvsentrert, og det er vanskeligere å møte andre der de er, på det de er opptatt av.  De relasjonelle utfordringene er der så og si alltid når det er snakk om psykisk lidelse, enten man er barn eller voksen. Det er ikke slik at landsbyen flokker seg om en og vil ta vare på en. Dessverre.

Anonymkode: 2b498...db2

[Tubaluba]

AnonymBruker skrev (På 3.4.2025 den 5.35):

Trådstarter her.

Etter 7 sider og mer enn hundre svar skjønner jeg mer av hvorfor både min ungdom og mange andre sliter. Jeg trodde ikke voksne folk kunne være så slemme. Dere mener både at mitt barn og jeg bør seile vår egen sjø, og at det er min feil som forelder at det har blitt sånn. Notert. 

 

Til dere som prøvde å hjelpe: Tusen takk! ❤️

 

Jeg visste ikke at livet kunne bli så jævlig som dette. Og selv de av dere som har sagt veldig stygge ting: Jeg håper dere aldri må stå i den situasjonen barnet mitt og jeg står i. 

 

Hvis jeg orker skal jeg svare i hvert fall noen av dere senere. Men jeg har jo skjønt at det ikke er noen landsby der ute. Hadde håpet på at den fantes, men ok, det gjør den visst ikke

 

Tips. Hvis du er glad i noen: Si det til dem. Hold dem. Gi kjærlighet. Det er åpenbart ingen andre der ute som gjør det.

 

TS

 

Og sutrebrigaden. Veldig viktig å poengtere at folk som har det vanskelig sutrer.

Anonymkode: a1147...f68

Jeg nekter å tro at verden der ute er slik som KG kan gi inntrykk av. Tror det er mange bitre sjeler her inne. 

Jeg har vært igjennom mye av det du opplever, og vet hvor ufattelig tungt det er. Jeg opplevde absolutt folk som var for enkelt skrudd sammen til å skjønne noe som helst, og var til belastning, men det var også veldig mange som støttet. Også folk jeg overhode ikke forventet det av.

Du må love meg å ikke miste troen. På ditt barn, deg selv eller verden der ute. Ting vil bli bedre. Håper inderlig både du og barnet får hjelp, dvs noen å snakke med. Selvskading er veldig utbredt idag, barn/unge eksponeres av dette via nett. Ofte kan noe samtaler via lavterskeltilbud i kommunen være til hjelp. Det trenger hun garantert, ettersom hun opplever utestenging. Også dette skal dessverre de fleste ungdommer gjennom, men det gjør det ikke enklere å takle av den grunn.

Ønsker dere alt godt ❤️

[Tubaluba]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er jo faktisk nettopp det som ofte skjer. Ved psykisk sykdom blir dessverre den syke ofte stående igjen alene, fordi det er for krevende å være rundt. Å ha en stor indre smerte gjør også at man blir selvsentrert, og det er vanskeligere å møte andre der de er, på det de er opptatt av.  De relasjonelle utfordringene er der så og si alltid når det er snakk om psykisk lidelse, enten man er barn eller voksen. Det er ikke slik at landsbyen flokker seg om en og vil ta vare på en. Dessverre.

Anonymkode: 2b498...db2

Du har kanskje rett i at det ofte er det som skjer, men jeg mener en god venn står i ting så lenge hun fremdeles har noe å gi. Hvor mye man har å gi, varierer selvfølgelig etter hvor man selv står i livet. Risikerer man selv å bukke under, så må man selvfølgelig ta grep for egen helse 

Jeg tror folk rundt har hjulpet mange tilbake tilbake på beina. Har selv en venn som er bipolar. I de tøffe periodene står jeg ved hennes side, og regner det som selvfølge. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Nei, vi lærer barna våre å ta vare på egen psyke. Andres barn psykiske utfordringer er ikke Andres barn (eller voksnes) problem. 

Anonymkode: c88d6...684

Så dere lærer barna deres at når deres venner har det vanskelig, da er det viktig at man stikker og ikke blir - for at man selv ikke skal få det vasnkelig? 
Høres ut som du oppdrar noen skikkelig fine og sympatiske unger. 
 

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Det er jo faktisk nettopp det som ofte skjer. Ved psykisk sykdom blir dessverre den syke ofte stående igjen alene, fordi det er for krevende å være rundt. Å ha en stor indre smerte gjør også at man blir selvsentrert, og det er vanskeligere å møte andre der de er, på det de er opptatt av.  De relasjonelle utfordringene er der så og si alltid når det er snakk om psykisk lidelse, enten man er barn eller voksen. Det er ikke slik at landsbyen flokker seg om en og vil ta vare på en. Dessverre.

Anonymkode: 2b498...db2

Nei, når folk oppdrar barna sine som du gjør, så er det ikke rart at det blir mange ensomme egoister på hver sin tue. 
 

Heldigvis finnes de som ikke stikker når venner har det vanskelig, hverken barn eller voksne, som blir og som støtter. 
Vennskap er en balanse mellom å gi og ta, noen ganger gir man masse av seg selv, mens andre ganger så er man den som trenger støtte. Slik er jo livet. Å lære barna sine at man skal kun tenke på seg selv, og svikte venner i krise - er hvertfall ikke å lære barna sine å bli god voksne.

Anonymkode: 046d2...c71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, når folk oppdrar barna sine som du gjør, så er det ikke rart at det blir mange ensomme egoister på hver sin tue. 

Anonymkode: 046d2...c71

Dette er grunnen til at denne tråden er helt håpløs, du tillegger mange av oss som svarer helt horrible hensikter og overfører i fullt monn dine meninger og egne antakelser på fremmede, uten rot i virkeligheten. I din verden er alle som ikke greier å stille opp på perfekt måte for ditt barn, eller som har forståelse for hvorfor de ikke klarer det, nærmest for monstre å regne, og alle som våger å komme med noe annet enn å jatte med i dette er egoister.
 

Din retorikk peker jo også tilbake på deg selv, for det er vel da mye bedre å oppdra barnet ditt i retning av hva hun selv kan bidra med til andre, og til samfunnet, enn fokus på skuffelse og forventninger til omverdenen som ikke stiller opp. Hun må antakelig ta noe mer ansvar selv for at relasjonene er blitt vanskelige. Forvent normalitet av et barn som sliter, ikke legg til rette for offerrolle og klaging. Bra at behandlingsapparatet er på, da kan de sette mål om det sosiale livet til ditt barn der, og barnet ditt må selv jobbe aktivt med det, i så fall.

Det er forøvrig en stor overdrivelse at vaping, røyking og selvskading omtrent er for normalt å regne i ungdomsskolen. Det virker litt som du er i fornektelse av hvilke problemer barnet ditt har, og hvorfor hennes venner trekker seg unna.

Anonymkode: 2b498...db2

[AnonymBruker]

Du skriver jo at selvskadingen starter for et par år siden, og i HI sier du at hen nettopp har begynt på ungdomsskolen. Dette må jo bety at selvskadingen startet i 6.klasse på barneskolen? Hvorfor skylder du på dårlig start på ungdomsskolen?

Du lurer på hva du bør gjøre ovenfor de andre foreldrene. Mitt svar: ingenting. Her er det dyptliggende årsaker, som dere må håndtere internt i familien. Så hadde jeg byttet skole. Og som du fremstår i denne tråden kan jeg forsikre deg om at mitt barn hadde ikke fått vært verken med barnet ditt eller i nærheten av ditt hjem. Så skolebytte er nok godt for både barnet ditt og deg.

Anonymkode: b3fd2...2e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Så dere lærer barna deres at når deres venner har det vanskelig, da er det viktig at man stikker og ikke blir - for at man selv ikke skal få det vasnkelig? 
Høres ut som du oppdrar noen skikkelig fine og sympatiske unger. 
 

Nei, når folk oppdrar barna sine som du gjør, så er det ikke rart at det blir mange ensomme egoister på hver sin tue. 
 

Heldigvis finnes de som ikke stikker når venner har det vanskelig, hverken barn eller voksne, som blir og som støtter. 
Vennskap er en balanse mellom å gi og ta, noen ganger gir man masse av seg selv, mens andre ganger så er man den som trenger støtte. Slik er jo livet. Å lære barna sine at man skal kun tenke på seg selv, og svikte venner i krise - er hvertfall ikke å lære barna sine å bli god voksne.

Anonymkode: 046d2...c71

Barnet mistet venner i perioden rundt overgang til ungdomsskole, en tid vennskap endrer seg mye basert på interesser, modenhet og personlighet.  Man finner seg venner man trives med, man skal ikke tviholde på venner for at det er gi og ta i denne alderen. vennskap skal ikke være en tøff jobb om det føles ubehagelig.  

Mine barn har både mistet det de trodde var nære venner og fått nye venner. Da sønnen pg kompisen begynte på ulike skoler så var det ikke nok næring til vennskapet. Felles interesser og ting å finne på er næring til vennskap, psykiske problem og avstand er mer som gift og manglende vann.  

Man må være realistisk å innse at fra 1-12 trinn så vil vennskap komme og gå.  Sønnen har igjen EN venn fra barnehagen, de går i samme klasse på vgs, Datteren har igjen to fra bhg, men alle tre går på ulike ungdomsskoler så de ses sjeldnere.  Ja, tøft å se vennskap forsvinne, men ulikheter bringer ikke barn sammen. 

Jeg har nektet mine barn å være med andre barn. Det er hva barnet gjorde som fikk meg til å sette grenser. Det begynte med at sønnen ikke fikk ha han med når vi ikke var hjemme, det skjedde litt for mye rart.  Det likte moren dårlig og hennes oppførsel fikk meg mer bekymret for plutselig begynte gutten med noe hevngreier på skolen. Da var det helt stopp, man skal ikke gå og være redd for om man får en pinne eller stein i bakhodet.  Ikke det samme som det ts skriver, men likevel oppførsel som kunne påvirke min sønn.  Hadde det vært vaping, hærverk, stjeling, så absolutt hadde jeg tatt grep og dialog med andre foreldre KUN om jeg allerede hadde god dialog fra før. Moren til denne gutten i mitt eksempel var vanskelig å kommunisere med, hun fremstilte sønnen som offer i alt og tok null til seg.   Om ts bare tok kontakt uten å ha god kontakt før og sier men vaping er vanlig og selvskading ikke er overreaksjon og alle bare slemme og burde stilt opp og ingenting om utfordrende personlighet så vil foreldre trekke seg unna.  For mange er det en selvfølge å ha veldig god dialog med barnas venner og man blir noen ganger venner på grunn av barna. 

Anonymkode: 71ca9...832

[AnonymBruker]

Tubaluba skrev (4 timer siden):

Hvis du selv, som voksen, opplever at en venn får psykiske vansker, er løsningen da å kutte denne ut for å beskytte deg selv? 

Men barn har ikke den livserfaringen som trengs for å håndtere psykisk syke medelever, sier bevisst medelever og ikke venner.

Anonymkode: 71ca9...832

[Tubaluba]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men barn har ikke den livserfaringen som trengs for å håndtere psykisk syke medelever, sier bevisst medelever og ikke venner.

Anonymkode: 71ca9...832

Denne livserfaringen skal gradvis bygges opp gjennom erfaringer, og med voksne støttepersoner i ryggen. Slik blir vi gode støttepersoner selv som voksne. 

[AnonymBruker]

Tubaluba skrev (2 minutter siden):

Denne livserfaringen skal gradvis bygges opp gjennom erfaringer, og med voksne støttepersoner i ryggen. Slik blir vi gode støttepersoner selv som voksne. 

Men da må vennskapet allerede være godt fundert. Jeg hadde forventet et helt annen støtte av venner på vgs enn 5-10 trinn. Barn må få finne seg selv før de blir tvunget til å være omsorgspersoner. Dette betyr IKKE å oppfordre til å hindre vennskap om det er sunt vennskap, men destruktive vennskap og vennskap som kun tapper energi er ikke sunt for barn.   Ikke sett likhetstegn ved voksne vennskap og barns vennskap. 

Anonymkode: 71ca9...832

[Tubaluba]

Ser nå at barnet ditt er i terapi på BUP. Det er flott, da får hun hjelp fra rett instans. Hvis du mener det er reell fare for selvmordsforsøk, så må det innlegges. Vet de er strenge på hvem som legges inn, de skal vurdere det som sannsynlig, dette gjøres hos lege eller legevakt. 

[Tubaluba]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men da må vennskapet allerede være godt fundert. Jeg hadde forventet et helt annen støtte av venner på vgs enn 5-10 trinn. Barn må få finne seg selv før de blir tvunget til å være omsorgspersoner. Dette betyr IKKE å oppfordre til å hindre vennskap om det er sunt vennskap, men destruktive vennskap og vennskap som kun tapper energi er ikke sunt for barn.   Ikke sett likhetstegn ved voksne vennskap og barns vennskap. 

Anonymkode: 71ca9...832

Mitt utgangspunkt er: Det er ikke riktig av foreldre å nekte sine barn å være venn med andre barn som sliter. 

Hvis vennskapet går utover andre barns psykiske helse eller fører til endret adferd, må ting selvfølgelig vurderes forløpende. Resultatet kan bli at man må holde dem fra hverandre. ingen skal tvinges til å holde på vennskap som ikke er sunne, selvfølgelig ikke. 

Men velg ikke minste motstands vei når et annet enn ditt barn sliter. 

[AnonymBruker]

Du påstår at det er foreldrene som nekter ungdommene sine å være sammen med din datter. Det kan være ungdommene som selv ikke ønsker å være med datteren din,men bruker foreldrene som argument. Det har mine barn gjort. 

Anonymkode: 83697...752

[AnonymBruker]

Tubaluba skrev (24 minutter siden):

Mitt utgangspunkt er: Det er ikke riktig av foreldre å nekte sine barn å være venn med andre barn som sliter. 

Hvis vennskapet går utover andre barns psykiske helse eller fører til endret adferd, må ting selvfølgelig vurderes forløpende. Resultatet kan bli at man må holde dem fra hverandre. ingen skal tvinges til å holde på vennskap som ikke er sunne, selvfølgelig ikke. 

Men velg ikke minste motstands vei når et annet enn ditt barn sliter. 

Tror få velger minste motstands vei for egne barn, det er jo når man ser det du nevner med endret atferd, går utover syken osv at man må ta grep.  Man kan ikke ofre egne barn for at andre skal føle seg bedre.  

Eksempel eget barn (jeg nektet ikke barnet mitt kontakt, barnet mitt valgte selv). Datteren hadde venninne som helt klart slet med noe og gikk hos BUP. Humøret var veldig opp og ned og datteren visste aldri hun kunne forvente, det jenta slet med fikk henne til å sette vennene mot hverandre og baksnakket.  Datteren gjorde virkelig sitt for å akseptere utfordringene, være en god venn og vi støttet henne, men jenta valgte skolebytte og datteren var lettet når vennskapet opphørte, mye bekymringer opphørte. Hun lærte mye om det og vokste på det, men det var tøffe perioder. Jeg forstår derfor hvorfor foreldre anbefaler avstand for andres psykiske problem kan føre til at andre får så store bekymringer at det blir hemmende.  Barneskoleelever skal ikke bli tvunget til å bekymre seg for psyken til medelever og være redd for om de i det hele tatt dukker opp dagen etter. 

Jeg er ikke kald, men har realistisk syn på barns vennskap. 

Anonymkode: 71ca9...832

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.4.2025 den 7.05):

Mine barn hadde heller ikke fått lov å henge med en som selvskader og vaper. Rett å slett fordi det vitner om utpreget psykiske utfordringer og jeg ville vært bekymret for at barnet mitt hadde havnet i ett dragsuget å blitt skadet av dette.

Mitt hensyn som mor går først å fremst til eget barn.

Anonymkode: c88d6...684

Sp utrolig triste holdninger fra deg 

Anonymkode: 5f467...47a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.4.2025 den 7.13):

Oi. Du hadde lagt ned forbud mot at de kan henge med vennene sine pga vape. Hvor gammelt barn har du, som tror du får vite om vennene dems vaper.. 
 

og selvskading. 
 

så du lærer dine barn at om vennene dems får det vanskelig, da kutter vi dem ut. For et menneskesyn! 

Anonymkode: 046d2...c71

Så enig , herlighet for noen kjipe holdninger 

Anonymkode: 5f467...47a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.4.2025 den 7.16):

Denne generasjonen kommer til å gå nedenom og hjem. Det er kun MEG MEG MEG, ikke snakk om at man heller lærer barna å støtte venner som har det vanskelig. 
Jeg er så glad for at vi i vår familie har så mye bedre verdier enn dette. Jeg lærer mine ungdommer at man skal bry seg om sine medmennesker. Men jeg ser jo at de finnes, de som er som deg. Trist og skremmende.

Anonymkode: 046d2...c71

🫶

Anonymkode: 5f467...47a